6 oktober · 2021
Fra tid til annen blir vi påminnet at aksjemarkedene kan svinge, og at de kan falle sammenhengende over lengre tid. Slike perioder kan være krevende å forholde seg til, og det kan være fristende å tenke at perioder med markedsuro må lede til at man aktiv må gjøre noe. Hvordan bør man forholde seg til perioder markedsuro?
Ønsker man avkastning utover det man får når pengene står plassert på en bankkonto, må man akseptere at avkastningen i perioder kan være negativ.
Slike perioder kan imidlertid oppleves som krevende å forholde seg til, og det kan være fristende å tenke at markedsuro må lede til at man aktivt må gjøre noe. På kort sikt er svingninger i aksjemarkedet i stor grad drevet av psykologi, som også er forklaringen på hvorfor mange faller for fristelsen til å måtte gjøre noe. Noen grep kan imidlertid være mer fornuftig enn andre.
Finnes det noen generelle råd for hva man bør gjøre (eller ikke gjøre) i perioder med markedsuro?
1) Gjør ingenting – ikke få panikk, hold deg til planen du har lagt
De fleste investorer er som oftest tjent med å sitte helt i ro, og la stormen passere. Det å selge aksjer og aksjefond rett etter at de har falt er det siste man bør gjøre. Dårlige dager blir etterfulgt av gode dager. J.P. Morgan sin Guide to Retirement viser at dersom man gikk glipp av de 10 beste dagene til aksjeindeksen S&P 500 i perioden 1. januar 1998 til 29. desember 2017, ville avkastningen blitt mer enn halvert. Med mindre det er noe som har endret seg i din økonomiske situasjon, vil det som oftest være fornuftig å holde seg til din investeringsstrategi.
Markedstiming er i tillegg en vanskelig kunst å mestre, da det skal mye til for å forutse når perioder med markedsuro kommer og hvor lenge de periodene kommer til å vare. For den langsiktige investor innebærer suksessfull markedstiming at man treffer med to ulike beslutninger; når man skal selge investeringene sine, og når man skal kjøpe de tilbake igjen. Mange investorer styres av sine egne følelsesmessige reaksjoner på markedsbevegelsene. Resultatet blir ofte at man kjøper og selger på feil tidspunkt.
2) Overse avisoverskrifter – for den langsiktige investor er det bare støy
Som tidligere nevnt er svingninger i aksjemarkedet på kort sikt ofte drevet av psykologi. Avisoverskrifter som kommer med den ene dommedagsprofetien etter den andre bidrar heller ikke til å roe eventuelle nerver man måtte ha. Husk at overskrifter utformes med hensikt om å selge aviser og tiltrekke seg lesere. Etter hvert som tiden går blir psykologi gradvis mindre viktig, og erstattes av fundamentale forhold (økonomisk aktivitet, selskapsresultater m.m.). For langsiktige investorer gjelder det å holde fast ved de langsiktige målene, og ikke la seg påvirke av kortsiktig støy.
3) Rebalanser porteføljen om nødvendig – igjen, hold deg til planen
Om du ikke allerede har det, så bør du legge en langsiktig plan for hvordan du skal forvalte pengene dine. Det vil også gjøre det enklere å stå gjennom urolige tider. Rådgiveren din kan fungere som en god støttespiller, og være den som hjelper deg å holde deg til planen.
Les også: Strategisk allokering – det langsiktige valget
Planen du legger skal si noe om den planlagte (strategiske) fordelingen mellom de ulike aktivaklassene. Perioder med markedsuro kan føre til at den faktiske fordelingen avviker fra planen. Dersom avvikene er store, kan det være fornuftig å rebalansere porteføljen.
Den viktigste grunnen til å rebalansere porteføljen er for å styre risikoen og for å ivareta den opprinnelige strategien, ikke for å forutse (time) markedet. Når det er sagt, så vil rebalanseringer bidra til å utnytte de naturlige svingningene i markedet på en effektiv måte. I tillegg bidrar det til å sikre disiplin i forvaltningen.
Les også: Hvorfor rebalansering av porteføljen er så viktig
Rebalanseringer medfører som oftest at deler av porteføljen vil være ute av markedet i en kort periode. Det kan, som vi var inne på tidligere, være kostbart. Derfor bør du ikke rebalansere for ofte. Definer noen grenser for hvor mye porteføljen din kan avvike fra strategien. Dersom de definerte grensene ikke nås, er det heller ikke behov for å gjøre noe.
Dersom du vil slippe å ta disse vurderingene, kan en aktiv forvaltningsavtale eller en fond-i-fond-løsning være gode alternativer. Da er du sikret god risikostyring og disiplin i forvaltningen din, uten at dine følelsesmessige reaksjoner på markedsuro påvirker beslutninger som må tas.
Vi kan bistå deg med disse vurderingene. Trykk her for å bli kontaktet
4) Vurder risikoen i porteføljen – mister du nattesøvnen, er den kanskje for høy?
At det oppstår perioder med svingninger er man nødt til å forvente ved å være investert i aksjemarkedet. Dersom perioder med markedsuro får deg til å miste nattesøvnen, så har du kanskje feil risikoeksponering i utgangspunktet. I slike perioder kan det være fornuftig å vurdere risikoprofilen din, og om du bør ha en annen kombinasjon av aksjefond, rentefond og likvide alternativ fond i porteføljen din som gir en lavere risikoeksponering. Ulike faktorer avgjør hvor mye risiko man bør ta, og det at man har en langsiktig horisont er ikke nødvendigvis sammenfallende med at man bør ta høy risiko dersom det medfører at man mister nattesøvnen.
Les også: Hvor mye risiko tåler du?
5) Invester mer i risikokapital – kan man utnytte seg av “salg” på aksjemarkedet?
Hvis du er langsiktig og ønsker å være aktiv, kan det i perioder med markedsuro være fornuftig å investere mer i risikokapital, dersom man har likvide midler tilgjengelig. Selv om den totale tiden man er investert på sikt er viktigere enn tidspunktet for når man investerte, skader det ikke dersom man kan kjøpe meg seg noen rimelige fondsandeler på veien. Vi har sett på alle tilfeller siden 1971 hvor S&P 500 har falt 10 % eller mer, og deretter sett på gjennomsnittlig årlig avkastning målt i lokal valuta de påfølgende 2 år. Svaret er 9,70 %. Gjennomsnittlig årlig avkastning målt i lokal valuta for hele perioden er 8,83 %*.
Historisk avkastning er som vi alle vet ikke en pålitelig indikator for fremtidig avkastning, og de historiske avkastningstallene over er også høyere enn det man kan forvente at aksjemarkedet vil gi av avkastning i tiden fremover. Men historien viser oss at det som et minimum har lønnet seg å forbli investert i aksjemarkedene etter slike markedsbevegelser. For det er gjerne de som ikke foretar seg noe forhastet når det stormer litt på børsene, som kommer best ut av det til slutt.
