
Prisen man betaler for å være diversifisert

De siste årene har avkastningen i stor grad vært drevet av et begrenset antall selskaper og enkelte spesifikke investeringsstiler, også kjent som faktorer. Når én faktor eller ett segment dominerer markedet, vil investeringer utenfor dette området naturlig sett fremstå som mindre attraktive. I våre porteføljer kombinerer vi flere investeringsstiler. Det innebærer at enkelte deler av porteføljen til tider vil levere svakere enn markedets favoritter. Det er ikke nødvendigvis en svakhet. Det er selve hensikten.
Vi benytter forvaltere som utnytter ulike investeringsstiler, blant annet vekst, verdi og kvalitet. Vekstselskaper har ofte gjort det best i perioder med sterk økonomisk vekst, fallende renter og høy investortillit. Verdiselskaper har gjerne hatt sine sterkeste perioder etter markedsnedturer eller i perioder med stigende renter. Kvalitetsselskaper har ofte gjort det bedre når usikkerheten øker og investorene søker selskaper med høy lønnsomhet, robuste balanser og stabile kontantstrømmer. Du kan lese mer om de ulike investeringsstilene her.
Den siste tiden har vi også sett at verdiaksjer har kommet sterkere tilbake. Kvalitetsselskaper har derimot blitt hengende etter. Når en stilfaktor underpresterer over lengre perioder, er det lett å stille spørsmål ved om eksponeringen fortsatt bør være der. Historien viser imidlertid at markedets favoritter har en tendens til å skifte over tid og at disse skiftene kan snu fort. Se grafen under.
Graf 1: Grafen viser avkastningen til ulike stilfaktorer relativt til MSCI World over 2, 5 og 10 år. Verdier over null indikerer at faktoren har slått markedet i perioden, mens verdier under null indikerer at den henger etter markedet. Illustrasjonen viser at ulike faktorer leder markedet i ulike perioder, og at bildet kan være svært forskjellig avhengig av hvilket starttidspunkt man ser på. Dette understreker hvorfor det er krevende å forutsi hvilke stilarter som vil være morgendagens vinnere.
Problemet er at ingen vet på forhånd hvilken stil som vil dominere de neste årene. Dersom det var mulig å forutsi, ville porteføljekonstruksjon vært en langt enklere øvelse. Derfor ønsker vi ikke å basere porteføljene på én enkelt markedsoppfatning. Ved å kombinere ulike forvaltere og investeringsstiler søker vi å redusere risikoen for at porteføljen blir for avhengig av et bestemt markedsregime. Målet vårt er ikke å eie det som har gått best de siste 12 månedene. Målet er å bygge robuste porteføljer som kan levere god risikojustert avkastning under ulike markedsforhold. Det betyr at enkelte deler av porteføljen tidvis vil ligge bak den brede indeksen.
Dersom alle investeringene alltid beveger seg likt, er det heller ikke mye reell diversifisering i porteføljen. Diversifisering handler ikke om å maksimere avkastningen i alle perioder. Det handler om å redusere risikoen for å være eksponert mot kun én idé, én stil eller ett markedsutfall.
I dagens marked er verdsettelsesforskjellene mellom ulike regioner, sektorer og investeringsstiler fortsatt til stede. Vi mener derfor at det er viktig å opprettholde eksponering mot flere drivere for fremtidig avkastning, selv om enkelte av disse bidragene kan oppleves som mindre attraktive på kort sikt. For langsiktige investorer har den største risikoen derfor sjelden vært å eie flere ulike stilarter. Den største risikoen har ofte vært å konsentrere seg om det som nylig har fungert best. Begrunnelsen for dette er at investeringsstiler fungerer på lang sikt nettopp fordi de tidvis blir upopulære. Da forsvinner investorene; investeringsstilen blir igjen attraktivt priset, og grunnlaget for nye perioder med meravkastning legges.
Hva kjennetegner de ulike investeringsstilene?
Vekstselskaper er selskaper der investorene forventer høy fremtidig inntjeningsvekst. De reinvesterer ofte store deler av overskuddet for å vokse videre og finnes gjerne innen teknologi, digitalisering og innovasjon.
Eksempler: Microsoft, Nvidia og Amazon er selskaper som ofte kategoriseres som vekstselskaper.
Når gjør vekst det typisk bra?
- Sterk økonomisk vekst
- Fallende renter
- Høy investortillit
- Stor betalingsvilje for fremtidig vekst
Når kan vekst møte motvind?
- Stigende renter
- Økende usikkerhet
- Perioder hvor investorene prioriterer lønnsomhet fremfor vekst
Kort fortalt: Vekstinvesteringer handler om å betale for morgendagens muligheter.
Verdiselskaper er selskaper som handles til lave verdsettelser sammenlignet med inntjening, bokførte verdier eller kontantstrømmer. Dette er ofte etablerte selskaper der forventningene allerede er relativt lave.
Eksempler: banker, energiselskaper og industriselskaper er ofte overrepresentert blant verdiselskaper.
Når gjør verdi det typisk bra?
- Etter markedsnedturer
- Når økonomien normaliseres
- I perioder med stigende renter
- Når investorene søker rimelig prisede selskaper
Når kan verdi møte motvind?
- Når vekstforventningene er svært høye
- Ved fallende renter
- Når investorer er villige til å betale stadig høyere priser for fremtidig vekst
Kort fortalt: Verdiinvesteringer handler om å betale mindre for selskapers eksisterende inntjening og eiendeler.
Kvalitetsselskaper kjennetegnes av høy lønnsomhet, sterke balanser, stabile kontantstrømmer og evne til å skape verdier over tid. De har ofte solide markedsposisjoner og lav gjeld.
Eksempler: selskaper som Visa, Novo Nordisk og Nestlé trekkes ofte frem som typiske kvalitetsselskaper.
Når gjør kvalitet det typisk bra?
- Perioder med økt usikkerhet
- Svakere økonomisk vekst
- Markeder hvor investorene verdsetter stabilitet og robusthet
Når kan kvalitet møte motvind?
- I kraftige oppgangsmarkeder
- Når mer risikofylte selskaper leder an
- Når investorene primært jakter høy vekst
Kort fortalt: Kvalitetsinvesteringer handler om å eie robuste selskaper som kan skape verdier gjennom ulike markedsklimaer.




