Oktober 2026

Markedskommentar: Når regningen kommer

AI – når regningen kommer 

Utviklede markeder

Oktober var preget av økende uro rundt AI-relaterte selskaper. Etter flere år med sterk optimisme har oppmerksomheten i større grad dreid mot kostnadsaspektet knyttet til AI-investeringene. Planlagte investeringer i AI-infrastruktur kan ifølge Bloomberg-kommentator Bill Dudley overstige 10 000 milliarder dollar, og en økende del av investeringene finansieres gjennom gjeld og andre finansieringsstrukturer. Det sentrale spørsmålet er derfor om fremtidige AI-inntekter blir store nok til å forsvare investeringene og dagens verdsettelser. Bekymringen er ikke nødvendigvis at AI-revolusjonen uteblir, men at forventningene og kapitalbruken kan ha løpt foran den økonomiske inntjeningen.

Resultatsesongen for tredje kvartal har gitt flere eksempler på denne balansegangen. For de store teknologiselskapene handler AI ikke lenger bare om mulighetene på inntektssiden, men også om hvor store investeringer som kreves for å realisere dem.

• Alphabet falt kraftig etter resultatfremleggelsen, ned 13 %, samtidig som investorene rettet oppmerksomheten mot hvordan AI kan påvirke den tradisjonelle søke- og annonsevirksomheten.
• Amazon varslet høyere investeringer enn ventet, blant annet knyttet til datasentre og kapasitet for å møte etterspørselen etter AI-tjenester.
• Intel falt nær 29 prosent 30. oktober etter svake utsikter, noe som markerte selskapets verste fall på én dag siden 5. juli 1974. Fallet spredte seg til flere halvleder- og teknologiselskaper, i et marked som allerede var blitt mer sensitivt for kostnadene knyttet til den omfattende AI-utbyggingen.

Fremvoksende markeder

Uroen rundt AI-investeringene i USA spredte seg også til asiatiske markeder. KOSPI-indeksen (Sør-Korea) endte ned 16,2 % i oktober og var på laveste nivå siden slutten av juli. Indeksens to største selskaper, SK Hynix og Samsung, var henholdsvis ned 20,2 % og 16,2 %. 

Samsung leverte tall på linje med forventningene, mens SK Hynix leverte tall over forventningene. Likevel falt aksjene i oktober. Forklaringen er at begge selskapene leverer minne til datasentre, og inntjeningen deres avhenger av at teknologiselskapene fortsetter å bygge ut AI-kapasitet. Til tross for solide resultater ble aksjene presset av økende usikkerhet om hvor lenge den sterke investeringsveksten i AI-infrastruktur kan fortsette. Markedets oppmerksomhet var dermed i større grad rettet mot den fremtidige investeringssyklusen enn mot de seneste kvartalstallene. Sør-Korea er det tredje største landet i indeksen for fremvoksende markeder, og de to selskapene nevnt over utgjør til sammen 12,19 % av indeksen.

Anthropic på børs?

Anthropic, mest kjent for språkmodellen Claude, leverte inn registreringsdokumentet i oktober for planlegging av børsnotering på Nasdaq. Pris, antall aksjer og tidspunkt for noteringen var foreløpig ikke fastsatt, men ryktet sier at dette kan bli historiens største børsnotering. En eventuell notering vil dermed gi aksjemarkedet en ny og mer direkte tilgang til veksten i generativ AI, men vil også rette oppmerksomheten mot kapitalbehovet.

Brasil

Det brasilianske markedet opplevde store svingninger i oktober i forbindelse med presidentvalget. Flávio Bolsonaro overrasket med seier i første valgomgang, og utsiktene til en mer markedsvennlig regjering bidro til økt optimisme rundt brasilianske aktiva. Optimismen snudde imidlertid da Luiz Inácio Lula da Silva vant den avgjørende valgomgangen og sikret seg en ny periode som president. Brasilianske aksjer falt kraftig i etterkant, ettersom markedet igjen rettet søkelyset mot landets finanspolitiske utfordringer og det høye rentenivået.

Mellomvalget i USA

Mellomvalget i USA var et viktig diskusjonspunkt i markedet gjennom oktober. Resultatet ga et tydelig tilbakeslag for president Donald Trump og republikanerne. Demokratene tok kontroll over både Representantenes hus og Senatet og vant samtidig flere valg i delstater som tradisjonelt har vært republikanske.

Høyere levekostnader og misnøye med den økonomiske utviklingen ble trukket frem som viktige forklaringer på valgresultatet. Før valget ble nettopp kostnadene ved å få hverdagsøkonomien til å gå rundt trukket frem som velgernes viktigste bekymring. Prisnivået har fortsatt å stige etter at Trump returnerte til Det hvite hus, samtidig som høyere energipriser har forsterket presset på husholdningene. Handelspolitikken har også fått en mer synlig kostnad. Toll har ifølge Budget Lab ved Yale University påført amerikanske husholdninger rundt 1 100 dollar i ekstra kostnader.

Fremover innebærer valgresultatet først og fremst mindre politisk handlingsrom for Trump. Demokratisk kontroll over Kongressen gjør det vanskeligere å få gjennom nye skatte- og budsjettpolitiske tiltak, og øker sannsynligheten for politisk stillstand.

Renter

Styringsrenter

Fed holdt styringsrenten uendret i oktober. Markedet venter nå en renteheving i desember. I skrivende stund er det 80 % sannsynlighet for renteheving i 9. desember. Markedsforventningen kan imidlertid endre seg raskt i møte med nye inflasjons- og arbeidsmarkedstall.

Markedsrenter

Den 10-årige amerikanske statsrenten omtales ofte som «verdens viktigste rente» fordi den fungerer som en global referanserente for prising av kapital og risiko. I september og inn i oktober steg denne renten kraftig. Årsaken er sammensatt, og blant annet inflasjon, økende statsgjeld og store kapitalbehov har bidratt til oppgangen. Dette skjer når både den amerikanske staten og private selskaper trenger svært mye kapital samtidig. USA finansierer store budsjettunderskudd gjennom omfattende utstedelse av statsobligasjoner, mens AI-utbyggingen krever enorme investeringer som for eksempel datasentre, halvledere og kraftinfrastruktur. Når mange låntakere konkurrerer om den samme kapitalen, kan investorene kreve høyere rente for å stille pengene til disposisjon.

I oktober snudde dynamikken. Svakere utvikling i AI-aksjene bidro til økt usikkerhet og lavere risikovilje blant investorene. Etterspørselen etter amerikanske statsobligasjoner som trygg havn, og når etterspørslene går opp, stiger kursene på rentepapirene og dette presser rentene ned.

Kreditt

Kredittpåslagene økte noe i oktober. Kredittpåslaget er den ekstra renten investorene krever for å låne penger til selskaper sammenlignet med risikofrie investeringer, som for eksempel amerikansk statsgjeld. For obligasjoner med høy kredittkvalitet, her global Investment Grade, økte kredittpåslaget med 12 basispunkter, mens påslaget for mer risikable rentepapirer (global High Yield) økte med 35 basispunkter.

Til tross for at kredittpåslaget økte, var det ikke noe tegn til stress i kredittmarkedet. Enkelte selskaper opplevde imidlertid betydelig press. AI-infrastrukturselskapet CoreWeave fikk mye oppmerksomhet, og renten på selskapets obligasjon med forfall i 2031 steg på et tidspunkt til over 16 %. Utviklingen illustrerer at investorene har blitt mer selektive og mer bevisste på hvor de ønsker å ta kredittrisiko.

Global Investment Grade ga 1,7 % avkastning i oktober, da denne delen av markedet er mer rentesensitiv og fikk hjelp av fallende markedsrenter. Global High Yield endte flatt i oktober.