September 2026Markedskommentar: Rentene i sentrum
September ble preget av en større oppgang i lange markedsrenter. Til tross for dette holdt aksjemarkedet seg relativt godt, mye takket være sterk utvikling i amerikanske teknologiselskaper. Under overflaten var utviklingen svakere, og forskjellene mellom sektorer og selskaper var betydelige.
Den amerikanske 1099’-årsrenten steg fra rundt 4,7 til 5,3 prosent, drevet av vedvarende inflasjonspress, sterke økonomiske data og høy etterspørsel etter kapital.
Aksjemarkedet holdt seg bedre enn renteoppgangen skulle tilsi, særlig fordi de største teknologi- og AI-selskapene fortsatte å levere sterk avkastning.
Renteoppgangen traff aksjemarkedene svært ulikt, og under overflaten var forskjellene mellom sektorer og selskaper store.
10-årsrenten satte tonen i september
Gjennom september var det særlig utviklingen i de lange markedsrentene som sto i fokus. Renten på den amerikanske 10-årige statsobligasjonen steg fra rundt 4,7 til 5,3 prosent gjennom måneden. Denne renten fungerer som et viktig referansepunkt i finansmarkedene og påvirker alt fra selskapers finansieringskostnader til verdsettelsen av aksjer og obligasjoner. Når den risikofrie renten stiger, øker samtidig avkastningen investorene kan få uten å ta aksjerisiko.
Det er flere drivere til den markante økningen: Vedvarende høye energipriser bidro til økt inflasjonspress, samtidig som økonomisk data gjennom måneden viste at økonomien fortsatt går godt. Vedvarende høye energipriser bidro til økt inflasjonspress, samtidig som økonomiske data gjennom måneden viste at økonomien fortsatt går godt. I tillegg har høy statlig gjeld og stor obligasjonsutstedelse økt tilbudet av obligasjoner i markedet. Når investorene krever høyere kompensasjon for både inflasjons- og finansieringsrisiko, presses de lange markedsrentene opp.
Utviklingen gjennom året er derfor langt annerledes enn det markedet så for seg ved inngangen til 2026. Graf 2 viser rentebanen i USA ved starten av året (lyseblå) og ved utgangen av september (mørkeblå). Ved inngangen til året priset markedet inn ett til to rentekutt før renten deretter skulle stabilisere seg rundt 4,5 prosent. I dag er bildet nærmest motsatt. Markedet priser nå inn høyere renter på kort sikt, samtidig som de lange rentene ligger om lag ett prosentpoeng høyere enn ved årsskiftet.
Renteoppgangen treffer ulikt
En naturlig konsekvens av stigende renter er press på aksjer. Når renten stiger, blir fremtidige kontantstrømmer mindre verdt i dag. Effekten er gjerne størst for selskaper hvor en stor del av forventet inntjening ligger langt frem i tid, noe som gjør vekstselskaper og deler av teknologisektoren mer rentesensitive enn mange andre selskaper.
Paradoksalt nok var det nettopp flere av vekstselskapene som utviklet seg best i september. Mange av disse er samtidig blant de største selskapene i de brede aksjeindeksene, og fikk dermed stor betydning for den samlede indeksutviklingen. Optimismen rundt AI, sterke resultater og forventninger om høy fremtidig inntjeningsvekst veide dermed tyngre enn den negative effekten fra høyere renter.
Det interessante finner vi under overflaten, hvor utviklingen mellom sektorene var langt mer sprikende. Teknologi og kommunikasjonstjenester skilte seg klart ut på den positive siden, mens de fleste øvrige sektorene endte i minus. Materialer, eiendom, finans og flere forbruksrelaterte sektorer falt gjennom måneden. Utviklingen viser at oppgangen var smal og konsentrert, og at den sterke utviklingen i teknologi i stor grad skjulte svakere utvikling i resten av markedet.
Til tross for den kraftige oppgangen i markedsrentene var nedgangen i aksjemarkedet relativt begrenset gjennom september. Forskjellene mellom de store regionene var heller ikke spesielt store. I USA var det igjen de største teknologiselskapene som dro lasset. Mens disse fortsatte oppgangen, var utviklingen betydelig svakere for resten av markedet.
Aksje- og rentemarkedene
Verdensindeksen (MSCI ACWI) falt 0,7 prosent i september i lokal valuta. Samtidig var utviklingen positiv i norske kroner, da en svakere krone gjorde at indeksen steg 1,4 prosent. Kronen svekket seg gjennom måneden og bidro dermed positivt for norske investorer med utenlandske aksjer.
Den amerikanske indeksen var marginalt ned i september, mens europeiske aksjer var ned 2,4 prosent. Vedvarende høye energipriser utgjør fortsatt en utfordring for mange europeiske selskaper, som er mer avhengige av importert energi. Videre er det den indeksen som har gjort det svakest av de store markedene hittil i år, med en oppgang på i underkant av 10 prosent. Oslo børs leverte en avkastning på negative 2,2 prosent i september, og er med det opp 21,7 prosent for året. For fremvoksende markeder endte måneden marginalt i negativt territoriet, med en nedgang på 0,4 prosent.
Globale High Yield (HY)-obligasjoner falt 2,3 prosent i september, mens Investment Grade (IG)-obligasjoner falt 2,1 prosent. Høyere markedsrenter bidro negativt til begge segmentene, samtidig som kredittpåslagene steg noe gjennom måneden. For HY steg kredittpåslaget fra 2,61 til 3,1 prosent, og passerte dermed 3 prosent for første gang siden mai 2025. Til tross for oppgangen holder kredittpåslagene i både IG- og HY-markedet seg fortsatt lave i et historisk perspektiv. Samtidig innebærer de høyere rentene at den løpende effektive renten i obligasjonsmarkedet har økt, noe som bedrer forventet avkastning fremover.
Hva skjer den neste måneden?
Federal Reserve har rentemøte 28. oktober, og markedet vil følge nøye med på signalene om veien videre for rentene.
Flere av de største teknologiselskapene rapporterer kvartalstall mot slutten av måneden, blant annet Apple, Microsoft, Amazon og Alphabet.
Inflasjonstallene fra USA blir viktige, særlig KPI-tallene 14. oktober, som kan påvirke forventningene til rentemøtet.
