Söderberg & Partners Pensjonsrådgivning

Innskuddspensjon i små aksjeselskap – lønnsomt eller ikke?

1. Innskuddspensjon

Som eier og eneste ansatt kan du opprette en innskuddspensjonsavtale på samme måte som en bedrift oppretter en tjenestepensjonsavtale for sine ansatte. Gjennom avtalen setter selskapet inn månedlige innskudd til din egen pensjonskonto, hvor midlene forvaltes i fond. Du kan spare inntil 7 prosent av årlig personinntekt opptil 12 G (folketrygdens grunnbeløp).

Midlene utbetales tidligst fra 62 år, minimum over 10 år og opphører tidligst ved 77 år. Selskapet betaler arbeidsgiveravgift av innskudd på innbetalingstidspunktet og pensjonen beskattes som pensjonsinntekt ved uttak.

Hvis du har ansatte i 75 prosent stilling eller mer er det obligatorisk med tjenestepensjon.

Fordeler:

• Beløpet som settes av gir en reduksjon i selskapets skattepliktige overskudd.
• Skjermet fra selskapets drift: Midlene er sikret selv om selskapet senere får økonomiske problemer.
• Ingen formuesskatt på midler i innskuddspensjon.
• Forsikringsdekningen i innskuddspensjon (innskuddsfritak) sikrer videre innbetalinger ved langvarig sykemelding eller uføretrygd.

Ulemper:

• Midlene er bundet frem til pensjonsalder.
• Begrenset fleksibilitet – du kan ikke velge å bruke pengene til andre investeringer i selskapet.
• Skattebesparelsen i dag må veies mot fremtidig beskatning av pensjonsutbetaling.
• Forvaltning gjennom innskuddspensjon kan være mer begrenset enn det man kunne gjort gjennom selskapet.
   
   

2. Forvaltning i selskapet

Alternativet er å la overskuddet bli stående i selskapet og investere det der (aksjer, eiendom, verdipapirer, oppkjøp osv.). Senere kan man ta ut midlene som utbytte eller lønn.

Fordeler:

• Full fleksibilitet til å investere midlene slik man selv ønsker.
• Flere investeringsvalg enn i standard pensjonsprofiler.
• Mulighet for å ta utbytte når det passer, og tilpasse uttak til skattesituasjonen.

Ulemper:

• Ingen skattefradrag i dag (selskapet betaler ordinær skatt på overskudd før midler kan deles ut).
• Midlene er ikke «låst til pensjon», og kan derfor lettere bli brukt til annet enn langsiktig sparing.
• Utbyttebeskatning gjør at den effektive skatten på uttak ofte blir høyere enn på pensjon.

Hva skjer med sparesaldoen i innskuddspensjon ved dødsfall?

Saldoen blir brukt til å sikre barnepensjon til barn under 21 år. Med barn mener vi barn som du forsørger eller hadde plikt til å forsørge. Hvis barnet dør før det fyller 21 år, opphører utbetalingen. Hvis saldoen er større enn det som trengs for å sikre hvert barn en årlig pensjon lik folketrygdens grunnbeløp, bruker vi resten av saldoen til å sikre etterlattepensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner pensjon i minst ti år. Hvis ektefellen, samboeren eller partneren dør, opphører utbetalingen. Hvis det er midler igjen når hvert av barna er sikret en pensjon lik folketrygdens grunnbeløp, og det ikke finnes ektefelle, samboer eller registrert partner med rett til pensjon, utbetaler vi restsaldo som et engangsbeløp til dødsboet. Da skattlegges hele beløpet med 45 prosent.

Hva skjer med midlene i selskapet ved dødsfall?

Midlene i selskapet fordeles i henhold til arveloven. Her har man i større grad mulighet til å gjøre disponeringer sammenlignet med innskuddspensjon.

Dersom innskuddspensjonen går i arv som folketrygdens grunnbeløp til barn under 21 år eller pensjonsinntekt til gjenlevende ektefelle, samboer eller partner, vil dette ofte være gunstig mht. skatt. Om restsaldo går som engangsbeløp til dødsboet, vil det være gunstigere om midlene arves gjennom selskapet.

Valget står ofte mellom skatteutsettelse med bundne midler (innskuddspensjon) og fleksibilitet, men med høyere skattetrykk (selskapet/utbytte).

Innskuddspensjon:

• Umiddelbar skattefordel (innbetaling trekkes fra i selskapets overskudd).
• Utbetaling beskattes som pensjon – i praksis som lønnsinntekt, men med lavere trygdeavgift og et særskilt skattefradrag for lavere pensjonsinntekter.

Selskap/utbytte:

• Først skatt på selskapets overskudd (22 prosent).
• Deretter utbytteskatt (med justeringsfaktor), slik at den skatten havner på 37,84 prosent.

I en del tilfeller vil innskuddspensjon gi en høyere andel igjen etter skatt, men fleksibiliteten ved å forvalte midlene selv kan ha større nytteverdi enn skattefordelen.

Lønnsnivået du velger har mye å si for både pensjonsopptjening og samlet skatt, og er en vesentlig faktor når vi skal vurdere å opprette innskuddspensjon i eget selskap. Et mer eller mindre ufravikelig krav, er at man er i stand til å ta ut en lønn på minimum 7,1 G. Dette er fordi en lønn på 7,1 G gir full opptjening i folketrygden for de som er født i 1963 eller senere. Videre bør man egentlig ha en lønn på kr 942 400 og i tillegg ha nok midler i selskapet til en innskuddspensjon på 7 prosent, altså kr 65 968 samt kostnader for ordningen. Dette krever altså minimum kr 1 150 548 i driftsresultat før kostnader til lønn, innskuddspensjon og arbeidsgiveravgift for at det skal være hensiktsmessig å iverksette innskuddspensjon.

Dersom selskapet har driftsinntekter og stabilt overskudd:

• Det er gunstig å ta ut en samlet lønn på ca. kr 942 400.
• Dette gir full opptjening i folketrygden, og gir samlet sett en lavere skattebelastning enn utbytte.

Dersom selskapet har begrenset med driftsinntekter:

• En samlet lønn på ca. kr 697 150 kan være bedre. På dette lønnsnivået vil det ikke være hensiktsmessig å opprette innskuddspensjon.
• I dette scenarioet vil utbytte etter kr 697 150 gi en lavere skattebelastning. På dette lønnsnivået vil en økt lønnsinntekt gi høyere marginalskatt enn utbytte. Her fører ikke lønn og arbeidsgiveravgift til lavere skatt på overskudd i bedriften og opptjening i folketrygd er ikke nok til å rettferdiggjøre høyere lønn.

I begge tilfeller over, er det den samlede lønnen man får fra alle kilder som er grunnlaget for beløpene på henholdsvis kr 942 400 og kr 697 150. Hvis man f. eks har en pensjons- eller lønnsinntekt på 397 150 fra andre kilder enn selskapet, er det en lønnsinntekt på kr 300 000 man bør ta ut fra selskapet for å lande på en samlet inntekt på kr 697 150. Eller en lønnsinntekt på kr 545 250 for å lande på kr 942 400.

Dersom selskapet har driftsinntekter, stabilt overskudd og man har startet uttak folketrygd:

• Det er gunstig å ta ut en samlet lønn på 7,1 G, deretter utbytte.
• Dette gir full opptjening i folketrygden, og gir en lavere forventet skattebelastning enn utbytte. Viktig at samlede lønnsinntekter fra alle kilder ikke overstiger 7,1 G.

Valget mellom innskuddspensjon og å forvalte midler i selskapet handler om å finne ut når det er lønnsomt å bruke innskuddspensjon, samt tilpasse individets preferanser.

• Innskuddspensjon kan gi en skattefordel som resulterer i høyere utbetaling etter skatt på lang sikt, men binder pengene til pensjon.
• Forvaltning i selskapet gir større frihet, men ingen skattefradrag. Det kan også resultere i høyere samlet beskatning ved uttak.
• Optimal lønnsstrategi (kr 697 150 vs. kr 942 400) avhenger av om selskapet har overskudd eller ikke, og bør sees i sammenheng med hvordan man velger å spare til pensjon.

Hva innebærer det egentlig å etablere innskuddspensjon i eget AS, og hvilke vurderinger bør du gjøre? Christian Carlem fra Söderberg & Partners Pensjonsrådgivning gir sammen med vertene Michael og Heidi en grundig gjennomgang av regelverk, fordeler, ulemper og typiske fallgruver.