Arbeidsulykkebegrepet utvides fra 2027:
Dette bør arbeidsgivere være oppmerksomme på

13 okt. 2026
Fra 1. januar 2027 endres definisjonen av arbeidsulykke i folketrygdloven. Endringen kan føre til at flere skader omfattes av yrkesskaderegelverket og kan få betydning for både arbeidstakere, arbeidsgivere og yrkesskadeforsikringen.

Endringen følger opp lovvedtaket som Stortinget gjorde tidligere i år, og de nye reglene trer i kraft ved årsskiftet.

– Mange arbeidsgivere er ikke klar over at denne endringen også kan få betydning for yrkesskadeforsikringen. Derfor mener jeg dette er noe alle virksomheter bør sette seg inn i før de nye reglene trer i kraft, sier Paul Frits Holst, teamleder og forsikringsmegler i Söderberg & Partners.

Mange skader skjer ikke nødvendigvis som følge av én dramatisk hendelse. Med de nye reglene blir vurderingen i større grad knyttet til risikoen i arbeidet
Paul Holst
Paul Holst

Dette er nytt:

Lovendringen skal gjøre yrkesskaderegelverket bedre tilpasset risikoen i dagens arbeidsliv. De viktigste endringene er:

  • Kravet om at hendelsen må være uventet, eller at belastningen må være usedvanlig sammenlignet med normalt arbeid, fjernes.
  • Vurderingen skal i større grad ta utgangspunkt i risikoen ved arbeidet eller arbeidsstedet. 
  • Flere skader kan bli godkjent som yrkesskader enn i dag.
  • Endringen gjelder ikke arbeidsulykker som inntraff før reglene trer i kraft.

Hva er det som endres?

Arbeidsulykkebegrepet har etter dagens regler omfattet en plutselig eller uventet ytre hendelse. Det omfatter også en konkret tidsbegrenset ytre hendelse som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig sammenlignet med det som er normalt i arbeidet. 

Fra 2027 fjernes vilkårene om at hendelsen må være uventet eller belastningen usedvanlig. En konkret tidsbegrenset hendelse kan da regnes som en arbeidsulykke når påkjenningen eller belastningen skyldes en risiko ved arbeidet eller arbeidsstedet som ikke er helt bagatellmessig. Det kan for eksempel gjelde skader ved løft eller bæring, selv om arbeidsoperasjonen er helt vanlig i yrket.

– Regelverket har i stor grad vært tilpasset den klassiske arbeidsulykken. Men mange skader skjer ikke nødvendigvis som følge av én dramatisk hendelse. Med de nye reglene blir vurderingen i større grad knyttet til risikoen i arbeidet, sier Holst.

Hvorfor er dette viktig for arbeidsgivere?

Målet med de nye reglene er et mer moderne og rettferdig yrkesskadevern som står i forhold til risikoen i arbeidet. Stortinget viser til at flere enn i dag skal omfattes, samtidig som alle som allerede er omfattet fortsatt skal være det. 

For arbeidsgivere betyr dette at flere hendelser kan falle inn under yrkesskaderegelverket. Hvor stor den praktiske betydningen blir, vil først vise seg når reglene tas i bruk. 

– Mange ser nok på dette som en juridisk detalj, men endringen kan få praktiske konsekvenser både for arbeidsgivere, forsikringsselskaper og ansatte, sier Holst.

For virksomheter kan dette blant annet få betydning for:

  • håndtering av yrkesskadesaker
  • oppfølging av ansatte etter hendelser
  • virksomhetens risikovurderinger
  • utviklingen innen yrkesskadeforsikring

Kan dette påvirke yrkesskadeforsikringen?

- For arbeidsgivere betyr dette at premien for yrkesskadeforsikring må forventes å øke fra 2027. Hvor mye vil variere mellom forsikringsselskapene og avhenge av bransje, arbeidsoppgaver og skadehistorikk. Virksomheter med mye fysisk arbeid, som løft og bæring, vil trolig merke det mest, sier Holst.

Selskapene som har meldt et tillegg som følge av endringene i arbeidsulykkesbegrepet, ligger i hovedsak mellom 5 og 18 %

Hva bør virksomheter gjøre nå?

Selv om de nye reglene først trer i kraft 1. januar 2027, er dette et godt tidspunkt for å sette seg inn i hva som kommer.

Virksomheter som følger utviklingen og vurderer konsekvensene for egen virksomhet i god tid, vil være bedre rustet når regelverket trer i kraft.

– Det viktigste for virksomhetene er å forstå hva som endrer seg. De som jobber systematisk med HMS, forebygging og risikostyring har også de beste forutsetningene for å håndtere konsekvensene av det nye regelverket, avslutter Holst.

Kilder: Regjeringen.no, Stortinget.no og Lovdata.no

Norge
NorskEnglish
Norge
NorskEnglish