Söderberg & Partners Advokatene

Se opp for uskifte!

Mange har en oppfatning av at det er en god løsning å velge uskiftet bo. Umiddelbart kan dette virke både praktisk og hensiktsmessig. Minst papirarbeid er det også. Det er imidlertid vår klare oppfatning at de fleste av våre klienter bør velge å skifte med barna den dagen en av partene i et parforhold dør. Et slikt skifte bør da aller helst gjøres i henhold til et testament som er satt opp av avdøde for å sikre et ønsket resultat. 

Å sitte i uskiftet bo er en særnorsk ordning som, litt forenklet sagt, passer for eldre ektefeller med kun felles barn og som ikke har stor formue. Hvis man velger uskifte, bør man samtidig ta et bevisst valg om at man da skal sitte i uskiftet bo livet ut. Skal man det, kan uskifte være en praktisk løsning for ovennevnte A4-familer. Det er det å skulle skifte etter noen år som er den mest problematiske faktoren ved disse reglene, og som beskrives nærmere nedenfor. 

Tre ulemper med uskifte

La oss ta utgangspunkt i A4-familien; ektefellene Kari og Ola som har to felles barn. Ingen av de har særkullsbarn og ingen har eiendeler regulert som særeie. De har heller ikke testament. Kari dør først. Ola velger å sitte i uskiftet bo. I hvilke situasjoner kan dette være en ulempe for han, hvis han velger å skifte boet på et senere tidspunkt?  

1. Alder: Hvilken alder Ola har, har stor betydning for om han bør velge uskiftet bo eller ikke. Har han vært pensjonist i mange år/blitt så gammel at han ikke ser for seg å flytte sammen med en ny kjæreste etter hvert, kan uskifte være en god og praktisk løsning. Hvis han derimot mister Kari i en livsfase hvor det er mer sannsynlig at han vil finne seg en ny partner i fremtiden, bør han skifte med en gang. Hvorfor? Jo, det er verdiene på skiftetidspunktet som skal fordeles. Dette er f.eks. 10 år senere når han har funnet seg en ny kjæreste han vil flytte sammen med. Verdier har det med å stige, og det vil dermed være mye "dyrere" for Ola å skifte med Karis barn 10 år senere enn ved hennes død. Se eksempel nedenfor som viser hva han etter loven må betale til barna vs. hva han sitter igjen med.
2. Skjevdelingsmidler: Vi har lagt til grunn at verken Ola eller Kari har særeiemidler. Ola kan likevel ha det som heter "skjevdelingsmidler" ved Kari sin død. Dette er verdier han kunne krevd å ta med seg dersom de hadde hatt samlivsbrudd mens hun levde. Dette kan f.eks. være verdier han hadde med seg inn i ekteskapet og/eller verdier han har arvet/mottatt i gave mens de var gift. La oss si at Ola hadde arvet en fritidseiendom mens Kari levde, og at dette var hans skjevdelingsmiddel. Hvis han skifter med barna ved Kari sin død, kan han påberope at hyttas verdi er hans, og at den ikke skal inngå i arveberegningen etter Kari.
   
   Hva skjer med denne verdien hvis han i stedet velger å sitte i uskiftet bo? Uskifte-reglene "overkjører" skjevdelingsbegrepet. Med andre ord, i et uskiftet bo er det ingen verdier som klassifiseres som "skjevdelingsmidler".  Olas verdi av hytta går inn i uskifteboet sammen med alle de andre eiendelene. Uskiftet-boet er, litt forenklet sagt, en "50-50-verden" hvor halvparten av verdiene er hans og den andre halvpart er arv etter Kari. Med andre ord, det vil bli mye dyrere for Ola å skifte med barna hvis han først velger å sitte i uskiftet bo, for så skifte med barna på et senere tidspunkt. Grunnen er at ikke lenger kan påberope seg å ha fritidseiendommen som en skjevdelingsverdi (alle verdiene i boet er 50-50).
3. Mottar forsikringsutbetalinger, gaver eller arv m.m: Ola velger å sitte i uskiftet bo, og deretter mottar han en forsikringsutbetaling fra Karis arbeidsgiver, arver sine foreldre eller vinner i Lotto e.l. De fleste vil tenke at dette er "mine" penger. Det er det også. Ola kan bruke opp midlene. Dersom han imidlertid ønsker å skifte med barna og disse verdiene er i behold, blir det likt som i pkt. 2. Uskifte-boet er en "50-50-verden", og halvparten av verdiene anses å være morsarv. Det er således mye dyrere for Ola å skifte med barna etter at han har mottatt slike midler enn om han skifter umiddelbart. I disse tilfellene har lovgiver gitt lengstlevende en mulighet til å skifte uten at slike verdier inngår i uskifte-boet. Fristen til å kreve et skifte uten disse midlene er satt til 3 mnd. etter at man har fått midlene utbetalt. Dette er kort tidsfrist dersom man ikke er klar over denne regelen.

Hva innebærer å skifte etter arveloven?

Hvis det ikke foreligger et testament etter førstavdøde, og lengstlevende ønsker å skifte med barna, gjelder arvelovens regler. Dette innebære at lengstlevende arver ¼ og barna ¾ av avdødes nettoverdier på skiftetidspunktet.

Ola skifter ved Karis død:

Samlede nettoverdier for Ola og Kari er kr 12 mill. De har verdier for kr 6 mill hver. Av Karis verdier arver Ola ¼ og barna ¾. Ola arver kr 1,5 mill, og han må gi barna verdier tilsvarende kr 4,5 mill. 

Ola skifter 10 år etter Karis død:

Samlede nettoverdier har steget i boet, og utgjør nå kr 20 mill. Fordelingen mellom Ola og Kari (morsarven)er fortsatt 50-50 av boets samlede verdier, dvs kr 10 mill hver. Av Karis verdier arver Ola ¼ og barna ¾. Ola arver kr 2,5 mill, og han må gi barna verdier tilsvarende kr 7,5 mill.  

Andre momenter

Denne artikkelen er ikke uttømmende, men har som siktemål å gi noen eksempler på et komplisert regelverk. Her er noen stikkord på øvrige forhold ved å sitte i uskiftet bo:

Ektefeller:

• Hvis førstavdøde hadde særeiemidler, må lengstlevende ha samtykke fra avdødes livsarvinger for at slike eiendeler kan inngå i uskifteboet
• Hvis førstavdøde har særkullsbarn, må disse samtykke for at lengstlevende kan sitte i uskiftet bo
• Hvis det skal gis større gaver/forskudd på arv, må alle arvingene samtykke til dette  
• Hvis man ikke vil at en ektefelle skal kunne sitte i uskiftet bo, må det skrives testament og ektefellen må også gjøres kjent med dette

Samboere:

• Samboere med felles barn har en mer begrenset uskifterett enn ektefeller.  Samboere kan etter loven kun sitte i uskiftet bo med felles bolig og innbo, fritidseiendom som tjente som felles hytte og bil
• Samboer overtar også avdødes gjeld. Dette er all gjeld, og kan innebære at lengstlevende også overtar gjeld som knytter seg til eiendeler som ikke inngår i uskifteboet
• Samboere med felles barn kan avtale utvidet uskifterett i testament
• Samboere uten felles barn har ikke rett til å sitte i uskifte

Felles for ektefeller og samboere: 

• Hvis man gifter seg, skal det skiftes
• Hvis man blir samboer i mer enn to år, kan livsarvingene kreve skifte
• Når skifteoppgjøret utsettes til lengstlevendes død (lengstlevende sitter i uskiftet bo livet ut), tar ikke sistnevnte arv etter førstavdøde

Oppsummering

Budskapet i denne artikkelen er at man skal tenke seg godt om før man velger å sitte i uskiftet bo. 

Vårt generelle råd er at man bør snakke om økonomiske og juridiske konsekvenser ved død mens begge lever. Det er tungt å stå i en sorgprosess, og denne fasen blir lettere å håndtere hvis man har snakket om disse tingene i forkant, og aller helst satt opp et testament som gir "skreddersøm" for de gjenlevende. En av de store fordelene med testament er at man kan sikre lengstlevende en god økonomisk plattform samtidig som man innenfor lovens regelverk kan finne mest mulig optimal fordeling av arv mellom lengstlevende og barna. I tillegg kan man legge inn klausuler om at arven blir særeie for barna, at statsforvalteren ikke skal forvalte mindreårige sin arv samt regulering av sekundærarverett.

Podcast: Uskifte eller skifte - hva bør du gjøre?

Hør Michael og Heidi sammen med Karoline Henriksen, advokat og partner i advokatfirmaet Henriksen & Co, dykke ned i den viktige diskusjonen - Sitte i uskifte eller ikke? i forrige ukes episode av Investert.