Skip to main content Skip to main navigation

Skatteutvalgets forslag – hovedpunktene

Skatteutvalgets forslag – hovedpunktene

21 desember · 2022

Det knyttet seg stor spenning til hvilke endringer i det norske skattesystemet Torvik-utvalget ville foreslå. Som de fleste nok har fått med seg, så beholdes hovedstrukturen, men med mange og til dels vesentlige endringer. Det er viktig å huske at dette kun er forslag fra et fagutvalg og det er langt frem til eventuell vedtakelse og ikrafttredelse. Innstillingen inneholder uvanlig mange dissenser, og vi forventer faglige, og ikke minst mange politiske, debatter om forslagene i tiden fremover.

Ettersom utvalgets forslag allerede har fått bred omtale i media, vil vi innledningsvis først knytte noen kommentarer til prosessen videre, hvem vi antar særlig vil rammes og eventuelle tilpasninger du bør vurdere før reglene innføres. Deretter oppsummerer vi hovedpunktene i forslaget.

Trykk på emnene nedenunder for å lese mer. 

Skatteutvalgets forslag er sendt på høring, med frist 15. april 2023. Finansdepartementet vil deretter gjennomgå høringssvarene, og komme med konkrete lovforslag i en eller flere proposisjoner til Stortinget. De store endringene vil neppe kunne innføres før tidligst 2024, men det er viktig å følge debatten fremover og vurdere behovet for eventuelle tilpasninger.

For klienter i Söderberg & Partners Wealth Management er selvfølgelig eventuelle forslag knyttet til beskatning av eierinntekter i aksjer og andre finansielle instrumenter viktig. I den forbindelse er det viktig å merke seg at både aksjonærmodellen og fritaksmetoden foreslås videreført som i dag, kun med mindre satsendringer.

For fritaksmetoden foreslås det ingen krav til eierandel eller eiertid som mange har spekulert i, men 3 prosent-regelen utvides til også å omfatte gevinster og blir en 5 prosent-regel. Videre foreslås det for privatpersoner å redusere skatt på aksjeutbytter og gevinster til 34 prosent. Samtidig foreslås det en tilsvarende skattesats på 34 prosent for andre kapitalinntekter for å nøytralisere forskjellene mellom ulike investeringsobjekter, mer om dette under.

Forslagene til redusert skatt på lønn, med innføring av redusert trygdeavgift og et nytt arbeidsfradrag for lønn, forventer vi vil få bred politisk støtte og kan innføres relativt raskt. Derimot vil nok forslagene om økt mat-moms og betydelige skatteskjerpelser for hytter og boliger møte stor motstand, ikke minst fordi dette rammer alle i en tid som er økonomisk vanskelig for mange.

For de med høye formuer, ikke minst via egne holdingselskaper, vil utvalgets forslag til endringer i formuesskatten innebære betydelige skjerpelser. Dette gjelder selv om fribeløpet økes betydelig og skattesatsene foreslås redusert. Det skyldes forslaget om at også ikke-børsnoterte aksjer skal verdsettes tilsvarende markedsverdi samt at alle verdsettelsesrabatter foreslås fjernet. I tillegg foreslås det innføring av en ny arveskatt, så med dette tør vi påstå at skatt ikke kommer til å bli noe mindre aktuelt å diskutere fremover.

For folk flest er det begrenset med aktuelle tilpasningsmuligheter, men vi vil likevel trekke frem to forhold som kan være aktuelle knyttet til aksjer i eget AS;

  • Generasjonsskifte: Selv om sittende regjering har uttalt at det ikke er aktuelt å gjeninnføre en ny arveskatt, så tror vi at dette vil komme på et tidspunkt. Forslaget krever imidlertid nærmere utredninger, så det er fortsatt tid til å planlegge og starte prosessen med et generasjonsskifte. Det bør særlig vurderes for overføring av aksjer i eget AS, hvor det er mulig å innføre flere aksjeklasser med ulike stemme- og utbytterettigheter som kan sikre deg fortsatt kontroll i selskapet selv om et betydelig antall aksjer overføres.

  • Skattemessig innbetalt kapital: De som fortsatt har aksjer med skattemessig innbetalt kapital, bør vurdere å utnytte denne skatteposisjonen før forslaget om skjerpelser på dette området innføres. Dette er et forslag som innebærer administrative forenklinger, og vi tror at det vil kunne innføres relativt raskt.

Under følger en oppsummering av de foreslåtte endringene som vi antar har størst relevans for våre klienter:

Utbytteskatt for privatpersoner reduseres
Skatt på utbytte og aksjegevinster er fra og med 6.10.2022 på 37,84 prosent. Utvalget foreslår å redusere skattesatsen til 34 prosent og øke skjermingsrenten med ca. 0,4 prosentpoeng.

Kapitalbeskatning for andre inntekter skjerpes for privatpersoner
I motsetning til utbytte- og aksjegevinster skattlegges andre kapitalinntekter som alminnelig inntekt, med sats på 22 prosent. Utvalget mener at skatten på kapitalinntekt bør økes, slik at skattesatsen for kapitalinntekt og aksjeinntekt blir mer lik. Dette vil omfatte inntekter fra blant annet verdipapirfond og andre finansielle instrumenter. Det gjøres imidlertid unntak for renteinntekter fra bankinnskudd, obligasjoner mv. som fortsatt skal skattlegges med 22 prosent, slik at man heller ikke får økt fradrag for gjeldsrenter.

Utvalget foreslår to modeller som skal utredes nærmere, men anbefaler modellen der kapitalinntekt skal skattlegges med et tillegg på 12 prosent. Skattesatsen på totalt 34 prosent vil da samsvare med utvalgets foreslåtte skattesats for aksjeinntekt.

Fritaksmetoden beholdes og skattemessig innbetalt kapital skjerpes noe
Mange har de siste årene vært bekymret for at fritaksmetoden skal skjerpes markant. Utvalget mener derimot at fritaksmetoden i sin helhet bør beholdes som den er, og foreslår kun en endring av den såkalte «3 prosent-regelen». Denne endres til en «5 prosent-regel». Det vil si at inntektsføring av utbytte og utdelinger øker fra 3 prosent til 5 prosent, noe som vil gi en effektiv beskatning på 1,1 prosent, i motsetning til 0,66 prosent som i dag. I tillegg foreslås det at regelen utvides til å omfatte aksjegevinster, som i dag er fritatt beskatning.

Utvalget ser også behov for å endre regelverket for skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital. I dag følger innbetalt kapital den enkelte aksje. Utvalget foreslår at dette endres til at innbetalt kapital settes til aksjens forholdsmessige andel av innbetalt kapital i selskapet. Videre foreslår utvalget at skattefri tilbakebetaling hos den enkelte aksjonær begrenses til aksjonærens inngangsverdi på aksjen, samt at det må fremgå av selskapets beslutning at utdelingen skal anses skattemessig som tilbakebetaling av innbetalt kapital.

Økt formuesskattegrunnlag, økt bunnfradrag og reduserte skattesatser
Utvalget foreslår at formues grunnlaget utvides ved at alle verdsettelsesrabatter fjernes. Dette gjelder blant annet aksjer (25 prosent rabatt i 2022/20 prosent for 2023), og for egen bolig og fritidsbolig (opptil 75 prosent rabatt).

Utvalget anbefaler også at det arbeides med å endre verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer slik at verdsettingen settes tilnærmet aksjenes markedsverdi. Som eksempel verdsettes forretningsverdi (goodwill) og egenutviklede immaterielle rettigheter i slike selskap i dag til null. Dette vil for mange innebære en betydelig utvidelse av formuesskattegrunnlaget, og en ren skatteskjerpelse.

På den andre side foreslås det at skattesatsen reduseres til 0,5 prosent for formuer under 20 mill. kroner, til 0,85 prosent for formuer over 20 mill. kroner. (I 2024 vil satsene være på hhv. 1 prosent og 1,1 prosent etter nåværende regler). Bunnfradraget foreslås samtidig økt fra 1,7 mill. kroner til 6,4 mill. kroner.

Arveskatt foreslås gjeninnført
Arveavgiften ble fjernet fra 2014, men utvalget foreslår å gjeninnføre skatt på arv og gave («arveskatt»). Utvalget lener seg her på OECDs vurderinger om at skatt på arv har bedre egenskaper enn formuesskatt, men går for en hybridversjon ved å beholde en noe redusert formuesskatt som delvis erstattes med arveavgift. Utvalget foreslår:

  • Et bunnfradrag på 2 mill. kroner
  • Trinn 1 for arv/gaver mellom 2 mill. kroner og 3,5 mill. kroner: en sats på hhv 6 % / 8%
  • Trinn 2 for arv/gave over 3,5 mill. kroner: en sats på hhv 15 % / 22 %
  • Den laveste satsen gjelder for nærmeste arving etter loven (typisk barn), mens den høye satsen gjelder for arv og gaver fra andre

Merk også at kontinuitetsprinsippet som ble innført da arveavgiften ble fjernet, foreslås videreført som skattemessig inngangsverdi.

Egen bolig og fritidseiendom skal skattlegges strengere
Utvalget mener at beskatning av bolig bør økes, og dette foreslås gjennom flere tiltak. For det første foreslås det å fase inn en skatt på bruk av egen bolig og fritidseiendom. Skattegrunnlaget skal, i startfasen, begynne på 1 prosent av boligens markedsverdi, som skattlegges med 22 prosent skatt. Det vil si at egen bolig eller fritidsbolig skattlegges årlig med 2200 kroner for hver million eiendommen er verdt.

I tillegg foreslår utvalget følgende skjerpelser:

  • Reglene for botid ved salg av egen bolig skjerpes for å unngå uønskede tilpasninger
  • Regel om skattefritt salg av fritidsbolig oppheves
  • Regel om skattefri utleie av egen bolig oppheves
  • Pendlere kan ikke opptjene botid i to boliger samtidig

Dette kommer altså i tillegg til økt formuesskatt ved at verdsettelsesrabatt for egen bolig og fritidseiendom fjernes. Samlet sett er skjerpelsene så mange og så omfattende, samtidig som de treffer «alle». Vi har derfor liten tro på at et flertall av dem faktisk vil bli vedtatt. 

Dersom skatt på bruk av egen bolig og fritidsbolig ikke innføres og skattefritak på utleieinntekter ikke oppheves, anbefaler skatteutvalget at skattefradraget for gjeldsrenter begrenses. På den andre side anbefaler utvalget at dokumentavgiften avvikles, om tiltakene over gjennomføres. Beholdes dokumentavgiften anbefales det derimot at den utvides til å gjelde også borettslag og aksjeleiligheter.

Foreslår lavere skatt på lønn, men noe mer skatt på høy pensjon
Utvalget foreslår skattelette i form av et nytt arbeidsfradrag på lavere lønns- og næringsinntekt. Fradraget skal være på 55 000 kroner, og gis full effekt for inntekt opptil 300 000 kroner. For inntekt fra dette beløpet og opp til 1,4 MNOK, vil fradraget gradvis fases ut. Videre anbefales det at marginalskatten på alle inntektsnivå reduseres, ved at trygdeavgiften foreslås redusert med 1 prosentpoeng.

For å opprettholde skatteinntektene over tid, anbefaler utvalget økt skatt på høyere pensjoner. Dette gjøres ved å redusere pensjonsskattefradraget og øke trygdeavgiften på pensjon.

Debattene fremover vil vise hvilke av forslagene som faktisk blir vedtatt, og de vil nok også kunne bli faset inn over flere år. I 2025 er det nytt Stortingsvalg, og vi må håpe at det er tilstrekkelig bred politisk oppslutning om endringene at de også overlever et eventuelt regjeringsskifte.

Vi følger debatten tett, og vil holde våre klienter oppdatert via løpende nyhetsbrev, seminar/webinarer og selvfølgelig også i møter med den enkelte.

Med vennlig hilsen

Söderberg & Partners Advokatene AS

I redaksjonen:

Toril Jørgensen, Heidi Kildal og Stein Mikkelsen

 

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Våre kontorer

Söderberg & Partners Wealth Management holder til mange steder i landet. Her finner du kontorene nærmest deg.

Se våre kontorer

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

 

Kontakt oss