Skip to main content Skip to main navigation

Regjeringen Støre med endringer i statsbudsjettet for 2022

Regjeringen Støre med endringer i statsbudsjettet for 2022

10 november · 2021

Innholdet i aArtikkelen er ikke oppdatert med tall fra budsjettforliket fra 29. november 2021.

Denne uken fremmet Støreregjeringen sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2022. De har ikke hatt mange uker til å bearbeide proposisjonen, men de har hatt mange valgkampsaker som skulle gjennomføres. Flere av disse er nå igangsatt i foreslåtte endringer til statsbudsjettet. Regjeringen opprettholder likevel samme oljepengebruk som i statsbudsjettet som ble fremlagt av Solbergregjeringen 12. oktober i år. 

De største satsingene i endringene i statsbudsjettet 2022

Støreregjeringen setter sitt preg på statsbudsjettet ved å gjøre enkelte endringer i statsbudsjettet:

  • Kommunesektorens frie inntekter økes med NOK 2,5 mrd.
  • NOK 1,1 mrd. til en klimapakke for energibistand, grønn teknologi og næringsutvikling.
  • Lavere avgift på strøm, spesielt på vinteren 2022.
  • NOK 754 mill. mer i en tilleggsavtale med jordbruket.
  • NOK 700 mill. mer til sykehusene.
  • Økt satsing på matvaresikkerhet og klimatilpasning.
  • Ferjeprisene reduseres.
  • Forlengelse av stønadsperioden for AAP-mottakere under avklaring.
  • Redusert makspris i barnehage.

Klikk på emnene nedenunder for lese mer om endringene på skatteområdet

De økte satsingene må dekkes inn igjen ved netto økning i skatter og avgifter, og de mest merkbare endringene ligger i økt formuesskatt, og en ganske markant økning i aksjebeskatningen.

Utbytte- og gevinstskatt for privatpersoner øker fra dagens 31,68 %, til 35,2 %. Tar man også med beskatningen av selskapet, øker samlet skatt fra dagens 46,7 %, til 49,5 %. Det kan derfor vurderes å ta ut utbytter før 31.12.2021, men da må det tas hensyn til fremskyndet skattebetaling, eventuelt økt formuesskatt hvis utbyttet står som fordring og ikke reinvesteres, samt hvilket tidsperspektiv du har. Støreregjeringen innrømmer i sine kommentarer at man nå nærmer seg en smertegrense for forskjell i kapitalskatt når utbytte skattlegges 60 % høyere enn andre kapitalinntekter.

Marginalskatt på lønn holdes uendret på dagens 46,4 %. Dermed forlates mantraet om å holde utbytteskatt og lønnsskatt på omtrent samme nivå. Nå legges i stedet utbytteskatten opp til samme nivå som beskatning av næringsinntekt. For øvrig reduseres trygdeavgiften med 0,1 prosentpoeng, og det gjøres noen justeringer av personfradrag og innslagspunkter for lønnsbeskatning, slik at lønnsinntekter under ca. kr 750 000 får noe redusert skatt på inntekt. Høytlønte rammes mindre enn forventet. Forslaget om særskilt jobbfradrag for unge, foreslått av Solbergregjeringen, trekkes.

Formueskatten økes fra dagens 0,85 %, til 0,95 %, og bunnfradraget foreslås økt til NOK 1 650 000. I tillegg gjøres flere grep med verdsettelsen av eiendeler. Rabatten på "arbeidende kapital", dvs. aksjer og driftsmidler mv., reduseres til 35 %, fra dagens 45 %. Aksjer verdsettes dermed til 65 % av formuesverdien. I Hurdalsplattformen til den nye regjeringen er det sagt at aksjer skal verdsettes til 80 %. Støreregjeringen informerer om at det skal vurderes et system som holder driftsmidler utenfor en slik økning (dvs. jordbrukets driftsmidler). Det gjøres derfor en mindre økning nå, i påvente av et slikt nytt system.

Solbergregjeringen foreslo å innføre en egen verdsetting av verdifulle boliger, og foreslo å bruke 50 % av verdien over NOK 15 mill. Nå foreslås det å bruke 50 % av verdi over NOK 10 mill, og da omfattes mange flere boliger i de store byene. Bolig verdsettes for øvrig til 25 % av antatt verdi.

Det foreslås også å øke verdsettingen av fritidsboliger med 25 % fra dagens verdi.

Maksimalt fradrag for innbetaling til individuell pensjonssparing reduseres med 62,5 %, fra NOK 40 000 til NOK 15 000. I begrunnelsen for reduseringen viser regjeringen til at de som tidligere har spart mest i denne ordningen er høyinntektsgrupper, men samtidig harmoniserer endringen dårlig med ønsket om å legge til rette for gode langsiktige spareordninger til pensjon.

Støreregjeringen opprettholder Solbergregjeringens forslag til ny opsjonsbeskatning for selskap som er 10 år eller yngre, og som har inntil 50 årsverk og 80 millioner kroner i omsetning og balansesum. Det kan gi en omfordeling fra kapitaleiere til ansatte. Ikrafttredelse er fra 2022. Det er foreslått en relativt snever overgangsregel for opsjonsavtaler som omfattes av dagens særregler fra 2018.

Forslaget innebærer at opsjonsgevinster skattlegges som aksjegevinster når den ansatte selger aksjene. I dag skattlegges opsjonsgevinster som lønn, og skatten utløses allerede når opsjonene utøves, dvs. når aksjene kjøpes. Det ble kanskje enklere for Støreregjeringen å videreføre forslaget, gitt økningen i gevinstbeskatningen til 35,2 %.

De nærmere vilkårene for ordningen vil bli fastsatt i forskrift senere, men hovedelementene fremgikk av Solbergregjeringens budsjettforslag.

Under dekke av at det er ny opsjonsordning som skal stimulere til ansattes medeierskap, foreslår Støreregjeringen å fjerne det årlige skattefrie beløpet på NOK 7 500 for aksjerabatter inntil 25 % i aksjekjøpsprogrammer for ansatte.

Det er interessant å se retningen som gjøres ved noen symbolske justeringer. Av disse er:

  • Bunnfradraget for reisefradrag reduseres med 41 %, fra 23 900 til kr 14 000. Dette skal gjelde for hele landet, og får derfor betydelig større betydning enn Solbergregjeringens forslag (som begrenset sin justering til kommuner med færre innbyggere og mindre pendling).
  • Fagforeningsfradraget økes med 50 %, fra kr 3 850 til kr 5 800.
  • Sjømannsfradrag, fradrag for fangstfolk, jordbruksfradraget og reindriftsfradaget økes.
  • Skattefradrag ved støtte til frivillige organisasjoner reduseres med 50 %, fra kr 50 000 til kr 25 000.

Hva skjer med dette budsjettet når det skal behandles på Stortinget frem til jul? 

Regjeringen skal nå i forhandlinger for å få flertall i Stortinget. Basert på det parlamentariske grunnlaget så er det vel naturlig å se for oss at slikt flertall hentes hos SV, selv om de har vært kritiske til budsjettendringene som er fremlagt av Støreregjeringen. Spørsmålet er da hvilke endringer SV kan få gjennom. Noen muligheter er:

  • Økt miljøsatsing, enten ved økte bevilgninger eller avgifter som skal gi klimaeffekter
  • Høyere inntektsskatt på de høyeste inntektene. Med forslaget om økt utbytteskatt beskattes utbytter effektivt sett med 49,5 %, mens høyeste marginalskatt på lønnsinntekt vil være 46,4 %. Her kan det være at SV vil mene at forskjellen skal være mindre, og at forskjellen kan reduseres ved å øke skatt på inntekt i det øverste innslagstrinnet (lønn over kr 1 mill).
  • Høyere formuesskattesats. I kombinasjon med endringene i verdsettelse, kan den samlede endringen fra 2021 til 2022 bli svært merkbar for formuende personer.    
  • Høyere verdsettelse av aksjer; heve verdsettelsen til de 80 % som står i Hurdalsplattformen.

Det blir uansett spennende å følge forhandlingene i de sene nattetimer før jul. Men det er nok likevel begrenset hvor mye som kan bli endret i slike sene kveldstimer, så det vil nok også her bli lagt vekt på føringer for neste statsbudsjett som den nye regjeringen da vil ha et helt år å forberede.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss
Kontakt oss