Skip to main content Skip to main navigation

Markedskommentar for september 2020

Markedskommentar for september 2020

9 oktober · 2020

Risikable aktiva flatet ut etter flere måneder med kontinuerlig oppgang. Økonomiske data viser avtagende stigning – tålmodige sentralbanker vil vente med å røre renten. Smitteoppblomstring i Europa etter en stabil periode. Brexit og valg i USA skaper usikkerhet utover høsten.

imagep5b6i.png

Økt smitte etter en periode med bedring

Etter å ha vist tegn til å stabilisere seg i sommer, har antallet globale smittetilfeller akselerert i september. I enkelte europeiske land er daglige smittetall høyere enn det som ble observert i mars/april. Det positive er at dødsfall og sykehusinnleggelser har vært færre, antageligvis fordi det i større grad er unge mennesker som blir smittet etter at skoler, barnehager og universiteter har startet opp igjen etter sommeren.

Spania leder fortsatt an med høye smittetall, hovedstaden Madrid er episenteret for smitte i Europa. Der er 1/5 av sykehussengene okkupert av coronasyke pasienter. Dette har ført til en delvis nedstengning av byen (litt mildere enn den vi så i våres), med restriksjoner som kun essensielle turer ut av bopel, kortere åpningstider og redusert kapasitet i butikker og restauranter.

imagez183p.png

V, U, L eller K?

Helt siden majoriteten av de vestlige økonomiene ble stengt ned i våres har diskusjonene gått om hvordan gjenopphentingen vil se ut. Det som lenge ble omtalt som en V-formet rekyl, har blitt erstattet av en K. Høyre side av bokstaven illustrerer hvor ulikt pandemien har rammet bedrifter, sektorer, regioner og husholdninger/arbeidstakere. Noen arbeidere, selskaper og regioner viser tegn til å komme seg godt eller til og med bedre ut av det. Dette er eksempelvis selskaper som har kunnet utnytte overgangen til en mer digital hverdag (IT-selskaper) eller selskaper som tjener penger på at konsumentene vrir forbruket over på varer (varehandel og salg eller produksjon av forbruksvarer). I den andre enden, der pilen peker ned, ser vi ansatte og næringer som lever av turisme, reiseliv eller store forsamlinger (kino, sportsarrangementer, konserter og festivaler). Flyselskapene er spesielt hardt rammet, der mer enn halvparten av de ansatte har blitt permittert eller sagt opp.

Oversatt til aksjemarkedene ser vi at verdensindeksen (målt i lokal valuta) gir bilde av en V-formet rekyl, med positiv avkastning siden årsskiftet, og siden bunnpunktet i mars er den opp over 50 prosent. Inndelingen av indeksen i sektorer viser at ikke alle sektorer eller selskaper har vært med på oppturen.

imagec03i9.png

Oppturen i arbeidsmarkedet ebber ut og ulikhetene øker

Arbeidsmarkedet i USA tegner også et bilde der forskjellene øker. Pandemien og nedstengingen førte til at ca. 21 millioner amerikanere mistet jobben i april. I takt med gjenåpning av økonomien og veien tilbake mot en mer normal hverdag har det stadig blitt lagt til flere jobber hver måned, og ved utgangen av september var omtrent 11,4 millioner tilbake i arbeid. Til tross for at det fortsatt legges til nye jobber i stor skala, indikerer tallene at veien tilbake kan bli lenger enn først antatt. Nesten en fjerdedel av ansatte i små amerikanske bedrifter som var midlertidig permittert i mai og juni, har mistet jobben permanent i juli og august. I april antok man at 80 prosent av jobbene som ble tapt i april var midlertidige, i etterkant ser det ut til at det tallet antageligvis er lavere. I et samfunn der ulikhetene allerede er store, er det bekymringsverdig å se på arbeidsledigheten i detalj. Det en klar tendens til de lavlønnede og lavt utdannede sliter mest med å komme seg tilbake i fast arbeid.

imagev03v.png

Sentralbankene

Variasjonen i opphentingen preger også beslutningene som gjøres av sentralbankene, som har svart på pandemiens utfordringer med til dels ekstreme pengepolitiske tiltak. Disse tiltakene har støttet opp både realøkonomien, men ikke minst også finansmarkedene. Finansielle aktiva har økt betydelig i verdi, i visse tilfeller utover hva de fundamentale faktorene skulle tilsi. Vi har dermed fått en finansiell økonomi som har blitt mer avhengig av en fortsettelse av stimulerende pengepolitikk, i tillegg til en realøkonomi som har et sterkt behov for lave renter i lang tid. Sentralbankene har en krevende jobb foran seg når de skal balansere potensielle finansielle ubalanser mot langsiktige realøkonomiske behov.

imagej44uf.png

Rentemarkedene - økt kredittpåslag for lavere kvalitet

Den amerikanske sentralbanken, Fed, annonserte den 25. september sitt estimat på fremtidig rentebane, basert på deres nye mål for inflasjonsstyring. De forventer nå at renten skal ligge uendret frem til inflasjonen har steget til 2 prosent og er i rute mot å holde seg over 2 prosent over en lenger periode. Dette er i tråd med hva markedet har forventet og har ikke påvirket de lange rentene nevneverdig. I Europa vil den europeiske sentralbanken, ECB, opprettholde takten på sitt verdikjøpsprogram og de ser for seg å fortsette med det frem til juni 2021. Videre annonserte sentralbanken at de vil fortsette med dagens rentepolitikk frem til inflasjonsutsiktene har bedret seg betraktelig. Et hett tema i eurosonen er nå euroen, som holder seg sterk mot øvrige valutaer. Dette gjør det vanskeligere å øke

Renten på statsobligasjoner med 10-års løpetid har fortsatt å tikke ned i takt med lavere inflasjonsforventninger og guiding på ytterligere stimulipakker fra sentralbankene. I kredittmarkedene økte risikopåslaget noe gjennom måneden, noe som isolert sett slo ut i fallende kurser for high yield obligasjoner.

imagex91n.png

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss
Kontakt oss