Skip to main content Skip to main navigation

Markedskommentar for september 2020

Markedskommentar for september 2020

9 oktober · 2020

Risikable aktiva flatet ut etter flere måneder med kontinuerlig oppgang. Økonomiske data viser avtagende stigning – tålmodige sentralbanker vil vente med å røre renten. Smitteoppblomstring i Europa etter en stabil periode. Brexit og valg i USA skaper usikkerhet utover høsten.

imagep5b6i.png

Økt smitte etter en periode med bedring

Etter å ha vist tegn til å stabilisere seg i sommer, har antallet globale smittetilfeller akselerert i september. I enkelte europeiske land er daglige smittetall høyere enn det som ble observert i mars/april. Det positive er at dødsfall og sykehusinnleggelser har vært færre, antageligvis fordi det i større grad er unge mennesker som blir smittet etter at skoler, barnehager og universiteter har startet opp igjen etter sommeren.

Spania leder fortsatt an med høye smittetall, hovedstaden Madrid er episenteret for smitte i Europa. Der er 1/5 av sykehussengene okkupert av coronasyke pasienter. Dette har ført til en delvis nedstengning av byen (litt mildere enn den vi så i våres), med restriksjoner som kun essensielle turer ut av bopel, kortere åpningstider og redusert kapasitet i butikker og restauranter.

imagez183p.png

V, U, L eller K?

Helt siden majoriteten av de vestlige økonomiene ble stengt ned i våres har diskusjonene gått om hvordan gjenopphentingen vil se ut. Det som lenge ble omtalt som en V-formet rekyl, har blitt erstattet av en K. Høyre side av bokstaven illustrerer hvor ulikt pandemien har rammet bedrifter, sektorer, regioner og husholdninger/arbeidstakere. Noen arbeidere, selskaper og regioner viser tegn til å komme seg godt eller til og med bedre ut av det. Dette er eksempelvis selskaper som har kunnet utnytte overgangen til en mer digital hverdag (IT-selskaper) eller selskaper som tjener penger på at konsumentene vrir forbruket over på varer (varehandel og salg eller produksjon av forbruksvarer). I den andre enden, der pilen peker ned, ser vi ansatte og næringer som lever av turisme, reiseliv eller store forsamlinger (kino, sportsarrangementer, konserter og festivaler). Flyselskapene er spesielt hardt rammet, der mer enn halvparten av de ansatte har blitt permittert eller sagt opp.

Oversatt til aksjemarkedene ser vi at verdensindeksen (målt i lokal valuta) gir bilde av en V-formet rekyl, med positiv avkastning siden årsskiftet, og siden bunnpunktet i mars er den opp over 50 prosent. Inndelingen av indeksen i sektorer viser at ikke alle sektorer eller selskaper har vært med på oppturen.

imagec03i9.png

Oppturen i arbeidsmarkedet ebber ut og ulikhetene øker

Arbeidsmarkedet i USA tegner også et bilde der forskjellene øker. Pandemien og nedstengingen førte til at ca. 21 millioner amerikanere mistet jobben i april. I takt med gjenåpning av økonomien og veien tilbake mot en mer normal hverdag har det stadig blitt lagt til flere jobber hver måned, og ved utgangen av september var omtrent 11,4 millioner tilbake i arbeid. Til tross for at det fortsatt legges til nye jobber i stor skala, indikerer tallene at veien tilbake kan bli lenger enn først antatt. Nesten en fjerdedel av ansatte i små amerikanske bedrifter som var midlertidig permittert i mai og juni, har mistet jobben permanent i juli og august. I april antok man at 80 prosent av jobbene som ble tapt i april var midlertidige, i etterkant ser det ut til at det tallet antageligvis er lavere. I et samfunn der ulikhetene allerede er store, er det bekymringsverdig å se på arbeidsledigheten i detalj. Det en klar tendens til de lavlønnede og lavt utdannede sliter mest med å komme seg tilbake i fast arbeid.

imagev03v.png

Sentralbankene

Variasjonen i opphentingen preger også beslutningene som gjøres av sentralbankene, som har svart på pandemiens utfordringer med til dels ekstreme pengepolitiske tiltak. Disse tiltakene har støttet opp både realøkonomien, men ikke minst også finansmarkedene. Finansielle aktiva har økt betydelig i verdi, i visse tilfeller utover hva de fundamentale faktorene skulle tilsi. Vi har dermed fått en finansiell økonomi som har blitt mer avhengig av en fortsettelse av stimulerende pengepolitikk, i tillegg til en realøkonomi som har et sterkt behov for lave renter i lang tid. Sentralbankene har en krevende jobb foran seg når de skal balansere potensielle finansielle ubalanser mot langsiktige realøkonomiske behov.

imagej44uf.png

Rentemarkedene - økt kredittpåslag for lavere kvalitet

Den amerikanske sentralbanken, Fed, annonserte den 25. september sitt estimat på fremtidig rentebane, basert på deres nye mål for inflasjonsstyring. De forventer nå at renten skal ligge uendret frem til inflasjonen har steget til 2 prosent og er i rute mot å holde seg over 2 prosent over en lenger periode. Dette er i tråd med hva markedet har forventet og har ikke påvirket de lange rentene nevneverdig. I Europa vil den europeiske sentralbanken, ECB, opprettholde takten på sitt verdikjøpsprogram og de ser for seg å fortsette med det frem til juni 2021. Videre annonserte sentralbanken at de vil fortsette med dagens rentepolitikk frem til inflasjonsutsiktene har bedret seg betraktelig. Et hett tema i eurosonen er nå euroen, som holder seg sterk mot øvrige valutaer. Dette gjør det vanskeligere å øke

Renten på statsobligasjoner med 10-års løpetid har fortsatt å tikke ned i takt med lavere inflasjonsforventninger og guiding på ytterligere stimulipakker fra sentralbankene. I kredittmarkedene økte risikopåslaget noe gjennom måneden, noe som isolert sett slo ut i fallende kurser for high yield obligasjoner.

imagex91n.png

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Markedskommentar for september 2021

8 oktober · 2021

September ble en svak måned for globale risikoaktiva. Knapphet på goder fører til at priser på innsatsfaktorer øker, energiprisene har blant annet steget kraftig den siste tiden. Kinas forgjeldede eiendomsutvikler Evergrande har skapt bølger i finansmarkedene. Lange renter stiger på økte inflasjonsforventninger og en amerikansk sentralbank som er hakket nærmere nedtrapping av verdipapirkjøp.

 

imagetjct4.png

Kontroll på pandemien i vest, nedstengninger i øst

Pandemien ser ut til å være mer eller mindre under kontroll i de fleste land med høy vaksinasjonsgrad. Selv om smittetallene fortsatt er høye enkelte steder, er sykdomsforløpet mindre alvorlig. Dette har ført til at flere og flere mennesker nå lever noenlunde normalt. I land med lav vaksinasjonsgrad er restriksjonene langt strengere, med Vietnam som seneste eksempel. I løpet av de siste seks månedene er det registrert nesten 800.000 smittetilfeller og 19.000 dødsfall knyttet til Covid-19, noe som har ført til nedstengte fabrikker og mobilitetsbegrensninger. Eksportnæringen sliter, ettersom landet huser mange globale sko- og tekstilkjeder som igjen varsler om flere måneder med tapt produksjon og nedjusterte salgsforventninger.

Graf: COVID-19 mennesker vaskinert 07102010

Mens Norge nærmer seg 80 prosent vaksinerte ligger andre vestlige land et godt stykke etter. USA nærmer seg en mindre hyggelig milepæl: Nesten 700.000 amerikanere har hittil dødd på grunn av Covid-19. Til tross for at landet var tidlig ute med vaksiner, og tilgangen må sies å være best i verden (vaksiner kan blant annet tas på lokale apotek), er vaksineraten kun på 65 prosent. Det er særlig sørstatene som sliter med lavest vaksinasjonsdekning. Justert for antall mennesker så dør det 18 ganger flere i USA enn i Norge.

Flaskehalser gir prishopp

Når verden sakte beveger seg tilbake mot et mer normalt handelsmønster skaper det utfordringer i globale verdikjeder. Etterdønninger av en nedstengt verden skaper flaskehalser i alt fra produksjonsbedrifter, transportårer, matvarer og energiproduksjon. Det er likevel enighet om at dette antageligvis er midlertidige effekter som vil avta når flaskehalsene med tiden forsvinner.

En kombinasjon av økt økonomisk aktivitet, lite tilgjengelig gass i globale gasslagre og reduserte eksportvolumer fra Russland har sendt gassprisene til værs. Dette skjer samtidig som vi globalt er mer avhengig av gass enn noen gang, som energikilde til oppvarming av hus og som innsatsfaktor i industri, ettersom kullkraftverk bygges ned i stor skala. For Norge AS er dette riktignok godt nytt. Over 20 prosent av gassforbruket i Europa produseres på norsk sokkel og verdien av norsk gasseksport har aldri vært høyere. For de som sitter i andre enden er det ikke like hyggelig, eksempelvis er mange europeiske husholdninger avhengig av gass for elektrifisering, og vintermånedene kan by på mange negative overraskelser når strømregningen kommer i posten. I Storbritannia har høye gasspriser gitt flere utfordringer, blant annet har flere gjødselprodusenter måtte stanse produksjonen, og med det stanset produksjonen av biproduktet CO2 som er en viktig innsatsfaktor for å lage og lagre blant annet kjøtt, øl og brus. Frykten for at CO2-mangelen skal føre til tomme butikkhyller har gjort at myndighetene har måttet sette en konkurranselov på pause for at tilbyderne skal kunne samarbeide om produksjon og prising for å optimalisere tilbudet til markedet.

Aksjemarkedene

Etter syv måneder med positivt fortegn for globale aksjer endte september med røde tall for de fleste indekser. Verdensindeksen (MSCI ACWI) endte ned 4,1 prosent, Europa var ned 4,8 prosent og USA ned 4,7 prosent. Unntaket denne måneden var Oslo Børs som endte opp 0,5 prosent, løftet opp av energiselskapene som surfet på en bølge av høye priser på olje og gass. Tungvektere som Equinor og Aker BP var opp henholdsvis 20 og 30 prosent.

Sektorfordelingen (se graf under) viser tydelig at energi har vært den eneste sektoren med positivt avkastningsbidrag. Økte inflasjonsforventninger og utsikter til en strammere pengepolitikk i USA har løftet lange renter videre opp, noe som har vært negativt for vekstselskaper med inntekter langt frem i tid. På enkeltaksjenivå bidro tungvektere som Apple og Microsoft til å trekke ned verdensindeksen, begge aksjene falt med over 7 prosent i september.

Den kinesiske eiendomsutvikleren Evergrande dominerte nyhetsbildet midtveis i måneden. Selskapet har blitt kjent som «verdens mest forgjeldede selskap», og i september tikket klokken nærmere mot forfallet av avdrag på deler av den massive gjelden på nærmere 2.600 milliarder kroner. Globale investorer begynte å bli bekymret for en ukontrollert konkurs, som videre kunne smitte over til resten av finansmarkedene. Det er bred enighet om at staten på en eller annen måte vil tre inn og forhindre en konkurs for å opprettholde finansiell stabilitet i landet, men hvordan den endelige løsningen blir gjenstår å se.

Rentemarkedene

En pandemi på hell, økende global etterspørsel og flaskehalser på tilbudssiden har bidratt til økte inflasjonsforventninger og videre til å løfte lange renter. En «haukete» tone fra sentralbankene (les; rentene må opp for å holde inflasjonen under kontroll) signaliserer at tidspunktet for å stramme inn på den ultraløse pengepolitikken nærmer seg. I første omgang vil det skje gjennom nedtrapping av verdipapirkjøp, og i neste omgang økte styringsrenter. Her hjemme er utsiktene for norsk økonomi er så gode at sentralbanken satt opp renten som førstemann blant de vestlige sentralbankene.

Amerikansk statsobligasjonsrente med ti års løpetid steg med 23 basispunkter i september og bidro til at samleindeksen for Investment Grade-obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) falt med 0,9 prosent (indeksen har høy rentesensitivitet). Globale high yield obligasjoner, som er mer sensitive til kredittrisiko og i mindre grad rentebevegelser, falt med 0,7 prosent.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Hvordan forholde seg til markedsuro?

Finnes det noen generelle råd for hva man bør gjøre i perioder med markedsuro?

6 oktober · 2021

Fra tid til annen blir vi påminnet at aksjemarkedene kan svinge, og at de kan falle sammenhengende over lengre tid. Slike perioder kan være krevende å forholde seg til, og det kan være fristende å tenke at perioder med markedsuro må lede til at man aktiv må gjøre noe. Hvordan bør man forholde seg til perioder markedsuro?

Ønsker man avkastning utover det man får når pengene står plassert på en bankkonto, må man akseptere at avkastningen i perioder kan være negativ.

Slike perioder kan imidlertid oppleves som krevende å forholde seg til, og det kan være fristende å tenke at markedsuro må lede til at man aktivt må gjøre noe. På kort sikt er svingninger i aksjemarkedet i stor grad drevet av psykologi, som også er forklaringen på hvorfor mange faller for fristelsen til å måtte gjøre noe. Noen grep kan imidlertid være mer fornuftig enn andre.

Finnes det noen generelle råd for hva man bør gjøre (eller ikke gjøre) i perioder med markedsuro?

1) Gjør ingenting – ikke få panikk, hold deg til planen du har lagt

De fleste investorer er som oftest tjent med å sitte helt i ro, og la stormen passere. Det å selge aksjer og aksjefond rett etter at de har falt er det siste man bør gjøre. Dårlige dager blir etterfulgt av gode dager. J.P. Morgan sin Guide to Retirement viser at dersom man gikk glipp av de 10 beste dagene til aksjeindeksen S&P 500 i perioden 1. januar 1998 til 29. desember 2017, ville avkastningen blitt mer enn halvert. Med mindre det er noe som har endret seg i din økonomiske situasjon, vil det som oftest være fornuftig å holde seg til din investeringsstrategi.

image3rai.png

Markedstiming er i tillegg en vanskelig kunst å mestre, da det skal mye til for å forutse når perioder med markedsuro kommer og hvor lenge de periodene kommer til å vare. For den langsiktige investor innebærer suksessfull markedstiming at man treffer med to ulike beslutninger; når man skal selge investeringene sine, og når man skal kjøpe de tilbake igjen. Mange investorer styres av sine egne følelsesmessige reaksjoner på markedsbevegelsene. Resultatet blir ofte at man kjøper og selger på feil tidspunkt.

2) Overse avisoverskrifter – for den langsiktige investor er det bare støy

Som tidligere nevnt er svingninger i aksjemarkedet på kort sikt ofte drevet av psykologi. Avisoverskrifter som kommer med den ene dommedagsprofetien etter den andre bidrar heller ikke til å roe eventuelle nerver man måtte ha. Husk at overskrifter utformes med hensikt om å selge aviser og tiltrekke seg lesere. Etter hvert som tiden går blir psykologi gradvis mindre viktig, og erstattes av fundamentale forhold (økonomisk aktivitet, selskapsresultater m.m.). For langsiktige investorer gjelder det å holde fast ved de langsiktige målene, og ikke la seg påvirke av kortsiktig støy.

3) Rebalanser porteføljen om nødvendig – igjen, hold deg til planen

Om du ikke allerede har det, så bør du legge en langsiktig plan for hvordan du skal forvalte pengene dine. Det vil også gjøre det enklere å stå gjennom urolige tider. Rådgiveren din kan fungere som en god støttespiller, og være den som hjelper deg å holde deg til planen.

Les ogsåStrategisk allokering – det langsiktige valget

Planen du legger skal si noe om den planlagte (strategiske) fordelingen mellom de ulike aktivaklassene. Perioder med markedsuro kan føre til at den faktiske fordelingen avviker fra planen. Dersom avvikene er store, kan det være fornuftig å rebalansere porteføljen.

Den viktigste grunnen til å rebalansere porteføljen er for å styre risikoen og for å ivareta den opprinnelige strategien, ikke for å forutse (time) markedet. Når det er sagt, så vil rebalanseringer bidra til å utnytte de naturlige svingningene i markedet på en effektiv måte. I tillegg bidrar det til å sikre disiplin i forvaltningen.

Les ogsåHvorfor rebalansering av porteføljen er så viktig

Rebalanseringer medfører som oftest at deler av porteføljen vil være ute av markedet i en kort periode. Det kan, som vi var inne på tidligere, være kostbart. Derfor bør du ikke rebalansere for ofte. Definer noen grenser for hvor mye porteføljen din kan avvike fra strategien. Dersom de definerte grensene ikke nås, er det heller ikke behov for å gjøre noe.

Dersom du vil slippe å ta disse vurderingene, kan en aktiv forvaltningsavtale eller en fond-i-fond-løsning være gode alternativer. Da er du sikret god risikostyring og disiplin i forvaltningen din, uten at dine følelsesmessige reaksjoner på markedsuro påvirker beslutninger som må tas.

Vi kan bistå deg med disse vurderingene. Trykk her for å bli kontaktet

4) Vurder risikoen i porteføljen – mister du nattesøvnen, er den kanskje for høy?

At det oppstår perioder med svingninger er man nødt til å forvente ved å være investert i aksjemarkedet. Dersom perioder med markedsuro får deg til å miste nattesøvnen, så har du kanskje feil risikoeksponering i utgangspunktet. I slike perioder kan det være fornuftig å vurdere risikoprofilen din, og om du bør ha en annen kombinasjon av aksjefond, rentefond og likvide alternativ fond i porteføljen din som gir en lavere risikoeksponering. Ulike faktorer avgjør hvor mye risiko man bør ta, og det at man har en langsiktig horisont er ikke nødvendigvis sammenfallende med at man bør ta høy risiko dersom det medfører at man mister nattesøvnen.

Les ogsåHvor mye risiko tåler du?

5) Invester mer i risikokapital – kan man utnytte seg av “salg” på aksjemarkedet?

Hvis du er langsiktig og ønsker å være aktiv, kan det i perioder med markedsuro være fornuftig å investere mer i risikokapital, dersom man har likvide midler tilgjengelig. Selv om den totale tiden man er investert på sikt er viktigere enn tidspunktet for når man investerte, skader det ikke dersom man kan kjøpe meg seg noen rimelige fondsandeler på veien. Vi har sett på alle tilfeller siden 1971 hvor S&P 500 har falt 10 % eller mer, og deretter sett på gjennomsnittlig årlig avkastning målt i lokal valuta de påfølgende 2 år. Svaret er 9,70 %. Gjennomsnittlig årlig avkastning målt i lokal valuta for hele perioden er 8,83 %*.

Historisk avkastning er som vi alle vet ikke en pålitelig indikator for fremtidig avkastning, og de historiske avkastningstallene over er også høyere enn det man kan forvente at aksjemarkedet vil gi av avkastning i tiden fremover. Men historien viser oss at det som et minimum har lønnet seg å forbli investert i aksjemarkedene etter slike markedsbevegelser. For det er gjerne de som ikke foretar seg noe forhastet når det stormer litt på børsene, som kommer best ut av det til slutt.

Markedskommentar for august 2021

9 september · 2021

Globale aksjer endte i pluss i august, støttet opp av solide inntjeningstall og positivt risikosentiment. Nøkkeltall indikerer at global økonomisk vekst virker å avta noe i tredje kvartal. Delta-varianten skaper nye smittebølger som fører til restriksjoner i land med lav vaksinasjonsrate. Lange renter har stabilisert seg etter å ha falt mye i sommermånedene.

imagetbff.png

Samme virus, ulike reaksjoner

Det er nå et klart skille i ulike lands reaksjonsmønstre når nye smittebølger kommer. Land med god vaksinedekning tillater i større grad høye smittetall, ettersom færre personer får alvorlige sykdomsforløp. Dermed kan mange land fortsette med sine gjenåpningsplaner, til tross for stigende smittetrend, inkludert Norge og Storbritannia (se graf under).

imageipnq.png

Unntak finnes. I starten av august opplevde Kina årets hittil største smitteutbrudd, og med nulltoleranse for smitte førte det til lokale nedstengninger, reiserestriksjoner og testing i stor skala. Men de strenge smittevernstiltakene har fungert, en måned senere har strategien vært suksessfull og resultatet er så å si null smitte(!). På den andre siden har de strenge tiltakene nok engang skapt flaskehalser i industrien, blant annet med ytterligere forsinkelser i produksjonsledd og ikke minst i logistikk. Kina stengte i en periode ned verdens tredje største containerhavn, noe som har ført til at prisene for containerfrakt holder seg på høye nivåer, samt store forsinkelser i skipstrafikken inn og ut av Kina. Til tross for at nulltoleransestrategien kan gå utover økonomisk vekst på i det korte bildet, vil Kina antageligvis holde på slik frem til en tilstrekkelig andel av befolkningen er vaksinert.

 

Avventende sentralbanker

Til tross for solide amerikanske sysselsettingstall i juli, var tallene for august skuffende. Analytikerne forventet at det ville legges til 733.000 nye jobber, men fasiten ble 235.000. Stadig flere tilfeller av den smittsomme deltavarianten ser ut til å være medskyldig, ettersom det var omtrent null vekst i antall jobber innenfor overnatting/fritid. Men bildet er mer sammensatt, blant annet er det fortsatt mange amerikanere som avstår fra å jobbe, enten det er fordi de nyter godt av midlertidig arbeidsledighetstrygd (som i mange tilfeller medfører høyere utbetaling enn en alternativ lønn), eller ikke er fornøyd med lønnen som tilbys i nye stillinger.

imageqk72.png

Sysselsettingstallene er interessante ettersom de i stor grad er førende for den amerikanske sentralbankens (Fed) pengepolitikk. På et eller annet tidspunkt vil det være tilstrekkelig mange amerikanere tilbake i arbeid til at den pågående stimulerende pengepolitikken kan bevege seg mot mer normale nivåer. I første omgang venter aktørene i kapitalmarkedene på signaler for nedtrapping av de månedlige støttekjøpene av obligasjoner, som igjen vil påvirke andre økonomiske størrelser, ikke bare i USA, men også globalt ettersom USA er så dominerende i kapitalmarkedene. Fed kjøper verdipapirer for 120mrd dollar hver måned, men når tiden er moden (sterkt arbeidsmarked og tilfredsstillende inflasjonsnivå) skal støttekjøpene trappes ned og økonomien skal på sikt kunne klare seg uten støttehjul. All informasjon som kommer ut fra sentralbanken relatert til en mulig nedtrapping leses derfor med lupe, og sist ut var referatet fra det årlige møtet i Jackson Hole som fant sted i slutten av august. Der var det riktignok skuffende lite nyheter, sentralbanksjef Jerome Powell repeterte refrenget om at USA fortsatt er et godt stykke unna «maximum employment», samtidig som han ønsker å se inflasjonstallene stabilt rundt 2 prosent (det langsiktige gjennomsnittlige målet). Indikasjonen fra sentralbanken er at støttekjøpene kan trappes ned fra fjerde kvartal inneværende år dersom økonomien holder stø kurs og det ikke dukker opp noen skjær i sjøen.

image05b7o8.png

Den europeiske sentralbanken, ECB, har i forbindelse med pandemien opprettet et program for støttekjøp av verdipapirer (PEPP – Pandemic Emergency Purchasing Program), i tillegg til sitt ordinære verdipapirkjøpsprogram. Selv om eurosonen (omsider) kan vise til en klar bedring i økonomisk vekst, lavere arbeidsledighet og stigende inflasjon, er tidspunktet for nedtrapping av støttekjøp usikkert. Et forhastet bortfall av stimuli kan føre til økonomisk tilbakeslag, ettersom eurosonen allerede i mange år har slitt med moderat vekst og inflasjon som har vært et godt stykke under det langsiktige målet på 2 prosent. ECBs sjefsøkonom har tidligere uttalt at eventuelle endringer i PEPP bør kunne tolkes av markedet som en teknisk justering, fremfor et signal om nedtrapping av støttekjøp. Selv om krisetiltak ala PEPP kan forventes å avta mot slutten av året, vil nok ECB ta i bruk andre verktøy for å opprettholde en viss form for stimuli ettersom økonomien fortsatt er i en sårbar fase av gjeninnhentingen.

 

Aksjemarkedene

Globale aksjer (MSCI ACWI) endte opp 2,5 prosent i lokal valuta i august. USA var sterkeste marked med en oppgang på 3 prosent, etterfulgt av fremvoksende markeder med en oppgang på 2,6 prosent.

imagelyyc8.png

Resultatsesongen for andre kvartal har preget markedene gjennom august. Det har gjennomgående vært mange positive overraskelser, både i inntjenings- og resultatvekst. På global basis har 7/10 selskaper rapportert inntjening og salg som har overgått analytikernes forventninger. I USA har tallene vært enda bedre, der 87 prosent av selskapene har levert positive inntjeningstall, med tilsvarende tall for omsetningsvekst. Positive overraskelser er godt nytt for aksjemarkedene, som har svart med nye toppnoteringer. USA (S&P 500) er klart sterkeste marked hittil i år, med en oppgang på over 21 prosent, og en dobling siden bunnen i mars 2020.

 

Rentemarkedene

Samleindeksen for Investment Grade-obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) falt med 0,2 prosent i august, delvis på grunn av en svak oppgang i lange renter. Globale high yield obligasjoner, som er mer sensitive til kredittrisiko og i mindre grad rentebevegelser, hadde en positiv måned og steg med 0,7 prosent i august.

imagedfdzd.png

Kredittspreadene, et uttrykk for den renten et selskap må betale utover risikofri rente for å låne penger i obligasjonsmarkedet, har vært fallende siden bunnen i mars 2020 og holder seg stabilt lave (her representert ved amerikanske høyrenteobligasjoner). I august falt kredittspreadene mot slutten av måneden og bidro positivt til avkastning på indeksnivå.

imageoxcwi.png

Kontakt oss