Skip to main content Skip to main navigation

Markedskommentar for november

November 2022

Markedskommentar

9 desember · 2022

Den amerikanske sentralbanken sikter mot en myk landing, men utelukker ikke økonomisk resesjon. Lavere inflasjonstall bidro allikevel til optimisme i november. Det ga en opptur både i rente- og aksjemarkedet, særlig i fremvoksende økonomier. Økt risikovilje førte til kronestyrkelse og en svakere amerikansk dollar. 

 

 

Makroøkonomiske forhold 

Optimisme etter inflasjonstall 
Inflasjon har gjennom hele året vært den store driveren i finansmarkedet, stort sett med negativt fortegn da inflasjonen har steget mer enn ventet. I forrige måned kom det imidlertid gode nyheter. Inflasjonen økte med 0,4 prosent i USA mot ventet 0,6 prosent. Det innebar at tolvmånedersveksten i inflasjonen kom ned fra 8,2 til 7,7 prosent. Tilsvarende falt tolvmånedersveksten i Eurosonen fra 10,6 til 10,0 prosent. Her hjemme falt tolvmånedersveksten i KPI fra 7,5 til 6,5 prosent.

Én svale gjør ingen sommer, men de amerikanske inflasjonstallene føyer seg inn i rekken av flere indikatorer som tilsier at inflasjonspresset dempes. Mange råvarepriser har falt, blant annet oljeprisen. I tillegg har fraktkostnadene stupt, og stadig flere selskap melder om at prispresset har stabilisert seg.   

USA: Fed styrer mot myk landing, men utelukker ikke resesjon   
Amerikansk BNP ble revidert opp fra 2,6 til 2,9 prosent (annualisert) i 3. kvartal. Samtidig kom det nok en knallsterk arbeidsmarkedsrapport. I november ble det skapt 263.000 nye jobber, og hittil i år er det skapt 4,3 millioner nye jobber (netto). Ledighetsraten forble på meget lave 3,7 prosent. Det stramme arbeidsmarkedet gir lønnspress. Lønnsveksten økte med 0,6 prosent i løpet av måneden og har steget 5,1 prosent det siste året.  

Dette står i kontrast til andre nøkkeltall som tyder på at veksten i økonomien dempes. Industrien melder om avtagende aktivitet og ISM industri har falt under 50-merket. Forbrukertilliten ligger på et historisk sett meget lavt nivå. Det er også tydelige tegn på at den høye renten biter i boligmarkedet, ved fallende boligpriser og svakt nyboligsalg.

Den amerikanske sentralbanken anser det nå som bortimot like sannsynlig at økonomien går inn i resesjon, selv om hovedscenariet fortsatt er en myk landing i 2023.  

Eurosonen: Krig og energikrise 
Den økonomiske aktiviteten i Eurosonen avtar og ledende indikatorer som PMI og den tyske Ifo indeksen indikerer at aktiviteten vil bremse ytterligere de kommende månedene. Energikrisen og en inflasjonsrate på 10 prosent skaper et kraftig fall i husholdningenes realinntekt og kjøpekraft. Arbeidsledigheten er fortsatt meget lav, men er ventet å stige som en konsekvens av de økonomiske utfordringene. En resesjon i 2023 er sannsynligvis mer eller mindre priset inn i Eurosonen.  

Norge: Lav arbeidsledighet, men boligmarkedet surner  
Det er høy aktivitet i norsk økonomi og arbeidsledigheten er på et historisk lavt nivå. Samtidig så er det tegn til at økte levekostnader og renteøkningene har begynt å kjøle ned økonomien. Boligprisene har falt tre måneder på rad og Norges Banks regionale nettverk indikerer nå økonomisk nedgang.  

Pengepolitikk: Rentetoppen nærmer seg raskt  
Norges Bank satte opp renten med 0,25 prosentpoeng til 2,5 prosent i begynnelsen av november. Det er ventet at de vil øke renten med nye 0,25 prosentpoeng i midten av desember. Samtidig som inflasjonen er høy signaliserer Regionalt nettverk at norsk økonomi kjøles raskt. Med andre ord en vanskelig spagat for Norges Bank. Den nåværende rentebanen anslår at styringsrenten når toppen rett over tre prosent sommeren 2023.

Den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, økte renten med 0,75 prosentpoeng for fjerde gang på rad til intervallet 3,75-4,0 prosent tidlig i november. Utviklingen siden sist tyder imidlertid på at tiden med «triple» renteøkninger er forbi og markedet forventer nå en «dobbel» renteøkning på 0,5 prosentpoeng i desember. Markedet forventer deretter ytterligere 0,5 prosentpoeng i begynnelsen av 2023 før rentetoppen er nådd.  

Finanspolitikk: Skuffende mellomvalg for republikanerne 
Demokratene gjorde et overraskende godt mellomvalg i USA. Det var på forhånd ventet at republikanerne ville vinne flertallet i både Senatet og Representantenes hus. Historisk har ofte sittende presidents parti blitt straffet i mellomvalgene. Representantenes hus fikk riktignok republikansk flertall. Men til tross for inflasjonsmisnøye og lav oppslutning rundt president Biden, klarte allikevel Demokratene å hale i land et flertall i Senatet.

Empiri fra aksjemarkedet indikerer at det kan være fordelaktig med en splittet Kongress. Da kreves det enighet på tvers av partiene for større endringer. Spøkefullt blir det sagt, «desto mindre politikerne får gjort desto bedre». Sannsynligvis er dette imidlertid kun et utslag av tilfeldigheter. Det overordnede historiske bildet er at det amerikanske aksjemarkedet har vært en suksesshistorie over tid uavhengig av om det har vært demokrater eller republikanere i førersetet.  

Aksjemarkedene 

Globale aksjemarkeder fortsatte oppover 
Den gode utviklingen fra oktober fortsatte i november, drevet av blant annet de positive amerikanske inflasjonstallene. Det gir håp om at sentralbankene kan vinne kampen mot inflasjonen og samtidig føre realøkonomien inn for en myk landing. Tredje kvartalsrapporteringen går mot slutten og på S&P 500 har 70 prosent av selskapene slått inntjeningsestimatene. Til tross for at analytikerne har nedrevidert inntjeningsforventningene det kommende året, så forventer de fortsatt inntjeningsvekst i 2023.

Stadig sterkere dollar har gjennom store deler av året fungert som en støtpute for norske investorer som har investert i globale markeder. Denne trenden ble brutt i oktober og med bedringen i sentimentet har kronen styrket seg betydelig mot dollaren i løpet av de to siste månedene. Samtidig skjedde det en sektorrotasjon i november. Årets vinnersektor, energi, var den sektoren som hadde svakest avkastning. Med unntak av energi og forbruksvarer hadde alle sektorer positiv avkastning i november.

Fremvoksende aksjemarkeder fikk en kraftig rekyl 
Fremvoksende markeder steg hele 11,7 prosent i november, målt i lokal valuta. Oppgangen var blant annet drevet av en kraftig rekyl i kinesiske aksjer. Vurderingene rundt kinesisk økonomi har i en tid overordnet handlet om tre temaer: 1) Det kjølige forholdet til USA. 2) En mulig eiendomsboble. 3) Konsekvensene av deres zero-covid strategi.

Selv om usikkerheten fortsatt er stor så har det vært positive tegn på alle tre fronter. Xi Jinping og Joe Biden møttes fysisk for første gang siden sistnevnte tiltrådte, et møte som etter rapportene kan beskrives som et skritt i riktig retning. Det har vært et lite lettelsesrally i kinesisk eiendomssektor etter at myndighetene har lempet på kravene til sektoren som har ligget med brukket rygg. Og sist, men ikke minst så har myndighetene lettet noe på zero-covid strategien, muligens som en følge av stadig større intern motstand. Covid-restriksjonene har rammet kinesisk økonomi hardt, flere håper nå at ytterligere lettelser i forbindelse med at Xi formelt velges i mars 2023 vil gi en sårt etterlengtet stimulanse inn i økonomien.

I kombinasjon med generelt økt risikovilje og svakere amerikansk dollar har fremvoksende markeder gjort det betydelig bedre enn verdensindeksen den siste måneden. Fremvoksende markeder er langt lavere priset enn verdensindeksen, både i absolutte termer og relativt til den historiske rabatten som ofte har vært knyttet til fremvoksende markeder.  

Renter 

God avkastning som følge av rentenedgang og fallende kredittpåslag 
Markedsrentene kom betydelig ned i november, drevet av blant annet inflasjonstallene fra USA. Den viktige 10-års statsrenten i USA falt fra 4,08 prosent ved inngangen av måneden til 3,53 prosent per 1. desember. Renter med kortere løpetid har også falt, men ikke like mye. 2-års statsrente i USA var 1. desember hele 4,25 prosent. Vi må tilbake til tidlig 80-tallet sist rentekurven var like invertert (korte renter høyere enn lange renter).

Rentenedgangen ga medvind og god avkastning i rentemarkedet. Selskapsobligasjoner av høyere kvalitet, globale IG obligasjoner, steg hele 4,1 prosent drevet av rentenedgang og fallende kredittpåslag. Dette ga også betydelig utslag i high yield segmentet. Den globale high yield indeksen steg 3,2 prosent, mens high yield obligasjoner i fremvoksende markeder ble den store vinneren med oppgang på hele 7,6 prosent. Avkastningstallene er i lokal valuta.   

 

 

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Våre kontorer

Söderberg & Partners Wealth Management holder til mange steder i landet. Her finner du kontorene nærmest deg.

Se våre kontorer

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss
Kontakt oss