Skip to main content Skip to main navigation

Markedskommentar for november 2020

Markedskommentar for november 2020

9 desember · 2020

Globale aksjemarkeder stiger kraftig på nyheter om at effektive vaksiner kan være tilgjengelig i starten av 2021. Samtidig øker smittetallene globalt og mange land og regioner innfører ulike former for nedstengninger. Lange renter har steget i takt med økte inflasjonsforventninger, samtidig som kredittpåslagene trekker videre inn.

Utvikling utvalgte indekser november 2020.png

Økt smitte, men lys i tunellen

Antallet smittetilfeller har økt kraftig i høstmånedene. Myndigheter over hele verden har igjen innført restriksjoner og nedstengninger, dog ikke like strenge som i våres. Nedstengningene slår spesielt ut i service og tjenestesektoren, men effekten er ulik avhengig av hvor strenge myndighetene er i det enkelte land. I USA, som relativt sett har mildere restriksjoner, er det høyere aktivitet i tjenestesektoren enn eksempelvis i eurosonen. Produksjonsdelen av økonomien er i større grad skjermet denne gangen ettersom mye nå er «corona-tilpasset».

Til tross for at november bød på en rekke gode vaksinenyheter, blir det vinter og vår før vi kan se for oss en vaksinering som er tilstrekkelig til å skape flokkimmunitet og med det en mer normal tilværelse. Eldre, helsearbeidere og risikogrupper vil være prioritert i de første dosene som blir tilgjengelig. Frem til dette vil sentralbanker og myndigheter fortsette å støtte opp under sårbare økonomier. Både i USA og i Europa ligger det an til påfyll på krisepakkene i desember, enten ved økte støttekjøp av verdipapirer eller finanspolitiske stimuli.

Utvikling smittetall november 2020.png

Vaksinekappløpet er for alvor i gang

Vaksinenyhetene var svært positive i november. Først ut var samarbeidet mellom den amerikanske legemiddelkjempen Pfizer og tyske BioNTech, som har en vaksine som viser over 95 prosent effektivitet. Kort tid etter annonserte det Boston-baserte bioteknologiselskapet Moderna samme type vaksine med samme effektivitet. AztraZeneca og Universitetet i Oxford har også annonsert en såkalt vektor-vaksine, med 70 prosent effektivitet.

Felles for Pfizer og Moderna-vaksinene er at de er RNA-vaksiner. RNA-vaksinen inneholder informasjon til cellene i kroppen om at de skal lage spike proteiner (de karakteristiske piggene som finnes utenpå koronaviruset). Ideen er at kroppen skal oppfatte proteinet som fremmet og dermed lage antistoffer som også fungerer mot koronaviruset. Ulempen med disse vaksinene er transport og oppbevaring, de krever frysertemperaturer for å ikke gå i stykker. Her er AztraZeneca-vaksinen langt enklere å oppbevare, og den er mye billigere å produsere.

Fordelingen av vaksinene er og blir en utfordring. I et forsøk på å fordele vaksine til de som trenger det, uavhengig av geografi og inntekt, har WHO, CEPI (Coalition for Epidemic Preparedess Innovations) og GAVI-alliansen opprettet en global vaksineplan, COVAX. Planen er å vaksinere minst 20 % av befolkningen i deltakerlandene (186 deltakerland). De fattigste landene skal få tilgang til gratis vaksine, mens høy- og mellominntektsland skal betale fullt ut. Pfizer/BioNTech har foreløpig ikke en avtale med COVAX, men de er i forhandlinger. Samtidig har (rike) vestlige land i stor grad har sikret seg tilstrekkelige doser gjennom forhåndsbestillinger. Forhåndsbestillinger er utbredt i legemiddelindustrien ettersom det kan bidra til å insentivere utvikling og testing av legemidler. Ulempen er at det gjerne er de som kan betale mest på forhånd som står først i køen. Dette betyr at det i realiteten kan ta lang tid før lavinntektsland vil være fullvaksinert.

Storbritannia har allerede godkjent bruk av Pfizer-vaksinen og setter første vaksine i andre uken av desember. De har om lag 20 millioner doser, nok til 1/3 av befolkningen i første omgang.  Resten av EU (og Norge) er fortsatt i analysestadiet og vil behandle nødgodkjenning av vaksinene 29. (Pfizer) og 12. januar (Moderna). Tilsvarende datoer for USA er 12. og 10. desember. Vaksinering kan starte raskt etter godkjenning.

Kraftig oppgang i aksjemarkedene

Kraftig oppgang aksjemarkedet november 2020.png

Gode vaksinenyheter har ikke overraskende løftet aksjemarkedene, og da spesielt regioner, sektorer og selskaper som har vært tynget av pandemien. Hittil i år er det spesielt store teknologiselskaper som har dratt mye av lasset. De store plattformselskapene (FAANGM, FaceBook, Apple, Amazon, Netflix, Google & Microsoft) som er notert på den amerikanske børsen har stått for brorparten av avkastningen, men de har også kunnet vise økt inntjening for å forsvare mye av oppgangen. I november så vi en tendens til at kapitalflyten roterte ut av teknologisektoren og inn mer sykliske selskaper (verdi). Dette er også tydelig i regionene med mest oppgang, der teknologitunge USA havnet bak eksempelvis Europa (lite teknologi) og Oslo Børs (energitung).

Verdensindeksen (MSCI ACWI) steg med 4,1 prosent i oktober, målt i lokal valuta. Oslo Børs steg med over 15 prosent i november. En så kraftig månedsoppgang har vi ikke sett siden 2009. Det var spesielt energisektoren som steg kraftig, i takt med økt oljepris, men også andre sektorer som har slitt med svak utvikling så langt etter pandemien brøt ut.

Deler vi opp verdensindeksen i sektorer, ser vi at bildet for november er ganske ulikt det vi har sett siden april. Energi og finans gjorde et etterlengtet comeback, mens mange av de store teknologiselskapene, samt mer defensive sektorer, hadde relativt sett en svakere utvikling.

Avkastning fordelt på sektorer november 2020.png

Rentemarkedene - lange renter steg på vaksinenyheter, kredittpåslagene trekker videre inn

Lange renter gjorde et solid hopp på samme dag som vaksinenyhetene ble sluppet, i tråd med forventninger om at inflasjonen på sikt skal stige i takt med økt økonomisk aktivitet. Samtidig forble de korte rentene relativt uendret, noe som stemmer overens med sentralbankenes ønske om å holde rentenivået lavt en god stund fremover.

Globale obligasjoner av høy kvalitet (Investment Grade) som er mer sensitive til renteoppgang, gikk sidelengs i november. Obligasjoner av lavere kvalitet (high yield), som er mindre utsatt for renteoppgang og mer sensitiv til kredittpremier, hadde en god måned.

Lange renter opp på vaksinenyheter november 2020.png

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss
Kontakt oss