Markedskommentar for mai 2021

4 juni · 2021

Risikable aktiva fortsatte den positive utviklingen i mai. Lange renter har stabilisert seg etter å ha steget kraftig i starten av året. Flaskehalser på tilbudssiden, kombinert med økt etterspørsel etter varer og tjenester skaper inflasjonsbekymringer. Globale smittetall fortsetter å falle i takt med antall vaksinerte.

Vaksineutrulling og gjenåpning

Utrulling av vaksiner og gjenåpning er fortsatt den viktigste driveren til økonomisk vekst, og forklaringen til at økonomiske nøkkeltall peker oppover. Europa, som har vært trege med å komme i gang med vaksinasjonsprogrammet, har nå kommet seg opp på et tempo som overstiger eksempelvis USA, der antallet daglige vaksinasjoner har begynt å avta. President Joe Biden ønsker å nå sommerens mål med å få 70 prosent av voksne amerikanere ferdig vaksinert innen uavhengighetsdagen 4. juli, og etterlyser en nasjonal dugnad for å få det til. Kreative tiltak som lotterier, gratis øl, barnepass og døgnåpne apotek er eksempler på lokkemidler for å komme i mål. Her hjemme i Norge har ca. 30 prosent av befolkningen fått minst én vaksinedose, og FHIs scenario viser nå at planen er å tilby den siste gruppen vaksine i august/september.

 

Veien ut av pandemien har sine utfordringer

Det er ikke mangel på økonomiske prognoser som viser at veien ut av pandemien tegner en rett strek i retning nordøst, med kraftig økonomisk opphenting og et betydelig oppsving for global økonomi. Foreløpig er det mange nøkkeltall som underbygger scenarioet, med USA som beste eksempel. Der har sysselsettingen økt betydelig de siste to kvartalene, i tillegg til økt privat konsum og gode kvartalstall fra bedriftene. Bedrifter og husholdninger ser ut til å komme ut av den pandemiskapte resesjonen med betydelig mindre skade sammenlignet med nedturen i 2007-2009. Nye bedrifter dukker opp som paddehatter, gjeldsbetjeningsevnen er rekordgod og boligprisene er opp nesten 14 prosent. Nylige rapporter viser i tillegg at mange bedrifter planlegger å bruke mer penger på investeringer for å utvikle virksomheten, eller som ledd i mer langsiktige investeringsstrategier, i motsetning til å bruke overskuddslikviditet til å betale ut utbytter eller kjøpe tilbake aksjer. Om dette skal vise seg å stemme kan det markere en signifikant endring som vil slå positivt ut for produktivitetsveksten, som har vært svak i det siste tiåret.

De siste sysselsettingstallene fra USA viser likevel at alt ikke går i en rett linje. Tallene for april, som ble sluppet i mai, viste skuffende jobbvekst, der det «bare» ble lagt til 266.000 jobber. Dette er et tall som under normale tilstander ville vært tilfredsstillende, men ettersom bortfallet av jobber var så ekstremt i fjor var konsensus at det ville bli lagt til omtrent 1 million nye jobber i april. Forklaringen på de svake jobbtallene er sammensatt, men kan delvis forklares av at sektorene der det var ventet mye vekst allerede har hatt kraftig vekst de siste månedene, i tillegg til flaskehalser i mange produksjonsbedrifter på grunn av mangel på innsatsvarer, som gjør at ansettelsene blir skjøvet på. En annen mulig grunn er at de store kontantutbetalingene fra staten har gjort til at mange også velger å ikke gå tilbake i arbeid. Markedet følger derfor ekstra godt med på mairapporten for sysselsettingen, såkalte Non-Farm Payrolls, som vil kunne avsløre om april var en midlertidig hump i veien, eller om det er mer strukturelle utfordringer som ligger til grunn.

Inflasjonstall gir hodebry

Cocktailen av lave renter, ultraløs penge- og finanspolitikk, flaskehalser i tilbudssiden og en gradvis gjenåpning gir ikke uventet også forstyrrelser i prisingen av alt som kan kjøpes for penger. I mai ble de amerikanske PCE-tallene (Personal Consumption Expenditure, kjernedeflatoren for privat forbruk) for april sluppet. De viste et kraftig hopp og en årlig vekst på 3,1 prosent, og har med det vært det dominerende temaet blant markedsaktørene de siste ukene. Til tross for det var forventet en skarp økning, så var størrelsen på apriltallene betydelig høyere enn konsensusforventningene. Og det er fortsatt et spørsmål om vi har sett toppen, ettersom vi neste måned vi antageligvis vil se den fulle virkningen av baseeffektene (at tallet for ett år siden var unormalt lavt). Konsensus, støttet opp av sentralbankenes syn, er at dette er midlertidige effekter som ikke vil vedvare. Andre mener at vi beveger oss inn i en ny periode der normalen fra de ti siste årene med lavt inflasjonspress ikke nødvendigvis tegner veien for de neste ti. Dette begrunnes blant annet med at det penge- og finanspolitiske klimaet har endret seg, pandemien har skapt en trend der vi går bort fra globalisering og at sentralbankene ikke lenger virker så harde når det kommer til å slå ned på inflasjon ved første mulighet. I lys av dette kan vi forvente at inflasjon er et tema som vil fortsette å dominere nyhetsbildet fremover.

 

Aksjemarkedene

Mai ble nok en positiv måned for risikoaktiva. Innledningsvis skapte inflasjonsfrykten et tilbakefall for aksjer, men risikosentimentet snudde halvveis i måneden og samtlige av de større regionene avsluttet med positivt fortegn. Verdensindeksen (MSCI ACWI) endte til slutt opp 1,6 prosent i lokal valuta etter å ha vært ned nesten tre prosent etter de to første ukene. Europeiske aksjer var sterkeste region og endte opp 4,2 prosent, drevet opp av god utvikling i energi, finans og tradisjonell industri.

Rotasjonen inn i sykliske aksjer har fortsatt i mai, og dette har bidratt til å løfte regioner som Europa og Norge høyest opp på listen når vi ser på avkastningen hittil i år. Differansen ned til amerikanske aksjer er likevel ikke stor, da mange av de store dominerende selskapene på S&P 500 indeksen har klart å levere gode inntjeningstall også i starten av 2021. Etter en periode med svært god avkastning i store deler av markedet ser vi tendenser til at investorene blir mer opptatt av å sannsynliggjøre fremtidige kontantstrømmer, og ikke bare rosenrøde historier om vekst som vil komme en gang i fremtiden. Nedgangen for flere av vekstselskapene og de grønne aksjene på Euronext growth hittil i år illustrerer dette godt. Folkefavoritter som NEL og Kahoot! har etter en vanvittig oppgang den senere tiden falt 30-40 prosent.

 

Sidelengs for lange renter

Til tross for inflasjonsbekymringer har lange renter, illustrert ved amerikanske statsobligasjoner med 10 års løpetid i grafen under, beveget seg sidelengs siden den brå oppgangen i første kvartal. Samleindeksen for Investment Grade obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) er hittil i år fortsatt ned over 2 prosent, mye på grunn av negativ avkastning knyttet til indeksens rentesensitivitet. Globale high yield obligasjoner, som er mer sensitive til kredittrisiko og i mindre grad rentebevegelser, hadde en positiv måned og er opp i underkant av 2 prosent hittil i år. Kredittpåslaget for high yield holdt seg relativt uendret i måneden og er fortsatt på veldig lave nivåer.

 

*****