6 juli · 2021

Etter en usikker start på måneden endte risikable aktiva i pluss i juni. Lange renter fortsetter sidelengs og lar seg foreløpig ikke skremme av høye inflasjonstall. Delta-varianten av coronaviruset har blitt dominerende i store deler av verden, men begrenses av vaksinering i vestlige land. Aktiviteten tar seg opp i eurosonen i takt med gjenåpning av samfunnet.

Gjenåpningen fortsetter, men delta-utbrudd skaper bekymringer

Vaksineutrullingen fortsetter for fullt i mange land, men samtidig har delta-varianten, som startet i India, spredd seg til 78 land og er i ferd med å bli den dominerende mutasjonen. Dette har ført til at enkelte land, som lenge har vært uten smitte, nå har fått en oppblomstring. Deler av Australia og New-Zealand, som har vært mer eller mindre smittefrie i en lang periode, blant annet på grunn av meget strenge innreiseregler, har igjen måttet innføre restriksjoner. Begge landene har gjort en god jobb med å kontrollere pandemien, men en svakere jobb med vaksineringen. Planen var å ha vaksinert litt under halvparten av befolkningen innen juli, men realiteten er færre enn fire prosent, hovedsakelig på grunn av begrensninger i bruken av AstraZeneca-vaksinen.

Også i Storbritannia er delta-smitten økende, og har blant annet ført til en utsettelse av den «endelige» gjenåpningen av samfunnet til 19. juli. Til tross for økte smittetall er en stor del av den britiske befolkningen vaksinert og majoriteten av de smittede er unge. Det har ført til at antallet sykehusinnleggelser ikke har vokst i takt med antall smittetilfeller.

Sysselsetting «helt ok», rekordhøy aktivitet

For første gang på tre måneder har amerikanske sysselsettingstall (non-farm payrolls) økt med flere nye jobber enn det økonomene har forventet, med 850.000 nye jobber i juni. Likevel er det fortsatt lav yrkesdeltagelse, 61,6 prosent, som er 1,7 prosentpoeng lavere enn for ett år siden, tilsvarende 4,4 millioner jobber. Amerikansk sysselsetting er derfor fortsatt et godt stykke unna det nivået det var før pandemien brøt ut, og det er dermed fortsatt gode grunner til at sentralbanken kan avvente en reduksjon i de månedlige støttekjøpene av obligasjoner (for å holde rentene lave) eller å heve styringsrenten.

PMI-tallene for mai viste at aktiviteten i eurosonen fortsetter å stige i takt med gjenåpningen av stadig flere land. Samlet sett steg PMI-indeksen (produksjon + tjenester) fra 57,1 til 59,2 i juni, den høyeste observasjonen på 15 år. Gjenåpningen av Europa viser seg spesielt i PMI for tjenestesektoren, som gjorde et solid hopp i juni. Den samme tendensen ser vi hjemme i Norge, der økonomiske data viser at husholdningene nå vrir forbruket over fra varer til tjenester.

Høy inflasjon i det korte bildet

Markedet følger spent med på all kommunikasjon som kommer fra sentralbankene nå, spesielt fra den amerikanske sentralbanken, Fed. I en tale til representantenes hus i juni ble refrenget om «midlertidige effekter» gjentatt av sentralbanksjef Jerome Powell. I tillegg understreket han at inflasjonen antageligvis kommer ned på komfortable nivåer uten at Fed trenger å foreta seg noe. Samtidig kom det signaler om to mulige rentehevinger innen utgangen av 2023 samt at reduksjon i de månedlige obligasjonskjøpene kan bli tema for høstens rentemøter.

Til tross for nok en måned med høye inflasjonsavlesninger har amerikansk tiåring ligget og sluret på 1,5 prosent de tre siste månedene, noe som kan tilsi at rentemarkedet foreløpig er enig med Feds antagelser om at inflasjonen vil avta mot årsskiftet.

Aksjemarkedene

Aksjemarkedet har vært retningsløst gjennom måneden, men globale aksjer (MSCI ACWI) endte til slutt opp 1,3 prosent i lokal valuta. Fasiten for første halvår er dermed en oppgang på 12,3 prosent for verdensindeksen. Norske aksjer som var opp 1,3 prosent i juni, har siden årsskiftet steget med 14,6 prosent. Oljeprisen, som har steget med 45 prosent siden januar, har vært en viktig bidragsyter.

På bransjenivå var det IT og helse som var sterkest, og finans og materialer var svakeste sektor.

Sidelengs for lange renter

Skal man tolke rentemarkedenes utvikling, og spesielt lange amerikanske statsrenter, så vil det være en bekreftelse på at inflasjonstallene som har blitt rapportert de siste månedene er midlertidige. Hadde rentemarkedet sett for seg løpsk inflasjon ville den amerikanske tiårsrenten ha tikket oppover, og ikke nedover slik den har gjort den siste måneden.

Samleindeksen for Investment Grade-obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) steg i juni med 0,5 prosent, med positive bidrag fra både lavere renter og lavere kredittpåslag. Globale high yield obligasjoner, som er mer sensitive til kredittrisiko og i mindre grad rentebevegelser, hadde en positiv måned og steg med 0,8 prosent i juni. Kredittpåslaget for high yield-obligasjoner har falt videre og er nå på lavere nivåer enn før pandemien brøt ut.

8 oktober · 2021

September ble en svak måned for globale risikoaktiva. Knapphet på goder fører til at priser på innsatsfaktorer øker, energiprisene har blant annet steget kraftig den siste tiden. Kinas forgjeldede eiendomsutvikler Evergrande har skapt bølger i finansmarkedene. Lange renter stiger på økte inflasjonsforventninger og en amerikansk sentralbank som er hakket nærmere nedtrapping av verdipapirkjøp.

 

Kontroll på pandemien i vest, nedstengninger i øst

Pandemien ser ut til å være mer eller mindre under kontroll i de fleste land med høy vaksinasjonsgrad. Selv om smittetallene fortsatt er høye enkelte steder, er sykdomsforløpet mindre alvorlig. Dette har ført til at flere og flere mennesker nå lever noenlunde normalt. I land med lav vaksinasjonsgrad er restriksjonene langt strengere, med Vietnam som seneste eksempel. I løpet av de siste seks månedene er det registrert nesten 800.000 smittetilfeller og 19.000 dødsfall knyttet til Covid-19, noe som har ført til nedstengte fabrikker og mobilitetsbegrensninger. Eksportnæringen sliter, ettersom landet huser mange globale sko- og tekstilkjeder som igjen varsler om flere måneder med tapt produksjon og nedjusterte salgsforventninger.

Mens Norge nærmer seg 80 prosent vaksinerte ligger andre vestlige land et godt stykke etter. USA nærmer seg en mindre hyggelig milepæl: Nesten 700.000 amerikanere har hittil dødd på grunn av Covid-19. Til tross for at landet var tidlig ute med vaksiner, og tilgangen må sies å være best i verden (vaksiner kan blant annet tas på lokale apotek), er vaksineraten kun på 65 prosent. Det er særlig sørstatene som sliter med lavest vaksinasjonsdekning. Justert for antall mennesker så dør det 18 ganger flere i USA enn i Norge.

Flaskehalser gir prishopp

Når verden sakte beveger seg tilbake mot et mer normalt handelsmønster skaper det utfordringer i globale verdikjeder. Etterdønninger av en nedstengt verden skaper flaskehalser i alt fra produksjonsbedrifter, transportårer, matvarer og energiproduksjon. Det er likevel enighet om at dette antageligvis er midlertidige effekter som vil avta når flaskehalsene med tiden forsvinner.

En kombinasjon av økt økonomisk aktivitet, lite tilgjengelig gass i globale gasslagre og reduserte eksportvolumer fra Russland har sendt gassprisene til værs. Dette skjer samtidig som vi globalt er mer avhengig av gass enn noen gang, som energikilde til oppvarming av hus og som innsatsfaktor i industri, ettersom kullkraftverk bygges ned i stor skala. For Norge AS er dette riktignok godt nytt. Over 20 prosent av gassforbruket i Europa produseres på norsk sokkel og verdien av norsk gasseksport har aldri vært høyere. For de som sitter i andre enden er det ikke like hyggelig, eksempelvis er mange europeiske husholdninger avhengig av gass for elektrifisering, og vintermånedene kan by på mange negative overraskelser når strømregningen kommer i posten. I Storbritannia har høye gasspriser gitt flere utfordringer, blant annet har flere gjødselprodusenter måtte stanse produksjonen, og med det stanset produksjonen av biproduktet CO2 som er en viktig innsatsfaktor for å lage og lagre blant annet kjøtt, øl og brus. Frykten for at CO2-mangelen skal føre til tomme butikkhyller har gjort at myndighetene har måttet sette en konkurranselov på pause for at tilbyderne skal kunne samarbeide om produksjon og prising for å optimalisere tilbudet til markedet.

Aksjemarkedene

Etter syv måneder med positivt fortegn for globale aksjer endte september med røde tall for de fleste indekser. Verdensindeksen (MSCI ACWI) endte ned 4,1 prosent, Europa var ned 4,8 prosent og USA ned 4,7 prosent. Unntaket denne måneden var Oslo Børs som endte opp 0,5 prosent, løftet opp av energiselskapene som surfet på en bølge av høye priser på olje og gass. Tungvektere som Equinor og Aker BP var opp henholdsvis 20 og 30 prosent.

Sektorfordelingen (se graf under) viser tydelig at energi har vært den eneste sektoren med positivt avkastningsbidrag. Økte inflasjonsforventninger og utsikter til en strammere pengepolitikk i USA har løftet lange renter videre opp, noe som har vært negativt for vekstselskaper med inntekter langt frem i tid. På enkeltaksjenivå bidro tungvektere som Apple og Microsoft til å trekke ned verdensindeksen, begge aksjene falt med over 7 prosent i september.

Den kinesiske eiendomsutvikleren Evergrande dominerte nyhetsbildet midtveis i måneden. Selskapet har blitt kjent som «verdens mest forgjeldede selskap», og i september tikket klokken nærmere mot forfallet av avdrag på deler av den massive gjelden på nærmere 2.600 milliarder kroner. Globale investorer begynte å bli bekymret for en ukontrollert konkurs, som videre kunne smitte over til resten av finansmarkedene. Det er bred enighet om at staten på en eller annen måte vil tre inn og forhindre en konkurs for å opprettholde finansiell stabilitet i landet, men hvordan den endelige løsningen blir gjenstår å se.

Rentemarkedene

En pandemi på hell, økende global etterspørsel og flaskehalser på tilbudssiden har bidratt til økte inflasjonsforventninger og videre til å løfte lange renter. En «haukete» tone fra sentralbankene (les; rentene må opp for å holde inflasjonen under kontroll) signaliserer at tidspunktet for å stramme inn på den ultraløse pengepolitikken nærmer seg. I første omgang vil det skje gjennom nedtrapping av verdipapirkjøp, og i neste omgang økte styringsrenter. Her hjemme er utsiktene for norsk økonomi er så gode at sentralbanken satt opp renten som førstemann blant de vestlige sentralbankene.

Amerikansk statsobligasjonsrente med ti års løpetid steg med 23 basispunkter i september og bidro til at samleindeksen for Investment Grade-obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) falt med 0,9 prosent (indeksen har høy rentesensitivitet). Globale high yield obligasjoner, som er mer sensitive til kredittrisiko og i mindre grad rentebevegelser, falt med 0,7 prosent.

6 oktober · 2021

Fra tid til annen blir vi påminnet at aksjemarkedene kan svinge, og at de kan falle sammenhengende over lengre tid. Slike perioder kan være krevende å forholde seg til, og det kan være fristende å tenke at perioder med markedsuro må lede til at man aktiv må gjøre noe. Hvordan bør man forholde seg til perioder markedsuro?

Ønsker man avkastning utover det man får når pengene står plassert på en bankkonto, må man akseptere at avkastningen i perioder kan være negativ.

Slike perioder kan imidlertid oppleves som krevende å forholde seg til, og det kan være fristende å tenke at markedsuro må lede til at man aktivt må gjøre noe. På kort sikt er svingninger i aksjemarkedet i stor grad drevet av psykologi, som også er forklaringen på hvorfor mange faller for fristelsen til å måtte gjøre noe. Noen grep kan imidlertid være mer fornuftig enn andre.

Finnes det noen generelle råd for hva man bør gjøre (eller ikke gjøre) i perioder med markedsuro?

1) Gjør ingenting – ikke få panikk, hold deg til planen du har lagt

De fleste investorer er som oftest tjent med å sitte helt i ro, og la stormen passere. Det å selge aksjer og aksjefond rett etter at de har falt er det siste man bør gjøre. Dårlige dager blir etterfulgt av gode dager. J.P. Morgan sin Guide to Retirement viser at dersom man gikk glipp av de 10 beste dagene til aksjeindeksen S&P 500 i perioden 1. januar 1998 til 29. desember 2017, ville avkastningen blitt mer enn halvert. Med mindre det er noe som har endret seg i din økonomiske situasjon, vil det som oftest være fornuftig å holde seg til din investeringsstrategi.

Markedstiming er i tillegg en vanskelig kunst å mestre, da det skal mye til for å forutse når perioder med markedsuro kommer og hvor lenge de periodene kommer til å vare. For den langsiktige investor innebærer suksessfull markedstiming at man treffer med to ulike beslutninger; når man skal selge investeringene sine, og når man skal kjøpe de tilbake igjen. Mange investorer styres av sine egne følelsesmessige reaksjoner på markedsbevegelsene. Resultatet blir ofte at man kjøper og selger på feil tidspunkt.

2) Overse avisoverskrifter – for den langsiktige investor er det bare støy

Som tidligere nevnt er svingninger i aksjemarkedet på kort sikt ofte drevet av psykologi. Avisoverskrifter som kommer med den ene dommedagsprofetien etter den andre bidrar heller ikke til å roe eventuelle nerver man måtte ha. Husk at overskrifter utformes med hensikt om å selge aviser og tiltrekke seg lesere. Etter hvert som tiden går blir psykologi gradvis mindre viktig, og erstattes av fundamentale forhold (økonomisk aktivitet, selskapsresultater m.m.). For langsiktige investorer gjelder det å holde fast ved de langsiktige målene, og ikke la seg påvirke av kortsiktig støy.

3) Rebalanser porteføljen om nødvendig – igjen, hold deg til planen

Om du ikke allerede har det, så bør du legge en langsiktig plan for hvordan du skal forvalte pengene dine. Det vil også gjøre det enklere å stå gjennom urolige tider. Rådgiveren din kan fungere som en god støttespiller, og være den som hjelper deg å holde deg til planen.

Les også: Strategisk allokering – det langsiktige valget

Planen du legger skal si noe om den planlagte (strategiske) fordelingen mellom de ulike aktivaklassene. Perioder med markedsuro kan føre til at den faktiske fordelingen avviker fra planen. Dersom avvikene er store, kan det være fornuftig å rebalansere porteføljen.

Den viktigste grunnen til å rebalansere porteføljen er for å styre risikoen og for å ivareta den opprinnelige strategien, ikke for å forutse (time) markedet. Når det er sagt, så vil rebalanseringer bidra til å utnytte de naturlige svingningene i markedet på en effektiv måte. I tillegg bidrar det til å sikre disiplin i forvaltningen.

Les også: Hvorfor rebalansering av porteføljen er så viktig

Rebalanseringer medfører som oftest at deler av porteføljen vil være ute av markedet i en kort periode. Det kan, som vi var inne på tidligere, være kostbart. Derfor bør du ikke rebalansere for ofte. Definer noen grenser for hvor mye porteføljen din kan avvike fra strategien. Dersom de definerte grensene ikke nås, er det heller ikke behov for å gjøre noe.

Dersom du vil slippe å ta disse vurderingene, kan en aktiv forvaltningsavtale eller en fond-i-fond-løsning være gode alternativer. Da er du sikret god risikostyring og disiplin i forvaltningen din, uten at dine følelsesmessige reaksjoner på markedsuro påvirker beslutninger som må tas.

Vi kan bistå deg med disse vurderingene. Trykk her for å bli kontaktet

4) Vurder risikoen i porteføljen – mister du nattesøvnen, er den kanskje for høy?

At det oppstår perioder med svingninger er man nødt til å forvente ved å være investert i aksjemarkedet. Dersom perioder med markedsuro får deg til å miste nattesøvnen, så har du kanskje feil risikoeksponering i utgangspunktet. I slike perioder kan det være fornuftig å vurdere risikoprofilen din, og om du bør ha en annen kombinasjon av aksjefond, rentefond og likvide alternativ fond i porteføljen din som gir en lavere risikoeksponering. Ulike faktorer avgjør hvor mye risiko man bør ta, og det at man har en langsiktig horisont er ikke nødvendigvis sammenfallende med at man bør ta høy risiko dersom det medfører at man mister nattesøvnen.

Les også: Hvor mye risiko tåler du?

5) Invester mer i risikokapital – kan man utnytte seg av “salg” på aksjemarkedet?

Hvis du er langsiktig og ønsker å være aktiv, kan det i perioder med markedsuro være fornuftig å investere mer i risikokapital, dersom man har likvide midler tilgjengelig. Selv om den totale tiden man er investert på sikt er viktigere enn tidspunktet for når man investerte, skader det ikke dersom man kan kjøpe meg seg noen rimelige fondsandeler på veien. Vi har sett på alle tilfeller siden 1971 hvor S&P 500 har falt 10 % eller mer, og deretter sett på gjennomsnittlig årlig avkastning målt i lokal valuta de påfølgende 2 år. Svaret er 9,70 %. Gjennomsnittlig årlig avkastning målt i lokal valuta for hele perioden er 8,83 %*.

Historisk avkastning er som vi alle vet ikke en pålitelig indikator for fremtidig avkastning, og de historiske avkastningstallene over er også høyere enn det man kan forvente at aksjemarkedet vil gi av avkastning i tiden fremover. Men historien viser oss at det som et minimum har lønnet seg å forbli investert i aksjemarkedene etter slike markedsbevegelser. For det er gjerne de som ikke foretar seg noe forhastet når det stormer litt på børsene, som kommer best ut av det til slutt.

9 september · 2021

Globale aksjer endte i pluss i august, støttet opp av solide inntjeningstall og positivt risikosentiment. Nøkkeltall indikerer at global økonomisk vekst virker å avta noe i tredje kvartal. Delta-varianten skaper nye smittebølger som fører til restriksjoner i land med lav vaksinasjonsrate. Lange renter har stabilisert seg etter å ha falt mye i sommermånedene.

Samme virus, ulike reaksjoner

Det er nå et klart skille i ulike lands reaksjonsmønstre når nye smittebølger kommer. Land med god vaksinedekning tillater i større grad høye smittetall, ettersom færre personer får alvorlige sykdomsforløp. Dermed kan mange land fortsette med sine gjenåpningsplaner, til tross for stigende smittetrend, inkludert Norge og Storbritannia (se graf under).

Unntak finnes. I starten av august opplevde Kina årets hittil største smitteutbrudd, og med nulltoleranse for smitte førte det til lokale nedstengninger, reiserestriksjoner og testing i stor skala. Men de strenge smittevernstiltakene har fungert, en måned senere har strategien vært suksessfull og resultatet er så å si null smitte(!). På den andre siden har de strenge tiltakene nok engang skapt flaskehalser i industrien, blant annet med ytterligere forsinkelser i produksjonsledd og ikke minst i logistikk. Kina stengte i en periode ned verdens tredje største containerhavn, noe som har ført til at prisene for containerfrakt holder seg på høye nivåer, samt store forsinkelser i skipstrafikken inn og ut av Kina. Til tross for at nulltoleransestrategien kan gå utover økonomisk vekst på i det korte bildet, vil Kina antageligvis holde på slik frem til en tilstrekkelig andel av befolkningen er vaksinert.

 

Avventende sentralbanker

Til tross for solide amerikanske sysselsettingstall i juli, var tallene for august skuffende. Analytikerne forventet at det ville legges til 733.000 nye jobber, men fasiten ble 235.000. Stadig flere tilfeller av den smittsomme deltavarianten ser ut til å være medskyldig, ettersom det var omtrent null vekst i antall jobber innenfor overnatting/fritid. Men bildet er mer sammensatt, blant annet er det fortsatt mange amerikanere som avstår fra å jobbe, enten det er fordi de nyter godt av midlertidig arbeidsledighetstrygd (som i mange tilfeller medfører høyere utbetaling enn en alternativ lønn), eller ikke er fornøyd med lønnen som tilbys i nye stillinger.

Sysselsettingstallene er interessante ettersom de i stor grad er førende for den amerikanske sentralbankens (Fed) pengepolitikk. På et eller annet tidspunkt vil det være tilstrekkelig mange amerikanere tilbake i arbeid til at den pågående stimulerende pengepolitikken kan bevege seg mot mer normale nivåer. I første omgang venter aktørene i kapitalmarkedene på signaler for nedtrapping av de månedlige støttekjøpene av obligasjoner, som igjen vil påvirke andre økonomiske størrelser, ikke bare i USA, men også globalt ettersom USA er så dominerende i kapitalmarkedene. Fed kjøper verdipapirer for 120mrd dollar hver måned, men når tiden er moden (sterkt arbeidsmarked og tilfredsstillende inflasjonsnivå) skal støttekjøpene trappes ned og økonomien skal på sikt kunne klare seg uten støttehjul. All informasjon som kommer ut fra sentralbanken relatert til en mulig nedtrapping leses derfor med lupe, og sist ut var referatet fra det årlige møtet i Jackson Hole som fant sted i slutten av august. Der var det riktignok skuffende lite nyheter, sentralbanksjef Jerome Powell repeterte refrenget om at USA fortsatt er et godt stykke unna «maximum employment», samtidig som han ønsker å se inflasjonstallene stabilt rundt 2 prosent (det langsiktige gjennomsnittlige målet). Indikasjonen fra sentralbanken er at støttekjøpene kan trappes ned fra fjerde kvartal inneværende år dersom økonomien holder stø kurs og det ikke dukker opp noen skjær i sjøen.

Den europeiske sentralbanken, ECB, har i forbindelse med pandemien opprettet et program for støttekjøp av verdipapirer (PEPP – Pandemic Emergency Purchasing Program), i tillegg til sitt ordinære verdipapirkjøpsprogram. Selv om eurosonen (omsider) kan vise til en klar bedring i økonomisk vekst, lavere arbeidsledighet og stigende inflasjon, er tidspunktet for nedtrapping av støttekjøp usikkert. Et forhastet bortfall av stimuli kan føre til økonomisk tilbakeslag, ettersom eurosonen allerede i mange år har slitt med moderat vekst og inflasjon som har vært et godt stykke under det langsiktige målet på 2 prosent. ECBs sjefsøkonom har tidligere uttalt at eventuelle endringer i PEPP bør kunne tolkes av markedet som en teknisk justering, fremfor et signal om nedtrapping av støttekjøp. Selv om krisetiltak ala PEPP kan forventes å avta mot slutten av året, vil nok ECB ta i bruk andre verktøy for å opprettholde en viss form for stimuli ettersom økonomien fortsatt er i en sårbar fase av gjeninnhentingen.

 

Aksjemarkedene

Globale aksjer (MSCI ACWI) endte opp 2,5 prosent i lokal valuta i august. USA var sterkeste marked med en oppgang på 3 prosent, etterfulgt av fremvoksende markeder med en oppgang på 2,6 prosent.

Resultatsesongen for andre kvartal har preget markedene gjennom august. Det har gjennomgående vært mange positive overraskelser, både i inntjenings- og resultatvekst. På global basis har 7/10 selskaper rapportert inntjening og salg som har overgått analytikernes forventninger. I USA har tallene vært enda bedre, der 87 prosent av selskapene har levert positive inntjeningstall, med tilsvarende tall for omsetningsvekst. Positive overraskelser er godt nytt for aksjemarkedene, som har svart med nye toppnoteringer. USA (S&P 500) er klart sterkeste marked hittil i år, med en oppgang på over 21 prosent, og en dobling siden bunnen i mars 2020.

 

Rentemarkedene

Samleindeksen for Investment Grade-obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) falt med 0,2 prosent i august, delvis på grunn av en svak oppgang i lange renter. Globale high yield obligasjoner, som er mer sensitive til kredittrisiko og i mindre grad rentebevegelser, hadde en positiv måned og steg med 0,7 prosent i august.

Kredittspreadene, et uttrykk for den renten et selskap må betale utover risikofri rente for å låne penger i obligasjonsmarkedet, har vært fallende siden bunnen i mars 2020 og holder seg stabilt lave (her representert ved amerikanske høyrenteobligasjoner). I august falt kredittspreadene mot slutten av måneden og bidro positivt til avkastning på indeksnivå.

​