Markedskommentar for april 2021

6 mai · 2021

Bedring i makrodata, vaksineutrulling og gradvise gjenåpninger fortsetter å støtte den positive utviklingen for risikable aktiva. De regionale forskjellene fortsetter å øke, enkelte økonomier opplever kraftig vekst i konsum og aktivitet, mens andre henger etter. Globale smittetall jevner seg ut, samtidig som enkeltland i fremvoksende økonomier opplever en ekstrem oppgang i smitte.

Spredning i feltet

Det er stadig store regionale forskjeller i nye smittetilfeller og tilhørende restriksjoner. USA og Storbritannia har kommet et godt stykke på vei med vaksineringen, og kan med det slippe opp og smått bevege seg mot en mindre unormal hverdag. Begrenset vaksinetilgang i Europa og Norden gjør at lyset i tunellen fortsatt er et godt stykke unna. Færre vaksiner fører til utsatt gjenåpning, men samtidig begrenser det sannsynligheten for en ny smittebølge. Smittesituasjonen i India har dominert nyhetsbildet den siste måneden. Etter først å ha erklært seier over viruset ved årsskiftet, har smitten nå eksplodert. Lite kapasitet på sykehusene og manglende utstyr, spesielt mangel på oksygen, fører til unødvendig mange dødsfall. Til tross for høye smittetall har statsminister Modi vært nølende til å stenge ned landet, i frykt for at de økonomiske konsekvensene blir for tunge å bære. Lokale myndigheter rundt i landet har likevel valgt ulike former for nedstengning. Flere land, deriblant USA og Storbritannia, vil støtte med vaksinasjonsutstyr og ventilatorer, og muligens sende vaksinepartier.

Dyrere å kjøpe, lengre å vente...

Stadig flere industribedrifter, både i Norge og globalt, rapporterer om økt pris på innsatsvarer. For eksempel har trelastprisene skutt til værs i Norge, med en oppgang på 60 prosent siden årsskiftet. Dette slår ut på regningen for den som skal bygge seg ny platting på hytta, men også for nye bygg som forventes å bli betydelig dyrere på grunn av økte materialpriser. I USA har trelastprisene doblet seg i løpet av ett år, med oppussingsboom, økt byggeaktivitet og svekket tilbudsside som prisdriver.

Samme tendens ser man i elektronikkindustrien, der økt etterspørsel og forstyrrelser i leverandørleddene har skapt dyrere innsatsvarer og i flere tilfeller knapphet. Bilprodusentene mangler eksempelvis essensielle databrikker for å styre enkle ting som el-seter eller adaptiv cruisekontroll. Det samme gjelder små styringsenheter for blant annet TV-er, mobiltelefoner og hvitevarer. Dersom selskapene skal opprettholde marginene sine, vil det kunne slå ut i høyere priser for sluttbrukerne. Det kan gi midlertidige prishopp og periodevis høy inflasjon.

Sentralbankene er foreløpig ikke spesielt bekymret. De ser på kostnads- og tilbudsproblemer som midlertidige, og mener de ikke rammer bredt nok til å true bedriftenes inntjening og økonomien over en lenger tidsperiode, spesielt fordi omsetningstallene som rapporteres er høye, og på den andre siden at det er mye slakk i arbeidsmarkedet.

I USA var kjerneinflasjonen (inflasjon justert for avgiftsendringer og energipriser) i mars 1,6 prosent, opp fra 1,3 i februar. Tar man med energiprisene så var den på 2,6 prosent. Mye skyldes baseeffekter, altså at unormale prisfall foregående år ikke har gjentatt seg i år. Andre regioner har ikke opplevd like stor prisvekst foreløpig, her illustrert med inflasjon inklusive energipriser.

Aksjemarkedene

April ble nok en positiv måned for risikoaktiva. Bakteppet med gradvis gjenåpning og lysere utsikter for stadig flere vaksinerte har støttet opp under forventninger til et betydelig oppsving i økonomisk aktivitet. Verdensindeksen (MSCI ACWI) endte til slutt opp 4,4 prosent i lokal valuta. Amerikanske aksjer, som utgjør omtrent 65 prosent av verdensindeksen, var beste region og endte måneden opp 5,3 prosent i lokal valuta.

Rapporteringssesongen viser at majoriteten av aksjeselskapene har levert omsetningstall bedre enn forventet. Det har vært knyttet stor spenning til hvorvidt de store amerikanske teknologigigantene kan opprettholde veksttrenden fra foregående år. Basert på førstekvartalstallene så ser det slik ut, både Amazon, Apple, Facebook og Google har hatt nok et godt kvartal med sterke omsetningstall. I tillegg har flere av disse selskapene også klart å vokse frem underselskaper innenfor samme konsern som viser seg å være svært lønnsomme.

Fjoråret var det store året for vekstaksjer, som slo sin «motpart» verdiaksjer med god margin. Apetitten for vekstaksjer kunne delvis forklares av lavere rentenivå som tillot høyere prising av kontantstrømmer som ligger langt frem i tid, og delvis overgangen til «Lazy economy» (lat økonomi), en type forbruksadferd som er tids- og arbeidsbesparende, etterspørselen etter lettvinte produkter og tjenester har økt som aldri før (les digitalisering). Først da vaksinenyhetene kom i fjerde kvartal begynte rotasjonen inn i verdiaksjer. Dette er typisk selskaper med etablerte og robuste kontantstrømmer, som samtidig prises mer fornuftig ut ifra fundamentale verdsettelsesmetoder. Denne trenden har fortsatt inn i 2021, der fjorårets tapere har vært årets vinnere. I april jevnet det seg noe ut igjen, men hittil i år har det samlet sett vært en preferanse for mer rimelig prisede verdiaksjer.

Status quo for sentralbankene

Etter den brå renteoppgangen i februar har globale statsrenter beveget seg mer eller mindre sidelengs i mars og april. Amerikansk statsrente med ti års løpetid ligger og vaker rundt 1,6 prosent. Den amerikanske sentralbanken holdt både renten og verdipapirkjøpene uendret i april, og har vært ytterst forsiktig med å hinte til hvorvidt det er på tide å skalere ned verdipapirkjøpene, såkalt «tapering». Omtalen av vekstbildet i amerikansk og global økonomi var hakket mer optimistisk enn ved foregående møte, med vekt på vaksineutrulling og finanspolitisk stimuli. Pilene har pekt oppover for mange økonomiske indikatorer i kjølvannet av den enorme tiltakspakken som har blitt faset inn av Biden-administrasjonen de siste månedene.

Arbeidsmarkedet er likevel fortsatt ledende for når foten tas av gasspedalen. Sysselsettingen er fortsatt langt unna førkrisenivåene, og ordlyden fra den amerikanske sentralbanken er at de vil se flere måneder på rad med sysselsettingsvekst på over 1 million før de vil vurdere å stramme til.

 

Samleindeksen for Investment Grade-obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) ble trukket ned av den brå renteoppgangen i februar og er hittil i år fortsatt ned over 2 prosent. Oppgangen i april var på beskjedne 0,3 prosent. Globale high yield obligasjoner, som er mer sensitive til kredittrisiko og i mindre grad rentebevegelser, endte måneden opp med 1,4 prosent, støttet opp av bedret risikosentiment.