Söderberg & Partners Pensjonsrådgivning

Pensjonsreglene er i endring - slik påvirker det deg

Kort oppsummert er dette de viktigste grepene som nå fases inn:

• Gradvis økning av aldersgrenser i folketrygden for de født i 1964 og senere
• En ny sliterordning for dem som ikke kan stå lenge i jobb
• Delvis skjerming av uføre mot levealdersjustering
• Styrking av minstepensjon og bedre skjerming for lavtlønte
• Økning i sparebeløp i IPS-ordningen
• Regelmessig evaluering av hele systemet, omtrent hvert tiende år

For ansatte i privat sektor er det særlig tre utviklingstrekk som er verdt å merke seg. Det første er at aldersgrensene i pensjonssystemet økes. Fra og med 1964-kullet økes grensene gradvis med omtrent én måned per årskull, og den nedre grensen for å starte uttak følger med. Det betyr at tidligste uttak av alderspensjon ikke lenger er ved 62 år, men stiger i takt med den normerte pensjonsalderen. Konsekvensen er at jo yngre årskull du tilhører, desto lenger må du forvente å stå i jobb før du kan ta ut pensjon. Det forventes at tjenestepensjonsordningene blir tilpasset denne utviklingen i tråd med de nasjonale rammene. Endringene trer i kraft tidligst fra 2027.

Det andre handler om at regjeringen har bedt Finanstilsynet utrede en ny løsning for hybridpensjon og fripoliser. Målet er å gjøre det mulig å samle opptjente rettigheter i en felles ordning, på linje med egen pensjonskonto for innskuddspensjon. Dette kan gi langt bedre oversikt og større fleksibilitet for mange som i dag har pensjon spredt mellom ulike leverandører, med begrenset avkastningsmulighet. Utredningen skal leveres innen våren 2026, og kan bli et viktig steg mot et enklere og mer lønnsomt system, spesielt for de med rettigheter fra eldre ordninger. 

Det tredje er behovet for å gjennomgå egen uttaksstrategi. Tidspunktet for når du starter pensjon får stadig større betydning. Et tidlig uttak gir lavere pensjon livet ut, mens det å jobbe litt lenger både øker opptjeningen og fordeler utbetalingene over færre år.

Det er også viktig å se på skatten. Skattebelastningen kan variere betydelig avhengig av når og hvordan du tar ut pensjonen, og om du kombinerer den med arbeidsinntekt eller andre midler. En gjennomtenkt strategi kan derfor gi deg mer å leve for, både før og etter at du trapper ned.

Pensjon handler ikke lenger bare om alder, men om helheten i økonomien din og hvilke valg du tar underveis.

En av de mest omtalte delene av forliket er den nye sliterordningen. Den skal gi et tillegg i pensjonen til personer som må gå av tidligere enn normert pensjonsalder, ofte på grunn av fysisk krevende arbeid. Ordningen er ikke ferdig utformet, og partene i arbeidslivet jobber nå sammen med departementene for å fastsette hvem som skal omfattes, hvor stort tillegget blir og hvordan det skal beregnes. Mange venter spent på denne avklaringen, og det er ventet at detaljene legges frem for Stortinget i løpet av 2026.

For uføre innebærer endringene en tydelig forbedring. De skal ikke rammes like hardt av levealdersjusteringen som andre, og opptjeningen fra uføretrygd utvides fra 62 til 65 år. Det betyr at uføre får tre ekstra år med opptjening til alderspensjon, noe som vil øke den endelige pensjonen for mange. Samtidig skal minstepensjonen styrkes, slik at ingen faller under et visst inntektsnivå etter mange år uten arbeid. Dette er viktige grep for å ivareta de mest sårbare gruppene i systemet.

I offentlig sektor er reformen allerede godt i gang. Fra 2025 gjelder nye regler for alle født i 1963 eller senere, der pensjonen beregnes etter livsinntekt og ikke etter antall tjenesteår. Målet er å harmonisere systemet med det som gjelder i privat sektor og gjøre ordningene mer fleksible. For dem med særaldersgrense er det i tillegg vedtatt nye regler med et særalderspåslag, som skal kompensere for at man må gå av tidligere enn andre. På den måten sikres det at pensjonen ikke blir urimelig lav, selv om yrket har en kortere karrierevei. Dette fases gradvis inn fra 2026.

I tillegg til endringene over har myndighetene blitt enig om å øke sparegrensen i IPS-ordningen. Maksimalt årlig innskudd heves fra 15 000 kroner til 25 000 kroner, som gjør ordningen mer attraktiv og relevant som pensjonsspareprodukt. Endringen trer i kraft fra 01. Januar 2026. 

Selv om ikke alle detaljene er på plass ennå, er retningen tydelig: Pensjonssystemet blir mer fleksibelt, men også mer individuelt. Det innebærer at flere valg overlates til den enkelte, og at det blir viktigere å forstå hvordan regelverk, skatt, investeringer og ulike avtaler påvirker hverandre over tid. Justeringer i én del kan gi store utslag i helheten. Det viktigste er at beslutninger tas på oppdatert kunnskap, ikke gamle forutsetninger.

Vi følger med på utviklingen og vil komme tilbake med oppdaterte og relevante artikler utover i 2026.