Pensjonsåret 2025 oppsummert
2025 vil stå igjen som et av de mest betydningsfulle årene i utviklingen av det norske pensjonssystemet siden pensjonsreformen ble vedtatt i 2011. Etter mange år med gradvis innfasing, justeringer og overgangsordninger, var dette året hvor reformen for alvor fikk full effekt for nye årskull. Samtidig ble flere parallelle endringer enten innført eller konkretisert, med mål om å modernisere regelverket og tilpasse pensjonssystemet bedre til et arbeidsliv preget av høyere mobilitet, lengre yrkeskarrierer og større individuelle forskjeller.
Resultatet er et system som i langt større grad enn tidligere gir fleksibilitet og valgfrihet, men som samtidig stiller høyere krav til bevisste og informerte valg. Sammenhengen mellom arbeid, inntekt og pensjon er blitt tydeligere og konsekvensene av individuelle beslutninger mer merkbare.
Pensjonsreformen fullt innfaset: livsinntekt og fleksibilitet i sentrum
For personer født i 1963 eller senere er pensjonsreformen nå fullt innført. Det innebærer et tydelig brudd med tidligere pensjonslogikk, hvor sluttlønn og antall år i sluttfasen av yrkeslivet hadde stor betydning. I dagens system er det den samlede livsinntekten som teller mest, og hvert år i arbeid bidrar til økt pensjonsopptjening.
Tidspunktet for uttak har også fått en langt større betydning enn tidligere. Pensjonen fordeles over forventet gjenstående levetid, noe som betyr at tidlig uttak gir lavere årlige utbetalinger, mens senere uttak gir høyere årlig pensjon. Dette gjør pensjon til et reelt valg – ikke bare et tidspunkt bestemt av alder.
Fleksibiliteten i uttaket er samtidig betydelig styrket. Alderspensjon fra folketrygden og AFP kan tas ut helt eller delvis fra fylte 62 år, uten avkortning mot arbeidsinntekt. I praksis åpner dette for en langt mer gradvis og individuell overgang mellom arbeid og pensjon, tilpasset helse, økonomi, jobbinnhold og personlige preferanser.
Offentlig sektor: ny AFP og et nytt pensjonsregime
2025 markerte et tydelig regimeskifte for offentlig ansatte. Fra januar ble ny livsvarig AFP innført i offentlig sektor. Ordningen er utformet som et livsvarig påslag til alderspensjonen og er langt bedre tilpasset det reformerte pensjonssystemet enn tidligere AFP-løsninger. Dette gir økt forutsigbarhet for dem som kvalifiserer, samtidig som kravene til yrkesdeltakelse og opptjening er blitt tydeligere.
Samtidig trådte nye regler for offentlig tjenestepensjon i kraft for ansatte født i 1963 eller senere. Pensjonsopptjeningen er nå i større grad basert på samlet inntekt gjennom hele yrkeslivet, og i mindre grad knyttet til stillingsprosent og antall år i jobb mot slutten av karrieren. Dette gjør offentlig tjenestepensjon mer lik ordningene i privat sektor, og bidrar til økt mobilitet mellom offentlig og privat arbeidsliv.
En viktig konsekvens er at alderspensjon kan tas ut samtidig som man fortsetter i arbeid, uten at pensjonen reduseres. Dette styrker fleksibiliteten ytterligere, og gjør det mulig å kombinere arbeid og pensjon på en måte som tidligere i praksis var vanskelig eller lite lønnsom.
Regulering av pensjoner og realøkonomiske utfordringer
Økningen i grunnbeløpet (G) fra 1. mai 2025 på om lag 4,94 prosent førte til regulering av løpende pensjoner. Alderspensjon, AFP og særalderspensjon ble regulert med rundt 3,7 prosent, mens uføre- og etterlattepensjoner fulgte økningen i G fullt ut.
Selv om dette ga høyere nominelle utbetalinger for de fleste, ble 2025 også et år som tydeliggjorde spenningen mellom nominell vekst og reell kjøpekraft. For mange pensjonister – og særlig for eiere av fripoliser med garanti – har den langsiktige avkastningen vært lav, samtidig som prisvekst har redusert den reelle verdien av framtidig pensjon.
Dette har bidratt til økt oppmerksomhet rundt hvordan pensjonskapital forvaltes, hvilke investeringsrammer som gjelder, og om dagens regelverk gir tilstrekkelige muligheter for å bevare – og utvikle – kjøpekraft over tid.
Fripoliser fikk større politisk og regulatorisk fokus
2025 ble et gjennombruddsår for fripoliser i den politiske og regulatoriske debatten. I desember la regjeringen frem Prop. 31 L (2025–2026), med forslag til endringer i foretakspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven. Hensikten er å forbedre rammevilkårene for forvaltning av garanterte pensjonsprodukter, og samtidig gi kundene større valgfrihet og bedre avkastningsmuligheter.
Forslagene åpner blant annet for bruk av lånt egenkapital, slik at pensjonsleverandørene kan sikre eksisterende garantier samtidig som de får større rom til å investere mer langsiktig. Videre foreslås det å gjøre det enklere å tilby fripoliser med investeringsvalg, slik at kundene i større grad kan velge aktiv forvaltning fremfor å være låst til lav, garantert avkastning.
Selv om forslagene vil ta tid å behandle og denne prosessen så vidt ble påbegynt mot slutten av året, markerer de et tydelig taktskifte når det gjelder politisk og regulatorisk fokus og interesse for løsning: Fripoliser – med samlede verdier på flere hundre milliarder kroner – er ikke lenger et marginalt tema, men en sentral del av den videre utviklingen av pensjonssystemet.
Egen pensjonskonto mot en mer helhetlig oversikt
I 2025 ble det også igangsatt en utredning om å utvide egen pensjonskonto. I dag omfatter ordningen kun innskuddspensjon, men det vurderes nå om også hybridpensjon og fripoliser kan inkluderes.
En eventuell utvidelse kan på sikt gi bedre oversikt over samlet pensjon, enklere administrasjon og lavere kostnader. Viktigere er kanskje at det kan gjøre det lettere å se all pensjon i sammenheng som én samlet portefølje og dermed legge grunnlag for mer helhetlige og gjennomtenkte valg.
Forbedringer i individuell pensjonssparing (IPS)
Mot slutten av 2025 ble det også vedtatt forbedringer i IPS-ordningen, med økt årlig sparegrense fra 15 000 til 25 000 kroner fra 1. januar 2026. Dette styrker attraktiviteten til IPS som spareprodukt og vil med forbedringene være et større supplement til folketrygden og tjenestepensjonen.
Samtidig tydeliggjør endringen at privat pensjonssparing i økende grad må vurderes som del av en helhetlig strategi. IPS er et effektivt verktøy for noen, men mindre egnet for andre avhengig av livsfase, likviditetsbehov og samlet økonomisk situasjon.
Hva betyr dette i praksis og veien videre
Samlet sett var 2025 året hvor strukturen i pensjonssystemet virkelig falt på plass for nye generasjoner, samtidig som viktige dører ble åpnet for videre modernisering. Systemet gir større frihet enn tidligere, men belønner også aktive og informerte valg: når man tar ut pensjon, hvordan pensjonskapitalen forvaltes, og hvordan ulike ordninger ses i sammenheng.
Inn i 2026 vil flere få reelle valgmuligheter, særlig knyttet til forvaltning av pensjonskapital, risikonivå, fripolisens rolle og bruk av privat sparing. I et mer fleksibelt, men også mer komplekst system, blir god livsfaseplanlegging og personlig rådgivning stadig viktigere.
Pensjon er i økende grad ikke bare et sluttpunkt i arbeidslivet, men et langsiktig prosjekt som starter langt tidligere og 2025 var året hvor dette ble tydeligere enn noen gang.
