Utvikling i dødelighet og uførhet
Overdødelighet
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser en overdødelighet i 2022, som medførte at antatt levealder gikk ned for både kvinner og menn. Tallene viser at det dessuten er en stor overdødelighet blant unge, både i aldersgruppen 0-19 år og i aldersgruppen 20-39 år. Dette var en trend som fortsatte i 2023. Covid-19 står for en betydelig del av denne overdødeligheten, men det er ifølge FHI for tidlig å konkludere om pandemien har endret nivået på dødeligheten permanent.
Flere konsultasjoner og økt sykefravær
Vi ser også en utvikling i uførheten. Det var en nedgang ved utgangen av 2023, noe som ifølge NAV skyldes befolkningsvekst. Samtidig opplyser FHI at det er en drastisk økning i antall konsultasjoner hos lege for utmattelse. Sykefraværet har dessuten økt etter pandemien, og det er størst for aldersgruppen 25-29 år, hvor en stor del av sykefraværet skyldes psykiske lidelser.
Det er også en økning i antall nordmenn som mottar arbeidsavklaringspenger. I tillegg ble det gjort endringer i regelverket som har medført at mottakere av arbeidsavklaringspenger – med lengre varighet – øker mye. Det knyttes derfor stor spenning til utviklingen av uførhet i 2024.
Studier viser dessuten at de som får covid-19 mer enn én gang, har økt risiko for komplikasjoner om hjertelidelser og blodpropper og i verste fall dødsfall. Dette kan derfor påvirke både dødelighet og uførhet fremover.
Hvordan påvirker dette premienivåer og forsikringsdekninger?
- Vi er spente på hvordan utviklingen i dødelighet og uførhet vil påvirke premienivået på ulike forsikringsdekninger og uførepensjon fremover. Samtidig som det også forventes visse endringer som følge av pensjonsforliket, sier Haldor Sæteren, forsikringsmegler i Söderberg & Partners.
