Muligheter og løsninger

Forsikring for norske bedrifter med ansatte i utlandet

Du har lang erfaring som rådgiver for norske bedrifter med ansatte i utlandet. Kan du si noe om hvordan arbeidsbetingelsene for dine klienter har endret seg opp igjennom årene?

En klok mann sa en gang at man ikke kan stige ned i samme elven to ganger. Alt er i forandring, det gjelder også situasjonen for våre klienter.

Tidligere hadde bedriftene langt flere ansatte ute på såkalte expat-avtaler.  Typisk; En norsk nøkkelmedarbeider som ble sendt ut sammen med sin familie for en periode på tre til fem år. Dette var, og er, en relativt kostbar løsning. Man opprettholdt gjerne medlemskapet i folketrygden mens den ansatte var ute, men kostnaden ble gjerne betydelige høyere sammenlignet med hva den var mens vedkommende arbeidet i Norge. Økningen skyltes i vesentlig grad at tilleggsgodene, slik som privatskole, husleie, bilordning etc. teller med i avgiftsgrunnlaget til folketrygden.

For tre års tid siden begynte vi å se at flere og flere bedrifter reduserte antall tradisjonelle expats og gikk over til å tilby ansettelse på lokal kontrakt ute.  Den ansatte mistet gjerne retten til å vende tilbake til morselskapet i Norge, norske velferdsordninger ble slått av og den ansatte og familie mistet mye av sikkerheten som lå i den tradisjonelle expat-avtalen. Nå måtte de forholde seg til lokale avtaler og velferdsordninger – og det var ikke gitt at kostnader til internasjonal skole for barna eller behandling på internasjonalt sykehus ble dekket av arbeidsgiver.

Corona-pandemien ser ut å ha hatt en innvirkning på arbeidssituasjonen for ansatte i globale bedrifter. En undersøkelse foretatt av Deloitte forteller at nærmere 80% av nordiske bedrifter med virksomhet i utlandet forventer at antall «virituelle» ansatte vil øke i årene fremover. Jeg er i løpende dialog med flere norske bedrifter som er usikre på hvordan de skal håndtere dette. Her ligger det mange skatte- og forsikringsmessige fallgruver.

Har du noen smarte ideer du kan dele med norske bedriftsledere med ansatte i utlandet?

All vår rådgivning baserer seg på den enkelte bedriftens situasjon, men jeg kan komme med fire generelle innspill. Vi kan hjelpe til dersom man skulle trenge bistand i tilknytning til disse eller om man har andre utfordringer i forbindelse med ansatte hos datterselskap i utlandet eller utsendt personell.

• Ifølge SSB er det 3100 norske datterselskap i Europa. Disse har til sammen ca 176 000 lokalt ansatte medarbeidere eller ca 56 ansatte i gjennomsnitt per bedrift. EØS-avtalen skal sikre fri flyt av varer, personer, tjenester og kapital – ”De fire friheter” – mellom alle de 31 EØS-statene.
  Se på muligheten for felles forsikringsløsninger på tvers av landegrensene. Her er det mye administrativ tid og penger å spare.
• Det forventes at ansatte blir mer mobile i årene fremover – skal man være med i konkurransen om de beste medarbeiderne så bør man ikke ignorere dette, men tvert imot tilpasse seg.
  Finn forsikringsløsninger som fungerer for «virituelle» medarbeidere uansett hvor de befinner seg.
• Dersom man har virksomhet i flere land så kan det være vanskelig å holde god oversikt over forsikringsordningene i hvert enkelt land. Hvilke forsikringsdekninger har man? Er forsikringspremiene rettferdige eller blir man rett ut snytt?
  Skaff deg full oversikt over alle forsikringsordninger, om de går med over- eller underskudd og hvor mye provisjon den lokale rådgiveren tar. Dersom ordningene går med overskudd så bør dette tilbakeføres til bedriftene.
• Fortsatt er det mange bedrifter som sender medarbeidere ut på expat-betingelser. Frivillig medlemskap i folketrygden kan være meget fordyrende. Dette gjelder i hovedsak for ansatte hvor lønn og andre goder utgjør mer enn kr 755 000.
  Vurder om det kan være gunstig for bedriften og den ansatte, å erstatte folketrygden med private forsikringsløsninger.  

Som rådgiver er det min oppgave å være etterpåklok på forhånd, og sørge for at klientene unngår uheldige situasjoner i forbindelse med deres virksomhet i utlandet.