Arrangement i Stavanger "Sulis 1907" og verdien av tillit
Vi fikk nok en gang bekreftelse på at få restauranter kvalitetsmessig er i nærheten av Renaa. Filmen «Sulis 1907» er satt til gruvesamfunnet i Sulitjelma anno 1907, og Torill Renaa, med hennes fantastiske kollegaer, hadde virkelig overgått seg selv. Breitorget var gjort om til en gruve og maten var tidsriktig, men samtidig med Renaa sin gourmetfinesse! Kvaliteten går hånd i hånd med kreativiteten og lekenheten, slik ingen andre får det til. Vi fikk blant annet et berg av makroner som skulle etterligne gruvesteiner – de smakte fortreffelig!
Førpremiere, fest og moro er kjekt i seg selv, men vi inviterer ikke på «Sulis 1907» av tilfeldighet. Som del av vårt samfunnsarbeid, ønsker vi å fremme organisasjoner, kultur og kulturliv som fyller en viktig samfunnsrolle eller forteller en viktig historie. I fjor støttet vi storfilmen «Krigsseileren» (2022) og i år valgte vi å støtte «Sulis 1907» på grunn av den viktige historien filmen forteller og kvaliteten i produksjonen. For at filmskapere skal kunne fortsette å fremme historier som dette, er de avhengige av at mange velger å se filmen på kino, og vi er sikre på at alle 300 som var med oss på kino vil være sterke ambassadører for filmen i sine nettverk i tiden som kommer.
Hvorfor er historien bak nettopp denne filmen viktig?
Gruvesamfunnet Sulitjelma var kanskje et spesielt fremtredende eksempel på nærings- og arbeidslivet i Norge før første verdenskrig, men samfunnet var på ingen måte unikt i norsk eller nordisk samtid. Vi var et temmelig fattig land, og det var ikke uvanlig at lokalsamfunn hadde få eller bare en stor arbeidsplass. Gruvene i Sulitjelma eide og kontrollerte i praksis hele samfunnet og arbeids- og leveforholdene var så harde, at det er vanskelig å se for seg at dette kunne eksistere i Norge for bare noen generasjoner siden.
Sulis blir en ekstra spesiell og viktig historie nettopp på grunn av arbeideropprøret som finner sted der i 1907. Jeg skal ikke røpe mer av historien, utover at dette opprøret var viktig da det var en av katalysatorene som skulle lede til den arbeiderkampen vi fikk i Norge og Norden, og etter hvert til allmenngjøring av slikt som 8 timersdagen, tariffavtaler, hovedavtalen i 1935, trepartssamarbeidet og generelt de rammer og regler som gjelder for å løse arbeidskonflikter i vårt moderne arbeids- og næringsliv. For alle som jobber i vår del av verden, er summen av dette og mere til, av det gode. Det som kanskje er litt mindre kjent, er hvor viktig denne historien og det som fulgte er for rammebetingelsene for oss som investorer og kapitaleiere også.
Verdien av tillit
Velorganiserte, moderne og gjerne demokratiske arbeids- og næringsliv, har flere kjennetegn. Et viktig kjennetegn i slike samfunn er at tillitsnivået gjerne er forholdsvis høyt. Tillitsnivået er høyt mellom innbyggerne, mellom innbyggerne og stat/det offentlige, og mellom innbyggerne og institusjoner som eksmepelvis bedriftene i samfunnet.
Tillit er løst definert som «den grunnleggende troen på at en person kommer til å utføre det som er lovet». Tillit er avgjørende for økonomisk aktivitet da en økonomi (f.eks. den norske økonomien) består av transaksjoner av varer og tjenester som byttes mot andre varer og tjenester. Forskning viser at alle slike transaksjoner har det til felles at de bare delvis kan reguleres med kontrakter, og i større eller mindre grad også er avhengig av en tillitskomponent. Mangel på tillit kan dermed i stor grad forklare manglende økonomisk utvikling (Arrow, 1972).
Sammenhengen mellom nivået av tillit i en økonomi, og den relevante økonomiens vekst er statistisk signifikant og tillitsnivået i en økonomi anses som en av de sterkeste forklarende variablene på økonomiens utvikling og vekst. OECD publiserte i 2017 en artikkel som viser at det er en sterk sammenheng mellom utviklingen i et lands BNP og nivået av tillit man har til landets juridiske system (herunder eiendomsrett) og generell tillit til landets institusjoner.
Norge og Norden er helt i toppen på tillit. Norsk økonomi er spesiell med tanke på at den er råvare-drevet. Det kan derfor være mer interessant i statistisk sammenheng å se på effekten av tillit i den svenske økonomien opp mot andre land og områder. Nettopp det gjorde forskerne Algan og Calhuc i 2014. I en artikkel som OECD refererer til, framskriver de nettopp denne sammenhengen på en spennende måte. Hva ville nivået av BNP i enkelte områder og land vært, hvis disse områdene og landene hadde like høy grad av tillit som man har i Sverige? Funnene deres viser at gjennomsnittlig BNP i Afrika ville vært 500% høyere enn den er i dag hvis tillitsnivået i snittet av Afrikanske land var lik tillitsnivået i Sverige. For Italia hadde nivået av BNP vært 17% høyere, og for Storbritannia hadde BNP vært 6% høyere for å nevne noe.
Institusjonene, rammene og tilliten vi tenker på som grunnleggende i vårt moderne nærings- og arbeidsliv i Norge er med andre ord ikke bare avgjørende for rammevilkårene vi har når vi går på jobb, de er også avgjørende for rammevilkårene vi har som investorer.
Bør vi da bare investere i markeder hvor det er høy grad av tillit?
Svaret på det er kanskje ikke intuitivt, men det er altså nei. For å være godt diversifisert bør vi være investert i markeder med høy, middels og lav tillit. En av de avgjørende forholdene for å ha suksess i alle disse markedene er blant annet å forstå effekten tillit har på investeringsprosessen.
Vi kan ikke investere i et marked med lav tillit på samme måte som vi ville gjort i et marked med høy tillit. Det er avgjørende for god avkastning at vi i markeder med lav tillit benytter lokalt forankrede spesialistforvaltere som forstår de lokale forholdene og den relevante kulturen, og tar de nødvendige forholdsreglene som kreves til nettopp den økonomiens tillitsnivå for å oppnå suksess. Vi er ikke alene om å tenke slik, og vi er ikke alene om å finne fram til nettopp spesialistforvaltere som har fortrinn framfor andre. Til Aftenposten svarer Tangen på spørsmål om hvorfor de bruker nøye utvalgte spesialistforvaltere når de investerer i Sør-Amerika, Afrika, Asia med: «Vi hadde blitt rundlurt om vi skulle gjort dette selv!».
Tilbake til filmen «Sulis 1907» hvor vi får innblikk i en spennende og viktig bit av vår felles historie fortalt på en fengslende måte:
Året er 1907.
Gruvebyen Sulis i Nordland var Nordens svar på Det ville vesten, og kobbergruvene i den arktiske fjellheimen var blant de største og mest nådeløse.
Atten år gamle Konrad er desperat etter arbeid og får jobb i den livsfarlige gruven Hanken. Det er brutale kår for arbeiderne, og forholdene blir ikke bedre når den kyniske Olof Wennström kommer til makten i gruveselskapet. Det blusser opp til opprør og den sosialistiske aktivisten Helene Ugland maner til kamp. Kapitalisten Wennström har imidlertid andre planer.
Midt i konflikten står unge Konrad.
Sulis 1907 er inspirert av virkelige hendelser, og skildrer opptrappingen til opprøret som endret Norge. Det er et storslaget drama fra Nils Gaup («Veiviseren» (1987), «Kautokeino-opprøret» (2008), «Birkebeinerne» (2016) mm.) med stjerneskuddet Otto Fahlgren og Simon J. Berger kjent fra «Exit» i hovedrollene. I andre ledende roller finner vi blant andre Stig Henrik Hoff, Alexandra Gjerpen og Rune Temte.
Norgespremieren er den 6. oktober. Vi anbefaler at du investerer i en kinobillett eller to, og med det er med å støtte denne viktige og gode produksjonen.
Takk for tilliten din og god fornøyelse.
Kilder:
Arrow, K.J. (1972), “Gifts and Exchanges”, Philosophy & Public Affairs, Vol. 1(4)
Stiglitz, J., J. Fitoussi and M. Durand (eds.) (2018), “For Good Measure: Advancing Research on Well-being Metrics Beyond GDP”, OECD Publishing, Paris, https://doi.org/10.1787/9789264307278-en. (Hentet 21.09.23)
Ortiz-Ospina, Esteban og Roser, Max (2016) - "Trust" https://ourworldindata.org/trust (Hentet 21.09.23)
Andersen, Jørgen Juel (2017) «Hvor mye er tillit verdt?», https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2017/02/hvor-mye-er-tillit-verdt/ (Hentet 21.09.23)
