Innlegg
Usikre tider

«Få ting er sikkert i livet, bortsett fra døden og skatt», sa Benjamin Franklin. Det kjente sitatet stammer fra 1789, tre år før åpningen av Wall Street, 17. mai 1792. Alle med en viss fartstid fra aksjemarkedet har kjent på svingninger og usikkerhet. Heldigvis finnes det måter å redusere usikkerheten.
Christian Frengstad  Bjerknes
Christian Frengstad Bjerknes 
Senior investeringsspesialist

Les mer om det:

Hvor mye risiko tåler du? (husk link)

Strategisk allokering - det langsiktige valget (husk link)

Dette innlegget handler derimot om å leve med denne usikkerheten. En viss risiko er nemlig uunngåelig dersom du ønsker å ta del i økonomiens verdiskapning over tid.

100 år med erfaringer fra aksjemarkedet

Med data tilbake til 1926 viser nesten 100 års historikk fra det amerikanske aksjemarkedet hele 55 fall på ti prosent eller mer. Altså oftere enn annethvert år. Av disse 55 nedturene har 22 av dem utviklet seg til å bli fall på mer enn 20 prosent. Slik vi har opplevd i år. Amerikanerne kaller det et «bear market». Kort fortalt betyr det at du taper mye penger og det raskt.

Svingningene til tross, det amerikanske næringslivet har i den samme perioden skapt enorme verdier. Verdier som reflekteres i aksjemarkedet. I løpet av dette snaue århundre med blant annet depresjon, andre verdenskrig, kald krig, oljesjokk, finanskrise, pandemier og andre tragedier har amerikanske aksjer allikevel gitt en enorm avkastning for tålmodige investorer.

100 dollar investert i S&P 500 i 1926 har i dag steget til godt over én million dollar. Til tross for tilbakevendende usikkerhet underveis, har aksjemarkedet altså stadig nådd nye topper.

Erkjenn at vi lever i en usikker verden

Å akseptere at vi lever i en usikker verden er en avgjørende erkjennelse for alle investorer. Aksjemarkedet kommer til å falle på et eller annet tidspunkt. Og når det skjer blir du bombardert fra alle kanter om alt som kan gå galt.

Inflasjonen er den høyeste på 40 år. Renten stiger raskt. Det er krig og strømkrise i Europa. Den kinesiske vekstmotoren halter. Forholdet mellom USA og Kina er på frysepunktet. Pandemien tynger fortsatt. Ja, det føles unektelig som at usikkerheten er høyere enn vanlig i dag.

En kjapp titt på forsiden av landets største næringslivsavis forsterker uroen:

  • 23/9: Skyr aksjer – «Burde solgt alt»
  • 24/9: Største børsfall siden mars 2020
  • 25/9: Børsuroen: «Vil bli verre før det kan bli bedre»
  • 26/9: Frykter ny finanskrise

Media vil alltid gjengi markedet med store bokstaver. Litt karikert skal enten ting til himmels eller til helvete. De som skriker kjøp eller selg får størst plass. Mindre plass, om noe, er det til de som erkjenner at markedets bevegelser på kort sikt er tilnærmet bingo.

Men har usikkerheten virkelig økt?

Påstanden at usikkerheten er større enn på lenge er imidlertid problematisk. Den forutsetter nemlig at fremtiden tidligere var mer forutsigbar. Altså at usikkerheten var mindre FØR vi ble truffet av pandemien. FØR Russlands angrep på Ukraina. FØR inflasjon løp løpsk. Før aksjemarkedet falt 20 prosent inneværende år.

Dette stemmer naturligvis ikke. Risikoen var der alltid. Man var bare ikke klar over den, eller man overså den. Det som har endret seg er imidlertid bevissthet om risikoen.

Fremtiden er uviss. Ekspertisen forutser stort sett kun det vi allerede vet. Dessverre er det overraskelsene og det vi ikke vet som pleier å bety noe i aksjemarkedet, både opp og ned.

Det vi derimot vet er at aksjer over tid har gitt langt bedre avkastning enn å ha pengene i bank. Men for å ta del i denne avkastningen så må vi altså lære oss å leve med at vi ikke vet om den kommer i morgen, neste måned eller om ti år.

Kilder:

Refinitiv

Standard & Poor's

Norge
NorskEnglish
Norge
NorskEnglish