September 2022 - Markedskommentar

Makroøkonomiske forhold

Energikrise

Ved slutten av august stoppet det russiske energiselskapet Gazprom tilførsel av gass gjennom Nord Stream 1. Russland sa at det var på grunn av vedlikehold, men EU var uenig denne uttalelsen og mente det var et politisk spill. For Tyskland som har prøvd å fylle gasslagrene til full kapasitet slik at de kan holde ut vinteren, ble ordet energikrise mer virkelig enn noen gang tidligere. Vondt skulle imidlertid bli verre da det sprakk hull i to av gassledningene i Nord Stream 1 og 2 i slutten av september. Putin hevder at det er Vesten selv som har gått fra å sanksjonere mot Russland til å utføre et terrorangrep på deres infrastruktur for gassforsendelser. Flere land konkluderer imidlertid nå med at Russland har sprengt sine egne ledninger som frakter gass til Europa. Infrastrukturen har kostet Russland og de europeiske samarbeidspartnere flere milliarder dollar å bygge, og Europa må forberede seg på en vinter så og si uten russiske gassleveranser.

I EU jobbes det nå på spreng for å finne alternative løsninger.  15 EU-land har så langt tatt til orde for et pristak på gass, men blant annet tyskerne er negative til et slikt tiltak.   Det er imidlertid snakk om priskorridorer, pristak, «smart indexing». Det blir spennende å se hvordan diskusjonen utvikler seg neste møte 11 oktober.

Styringsrenter

Ifølge Bloomberg, har 90 sentralbanker hittil i år verden over hevet renten, og omtrent halvparten av disse sentralbankene har økt styringsrenten med 0,75 prosentpoeng i en rentehevning. Den amerikanske sentralbank, Fed, økte renten for tredje rentemøte på rad med hele 0,75 prosentpoeng. Sentralbanksjefen Jerome Powell, har vært klar i sin tale om at de skal få ned inflasjonen i økonomien, selv om det koster økonomisk.

Mye av inflasjonen i eurosonen er drevet av energi og matvarer, og dette forklares med avviket på headline inflasjon 9,1 prosent mot kjerneinflasjon på 4,3 prosent. Inflasjonen er allikevel langt over inflasjonsmålet på 2 prosent og den europeiske sentralbanken (ESB) bestemte de seg også for å heve renten med en trippelrentehevning fra 0,5 til 1,25 prosent.

Etter nesten ti år med negative renter har den Danske Sentralbanken i løpet av to rentehevninger, hvor en av dem var i september, klart å komme seg ut av negative renter. Den Danske Sentralbanken skiller seg fra de fleste sentralbanker da Danmark har låst valutaen (danske kroner) til Euro, noe som begrenser deres handlingsrom i pengepolitikken.

Norges Bank hevet også renten i september med et halvt prosentpoeng. Den høye inflasjonen, høyt tempo i økonomien og lav arbeidsledighet var årsaken til rentehevningen. Styringsrenten ligger nå på 2,25 prosent, ifølge sentralbanken har rentene kommet opp på et nivå nå som virker innstrammende. Norges Bank forventer å øke styringsrenten opp til om lag tre prosent innen sommeren 2023.

Pengepolitikk og finanspolitikk i England

Sentralbanken i England (BoE) hevet også renten i september. BoE hevet renten med et halvt prosentpoeng og har nå en styringsrente på 2,25 prosent. Dette er det høyeste nivået siden starten av finanskrisen, men rentenivået er fortsatt lavt med tanke på inflasjonspresset de står overfor. Det var derimot ikke de pengepolitiske nyhetene som fikk mest oppmerksomhet i september, men de finanspolitiske. Truss-regjeringens enorme støttetiltak og skattekutt vakte stor oppsikt og blir omtalt som uansvarlige. Støttetiltaket innebærer å kompensere de høye energiprisene ved å sette et pristak. Tiltaket tilsvarer 45 milliarder pund. I tillegg har regjeringen besluttet det største skattekuttet på 50 år, hvor staten kutter skatten på personinntekt og selskapsinntekt. Konsekvensen av den ekspansive finanspolitikken vil føre til økt inflasjonspress i økonomien, hvor inflasjonspresset allerede er høyt, noe som skaper store bekymringer for BoE. Etter nyheten om støttetiltakene falt pundet til det laveste nivået mot dollar på 37 år. Etter sterk kritikk, har regjeringen nå trukket tilbake enkelte av skattekuttene de foreslo.

Aksjemarkedene

Globale aksjemarkeder

September er kjent som en dårlig børsmåned, mye på grunn av at negative historiske hendelser som terrorangrepet 11. september, Lehman Brothers i 2008 og eurokrisen i 2011. Børsfallet i september i år tilskrives videre renteoppgang, svakere vekstutsikter, energikrise og vedvarende usikkerhet knyttet til krigen i Ukraina.

De amerikanske inflasjonstallene var høyere enn ventet og med sentralbanksjef, Jerome Powell, sitt sitat friskt i minne, «the central bank is committed to bring down inflation even if it causes some economic pain», førte det til et kursfall for S&P 500 på hele 4,3 prosent. Markedstress førte til at nesten 2000 aksjer på NYSE falt på samme dag. For de seks største tech-selskapene (Apple Microsoft, Alphabet, Amazon, Meta og Nvidia) innebar dette et tap av markedsverdi på mer enn 500 milliarder dollar. Frykten for resesjon har økt og dette preger de globale markedene. Investorer har også flyktet til salgsopsjoner for å forsikre seg mot ytterligere markedsfall. Volumene på salgsopsjonene for aksjer er tilbake på nivåer sist sett under finanskrisen.

Den siste uken i september utalte den norske regjeringen at de ønsker å innføre skatt på havbruk og vindkraft. Sjømatindustrien har blitt en stor industri i Norge og forslaget på grunnrenteskatt på 40 prosent på havbruk ble ikke godt mottatt av investorene. Skatten kommer i tillegg til ordinær selskapsskatt og går utover de selskapene som har tillatelse å selge mer en 4000-5000 tonn i året. De fleste sjømataksjene falt mellom 20 til 30 prosent etter regjeringens skattenyhet da investorene venter at fremtidig inntjening vil falle.

Fremvoksende aksjemarkeder

I Kina har nedstengninger knyttet til stadig nye covid-utbrudd dempet veksten. Kommunistpartiet har hele tiden ført en zero-covid strategi. I september var det den sjette største byen Chengdu, bestående av 21 millioner mennesker, som ble nedstengt. I flere byer er det pålagt å teste seg hver 48. time, til tross for at det ikke er smitteutbrudd i byen.

Restriksjonene har satt en brems på forbruk og får utslag på økonomien. De ulike PMI-tallene fra National Bureau of Statistics (NBS) og Caixin for september var henholdsvis på 50,1 og 48,1. PMI er en indeks som måler økonomisk aktivitet. Indeksverdier over 50 indikerer stigende aktivitet, og vice versa. PMI Caixin indikerer at veksten dempes, mens NBS viser et mer nøytralt bilde. PMI Caixin er mer volatil da den har færre selskaper i indeksen, mens NBS kjennetegnes å være fokusert på de store selskapene. Kommunistpartiet satte seg et vekstmål for 2022 på 5,5 prosent. Vekstprognosene har kommet ned fra mars og nå tror flere av de store analysehusene at Kina ikke kommer til å klare en vekst på 3 prosent engang. Det lave estimatet skyldes stadig nye nedstengninger, den risikofylte eiendomssektoren, og svak innenlandsk etterspørsel. Kommunistpartiet vil ha fokus på finanspolitisk støtte og stimulere konsum i tiden som kommer.

Tyrkia har i den siste tiden svømt motstrøms sammenliknet med resten verden. Tyrkia har en 12 måneders inflasjon målt både på konsum og produksjonssiden på hhv. 83,5 prosent og 151,5 prosent. I tillegg har de hatt en ekspansiv pengepolitikk hvor de har redusert renten. Aksjemarkedet har imidlertid godt svært godt i år og aksjeindeksen BIST 100 er opp neste 51,5 prosent målt i norske kroner (71,2 prosent målt i lokal valuta).

Renter

Både Norges Bank og de mest toneangivende utenlandske sentralbankene hevet renten i september og har vært tydelig på at de skal fortsette å heve renten fremover. Innstrammingen i pengepolitikken førte til at rentesensitive rentepapirer hadde en negativ utvikling i september. Globale Investment Grade falt 4,7 prosent i løpet av måneden.

I tillegg til økte styringsrenter, gikk kredittspreadene ut i september. Dette førte til at obligasjonskursene falt. Nedgangen var størst innen høyrentesegmentet hvor Global High Yield og Fremvoksende markeder High Yield falt henholdsvis 4,3 prosent og 5,3 prosent.