Oktober 2022 - Markedskommentar

Makroøkonomiske forhold

BNP

I oktober kom BNP-tallene for 3. kvartal i USA og de gjenspeilet ikke de to siste kvartalene som har vært negative. Tallene for 3. kvartal var opp 2,6 prosent og dermed var USA ute av den tekniske definisjonen på resesjon. Allikevel vil aldri en resesjon bli offisielt anerkjent uten at National Bureau of Economic Research har formelt bekreftet resesjonen. Med sterke tall fra arbeidsmarkedet og vekst i BNP er det lite som tyder på at amerikansk økonomi faktisk har vært i resesjon. Det er dermed sannsynlig at Fed vil fortsette med en nokså aggressiv pengepolitikk ettersom den realøkonomiske veksten fortsatt fremstår som (i overkant) robust.

Svakere vekstutsikter og sterk dollar

Det internasjonale valutafondet (IMF) la i oktober frem endringer i vekstestimatene for 2022 og for 2023. For global vekst er estimatet for 2022 uendret på 3,2 prosent, mens estimatet for 2023 er redusert til 2,7 prosent. I rapporten la de vekt på inflasjon, innstrammende penge- og finanspolitikk og mangel på tilbud av energi og kornprodukter.

Det var spesielt vekstestimatet for Europa som har blitt betydelig redusert (til 0,5 prosent i 2023), hvor mangel på energi og potensiell energikrise i Europa til vinteren ble vektlagt.  

Vekstanslagene til Kina for 2022 har blitt betydelig redusert som følge av lockdown under Kinas «zero-covid» strategi. I tillegg til dette fremhever IMF en sårbar eiendomssektor, og at risikoen kan forplante seg inn i banksektoren og dermed sette en videre demper på økonomisk vekst.

Til slutt legger rapporten vekt på den sterke dollaren. Dollaren har ikke vært så sterk siden tidlig 2000. Dette skaper utfordringer for mange land ettersom en rekke essensielle varer (alt fra korn til olje) handles i dollar, noe som igjen bidrar til ytterligere prispress. I tillegg skaper det utfordringer for land og selskaper som har gjelden sin denominert i dollar og har inntekten i en annen valuta. Ettersom omtrent 40 prosent av inntektene til selskaper notert på S&P 500 kommer fra andre land, har også amerikanske multinasjonale selskaper begynt å merke effektene av den sterke dollaren. Blant annet, fylte Microsoft ut 8-K (et investorvarsel) hvor de blant annet skriver om den negative effekten endringer i valutakursen har for inntjeningen.

Finanspolitikk – det politiske sirkuset i Storbritannia fortsetter

I slutten av september annonserte Truss-regjeringen det de kalte et «mini budget». Minibudsjettet bestod av store fremtidige skattekutt, noe som fikk hele verden til å riste på hodet i en tid der inflasjonen løper løpsk. England sliter med høy inflasjon og Bank of England har i likhet med andre vestlige sentralbanker hatt en aggressiv pengepolitikk for å få ned prispresset. Ved å foreslå en ekspansiv finanspolitikk havnet Truss fullstendig på kollisjonskurs med sentralbanken.  

Annonseringen førte til at 500 milliarder dollar ble vasket vekk fra finansmarkedene bare på noen uker og skapte store ustabiliteter i finansmarkedet. Pundet falt mot rekordlave nivåer mot dollar, og britiske statsobligasjoner falt så kraftig at Bank of England ble tvunget til å intervenere for å unngå et krakk i obligasjonsmarkedet. Finansministeren og statsministeren endte med å forlate sine poster etter henholdsvis 38 og 44 dager i sine stillinger. Den nye finansministeren, Jeremy Hunt, har i ettertid reversert minibudsjettet med 32 av 45 milliarder pund.

Aksjemarkedene

Globale aksjemarkeder

Aksjemarkedet fikk en rekyl opp i oktober. Dette er i stor grad reflektert av sterke kvartalstall for flere av de store selskapene. Det var spesielt energiselskapene som gjorde det godt i oktober, og energisektoren var opp 14,5 prosent. Oljeselskapet Exxon hadde det sterkeste kvartalsresultatet noensinne, med en inntjening på 19,7 milliarder dollar.  Exxon forventer et årsresultat på over 50 milliarder dollar, dette er mer enn det som er forventet fra Amazon, Procter & Gamble og Tesla til sammen. Det er imidlertid ikke bare energisektoren som har gjort det godt i oktober, finanssektoren var opp 4,2 prosent. Flere av de store bankene som Citigroup, JPMorgan Chase og Wells Fargo leverte gode resultater, det skyldes at de økte rentene har gitt dem bedre inntjening. I tillegg har flere av bankene hatt en asymmetri mellom innskudds- og lånerente noe som har vært i bankens favør.

Fremvoksende aksjemarkeder

øndag den 23. oktober ble Xi gjenvalgt som kommunistpartiets leder i Kina og får dermed en ny femårsperiode ved makten. Det er vanlig at partileder og president kun får to femårsperioder, imidlertid har Xi endret dette slik at han kan sitte en ytterligere periode. Tidligere president, Hu Jintao, ble uventet geleidet ut under kongressen, noe som fikk stor oppmerksomhet, og det stilles spørsmål til hvorvidt han fikk et illebefinnende eller om han faktisk ble eskortert ut. Vestlige nyheter har sett på dette som en symbolsk handling, der Xi kan gjøre det han vil og at han er nå i en maktposisjon i likhet med sin forgjenger Mao Zedong. Svak utvikling i kinesiske aksjer i kjølvannet av partikongressen har dratt ned indeksen for fremvoksende økonomier i oktober.

Markedene har vært volatile i kjølvannet av den 20. partikongressen i Kina, og reagerte med en «sell off» som et klart svar på at den nye komiteen var en skuffelse for mange. MSCI All shares China falt med 5,6 prosent mandag 24. oktober.

Det er ingen tvil om at Xi har fått mer makt og har besatt de viktigste posisjonene i kinesisk politikk med lojale støttespillere. Markedet har tolket det som at den politiske risikoen i Kina har økt. Fortsatt er det allikevel hans mål om "common prosperity”, som promoterer sosial likhet, og økonomisk vekst som står i sentrum av politikken til Xi.

Tidligere har presidenten styrt med jernhånd når det kommer til koronapolitikken og nedstengningene har vært hyppige for å kunne holde smittetallene nede. De siste rapportene viser at 90 prosent av befolkningen har fått to vaksinedoser. Vaksinen har imidlertid ikke hatt like god effekt slik som vestlige vaksiner og det er fortsatt nesten 100 millioner personer som er fortsatt uvaksinerte. Kinas koronapolitikk har satt en kraftig demper på den økonomiske veksten. Det har vært blandede signaler om hvordan de vil håndtere smitteutbrudd i tiden som kommer, men dersom det blir endringer i en mer pragmatisk retning vil det kunne gi en positiv vekstimpuls.

Renter

Sentralbankene havnet nok en gang i begivenhetenes sentrum. I USA økte Federal Reserve (Fed) renten med 0,75 prosentpoeng til intervallet 3,75 - 4,0 prosent. Samtidig fortsetter nedsalget av rentepapirer på balansen som planlagt. Markedet reagerte først med lunken applaus (amerikanske aksjer var svakt opp), men da sentralbanksjefen på pressekonferansen nok en gang var klokkeklar på at økonomien er overopphetet og at Fed må stramme inn mer enn tidligere kommunisert for å få ned inflasjonen, falt den brede indeksen samtidig som at lange renter steg.

Her hjemme var imidlertid Norges Bank noe mer varsomme da de økte renten med 0,25 prosentpoeng til 2,5 prosent. Norges Bank forventer å øke renten ytterligere 0,25 prosentpoeng i desember, for deretter å gå gradvis frem i rentesettingen avhengig av den økonomiske utviklingen.

Lange statsrentepapirer fortsatte å trekke opp i oktober. Renten på amerikansk stat med ti års løpetid var ved månedslutt 4,1 prosent, en oppgang på 26 basispunkter fra forrige måned. Fall i kredittpåslaget førte til positiv avkastning for globale high yield obligasjoner. Selskapsobligasjoner av høyere kvalitet, globale IG obligasjoner, ble også positivt påvirket av fall i kredittpåslagene, men ikke i like stor grad som globale high yield markedet ettersom høyere rentesensitivitet trakk kursene ned.