Oktober 2021 - Markedskommentar

Energiskvis

For et år siden var det lite tenkelig at energimangel skulle prege siste halvdel av 2021. Pandemien og en nedstengt verden førte til et globalt etterspørselsfall på nesten 5 prosent i 2020, det største fallet siden andre verdenskrig. Nå som den globale økonomien har startet opp igjen har etterspørselen skutt i været. Samtidig har vi tappet globale energilagre: Olje, naturgass og kullagre er på merkbart lavere nivåer enn historisk gjennomsnitt. Resultatet av en svekket tilbudsside og et kraftig etterspørselshopp er stigende priser over hele fjøla. Siden mai i år har en kurv av olje, naturgass og kull mer enn tredoblet seg i pris. 

Prisveksten kan virke som en midlertidig «perfekt storm» for europeisk energiforsyning. Vindproduksjonen i Europa har vært lav, samtidig som tørke har tappet vannmagasinene. I Norge har lav fyllingsgrad resultert i rekordhøye elektrisitetspriser og en tilbakevendende diskusjon om vi selger fortrinnet vårt til utlandet. Prisene på naturgass har steget kraftig, delvis som resultat av lave lagre, men også lite naturgassleveranser fra Russland. Oljekartellet OPEC+, som reduserte oljeproduksjonen i 2020 for å sikre en stabil oljepris, avventer en betydelig økning i oljeproduksjonen, det fører til et stramt oljemarked og priser som stabilt ligger over 80 USD/fatet. Til tross for midlertidige faktorer, er dagens prissituasjon et symptom på et sårbart energimarked i en overgangsfase, der fossile kilder på sikt skal erstattes av fornybar energi. Det er akutt behov for å konfigurere energimiksen mellom tradisjonelle kilder som kull, kjernekraft og gass, med en betydelig større satsning på fornybare energikilder. Klimaforhandlingene, COP26, som finner sted i november bør være et godt sted å starte diskusjonen. 

Tilbud < Etterspørsel 

Sjefen for den amerikanske sentralbanken, Jerome Powell, snakket i august om at stigende inflasjon er et forbigående tema. Økonomiske data har siden den gang ikke talt i hans favør, ettersom prisøkningene ikke lenger er isolert til et fåtall varer eller tjenester, men treffer bredere. Mye kan riktignok fortsatt forklares gjennom flaskehalser på produksjonssiden. I 2020 ble det skutt med både pengepolitisk og finansiell bazooka for å kickstarte en global økonomisk gjeninnhenting. Når konsumentene ikke har kunnet bruke penger på tjenester, har overskuddsmidlene gått til å kjøpe varer. Dette skjer samtidig som tilbudssiden (les: fabrikker, produksjonsfasiliteter mm.) har haltet seg gjennom runde på runde med nedstengninger. Når tilbudet er knapt og etterspørselen høy, ender det ofte med høyere priser. Bedrifter som mangler innsatsvarer, melder nå om ordrebøker som fyller seg opp med tilhørende lang leveringstid. Økonomiske indikatorer fra USA og Tyskland viser at den økonomiske veksten kan avta fremover på grunn av flaskehalser og økte priser på innsatsfaktorer. Amerikansk industriproduksjon sakker av etter flere måneder med full fart, delvis på grunn av bilindustriens mangel på halvledere (mikrochips) som igjen fører til at tusenvis av biler står halvferdige. 

Flaskehalser og forsinkelser tvinger selskaper til å tenke alternativt når det kommer til designet av leverandørkjeden, og om «just in time»-produksjon fortsatt er optimalt. Oversjøiske leverandører av innsatsfaktorer blir vurdert opp mot lokale alternativer for å øke påliteligheten, til tross for at det kan koste mer. Enkelte selskaper flytter produksjonsfasiliteter og arbeidere nærmere markedet, mens andre kjøper opp underleverandører eller in-sourcer. Containermangel, skyhøye fraktpriser og fulle havneanløp har ført til flere store selskaper har måttet endre på logistikken. For å sikre tilstrekkelig med varer til julesalget har amerikanske handelsgiganter som Walmart og Target valgt å leie egne frakteskip, koste hva det koste vil. 

Fed trapper ned, ECB justerer 

tigende inflasjon har ført til at investorer nå revurderer tidspunktet for når de tror sentralbankene vil stramme inn pengepolitikken og med det tillate at rentene stiger til høyere nivåer. Den amerikanske sentralbanken (Fed) har siden sommeren signalisert for markedet at tiden er moden for å trappe ned på de ekstraordinære månedlige støttekjøpene som ble iverksatt for å hjelpe økonomien gjennom pandemien. Fed har siden mars i fjor kjøpt verdipapirer for 120 mrd. USD hver måned for å holde markedsrentene lave og under kontroll, men vil fra og med november redusere kjøpene med 15 mrd. USD per måned. Med dette tempoet vil støttekjøpene være faset ut i løpet av juni neste år. Nedtrappingen er første del av den gradvise veien mot en mer «normal» pengepolitikk. Veksten i den amerikanske økonomien er solid, arbeidsmarkedet har bedret seg markant og tonen har blitt mer «haukete» fra sentralbanken (rentene bør komme opp for å holde tiltakende inflasjon i sjakk).  

Den europeiske sentralbanken, ECB, har også begynt å trappe ned på sitt eget verdipapirkjøpsprogram PEPP (Pandemic Emergency Purchasing Program,) som ble iverksatt for å motvirke de negative økonomiske effektene fra pandemien. Basert på en samlet vurdering av finansielle forhold og inflasjonsutsikter ser de det som fordelaktig å moderere verdipapirkjøpene, men understreker fortsatt at det er behov for å opprettholde de ordinære støttekjøpene som ECB satt i gang lenge før pandemien. Sentralbankens nettokjøp av verdipapirer vil derfor ikke være veldig forandret sammenlignet med tidligere, og det vil heller ikke gi en like stor effekt i markedsrentene som eksempelvis nedtrappingen i USA gjør.  

Aksjemarkedene

Globale aksjemarkeder reverserte den negative utviklingen fra september og verdensindeksen endte opp 5,1 prosent i oktober. USA var sterkeste marked med en oppgang på 7 prosent, svakeste region var fremvoksende markeder som endte måneden opp 1 prosent. 

Halvveis inn i rapporteringssesongen for tredje kvartal er det tydelig at mange aksjeselskaper klarer å øke inntjeningen mer enn analytikerne har forventet. Hittil har 57 prosent av selskapene i den amerikanske samleindeksen S&P 500 levert tall, hvorav 8 av 10 selskaper leverer inntjeningstall som ligger over analytikernes forventninger. Dette er gode nyheter for børsene, og mot slutten av oktober har de positive inntjeningstallene ført til jevnt over oppjusterte tall for resten av året. De positive tallene er fordelt over flere sektorer, ledet an av helsesektoren, kommunikasjonstjenester og energiselskaper. Den amerikanske indeksen er opp 23,6 prosent hittil i år. 

I Europa har 166 av de 600 selskapene på STOXX 600 indeksen rapportert tall for tredje kvartal. Av disse har 65% levert resultater som er over analytikernes forventninger. I et vanlig kvartal slår 52% av selskapene analytikernes inntjeningsestimater. 

Rentemarkedene 

Tiltakende inflasjon har ført til haukete signaler fra stadig flere sentralbanker som enten har startet med renteøkninger, eller varslet at de kommer tidligere enn planlagt. Dette har hovedsakelig drevet opp de korte markedsrentene, mens de lange rentene har noe overraskende beveget seg sidelengs den siste måneden. 

På indeksnivå har samleindeksen for Investment Grade-obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) falt med 0,2 prosent i oktober (indeksen har høy rentesensitivitet). Globale high yield obligasjoner, som er mer sensitive til kredittrisiko og i mindre grad rentebevegelser, falt med 0,5 prosent.