Juni 2022 - Markedskommentar

Det som startet som inflasjonsfrykt har nå snudd til resesjonsfrykt, igjen har dette gitt en smitteeffekt i hele det finansielle markedet. Verdensindeksen endte juni hårfint unna «bear market», og obligasjonsmarkedet falt samtidig. Noe overraskende trippel renteheving fra Fed. Den norske kronen falt ytterligere mot dollar og euro.

Makroøkonomiske forhold

Første halvåret av 2022 har passert, og på alle måter kan vi si at konsumentene har blitt fattigere sammenliknet med inngangen av året. Krypto-, aksje- og obligasjonsmarkedet har falt kraftig og milliarder av kroner har forvitret. Energiprisene har skutt til taket, drivstoffprisene og strømprisene har skapt store bekymringer for mange husholdninger, i tillegg til at de økte matvareprisene gjør at lommeboka veier litt mindre enn før. Sentralbankene prøver å få kontroll over prisveksten ved å heve renta. Dette får spesielt konsekvenser for konsumentene med høy belåning og lån med flytende rente, selv om nullrente (og i noen land negativ rente) aldri var ment til å være den nye normalen. Det store spørsmålet nå, er hvor mye renten må opp for at sentralbanken skal «få kontroll» på inflasjonen. Inflasjonen er dårlig forstått av økonomer, som Sentralbanksjef i USA, Jerome Powell oppsummerte ydmykt: "We understand better how little we understand about inflation”. Etter store rentehevinger har det som startet med inflasjonsfrykt tidligere i år har nå snudd og blitt resesjonsfrykt, som igjen har smitteeffekt i hele markedet. USA gikk inn i et såkalt «bear market[1]» i juni, mens verdensindeksen så vidt slapp unna med en nedgang på 19,2 prosent etter første halvår (målt i lokal valuta). Den energitunge Oslo Børs (fondsindeksen) hadde sin verste måned hittil i år og var ned 10,1 prosent, tynget av fall i oljeprisen grunnet frykt for økonomisk nedgangstid, som igjen vil lede til lavere etterspørsel. Renter hadde også en tøff måned, der både renter og kredittpåslag steg. Globale Investment Grade obligasjoner var ned 2,6 prosent i juni, mens mer kredittsensitive Globale High Yield obligasjoner var ned 6,7 prosent.

Råvaremangel

De høye markedsprisene har ført til at flere land holder tilbake enkelte goder de selv produserer. Tidligere i år har Indonesia gitt eksportforbud på palmeolje, i mai innførte India eksportforbud og i juni kom Malaysia med forbud mot eksport av kylling. Dette skaper problemer for naboland som får redusert tilbud, og som igjen fører til negative ringvirkninger med høyere prisvekst. I flere land har det nå blitt vanskelig å finne enkelte og litt tilfeldige varer, og der de er mulige å oppdrive er varene ekstremt dyre. For Australia gjelder dette salat, mens i Japan er det løk og salami, og for Tyskland er det flaskeøl. Årsaken er at logistikkjedene er strukket og i flere tilfeller er det ikke mangel på selve produktet, men mangel på beholdere og forpakninger som er utfordringen. Dette gjelder for eksempel produksjon av glassflasker og aluminiumsbokser, som fører til lavere leveranser av øl og brus. I USA er tilgjengeligheten på popcorn blitt en bekymring da sommeren er den store kinosesongen. Det er vanskelig å få tak i kopper, bokser og poser, i tillegg har bøndene gått fra å dyrke mais over til andre mer lukrative kornprodukter. Flere selskaper må tenke annerledes da de ikke har tilgang til enkelte råvarer. I Australia har mangelen på salat ført til at hurtigmatkjeden KFC har erstattet salat med kål i burgerne sine. I Storbritannia rasjonerer McDonalds tomater ved å bruke én skive i stedet for to, siden flere produsenter har sluttet å dyrke tomater på grunn av økte kostnader knyttet til å varme opp drivhusene. I det store og det hele kan det mangelfulle tilbudet av varer forklares med dårlig vær, pandemi og geopolitiske uroligheter.

Forbrukertilliten i USA har aldri vært lavere

University of Michigan Consumer Sentiment Survey Data er en omfattende spørreundersøkelse som viser hvordan forbrukeren tenker om sin økonomiske situasjon. Som grafen under viser, har sentimentet aldri vært lavere. I tillegg er inflasjonsforventningene for både et og fem år frem i tid langt over inflasjonsmålet til the Fed. Forbrukerne frykter prisutviklingen fremover da de allerede syntes at prisene på mat, drivstoff og oppvarming er alt for høye. Juni er den første måneden siden 2008, sett bort i fra nedstengningen under korona, at man har sett så stor nedgang i PMI-tallene som nå er på 51,9 i USA. Dette er en nedgang fra 54,8 i mai. PMI-tallene fremstiller avtagende vekst, men siden tallene er over 50 indikerer dette likevel en økonomisk ekspansjon. Markedet ligger og vaker mellom frykt for overopphetning (for høy aktivitet og økende inflasjon) og frykt for resesjon. Allikevel er det ikke like enkelt å se at denne frykten for fremtiden har veltet over i dagens forbruk, og det kan tolkes som det er asymmetri mellom hva folk sier og hva de gjør.

Renteheving i USA

Inflasjonen i USA er langt over det langsiktige inflasjonsmålet, og Fed er tydelig på at deres største bekymring er at den høye inflasjonen blir forankret i økonomien.  Det var derfor stor spenning knyttet til hvor stor renteheving Fed ville gjøre i juni. Det var lenge forventet at det skulle være en dobbel rentehevning, men bare noen dager før rentesettingsmøtet kom inflasjonsdata for mai (CPI) og forbrukernes forventninger for langsiktig inflasjon (som nevnt i avsnittet over), og begge var høyere enn ventet. Det endte med at Fed gikk aggressivt ut med en trippel rentehevning, altså 0,75 prosent. Dette skjedde sist i 1994, og hyppigheten i renteøkningen fra Fed har ikke vært så aggressiv siden 1980 tallet. Frykten for at Fed skal stramme inn pengepolitikken for hardt har gjort investorer nervøse for økonomisk nedgangstid. Fed mener at en «myk landing[2]» er oppnåelig, og sentralbanksjef Powell sier at selv om det er en risiko for at renten øker for mye, vil det være mer alvorlig å ikke oppnå prisstabilitet. Den aller største risikoen for Fed er stagflajson, en situasjon hvor prisveksten er skyhøy samtidig som man er inne i en dyp økonomisk nedgangstid. Det store spørsmålet er hvor høy renten kan bli før aktiviteten blir svakere. Uansett har Fed vært tydelig på at de vil fortsette å øke renten helt til inflasjon[3] havner under 3 prosent.

I tillegg til at sentralbanken skal bevare prisstabilitet er også deres oppgave å opprettholde «full sysselsetting». Powell har utrykt at arbeidsmarkedet nå er så stramt og at det ikke er holdbart på lang sikt. I dag er det to jobber tilgjengelig per arbeidssøker i USA. Det illustrer en uoverensstemmelse mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet. Siden arbeidsmarkedet er så overopphetet er dette en av hovedgrunnene til at Fed kan ha hovedfokuset på prisstabilitet, til tross for det tosidige målet. Ved å øke rentene håper Fed å oppnå prisstabilitet også i arbeidsmarkedet. Historisk har imidlertid aldri arbeidsledigheten i USA vært så lav som den er i dag uten at det har ført til en resesjon, se grafen under.

Norges Bank hever renten

På sentralbankens møte den 22 juni ble det besluttet å øke styringsrenten fra 0,75 til 1,25 prosent. Det var første gang på 20 år at Norges Bank økte renten med mer enn 0,25 prosent. Nyheten om dobbel rentehevning kom overaskende på mange da de trodde sannsynligheten var større for hyppigere rentehevninger på grunn av det høye gjeldsnivået blant husholdninger. Faktorene som førte til 0,5 prosent heving var lite ledig kapasitet, internasjonalt prispress og den svake norske krone som kan føre til at prisveksten blir høyere enn antatt.

Den Europeiske Sentralbanken

Rentene på statsobligasjoner økte etter den Europeiske Sentralbanken (ESB) annonserte at de vil sette opp renta en rekke ganger fremover for å bekjempe den høye inflasjonen. Inflasjonen i eurosonen er på 8,1 prosent (det langsiktige inflasjonsmålet er 2 prosent), men kontrastene mellom landene i eurosonen er store (i for eksempel Estland er inflasjonen 20 prosent). ESB har kommunisert at de vil sette renten opp for første gang på 11 år i juli, fra dagens nivå på -0,25, og ytterligere heving til positivt territorium i september. Selv om negative renter egentlig er en skatt på banksystemet og dermed vil første renteheving være en lettelse, skapte vissheten om renteheving i eurosonen igjen store bekymringer for de landene med høyest belåning. Dette dro påslaget i disse landene kraftig opp relativt til tyske renter. Det er spesielt renteforskjellen mellom «tiåringen» i Tyskland og Hellas, og Tyskland og Italia som er store, og er på det høyeste nivået på to år. Grafen under viser renteforskjellen mellom 10 års statsobligasjoner for noen av landene i eurosonen mot tysk 10-årig statsobligasjon.  Det store avviket mellom enkelte statsobligasjoner i eurosonen mot tyske statsobligasjoner førte til at ESB hadde et hastemøte. Hastemøtet var for å diskutere nåværende markedsforhold og fremtidig økte renter. Det var lite konkret som ble kommunisert fra dette møtet, men det vil være et paradoks for ESB å avslutte støttekjøpsprogrammet (kvantitativ innstramming) og samtidig støttekjøpe de svakeste eurolandenes gjeld. Allikevel kom det frem til at ESB ikke vil tolerere «fragmentering[4]» i markedet, uten å gi videre detaljer om hvordan de vil løse dette i praksis.

Aksjemarkedene

Globale aksjemarkeder

Frykten for resesjon i USA og Europa førte til kraftige fall i aksjemarkedene i juni, og mandag 13. juni gikk den amerikanske samleindeksen S&P 500 inn i et «Bear Market». Dette er den trettende gangen siden andre verdenskrig at S&P 500 har falt 20 prosent eller mer. Intramånedsbevegelsen i juni for S&P 500 var på hele 12 prosent, men ved månedslutt hadde indeksen falt kun 8,3 prosent. Det var spesielt i forkant av trippel rentehevingen fra Fed at de amerikanske indeksene falt, men også dagen etter rentehevingen falt indeksen med hele 5,8 prosent.

Energisektoren er den sektoren som har gjort det best hittil i år og MSCI World energiindeksen er opp 27,6 prosent målt i lokal valuta i år. Derimot falt sektoren som en stein i juni og endte ned hele 14 prosent denne måneden. Frykt for lavere økonomisk vekst har ført til fall i råvaremarkedet, og det var spesielt energi og materialsektoren som fikk kjenne på dette i juni. Samtlige sektorer var ned i juni, med mer defensive sektorer som konsumvarer og helse som holdt best igjen.

Fremvoksende markeder

Aksjemarkedet i Kina hadde en positiv utvikling i juni og var opp 8,1 prosent målt i lokal valuta. Kina har hatt en tøff start på året med strenge smittevernstiltak knyttet til korona. Landet har ført en «zero-covid» -politikk hvor det er nulltoleranse for smitteutbrudd. Gitt smittsomheten av omikron, har myndigheten etter hvert gått over til en mer dynamisk koronapolitikk som forsøker å beskytte både økonomien og de meste utsatte delene av demografien (som også er de med lavest vaksinedekning). Det ser lysere ut for den kinesiske befolkningen fremover og gjenåpningen er i full gang. Flere av de makroøkonomiske nøkelltallene var bedre enn forventet, og aksjemarkedet fikk en kraftig rekyl etter 18 tøffe måneder. Blant annet gikk aksjen Didi Global opp med mer enn 40 prosent på en dag, etter at myndighetene avsluttet sin etterforskning av ridesharing-selskaper[5] og Didi Global sin mobilapp igjen kan brukes. Det var spesielt de store teknologiselskapene som gjorde det godt i juni, og President Xi Jinping deltok i et møte i juni hvor de godkjente en plan for å bedre utviklingen av betalings- og finansteknologisk sektor fremover. Dette er en positiv utvikling etter at myndighetene satte reguleringer på teknologiselskapene i 2020 som førte til sotre fall i sektoren. I møtet ble det også understreket at Kina skal øke tilsynet av de store betalingsplatfromseksapene for å avverge systematisk finansiell risiko.

President Xi Jinping har lovet å løfte økonomien for å nå det årlige BNP-målet på 5,5 prosent for 2022. Kina har kommet med flere pakker for å stimulere økonomien, og har nylig annonsert et skatteinsentiv for kjøp av nybiler for å støtte bilsektoren. De ulike pakkene, samt forhåpninger om at gjenåpningen vil fortsette, gjør at det forventes høyere vekst i andre halvdel av 2022, selv om det offisielle vekstmålet for 2022 er en del høyere enn konsensusforventningen på rundt 4 prosent.

Renter

Det har vært store bevegelser i den amerikanske «tiåringen» i løpet av måneden. Rentenivået har svingt fra 2,84 prosent til 3,48 prosent i midten av juni (da inflasjonsfrykt var i førersetet), men falt tilbake til 2,97 prosent ved månedslutt etter at resesjon tok over fokuset.

Selskapsobligasjoner hadde en tøffere måned, da kredittpåslagene gikk opp parallelt med rentestigningen. Indeksen for globale selskapsobligasjoner med høyere kvalitet (Investment Grade) endte ned 2,6 prosent. For globale høyrenteobligasjoner, som har lavere kredittkvalitet og er mer økonomisk sensitive, trakk de økte kredittpåslagene indeksen lenger ned og indeksen endte ned 6,7 prosent. Fremvoksende markeder high yield gjorde det litt bedre enn sin motpart i utviklede markeder og endte ned 6,4 prosent.

Avkastningen på den amerikanske «tiåringen» falt 11,3 prosent i årets første halvår, og ifølge Deutsche Bank AG må man helt tilbake til 1788 for å finne et år hvor den har falt mer over en så kort periode. I 1788 falt den 25 prosent i løpet av et år.

Indeksen for globale selskapsobligasjoner med høyere kvalitet (Investment Grade) er ned hele 13,0 prosent, mens for høyrenteobligasjoner innen det globale markedet og fremvoksende markeder er ned henholdsvis 15,1 prosent og 19,2 prosent.

På tross av nedgang i rentemarkedene hittil i år, ser bildet lysere ut fremover. Motstykket til de store fallene i kursene i bakspeilet, er løpende avkastning herfra og ut på betraktelig høyere nivåer.

[1] Når aksjemarkedet har falt 20 prosent fra forrige topp. Skal som oftest sammenfalle med økt pessimisme og negativ forbrukertillit
[2] øke renten uten å havne i en resesjon
[3] Core Personal Consumption Expenditures (Core – PCE) den amerikanske sentralbankens foretrukne inflasjonsmål
[4] store forskjeller på rentenivå for ulike eurolands statsobligasjoner med samme utløpstid
[5] selskaper som fomidler kjøreoppdrag mellom passasjerer og tilknyttede sjåfører

Norge
NorskEnglish
Norge
NorskEnglish