August 2022

August 2022 - Markedskommentar

Makroøkonomiske forhold

Energimangel

Energimangel har ført til en kraftig økning i engeriprisene i store deler av verden. Europa ble nok en gang blitt et offer for at Russland stenger gassledninger. Gassleveransene fra Russland til Europa er nå på kun 20 prosent av kapasiteten. Det russiske energiselskapet Gazprom kommuniserte i midten av august at de skulle stoppe å levere gass i tre dager, fra 31. august til 2. september, på grunn av vedlikehold, men europeiske politikere mener at insentivet for kutt av leveringer er politisk motivert. Tyskland prøver å fylle lagerene sine til 95 prosent kapasitet innen november, men det er ikke gitt at de vil klare det og risikoen er at de ikke vil ha nok gass til å klare seg over vinteren. Det er også en reell risiko for at det blir behov for strømrasjonering dersom det blir en kald vinter.

Norge er i en særkilt situasjon da den norske stat tjener gode penger på dagens prisning i energimarkedet. I henhold til Norsk Petroleum er det forventet at den samlede netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomhetene er på 933 milliarder kroner i 2022. Dette er ca. 645 milliarder høyere enn statens netto kontantstrøm i 2021.  Lite vann i magasinene har imidlertid ført til rekordhøye strømpriser sør for Dovre. Mandag 29. august ble det satt strømrekord på sørvestlandet med 8,2 kr per kWt, inkludert moms blir prisen 10 kr  kWt.  Norske husholdninger er heldig da deler av overskuddet fra olje- og gasssektoren blir brukt til strømstøtte. Husholdningene i USA er ikke like heldig da 21 millioner husholdninger sliter med å betale energiregningene, dette tilsvarer ca. 1 av 6 husholdninger.

Jackson Hole

Den 25-26. august foregikk den årlige pengepolitiske konferansen i Jackson Hole, Kansas hvor tema er de fremtidige utsiktene i den amerikanske økonomien, inflasjon og pengepolitikk. Inflasjonen i USA har ikke vært så høy siden 1980-tallet, og siden mars 2022 har sentralbanken prøvd å kvele den akselererende inflasjonen med høyere renter.

I slutten av juni og i hele juli så man et stemningsskifte i markedet.  Dette skyldtes blant annet at markedsaktørene ikke trodde at pengepolitikken skulle være like aggressiv fremover da man ser tegn til disinflasjon, en situasjon hvor inflasjonen har en avtagende (men fortsatt positiv) veksttakt. Sentralbanksjefen Jerome Powell var imidlertid tydelig i sin tale. Sentralbanken vil heve renten inntil de får kontroll på inflasjonen, til tross for de negative konsekvensene dette kan få for næringsliv og husholdninger. Aksjemarkedet reagerte negativt på nyheten og sendte S&P 500 ned 3,4 prosent samme dag.

Renteheving i England

Sentralbanken i England, Bank of England (BoE), bestemte å øke renten med 0,5 prosentpoeng. Dette er den største rentehevningen siden 1995. Sentralbanken har hatt renten lav for lenge og analytikere spår en 80 prosent sannsynlighet for at BoE vil øke renten med ytterligere 0,5 prosentpoeng i september. England står ovenfor den høyeste inflasjonen på 40 år (ca. 10 prosent) og det er spesielt matvareprisene som har drevet opp inflasjonen, og fremover frykter husholdningene de økonomiske konsekvensene av økte energikostnader. BoE predikerer at inflasjonen vil gå mot 13 prosent innen oktober, primært drevet av økte energipriser.

Rentebeslutning fra Norges Bank

Norges Bank besluttet i august å heve renten med 0,5 prosentpoeng til 1,75 prosent. Bakgrunnen for avgjørelsen er at prisstigningen i juni og juli var høyere enn forventet. Det var spesielt matvareprisene som økte i juli. Inflasjonen drives av en kombinasjon av høy etterspørsel og stadig nye tilbudssidesjokk, slik som energikrisen som følge av krigen i Ukraina, etterdønninger av pandemien og stadig nye produksjonsnedstigninger i Kina på grunn av deres nullsmittepolitikk. Sentralbanken ønsker å få kontroll på prisveksten, men pengepolitikken kan kun påvirke økonomien via etterspørselssiden og er derfor et begrenset virkemiddel på tilbudssiden. Sentralbanken kan for eksempel ikke påvirke tilbudssjokk slik som været eller flaskehalser i økonomien. Imidlertid legger sentralbanken vekt på den lave arbeidsledigheten og den sterke veksten i sysselsetningen. Norge har lite ledig kapasitet i økonomien og sentralbanken er bekymret for forventninger om vedvarende høy inflasjon fester seg i husholdningenes forventninger. Norges Bank har derfor signalisert at styringsrenten mest sannsynlig settes opp igjen i september. Og innen neste sommeren forventer sentralbanken en styringsrente rundt tre prosent.

Geopolitikk

I august var det et halvt år siden Russland invaderte Ukraina, allikevel var det ikke denne geopolitiske spenningen som dominerte i nyhetsbildet i august. Det var nemlig Nancy Pelosi sitt besøk til Taiwan som fikk stor oppmerksomhet da Kina truet med alvorlige konsekvenser dersom et slikt møte fant sted. Spenningen mellom Taiwan og Kina er ikke noe nytt, men ble akselerert etter Pelosi bestemte seg for å besøke Taiwan. Etter besøket meldte forsvarsdepartement i Taiwan at Kina har brutt FN-konvensjonene og opererer militært innenfor deres territorium. Kina har i flere år sagt at de vil gjenforenes med Taiwan. Frykten for en kinesisk invasjon av Taiwan og en påfølgende konfrontasjon med Vesten tynger markedet.

Både Kina og Taiwan har en betydelig vekting i fremvoksende markeder, ca. 44 prosent til sammen. Økt geopolitisk uro kan ha en negativ påvirkning for aksjeutviklingen i disse landene fremover. Men som alltid når det er usikkerhet finnes det også investeringsmuligheter. Dersom situasjonen roer seg kan det gi et særskilt løft til aksjeindeksene i disse landene som allerede er priset relativt billig, historisk sett.

Aksjemarkedene

Globale aksjemarkeder

Siden slutten av juni har det amerikanske aksjemarkedet tikket oppover, en viktig faktor har vært at selskapene har levert sterke kvartalstall som har slått analytikernes forventninger. Markedet forventet også at Fed ikke vil være like aggressiv fremover. Den amerikanske fryktindeksen (VIX) falt 8 uker på rad, og markedet fikk et byks oppover. Allerede i midten av august hadde markedet innhentet 50 prosent av tapet siden begynnelsen av året. Risikotagningen blant investorer ble større og de allokerte seg igjen mot mer spekulative investeringer som enkelte teknologi-aksjer og meme-stocks (aksjer som blir promotert på sosiale medier). RSI (relative strength index) gikk opp til 70 i midten av august noe som indikerte at S&P 500 er overkjøpt. Det store spørsmålet var hvorvidt denne trenden kom til å fortsette når kvartalsrapportsesongen var over. Under konferansen i Jackson Hole fortalte sentralbanksjefen Jerome Powell at de skulle fortsette å heve renten inntil de fikk inflasjonen under kontroll. Det amerikanske markedet falt 3,4 prosent. Det gikk spesielt utover de spekulative selskapene. Fryktindeksen gikk opp 34 prosent fra midten av august til månedsslutt på grunn av økt markedsusikkerhet.

Fremvoksende aksjemarkeder

Eksporttallene for juli i Taiwan var vesentlig svakere enn ventet. Forventningen var på 3,6 prosent, mens de faktiske tallene for juli var ned 1,9 prosent. Det er tegn til svakere etterspørsel fra både Kina, USA og EU.

Etter at Taiwan fikk besøk fra Nancy Pelosi har Kina stoppet å handle enkelte produkter. Det er imidlertid ikke noe nytt at Beijing sanksjonerer Taiwan økonomisk på grunn av politisk spenning.  Også Kina er imidlertid avhengig av Taiwan sin spesialisering og eksport av semiconductors og microchips for å kunne holde økonomien oppe. Taiwan produser nesten to-tredjedeler av verdens halvledere og 90 prosent av de mest avanserte chipene. De svake eksporttallene er aggregert inn i produksjonstallene og har nå skapt bekymring da tallene viser en avtagende økonomisk vekst. Taiwan som utgjør ca. 17 prosent av fremvoksende markeder indeksen, mens Taiwan indeksen (MSCI Taiwan) var opp 0,3 prosent i august.

I Kina har staten uttalt at de vil gi finansielle pakker for å gjenopplive eiendomsmarkedet, men spørsmålet er om disse pakkene er store nok til å redde eiendomssektoren. I markedskommentaren i juli ble det skrevet om hvordan millioner av boligkjøpere har boikottet avdragene på uferdig nybygg da eiendomsutviklerne ikke ferdigstiller boligene. Dette var en systematisk handling fra boligkjøpere over hele Kina og estimatet er at totalt holder boligkjøperne tilbake 370 milliarder dollar.

Staten gikk inn og tok flere grep der de blant annet reduserte nedbetalingen for sekundærboliger, kuttet lånerenten, i tillegg til å sette opp et fond som skal stå for garantien for ferdigstillelse av eksisterende prosjekter. Prisene for nye boliger har falt 11 måneder på rad. Det sies at eiendomsmarkedet i Kina er den mest verdifulle aktivaklassen i verden, med en markedsverdi som overstiger til og med det amerikanske aksjemarkedet.

Det gjenstår å se om myndighetene klarer å håndtere situasjonen og stabilisere markedet. PMI-indeksen for kinesisk industri falt til 50,4 i juli mot en forventning om 51,5 i juli. Kina har lenge vært sterkt påvirket av koronasmitte og «zero-covid» politikken som fører til stadig nye nedstengninger. President Xi Jinping har uttalt at de skal gjøre det beste de kan for å oppnå de beste vekstresultatene, men investorene er usikre noe som reflekteres ved at kinesiske aksjer prises relativt lavt. I slutten av august kom det nye tiltak fra staten, det satses spesielt på infrastruktur og stabilt energitilbud. Det store spørsmålet er om stimulansene er store nok til å holde eiendomssektoren oppe og samtidig kan bidra til å skape ny økonomisk vekst.

Renter

Den amerikanske tiåringen var på 2,6 prosent i begynnelsen av måneden og opp 3,15 prosent ved månedsslutt. Renteoppgangen skyldes i stor grad sentralbanken som har vært krystallklar på at inflasjonen er deres ansvar og renten vil settes videre opp inntil de har kontroll på prisveksten. Indeksen for globale selskapsobligasjoner med høyere kvalitet (Investment Grade) er sensitiv til endring i renten og gjorde det dårligst og var ned 3,0 prosent i august. Det var spesielt indeksen for globale høyrenteobligasjoner, som har lavere kvalitet og er mer økonomisk sensitive, som ble påvirket av den økte usikkerheten i markedet og indeksen falt ned 1,6 prosent. Derimot hadde fremvoksende markeder high yield en positiv utvikling på 0,9 prosent.