Mars 2026

Markedskommentar: To ukers våpenhvile

Markedet har den siste måneden vært drevet av troen på TACO (Trump Always Chicken Out) og TOGA (Trump Occasionally Goes Armageddon) – og det toppet seg da Trump truet med å utslette hele den iranske sivilisasjonen (TOGA), rett før han gjorde retrett (TACO) og inngikk en to ukers våpenhvile.  

Det er fortsatt usikkert hvorvidt en endelig avtale kommer på plass i løpet av de neste par ukene, om det blir en ny utsettelse, eller om et alternativt scenario spiller ut. Men det er naturligvis gode nyheter at konfliktnivået dempes, noe som også gjenspeiles i markedsreaksjonen. Grafen under viser utviklingen i ulike indekser siden månedsskiftet og frem til og med lettelsesrallyet 8. april.

Tungvektere på Oslo Børs har blitt hevet av konflikten i Iran

Oslo Børs er et av få markeder som har hatt positiv utvikling i mars som følge av konflikten i Iran. Grafen under viser utviklingen i ti av de største aksjene på Oslo Børs i mars. Selskapene som er direkte påvirket av konflikten har hatt drahjelp av stigende råvarepriser. Dette er også selskaper som er dominerende i kraft av sin størrelse, noe som har ført til at mange aktive forvaltere har slitt med å holde følge med referanseindeksen. Selskaper som har ingen eller mindre eksponering mot råvaremarkedet eller forsvarsindustrien (Kongsberg Gruppen) har en avkastning som er mer på linje med det globale markedet.  

Nyheten om en to ukers våpenhvile mellom USA og Iran har korrigert deler av oppgangen for de selskapene som har hatt sterkest utvikling gjennom konflikten. Blant annet ble det «trangt i døren» i Equinor-aksjen som falt 12,1 prosent 8. april.

Historiske erfaringer med militære konflikter

Tidligere erfaringer med militære konflikter viser at de har hatt en nokså kortvarig effekt på finansmarkedene. Tabellen under viser avkastning i MSCI World i forkant og etterkant av en rekke militære konflikter de siste 50 årene. Det er verdt å merke seg at 12 måneder etter at de første skuddene faller, har aksjemarkedet ofte hatt positiv avkastning. Helt konkret har medianavkastningen i de påfølgende årene vært 8,6 prosent, nær det langsiktige gjennomsnittet. Ergo, militære konflikter preger ofte nyhetsbildet mer enn den langsiktige inntjeningen til selskapene. Det finnes imidlertid unntak, som Jom Kippur-krigen i 1973, som bidro til den første store oljekrisen på 1970-tallet og en sammenfallende nedtur i globale aksjer.

Det varsles om renteøkninger, men usikkerheten er større enn vanlig

Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 4,0 prosent på rentemøtet i mars, men varslet samtidig at det kan bli nødvendig å sette opp renten på et av de kommende rentemøtene. Sentralbankens egne prognoser viser at boliglånsrenten ventes å stige fra om lag fem prosent til i underkant av 5,5 prosent i det kommende året. Norges Bank føyer seg dermed inn i rekken av sentralbanker som melder om at sannsynligheten for renteøkninger har økt.  

Sentralbanken begrunner endringene i rentebanen med at inflasjonen har ligget over målet i flere år og at lønnsveksten ser ut til å bli høyere enn ventet. Samtidig har krigen i Midtøsten ført til at energiprisene har steget kraftig, noe som vil øke prisveksten både i Norge og utlandet.  
Også i USA holdt de styringsrenten uendret i intervallet 3,5 – 3,75 prosent. Både Norges Bank og Federal Reserve var tydelige på at krigen skaper større usikkerhet rundt renteprognosene deres.

Aksjemarkedene

Verdensindeksen (MSCI ACWI) falt med 6,3 prosent i mars. Kronesvekkelse dempet nedgangen for norske investorer til 5,0 prosent, målt i norske kroner.  

Krigen i Iran skapte store svingninger og utslag gjennom måneden. Oslo Børs, med sine råvareselskaper, sto imidlertid sterkt og steg hele 7,9 prosent i takt med stadig høyere olje- og energipriser. Ved utgangen av mars har fondindeksen på Oslo Børs steget hele 20,8 prosent, noe som står i skarp kontrast til nedgangen på 6,5 prosent (målt i norske kroner) i verdensindeksen.  

Den sterke utviklingen på Oslo Børs har naturligvis en direkte sammenheng med krigen i Iran og energimarkedet. Equinor steg i mars alene nesten 50 prosent, og energisektoren steg 37 prosent. Samtidig viser andre tungvektere som Kongsberg Gruppen, Norsk Hydro og Yara også til solid oppgang.  

Europeiske aksjer (STOXX 600) falt 7,6 prosent i mars, målt i lokale valutaer. Euroen var om lag uendret mot norske kroner. Amerikanske aksjer falt 5,0 prosent, målt i lokal valuta. Dollaren styrket seg imidlertid mot kronen, så målt i norske kroner falt amerikanske aksjer «kun» 2,7 prosent.  

Til tross for korreksjonen i mars og en generell oppfatning om at den politiske risikoen har økt siden Donald Trump begynte sin andre presidentperiode, har aksjemarkedet (spesielt utenfor USA) gitt god avkastning det siste året. Det skyldes naturligvis flere faktorer, men det er verdt å peke på noen faktorer som gir et nokså positivt makrobakteppe:  

1. Arbeidsledigheten er lav både her hjemme, i Eurosonen og i USA.  
2. De fleste sentralbankene kuttet renten i 2025 (vedvarende inflasjonspress kan imidlertid få dem til å snu fra gass til brems i 2026).
3. Finanspolitikken er ekspansiv både i Kina (som snudde i september 2024), i Eurosonen og ikke minst i USA, hvor Donald Trumps «Big Beautiful Bill» vil stimulere både investeringstakten og den økonomiske veksten.  
   
   Og sist, men ikke minst.
   
   
4. Det investeres enormt, og det er knyttet store forventninger til produktivitetsgevinster knyttet til kunstig intelligens.  

Samlet så gir dette et bakteppe som bidrar til optimisme i en usikker tid. 

Fremvoksende markeder

Oppgangen snudde til motgang i fremvoksende markeder (MSCI Emerging Markets) da de i mars ble hardt rammet av konflikten i Iran. Indeksen falt 10,5 prosent i lokal valuta og 11,0 prosent målt i norske kroner. Alle sektorer opplevde nedgang. Det var spesielt turbulent på den eksportrettede koreanske børsen med en nedgang på 23,7 prosent, målt i norske kroner. Toneangivende selskaper som Samsung og SK Hynix fikk begge en korreksjon på over 20 prosent etter kraftig oppgang det siste året.  

Det kinesiske aksjemarkedet stod relativt sett bedre og falt 7,1 prosent i lokal valuta og 5,3 prosent i norske kroner.  Teknologiselskapene Alibaba og Tencent bidro til nedgangen med fall på hhv. 12,9 og 6,6 prosent. Det taiwanske markedet falt 10,3 prosent, målt i norske kroner. Tungvekteren Taiwan Semiconductor falt 11,8 prosent.  

Blant andre større markeder falt det indiske med 12,9 prosent, mens det brasilianske markedet faktisk var opp 0,5 prosent, målt i norske kroner. Som Oslo Børs dro det brasilianske markedet nytte av oppgangen i oljeprisen, og et selskap som Petrobras steg hele 26,2 prosent i mars.  

Fremvoksende markeder er fortsatt rimelig priset, relativt til USA. Men det er verdt å merke seg at gapet har blitt noe mindre det siste året.

Renter

Globale Investment Grade (IG)-obligasjoner falt med hele 2,0 prosent i mars. Kursnedgangen skyldes først og fremst stigende markedsrenter. Krigen i Iran gir økte råvare- og energipriser, noe som har ført til at sentralbankene forventer at renten må holdes noe høyere for å dempe inflasjonspresset. Kredittpåslaget steg samtidig med åtte basispunkter (bps) og bidro dermed også noe til nedgangen. Kredittpåslaget i det globale IG-markedet var ved utgangen av mars 93 basispunkter.  

Oppgangen i kredittpåslagene bør ses i sammenheng med at de i utgangspunktet lå på et historisk lavt nivå. Det er dermed fortsatt få tegn til frykt å spore i rentemarkedet som følge av utviklingen i Iran.  

Effektiv rente på 10-års amerikanske statsobligasjoner steg fra 3,95 til 4,31 i mars. Renteoppgangen reverserte dermed oppgangen i globale statsobligasjoner fra februar og falt 1,9 prosent i mars.  

Globale High Yield (HY)-obligasjoner, den mer volatile delen av rentemarkedet, falt 1,6 prosent og sto seg sånn sett relativt bedre enn de tryggere delene av rentemarkedet. Kredittpåslaget steg imidlertid 35 basispunkter og var 3,36 prosent ved månedsslutt – også det er lavt, historisk sett.