Februar 2026

Markedskommentar: Alle øyne rettes mot Midtøsten

Februar så lenge ut til å bli en relativt behagelig måned for investorer. Det var positiv avkastning i mange av de globale aksjemarkedene, selv med en sterkere krone som dempet oppgangen for norske investorer. Toll og handelspolitikk fortsatte å prege nyhetsbildet. Trump gikk på et nederlag i retten da amerikansk høyesterett slo fast at tollsatsene som ble innført i fjor med begrunnelse om en «nasjonal krise» var ulovlige. Det gikk imidlertidig ikke lang tid før det ble annonsert en ny global tollsats på 10 prosent, som igjen ble hevet til 15 prosent med varighet på 150 dager. På månedens siste dag eskalerte konflikten i Midtøsten.

Eskalering av konflikten i Midtøsten

Konflikten i Midtøsten har gradvis tilspisset seg i år. USA har flyttet militære styrker til regionen de siste ukene, og gjennom februar har finansmarkedene priset inn økt sannsynlighet for en større eskalering av konflikten. 28. februar gjennomførte Israel og USA de første luftangrepene rettet mot ledelsen av det iranske regimet og infrastruktur. Iran har tidligere uttalt at dersom USA gikk til angrep, kommer de til å svare. Det var derfor ikke overraskende at Iran angrep Israel og andre land i Midtøsten noen få timer senere.   

Markedseffekter

Den umiddelbare effekten i finansmarkedene har vært blandet. Globale aksjer har falt noe de første handelsdagene i mars. Det har ikke vært noen ekstreme bevegelser samlet sett for det globale aksjemarkedet, men vi har sett relativt store regionale forskjeller. Flere europeiske og asiatiske børser har blitt hardere rammet enn amerikanske aksjer. Det kan delvis skyldes at de er mer avhengig av energiimport fra Midtøsten enn USA. Oslo Børs har stått godt imot uroen, da energiselskapene tjener på høyere olje- og gasspriser. I valutamarkedet er det amerikanske dollar som har vært vinneren så langt, mens den norske kronen har igjen fungert som en «støtpute» etter å ha svekket seg. Investorer blir nok en gang minnet på verdien av å diversifisere på tvers av regioner og sektorer.

Oljeprisen steg markant fra rundt 72 USD til over 80 USD. Iran truer med å senke skip som forsøker å passere Hormuz-stredet, der ca. 20 prosent av verdens oljeforsyning passerer. Dette fører til store forstyrrelser i markedets tilbud av olje og presser prisene opp. Prisene i gassmarkedet stiger også markant. Hvordan høyere energipriser vil slå ut i økonomien, vil i stor grad avhenge av hvor lenge den militære konflikten vedvarer. Vedvarende høyere energipriser vil sette press på inflasjonen, men kan også ha negative effekter på økonomisk vekst. Rentemarkedet er dermed i en dragkamp mellom frykt for høyere inflasjon og frykt for lavere fremtidig vekst.

Hvordan håndtere dette som investor?

Militære konflikter er som alltid først og fremst en menneskelig tragedie. I finansmarkedet er det viktig å skille mellom det emosjonelle og hvordan reagere på svingninger i porteføljen. Noen investorer kan føle på et sterkt behov for å gjøre endringer etter at en hendelse inntreffer, men det er viktig å minne seg selv på at de viktigste grepene i porteføljen må tas før uroligheter oppstår. Det beste rådet til investorer er dermed det kjedeligste rådet, nemlig å tørre å holde seg til strategien sin og sitte gjennom urolige perioder. Samtidig skal man ikke glemme at i perioder med svingninger, vil det også kunne oppstå gode investeringsmuligheter.

Aksjemarkedene

Verdensindeksen (MSCI ACWI) steg 1,4 prosent i februar i lokal valuta. En sterkere krone senket avkastningen for norske investorer til 0,4 prosent målt i norske kroner.

Februar var en ny måned der investorer favoriserte verdiselskaper over vekstselskaper. Verdiselskaper er typisk mer modne selskaper som er rimeligere priset. De har ofte god inntjening i dag og er dermed mindre avhengige av høy fremtidig vekst for å forsvare dagens prising i markedet. Teknologi- og kommunikasjonssektoren slet, mens materialer, forsyning og energisektoren hadde en veldig sterk måned. Små og mellomstore selskaper hadde også en god måned sammenlignet med store selskaper. Dermed fortsetter vi å se en rotasjon i globale aksjer, etter flere år der store amerikanske vekstselskaper har vært den soleklare vinneren.

Amerikanske aksjer falt 0,8 prosent forrige måned (S&P 500), målt i lokal valuta. Selv etter å ha lagt bak seg en sterk rapporteringssesong, har markedet startet å vise bekymringer knyttet til om fremtidig inntjening blir høy nok til å forsvare de gigantiske investeringene som ventes fremover innen kunstig intelligens. Av «Magnificent 7[1]» selskapene var det kun Apple som leverte positiv avkastning i februar, mens Amazon og Meta ble taperne med verdifall på 12,2 og 9,5 prosent.  

Europeiske aksjer (STOXX 600) avsluttet måneden i all-time high etter å ha steget 3,9 prosent i februar, målt i lokal valuta. Børsen i Storbritannia og Frankrike hadde en sterk måned og var med på å løfte indeksen, mens europeiske bankaksjer som var den store vinneren i fjor, hadde en relativt svak måned i februar. Energi, kommunikasjon og eiendomssektoren bidro positivt. Innen utviklede markeder var det Japan som hadde den sterkeste utviklingen forrige måned med en oppgang på nesten 10 prosent, delvis drevet av optimisme knyttet til økte investeringer innen teknologi og forsvar etter at statsminister Takaichi sikret seier i parlamentsvalget.

Februar ble også en sterk måned for aksjemarkedene hjemme i Norge og Fondindeksen steg 7,3 prosent. Energisektoren ble vinneren med en oppgang på 9,6 prosent, hjulpet av Equinor som steg 11 prosent. Energiprisene steg gjennom februar, drevet av at situasjonen i Midtøsten ble gradvis mer anspent gjennom måneden. Indeksen for egenkapitalbevis slo tilbake etter en tung start på året i januar og steg 7,9 prosent forrige måned.

Fremvoksende markeder

Fremvoksende markeder (MSCI Emerging Markets) fortsatte den sterke trenden i februar med en oppgang på 5 prosent, i lokal valuta og 4,6 prosent i norske kroner. 

Innen fremvoksende markeder var det store teknologiselskaper som gjorde det best. Teknologisektoren steg hele 14,8 prosent, drevet av sterk etterspørsel etter halvledere. Materialer og industrisektoren hadde også en god måned og steg 6,8 og 6,4 prosent. Kommunikasjon og forbruksvarer hadde negativ avkastning på 9,3 og 2,8 prosent. 

Sør-Korea var igjen børsen med høyest avkastning og steg nesten 20 prosent. Den teknologitunge børsen har dermed steget 48 prosent i årets to første måneder. Mye av oppgangen forklares av utviklingen til Samsung som er en tungvekter i indeksen. I februar steg aksjen 35 prosent og ved utgangen av februar har Samsung steget 80 prosent i 2026. Også børsen i Taiwan drar nytte av positiv utvikling for teknologiaksjene i regionen. I februar steg børsen 10,5 prosent, hjulpet av Taiwan Semiconductor som var opp 12 prosent. 

Blant andre større markeder steg Brasil og India med 2,1 og 0,3 prosent, mens kinesiske aksjer falt 3,4 prosent. 

Rentemarkedene

Globale Investment grade (IG) obligasjoner steg 1,1 prosent i februar. Mye av kursoppgangen kom som følge av fallende markedsrenter. Kredittpåslaget steg 10 bps og dempet oppgangen marginalt. Effektiv rente på 10-års amerikanske statsobligasjoner falt fra 4,26 til 3,95 i februar. Det ble dermed en sterk måned også for globale statsobligasjoner, som steg 1,6 prosent. Geopolitisk uro og svakere tendenser i arbeidsmarkedet var noen av årsakene til at investorer flyttet penger over i sikrere statsobligasjoner, og bidro dermed til å senke markedsrentene. 

Den europeiske sentralbanken holdt som ventet styringsrenten uendret på 2,0 prosent under sitt rentemøte i februar.  

Globale High Yield (HY) obligasjoner, den mer volatile delen av rentemarkedet, steg 0,3 prosent og underpresterte dermed den tryggere delen av rentemarkedet. Kredittpåslaget steg 25 bps og var 3,01 prosent ved månedsslutt.

[1] Magnificent 7 er følgende aksjer: Nvidia, Microsoft, Apple, Alphabet, Amazon, Meta Platforms, og Tesla