Skip to main content Skip to main navigation

Forslag til Statsbudsjett for 2021

Forslag til Statsbudsjett for 2021

Lagt frem onsdag 7. oktober 2020.

9 oktober · 2020

Forslag til Statsbudsjettet for 2021 ble lagt frem av finansminister Jan Tore Sanner onsdag denne uken, med tilhørende skatteendringer. Det er en del justeringer i dette budsjettet, men for de aller fleste innebærer statsbudsjettet ikke vesentlige endringer, og mediene har vært mest opptatatt av koronatiltakene.

Mindre reduksjon i skattesatsene

Skattesatsene på lønn reduseres med 0,2 %-poeng opp til kr 651 250. Fra kr 651 250 blir skattesatsen som i dag, og det gjøres også en underregulering av innslagspunktet for dette høyere trinnet (trinn 3), slik at de som tjener over kr 651 250 betaler forholdsmessig litt mer i skatt.

Kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger

Det foreslås innført kildeskatt på 15 % på betalinger av renter, royalty og visse leiebetalinger fra norske selskap og filialer i Norge, til nærstående selskap i lavskatteland. Formålet er å demme opp for overskuddsflytting fra Norge. Kildeskatteplikten vil gjelde renter, royalty og leiebetalinger som påløper for perioden etter 1. juli 2021.  

Forskjeller fra høringsutkastet i vinter er at også kildeskatt på royalty kun skal gjelde overfor mottakere i lavskatteland. Man går også inn for at leie til lavskatteland for skip, fartøy, rigger, fly og helikopter omfattes.

Aksjerabatten i formuesskatten økes til 45 %

Regjeringen ønsker å lette formuesbeskatningen av "arbeidende kapital" og øker aksjerabatten til 45 % (fra 35 % etter revidert covid-budsjett i vår). På under et år har rabatten økt fra 25 % til 45 %.

Gjelder for aksjer og driftsmidler (inkl. næringseiendom) og tilordnet gjeld.

BSU - ikke for boligeiere, men sparebeløpet økes

Maksimalt sparebeløp pr. år i BSU-ordningen økes fra kr 25 000 til kr 27 500 pr. år.

Til gjengjeld skjerpes BSU ved at det ikke gis fradragsrett etter at man blir eier av en bolig. De heldige som ikke har hatt behov for å bruke BSU-kontoen ved kjøp av første bolig, kan dermed ikke lenger benytte seg av fradragsretten ved videre sparing. Hvis eier av BSU-kontoen selger boligen og ikke kjøper ny, vil fradragsretten gjenoppstå for senere år.

Samtidig økes imidlertid frikortgrensen fra kr 54 000 til rett under kr 60 000. Studenter må derfor jobbe mer, for å tjene over frikortgrensen, slik at de får en effekt av skattefradraget i BSU-ordningen. Det er likevel netto positivt å kunne tjene mer skattefritt for de som berøres.

Formuesverdi fast eiendom

Økning for de mest verdifulle boligene, justering av sikkerhetsventil ved beregning av markedsverdi

Eiendom av ulike typer; som bolig, sekundærbolig og næringseiendom, får i dag sin formuesverdi beregnet etter sjablongregler. Fra denne verdien tas så en prosentsats som er skattegrunnlaget; 25 % for egen bolig, og 65 % (reduseres til 55 %) for næringseiendom.  

Det er også en sikkerhetsventil, som er poenget her, hvor skattyter kan kreve lagt til grunn faktisk verdi, vist ved takst, dersom denne avviker fra sjablongverdien. Her er det imidlertid en terskel, slik at markedsverdi kun legges til grunn dersom 30 % av markedsverdien er lavere enn 25 % av sjablongverdien (for bolig, for næringseiendom er det 78 % av markedsverdi, som må være lavere enn 65 % av sjablongverdi). Disse tersklene tas bort, slik at det fremover også blir 25 % av markedsverdi (for bolig). I prinsippet bør dette berøre omtrent 50 % av landets boliger. 

For formuesverdien av egen bolig, gis det en rabatt på 75 %. Nå innføres en skjerping, slik at rabatten reduseres til 50 % for den delen som overstiger kr 15 millioner – men i en annen endring senkes maksimal sats for eiendomsskatt på bolig fra 5 til 4 promille.

For fritidsbolig gis en generell økning i formuesverdien med 20 %, opp fra 2020-verdiene. Dette har ingen sammenheng med den enkelte eiendoms verdi. Det jobbes samtidig med å lage et sjablongsystem også for verdsettelse av fritidsbolig, som i større grad skal ta hensyn til verdien ved hver enkelt eiendom. I dag verdsettes fritidseiendom til dels svært lavt. 

Merverdiavgift

Regjeringen foreslår å oppheve unntaket for alternativ behandling fra 1. januar 2021. Unntaket for alternativ behandling videreføres når det utøves som ledd i en unntatt helsetjeneste av autorisert personell uten særskilt vederlag, og hvor helsetjenesten helt eller delvis er finansiert av det offentlige. Osteopati og naprapati får inntil videre et unntak idet disse behandlingsformene er under vurdering som helsetjenester. 

Regjeringen foreslår videre å oppheve unntaket for kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling, som ikke er medisinsk begrunnet og ikke finansieres helt eller delvis av det offentlige. For kosmetiske tannhelsetjenester vil unntaket videreføres om det er medisinsk begrunnet, selv om det er pasientfinansiert. 

I budsjettet for 2020 ble fritaket for avgift ved innførsel av varer under kr 350 opphevet. Det ble samtidig innført en registreringsordning for utenlandske tilbydere, for beregning og betaling av avgift ved innførsel av varer under kr 3.000. 700 utenlandske virksomheter har registrert seg i ordningen. Som en overgangsordning ble fritaket for innførsel av varer under kr 350 videreført, med unntak av næringsmidler, restriksjonsvarer og varer underlagt særavgift. Det foreslås en videreføring av overgangsordningen frem til 1. juli 2021.

Naturalytelser

I dag kan arbeidsgiver gi gaver på inntil kr 2 000 til ansatte, uten at det regnes som skattepliktig inntekt. Dette beløpet økes til kr 5 000. De ansatte kan i tillegg få skattefrie personalrabatter, enten fra arbeidsgiver eller arbeidsgivers forretningsforbindelser, på inntil kr 8 000 pr år (holdes uendret). Det viktigste ved budsjettforslaget, er nok likevel at det varsles en gjennomgang og forenkling, i løpet av 2020, av Skattedirektoratets veileder til hvordan arbeidsgiver skal håndtere og rapportere gaver og personalrabatter. I dag er disse reglene så praktisk krevende at mange arbeidsgivere kvier seg for å tillate noen form for personalrabatter.  

Det innføres også en egen regel om at arbeidsgiver kan tilby vaksiner mot influensa, korona mv. uten skatteplikt. Til nå har skattefritaket vært begrenset til tilfeller hvor vaksinasjonen er rettet mot risiko for helsefare på den konkrete arbeidsplassen, eller hvor tilbudet var omfattet av det generelle gavefritaket.

Lån til eget selskap

Dette gjøres skattemessig ugunstig. En eier av et selskap kan normalt velge om selskapet skal tilføres midler i form av et lån, med renter, eller i form av egenkapital, med utbytter. Ved innføringen av skatt på utbytter i 2006, ble det også innført en ekstraskatt på slike renter, slik at beskatningen av gjeld og egenkapital skulle være like høy. Så har det senere blitt innført en ekstraskatt på utbytter, for å sikre at skatt på utbytter holdes like høy som skatt på lønn. For å sikre lik beskatning av avkastning på gjeld og egenkapital, innføres nå samme økning i beskatningen av renter på lån til eget selskap. Samtidig har det blitt innført en rabatt på formuesverdien av aksjer, for å stimulere til investeringer i "arbeidende kapital". Ved gjeld formuesbeskattes imidlertid fordringen normalt til 100 % av pålydende, slik at slike lån nå totalt sett beskattes strengere enn egenkapitalinnskudd. Med andre ord er det formen som avgjør formuesskatten, og ikke hva pengene brukes til.

Arveavgift for dødsfall før 2014 oppheves

Arveavgift for dødsfall før 2014 oppheves. Opprettholdelsen av denne plikten frem til nå har fremstått som en kuriositet i årene etter at arveavgiften ble fjernet i 2014. Likevel, det oppleves sikkert bittert for de som skiftet boet i de første ni månedene av 2020. Endringen trer i kraft fra 01.01.2021, så dødsbo som eventuelt ikke er skiftet ennå, vil antagelig ligge stille frem til årsskiftet. Det motsatte vil gjelde for bo der det vil lønne seg for arvingene å betale arveavgift, fremfor en høyere gevinstskatt. Ved pliktig arveavgift vil nemlig inngangsverdien på enkelte eiendeler økes til markedsverdi ved en senere gevinstberegning. For disse bør boene skiftes før årsskiftet.

Øvrige endringer

Skattefri rabatt ved ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskap økes fra kr 5 000 til kr 7 500.

Det foreslås at elbiler skal ilegges trafikkforsikringsavgift (veiavgift) tilsvarende motorsykkel - kr 2 062 per år.

Hva endres i budsjettforhandlingene?

Med dagens mindretallsregjering, må regjeringen søke støtte hos andre partier for å få statsbudsjettet vedtatt. Det synes imidlertid ikke å være noen åpenbare kort som kan gis bort til Frp i skattepolitikken. Innretningen på endringene for inntekt er svakt omfordelende, ved at det gis et lite skattekutt til de med inntekt under kr 650 250. Samtidig kuttes det i formuesskatten, noe Frp antagelig setter pris på, og maksimal eiendomsskattesats for bolig reduseres ytterligere. Det tas såpass mye penger fra Oljefondet, og det er såpass mange milliarder som skal deles ut til ulike gode formål, at slaget i år antagelig vil stå om fordelingen av oljemilliardene, og ikke i særlig grad detaljene i skattereglene. Alt i alt vil nok ikke skatteendringer være det som vil oppta politikerne i år.

Se opptak fra webinar om forslag til Statsbudsjett:

2020.10.09 - Statsbudsjett 2021 og markedsoppdatering.mp4

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Markedskommentar for juni 2021

6 juli · 2021

Etter en usikker start på måneden endte risikable aktiva i pluss i juni. Lange renter fortsetter sidelengs og lar seg foreløpig ikke skremme av høye inflasjonstall. Delta-varianten av coronaviruset har blitt dominerende i store deler av verden, men begrenses av vaksinering i vestlige land. Aktiviteten tar seg opp i eurosonen i takt med gjenåpning av samfunnet.

Utvikling utvalgte indekser juni 2021.png

Gjenåpningen fortsetter, men delta-utbrudd skaper bekymringer

Vaksineutrullingen fortsetter for fullt i mange land, men samtidig har delta-varianten, som startet i India, spredd seg til 78 land og er i ferd med å bli den dominerende mutasjonen. Dette har ført til at enkelte land, som lenge har vært uten smitte, nå har fått en oppblomstring. Deler av Australia og New-Zealand, som har vært mer eller mindre smittefrie i en lang periode, blant annet på grunn av meget strenge innreiseregler, har igjen måttet innføre restriksjoner. Begge landene har gjort en god jobb med å kontrollere pandemien, men en svakere jobb med vaksineringen. Planen var å ha vaksinert litt under halvparten av befolkningen innen juli, men realiteten er færre enn fire prosent, hovedsakelig på grunn av begrensninger i bruken av AstraZeneca-vaksinen.

Også i Storbritannia er delta-smitten økende, og har blant annet ført til en utsettelse av den «endelige» gjenåpningen av samfunnet til 19. juli. Til tross for økte smittetall er en stor del av den britiske befolkningen vaksinert og majoriteten av de smittede er unge. Det har ført til at antallet sykehusinnleggelser ikke har vokst i takt med antall smittetilfeller.

Nye tilfeller Covid 19 juni 2021.png

Sysselsetting «helt ok», rekordhøy aktivitet

For første gang på tre måneder har amerikanske sysselsettingstall (non-farm payrolls) økt med flere nye jobber enn det økonomene har forventet, med 850.000 nye jobber i juni. Likevel er det fortsatt lav yrkesdeltagelse, 61,6 prosent, som er 1,7 prosentpoeng lavere enn for ett år siden, tilsvarende 4,4 millioner jobber. Amerikansk sysselsetting er derfor fortsatt et godt stykke unna det nivået det var før pandemien brøt ut, og det er dermed fortsatt gode grunner til at sentralbanken kan avvente en reduksjon i de månedlige støttekjøpene av obligasjoner (for å holde rentene lave) eller å heve styringsrenten.

Sysselsetting USA utenfor landbruk juni 2021.png

PMI-tallene for mai viste at aktiviteten i eurosonen fortsetter å stige i takt med gjenåpningen av stadig flere land. Samlet sett steg PMI-indeksen (produksjon + tjenester) fra 57,1 til 59,2 i juni, den høyeste observasjonen på 15 år. Gjenåpningen av Europa viser seg spesielt i PMI for tjenestesektoren, som gjorde et solid hopp i juni. Den samme tendensen ser vi hjemme i Norge, der økonomiske data viser at husholdningene nå vrir forbruket over fra varer til tjenester.

PMI-tall jini 2021.png

Høy inflasjon i det korte bildet

Markedet følger spent med på all kommunikasjon som kommer fra sentralbankene nå, spesielt fra den amerikanske sentralbanken, Fed. I en tale til representantenes hus i juni ble refrenget om «midlertidige effekter» gjentatt av sentralbanksjef Jerome Powell. I tillegg understreket han at inflasjonen antageligvis kommer ned på komfortable nivåer uten at Fed trenger å foreta seg noe. Samtidig kom det signaler om to mulige rentehevinger innen utgangen av 2023 samt at reduksjon i de månedlige obligasjonskjøpene kan bli tema for høstens rentemøter.

Til tross for nok en måned med høye inflasjonsavlesninger har amerikansk tiåring ligget og sluret på 1,5 prosent de tre siste månedene, noe som kan tilsi at rentemarkedet foreløpig er enig med Feds antagelser om at inflasjonen vil avta mot årsskiftet.

Globale statsrenter juni 2021.png

Inflasjon USA juni 2021.png

Aksjemarkedene

Aksjemarkedet har vært retningsløst gjennom måneden, men globale aksjer (MSCI ACWI) endte til slutt opp 1,3 prosent i lokal valuta. Fasiten for første halvår er dermed en oppgang på 12,3 prosent for verdensindeksen. Norske aksjer som var opp 1,3 prosent i juni, har siden årsskiftet steget med 14,6 prosent. Oljeprisen, som har steget med 45 prosent siden januar, har vært en viktig bidragsyter.

På bransjenivå var det IT og helse som var sterkest, og finans og materialer var svakeste sektor.

Utvikling aksjemarkedene juni 2021.png

Sidelengs for lange renter

Skal man tolke rentemarkedenes utvikling, og spesielt lange amerikanske statsrenter, så vil det være en bekreftelse på at inflasjonstallene som har blitt rapportert de siste månedene er midlertidige. Hadde rentemarkedet sett for seg løpsk inflasjon ville den amerikanske tiårsrenten ha tikket oppover, og ikke nedover slik den har gjort den siste måneden.

Lange renter og globale obligasjonsindekser juni 2021.png

Samleindeksen for Investment Grade-obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) steg i juni med 0,5 prosent, med positive bidrag fra både lavere renter og lavere kredittpåslag. Globale high yield obligasjoner, som er mer sensitive til kredittrisiko og i mindre grad rentebevegelser, hadde en positiv måned og steg med 0,8 prosent i juni. Kredittpåslaget for high yield-obligasjoner har falt videre og er nå på lavere nivåer enn før pandemien brøt ut.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Söderberg & Partners samarbeider med triatleten Lotte Miller fra Stavanger

En barndomsdrøm er i ferd med å gå i oppfyllelse; Lotte Miller skal delta i de olympiske lekene i Tokyo i sommer.

5 juli · 2021

Det hele startet med svømmekurs i 12,5m-bassenget på Eiganes skole i Stavanger da hun var syv år gammel. Ikke lenge etterpå klarte hun tusenmetersmerket og ble kastet inn i organisert trening i den lokale svømmeklubben, Madla svømmeklubb. Årene gikk og hundretusenvis av meter ble svømt, medaljer ble sanket under flere nasjonale mesterskap, og hun fikk oppleve hvordan det var å svømme mot Nordens raskeste under nordisk mesterskap. Da hun ble spurt av lokalavisen i 2011 i hvilken svømmedistanse hun skulle ta OL-medalje i, var svaret klart og tydelig: "Hvis jeg skal ta OL medalje - da ville det være som en triatlet, ikke som svømmer".

_3316671.JPG

Tilfeldigheter gjorde at hun ble kastet inn i triatlonverden. Som svømmer var hun en utøver som savnet flere utfordringer. Svømming var ikke nok, og som 14 åring var hun mettet på vann. 

Hva med triatlon? De første konkurransene var harde. Hva var dette for en idrett; Svømming, sykling og løping? Komfortsonen ble testet, og det tok tid å lære kroppen å tilpasse seg to nye disipliner.

Det er EM i Alanya 2013, og Lotte står nå på startbrygga i sitt første juniormesterskap. Startskuddet går, og litt under en time senere løper hun i mål som nummer fire. To år senere er det junior VM i Chicago, og Lotte løper inn til en bronsemedalje. En stor milepæl er nådd.

DSC_8746.jpg

I 2016 tar hun fergen over Skagerak til Odense, Danmark for å satse videre med idretten hun hadde suksess med som junior. Hun er nå i ferd med å konkurrere som senior. Her får hun muligheten til å fokusere 100% på å trene, samtidig som hun går på idrettsstudier ved det Syddanske universitet. Det viser seg å gi en viktig kompetanse hun tar med seg i utviklingen som senior.

- Det tar tid å komme seg til toppen. Det er årevis med hardt arbeid og tøffe valg. Det er som alt annet i livet, en blanding av både oppturer og nedturer, korte og lange steg. Idrett er brutalt. Det handler om å ville bli den beste blant spesialister innenfor et bestemt felt. Det er ingen lett oppgave. Det er ekstremt viktig å ha motivasjon nok til å gjøre jobben som kreves for å kunne nå toppen, sier Lotte

- Hva er det som driver meg? Å bli den beste utøveren jeg kan bli, å bli den beste i verden!

f5cf0deb78fcd3e3ef9983ab77787704.jpeg

I 2018 er hun i Abu Dhabi og konkurrerer blant de beste kvinnelige triatlene i verden. Hun avslutter på en imponerende 10. plass, og blir rangert som nummer 17 i verden mot slutten av sesongen.

Året etter befinner hun seg på den eksotiske øya, Bermuda. 2,5KM før mål er hun én av tre utøvere som har gått i brudd på sykkel, hvor det lenge ser ut til at gull, sølv, og bronse skal fordeles blant dem. Det holder ikke helt inn, og Lotte må ta til takke med en 8. plass, men hun har bevist for seg selv at hun har tatt riktig steg videre i jakten på å bli verdens beste.

Etter tre av åtte løp i VM-serien den sesongen, blir hun rangert som den 5. beste. Dessverre blir resten av 2019-sesongen preget av skade. Ønsket om å prestere blir for stort, og kroppen sier ifra.

2020 starter håpefullt - Lotte skal delta i OL til sommeren og realisere en barndomsdrøm. Studiene blir satt på vent, og alt av tid og krefter legges ned i forberedelser inn mot konkurransedag 27. Juli 2020. Koronapandemien blir så et faktum, og realisering av barndomsdrømmen blir satt på hold. Det blir et veldig spesielt år med mye trening, men få konkurranser. VM-serien blir gjort om til én mesterskapskonkurranse: VM i Hamburg. Det blir en solid 9.plass individuelt og 4. plass i mix stafetten dagen etter. Formen er nå på plass.

- Söderberg & Partners Wealth Management gleder seg over å kunne støtte Lotte videre i hennes satsing, og våre ansatte blir inspirert av hennes pågangsmot og langsiktighet i treningen. Vi er også imponert over hennes gode resultater. Vi er stolte over å kunne bidra slik at hun kan fortsette sin satsing og realisere hennes ambisiøse mål. Det blir utrolig spennende å følge henne i OL i Tokyo i sommer, sier daglig leder for Stavanger-kontoret til Söderberg & Partners Wealth Management, Sølve Mykletun. 

Vi er nå i 2021 og hun vet hva som venter; deltagelse i sitt aller første OL - en barndomsdrøm skal bli til virkelighet. Hun har nylig deltatt i verdenscupen på Sardinia, Italia, og «World Triatlon Championship» (WTS) series i Leeds, England.

27. juli deltar Lotte Miller i OL i Tokyo. Konkurransen starter 06:30 lokal tid, eller 23:30 norsk tid. Vi ønsker henne lykke til med forberedelsene og ser spent frem til OL!

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Markedskommentar for mai 2021

4 juni · 2021
Risikable aktiva fortsatte den positive utviklingen i mai. Lange renter har stabilisert seg etter å ha steget kraftig i starten av året. Flaskehalser på tilbudssiden, kombinert med økt etterspørsel etter varer og tjenester skaper inflasjonsbekymringer. Globale smittetall fortsetter å falle i takt med antall vaksinerte.

blobid0.png

Vaksineutrulling og gjenåpning

Utrulling av vaksiner og gjenåpning er fortsatt den viktigste driveren til økonomisk vekst, og forklaringen til at økonomiske nøkkeltall peker oppover. Europa, som har vært trege med å komme i gang med vaksinasjonsprogrammet, har nå kommet seg opp på et tempo som overstiger eksempelvis USA, der antallet daglige vaksinasjoner har begynt å avta. President Joe Biden ønsker å nå sommerens mål med å få 70 prosent av voksne amerikanere ferdig vaksinert innen uavhengighetsdagen 4. juli, og etterlyser en nasjonal dugnad for å få det til. Kreative tiltak som lotterier, gratis øl, barnepass og døgnåpne apotek er eksempler på lokkemidler for å komme i mål. Her hjemme i Norge har ca. 30 prosent av befolkningen fått minst én vaksinedose, og FHIs scenario viser nå at planen er å tilby den siste gruppen vaksine i august/september.

imageidcz4.png

 

Veien ut av pandemien har sine utfordringer

Det er ikke mangel på økonomiske prognoser som viser at veien ut av pandemien tegner en rett strek i retning nordøst, med kraftig økonomisk opphenting og et betydelig oppsving for global økonomi. Foreløpig er det mange nøkkeltall som underbygger scenarioet, med USA som beste eksempel. Der har sysselsettingen økt betydelig de siste to kvartalene, i tillegg til økt privat konsum og gode kvartalstall fra bedriftene. Bedrifter og husholdninger ser ut til å komme ut av den pandemiskapte resesjonen med betydelig mindre skade sammenlignet med nedturen i 2007-2009. Nye bedrifter dukker opp som paddehatter, gjeldsbetjeningsevnen er rekordgod og boligprisene er opp nesten 14 prosent. Nylige rapporter viser i tillegg at mange bedrifter planlegger å bruke mer penger på investeringer for å utvikle virksomheten, eller som ledd i mer langsiktige investeringsstrategier, i motsetning til å bruke overskuddslikviditet til å betale ut utbytter eller kjøpe tilbake aksjer. Om dette skal vise seg å stemme kan det markere en signifikant endring som vil slå positivt ut for produktivitetsveksten, som har vært svak i det siste tiåret.

De siste sysselsettingstallene fra USA viser likevel at alt ikke går i en rett linje. Tallene for april, som ble sluppet i mai, viste skuffende jobbvekst, der det «bare» ble lagt til 266.000 jobber. Dette er et tall som under normale tilstander ville vært tilfredsstillende, men ettersom bortfallet av jobber var så ekstremt i fjor var konsensus at det ville bli lagt til omtrent 1 million nye jobber i april. Forklaringen på de svake jobbtallene er sammensatt, men kan delvis forklares av at sektorene der det var ventet mye vekst allerede har hatt kraftig vekst de siste månedene, i tillegg til flaskehalser i mange produksjonsbedrifter på grunn av mangel på innsatsvarer, som gjør at ansettelsene blir skjøvet på. En annen mulig grunn er at de store kontantutbetalingene fra staten har gjort til at mange også velger å ikke gå tilbake i arbeid. Markedet følger derfor ekstra godt med på mairapporten for sysselsettingen, såkalte Non-Farm Payrolls, som vil kunne avsløre om april var en midlertidig hump i veien, eller om det er mer strukturelle utfordringer som ligger til grunn.

imagevhe9y.png

Inflasjonstall gir hodebry

Cocktailen av lave renter, ultraløs penge- og finanspolitikk, flaskehalser i tilbudssiden og en gradvis gjenåpning gir ikke uventet også forstyrrelser i prisingen av alt som kan kjøpes for penger. I mai ble de amerikanske PCE-tallene (Personal Consumption Expenditure, kjernedeflatoren for privat forbruk) for april sluppet. De viste et kraftig hopp og en årlig vekst på 3,1 prosent, og har med det vært det dominerende temaet blant markedsaktørene de siste ukene. Til tross for det var forventet en skarp økning, så var størrelsen på apriltallene betydelig høyere enn konsensusforventningene. Og det er fortsatt et spørsmål om vi har sett toppen, ettersom vi neste måned vi antageligvis vil se den fulle virkningen av baseeffektene (at tallet for ett år siden var unormalt lavt). Konsensus, støttet opp av sentralbankenes syn, er at dette er midlertidige effekter som ikke vil vedvare. Andre mener at vi beveger oss inn i en ny periode der normalen fra de ti siste årene med lavt inflasjonspress ikke nødvendigvis tegner veien for de neste ti. Dette begrunnes blant annet med at det penge- og finanspolitiske klimaet har endret seg, pandemien har skapt en trend der vi går bort fra globalisering og at sentralbankene ikke lenger virker så harde når det kommer til å slå ned på inflasjon ved første mulighet. I lys av dette kan vi forvente at inflasjon er et tema som vil fortsette å dominere nyhetsbildet fremover.

image6cfz.png

 

Aksjemarkedene

Mai ble nok en positiv måned for risikoaktiva. Innledningsvis skapte inflasjonsfrykten et tilbakefall for aksjer, men risikosentimentet snudde halvveis i måneden og samtlige av de større regionene avsluttet med positivt fortegn. Verdensindeksen (MSCI ACWI) endte til slutt opp 1,6 prosent i lokal valuta etter å ha vært ned nesten tre prosent etter de to første ukene. Europeiske aksjer var sterkeste region og endte opp 4,2 prosent, drevet opp av god utvikling i energi, finans og tradisjonell industri.

image6ix.png

Rotasjonen inn i sykliske aksjer har fortsatt i mai, og dette har bidratt til å løfte regioner som Europa og Norge høyest opp på listen når vi ser på avkastningen hittil i år. Differansen ned til amerikanske aksjer er likevel ikke stor, da mange av de store dominerende selskapene på S&P 500 indeksen har klart å levere gode inntjeningstall også i starten av 2021. Etter en periode med svært god avkastning i store deler av markedet ser vi tendenser til at investorene blir mer opptatt av å sannsynliggjøre fremtidige kontantstrømmer, og ikke bare rosenrøde historier om vekst som vil komme en gang i fremtiden. Nedgangen for flere av vekstselskapene og de grønne aksjene på Euronext growth hittil i år illustrerer dette godt. Folkefavoritter som NEL og Kahoot! har etter en vanvittig oppgang den senere tiden falt 30-40 prosent.

 

imagea0wvee.png

Sidelengs for lange renter

Til tross for inflasjonsbekymringer har lange renter, illustrert ved amerikanske statsobligasjoner med 10 års løpetid i grafen under, beveget seg sidelengs siden den brå oppgangen i første kvartal. Samleindeksen for Investment Grade obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) er hittil i år fortsatt ned over 2 prosent, mye på grunn av negativ avkastning knyttet til indeksens rentesensitivitet. Globale high yield obligasjoner, som er mer sensitive til kredittrisiko og i mindre grad rentebevegelser, hadde en positiv måned og er opp i underkant av 2 prosent hittil i år. Kredittpåslaget for high yield holdt seg relativt uendret i måneden og er fortsatt på veldig lave nivåer.

imagecxed.png

 

*****

 

 

Kontakt oss