Skip to main content Skip to main navigation

Arveavgift: Blir den gjeninnført i 2021?

Arveavgift: Blir den gjeninnført i 2021?

Hva kan vi i så fall forvente?

21 september · 2020

I Norge har arveavgift mer eller mindre eksistert siden 1792, men i 2014 ble den fjernet. Nå spekuleres det i om arveavgiften skal gjeninnføres.

Trygve Hegnar og Finansavisen erklærte i fjor at 2020 blir det siste friåret før avgiften gjeninnføres etter valget i 2021. Flere av landets rikeste har de siste årene overført sine formuer til neste generasjon, og dersom man er redd for det samme bør man kanskje starte planleggingen nå.

Les også: 2020 blir siste friår uten arveavgift

Det er knyttet stor usikkerhet til hvorvidt arveavgiften vil gjenninføres og eventuelt hvordan den vil utformes. Kanskje vil den snikinnføres som en formuesskatt eller kanskje som en ny avgift. Uansett vil nok Finansdepartementet stjele til seg erfaringer fra de gamle reglene i sitt arbeid med et eventuelt nytt regelverk.

Hva er (var) arveavgift?

Arveavgiften hadde mange navn, og navnebruken var ofte påvirket av ens mening om den – dødsskatten, arveskatten, formueutjevningsavgift mv. Realiteten var at ved arv eller gaver over et visst minstebeløp, skulle det betales avgift til staten. Avgiften skulle baseres på den reelle verdi av det som ble arvet/gitt; en mottager kunne ikke regne med å komme unna med det som i årtier ble kalt arvetakst, det vil si en verdsettelse av midlene under antatt markedsverdi, som ikke hadde grunnlag i arveavgiftsloven, men snarere i den «praksis» som ble etablert ved snille takstmenn og en avgiftsforvaltning som sjelden grep inn.

Når ble arveavgiften utløst?

Frem til 2014 ble arveavgift i utgangspunktet utløst når eiendomsretten til et formuesgode ble overført til noen innenfor en nærmere definert krets av personer enten ved arv eller gave. Overførsel av eiendomsrett til barn ble rammet, likeså overførsel av eiendomsrett til barnebarn.

Bunnfradrag og tidlig overføring

Den opphevede arveavgiftsloven opererte med et innslagspunkt som sikret avgiftsfrihet opp til et bunnfradrag på 470 000 kroner fra hver giver. Ved å sikre overførsel av formuesgoder før en forventet verdistigning, unngikk eller reduserte man dermed avgiften i forhold til hva den ville blitt om man hadde sittet på gjerdet og ventet. Det var derfor ikke, og er kanskje heller ikke i dag, gode grunner til å vente med å overføre for eksempel aksjene i det lovende oppstartselskapet eller nabotomten til hytta.

Overført (uten avgift) eller ikke (med avgift)?

Det rettslige utgangspunktet var at arveavgiften inntraff da giver med endelig virkning hadde gitt fra seg «den vesentlige rådigheten» over formuesgodet. I dette lå det mye god mat for advokater, men viktigere var det at det lå både muligheter og fallgruver for den avgiftspliktige angående om og når avgift skulle betales. Omfattende bruksrett til hytta for (beste)mor og (beste)far kunne for eksempel medføre at overføring ble ansett for ikke å ha skjedd med avgiftsmessig virkning (og mens avgiften var lav). Erfaringen tilsier dermed at det kan være fordelaktig med en viss fleksibilitet i en gjeldende avtale om bruksrett, slik at denne kan reduseres for å sikre at overførselen står seg også arveavgiftsmessig.

For fast eiendom oppstod ofte spørsmålet om tinglysning med tilhørende dokumentavgift var en nødvendig forutsetning for at fast eiendom skulle anses som overdratt. Som så ofte ellers var svaret på dette «det kommer an på», men et krav om at tinglysning måtte skje kunne ikke oppstilles. Dokumentavgiften kan være avskrekkende, men generelt bør man likevel være varsom med å unnlate tinglysning ved overdragelse av fast eiendom.

Arveavgift og skatt

Arveavgiften må ses i sammenheng med skattesystemet ellers. Etter dagens regler uten arveavgift «arves» giverens/arvelaterens skatteposisjon av den som mottar/arver en eiendom/aksje. Så lenge vi hadde arveavgift ble skattemessig inngangsverdi for mottager/arving satt til det beløp som ble lagt til grunn for arveavgiftsberegningen – som oftest langt høyere enn givers/arvelaters inngangsverdi.

Et eksempel: Arvelater hadde kjøpt en eiendom i 1995 for NOK 1.000.000. I 2005 var eiendommen verd NOK 5.000.000. Eiendommen var ikke bolig som arvelater hadde brukt selv i den nødvendige tid og kunne derfor ikke selges skattefritt av henne. Datidens skattesatser ville gitt en skatt på gevinsten på ca NOK 1.120.000 dersom arvelater hadde solgt. Dersom eiendommen ble arvet av en datter i 2005 og hun solgte med en gang, ville datteren betalt NOK 828.000 i arveavgift, men 0 i skatt ved salget. Det var altså billigere med arveavgift enn skatt.

Regnestykket her slår annerledes ut dersom arvingen ikke er livsarving (høyere arveavgift).

Poenget er at hva som blir løsningen i «spillet» mellom gevinstbeskatning og arveavgift etter en eventuell gjeninnføring av arveavgift i en eller annen form, vet vi ikke. Mye taler for at en eventuell gjeninnføring av arveavgift vil skje brått og med en viss tilbakevirkning for å unngå et ras av overføringer i tiden mellom et lovforslag sendes til Stortinget og ny lov er vedtatt og ikraftsatt. Også derfor kan det være grunn til å frykte for at Finansdepartementet i et forslag om ny arveavgift «glemmer» å gå tilbake til den tidligere fordelaktige bestemmelse om at arvingens/mottagers inngangsverdi for senere eventuell gevinstbeskatning skal settes til verdien på det tidspunkt vedkommende mottar arven/gaven.

Hva bør du gjøre dersom du ønsker å overføre midler nå?

Det er vesentlig å gjennomføre en eventuell overføring av midler på en måte som kan dokumenteres overfor Skatteetaten. Den bør formaliseres skriftlig (i et gavebrev) og er det en eiendom som skal overføres, bør transaksjonen også tinglyses. Det betyr dokumentavgift med 2,5% av verdien av det som overføres og ikke anses arvet, mens en tilsvarende hjemmelsoverføring til livsarving etter arvelaters død er dokumentavgiftsfri for vedkommende arvings andel etter arveloven.

Er eiendommen som ønskes overført til neste generasjon nå mors/fars bolig, reises det enda et spørsmål dersom mor/far skal bli boende som før og uten at det i realiteten skjer noen endring i disponeringen av boligen. For slike boliger som overføres må det påregnes at avgiftsmyndighetene (Skatteetaten) vil være ute etter det de vil anse som proforma-overdragelser. Hvis giveren blir boende i boligen som før, og selv betaler dens utgifter, men ikke noen leie til det/de barn som er ny eier, vil det kunne betraktes som en overdragelse uten realitet og da med en gjennomskjæringsrisiko. Den (fremtidige) arveavgift man tror man sparer i 2020, men har betalt inntil 2,5% dokumentavgift for å dokumentere, kan da i stedet for arveavgiftsfrihet gi en tilleggsregning for arveavgift når mor/far dør og arvingen overtar bruken av boligen/selger den.

Konklusjon

En overføring av midler nå før arveavgiften eventuelt oppstår igjen, kan være riktig. Men tenk deg om og skaff deg relevant rådgivning i stedet for å «panikkoverføre» midler til neste generasjon nå. En overføring nå bør være resultatet av en overveiet beslutning.

Kontakt oss