Skip to main content Skip to main navigation

Arveavgift: Blir den gjeninnført i 2021?

Arveavgift: Blir den gjeninnført i 2021?

Hva kan vi i så fall forvente?

21 september · 2020

I Norge har arveavgift mer eller mindre eksistert siden 1792, men i 2014 ble den fjernet. Nå spekuleres det i om arveavgiften skal gjeninnføres.

Trygve Hegnar og Finansavisen erklærte i fjor at 2020 blir det siste friåret før avgiften gjeninnføres etter valget i 2021. Flere av landets rikeste har de siste årene overført sine formuer til neste generasjon, og dersom man er redd for det samme bør man kanskje starte planleggingen nå.

Les også: 2020 blir siste friår uten arveavgift

Det er knyttet stor usikkerhet til hvorvidt arveavgiften vil gjenninføres og eventuelt hvordan den vil utformes. Kanskje vil den snikinnføres som en formuesskatt eller kanskje som en ny avgift. Uansett vil nok Finansdepartementet stjele til seg erfaringer fra de gamle reglene i sitt arbeid med et eventuelt nytt regelverk.

Hva er (var) arveavgift?

Arveavgiften hadde mange navn, og navnebruken var ofte påvirket av ens mening om den – dødsskatten, arveskatten, formueutjevningsavgift mv. Realiteten var at ved arv eller gaver over et visst minstebeløp, skulle det betales avgift til staten. Avgiften skulle baseres på den reelle verdi av det som ble arvet/gitt; en mottager kunne ikke regne med å komme unna med det som i årtier ble kalt arvetakst, det vil si en verdsettelse av midlene under antatt markedsverdi, som ikke hadde grunnlag i arveavgiftsloven, men snarere i den «praksis» som ble etablert ved snille takstmenn og en avgiftsforvaltning som sjelden grep inn.

Når ble arveavgiften utløst?

Frem til 2014 ble arveavgift i utgangspunktet utløst når eiendomsretten til et formuesgode ble overført til noen innenfor en nærmere definert krets av personer enten ved arv eller gave. Overførsel av eiendomsrett til barn ble rammet, likeså overførsel av eiendomsrett til barnebarn.

Bunnfradrag og tidlig overføring

Den opphevede arveavgiftsloven opererte med et innslagspunkt som sikret avgiftsfrihet opp til et bunnfradrag på 470 000 kroner fra hver giver. Ved å sikre overførsel av formuesgoder før en forventet verdistigning, unngikk eller reduserte man dermed avgiften i forhold til hva den ville blitt om man hadde sittet på gjerdet og ventet. Det var derfor ikke, og er kanskje heller ikke i dag, gode grunner til å vente med å overføre for eksempel aksjene i det lovende oppstartselskapet eller nabotomten til hytta.

Overført (uten avgift) eller ikke (med avgift)?

Det rettslige utgangspunktet var at arveavgiften inntraff da giver med endelig virkning hadde gitt fra seg «den vesentlige rådigheten» over formuesgodet. I dette lå det mye god mat for advokater, men viktigere var det at det lå både muligheter og fallgruver for den avgiftspliktige angående om og når avgift skulle betales. Omfattende bruksrett til hytta for (beste)mor og (beste)far kunne for eksempel medføre at overføring ble ansett for ikke å ha skjedd med avgiftsmessig virkning (og mens avgiften var lav). Erfaringen tilsier dermed at det kan være fordelaktig med en viss fleksibilitet i en gjeldende avtale om bruksrett, slik at denne kan reduseres for å sikre at overførselen står seg også arveavgiftsmessig.

For fast eiendom oppstod ofte spørsmålet om tinglysning med tilhørende dokumentavgift var en nødvendig forutsetning for at fast eiendom skulle anses som overdratt. Som så ofte ellers var svaret på dette «det kommer an på», men et krav om at tinglysning måtte skje kunne ikke oppstilles. Dokumentavgiften kan være avskrekkende, men generelt bør man likevel være varsom med å unnlate tinglysning ved overdragelse av fast eiendom.

Arveavgift og skatt

Arveavgiften må ses i sammenheng med skattesystemet ellers. Etter dagens regler uten arveavgift «arves» giverens/arvelaterens skatteposisjon av den som mottar/arver en eiendom/aksje. Så lenge vi hadde arveavgift ble skattemessig inngangsverdi for mottager/arving satt til det beløp som ble lagt til grunn for arveavgiftsberegningen – som oftest langt høyere enn givers/arvelaters inngangsverdi.

Et eksempel: Arvelater hadde kjøpt en eiendom i 1995 for NOK 1.000.000. I 2005 var eiendommen verd NOK 5.000.000. Eiendommen var ikke bolig som arvelater hadde brukt selv i den nødvendige tid og kunne derfor ikke selges skattefritt av henne. Datidens skattesatser ville gitt en skatt på gevinsten på ca NOK 1.120.000 dersom arvelater hadde solgt. Dersom eiendommen ble arvet av en datter i 2005 og hun solgte med en gang, ville datteren betalt NOK 828.000 i arveavgift, men 0 i skatt ved salget. Det var altså billigere med arveavgift enn skatt.

Regnestykket her slår annerledes ut dersom arvingen ikke er livsarving (høyere arveavgift).

Poenget er at hva som blir løsningen i «spillet» mellom gevinstbeskatning og arveavgift etter en eventuell gjeninnføring av arveavgift i en eller annen form, vet vi ikke. Mye taler for at en eventuell gjeninnføring av arveavgift vil skje brått og med en viss tilbakevirkning for å unngå et ras av overføringer i tiden mellom et lovforslag sendes til Stortinget og ny lov er vedtatt og ikraftsatt. Også derfor kan det være grunn til å frykte for at Finansdepartementet i et forslag om ny arveavgift «glemmer» å gå tilbake til den tidligere fordelaktige bestemmelse om at arvingens/mottagers inngangsverdi for senere eventuell gevinstbeskatning skal settes til verdien på det tidspunkt vedkommende mottar arven/gaven.

Hva bør du gjøre dersom du ønsker å overføre midler nå?

Det er vesentlig å gjennomføre en eventuell overføring av midler på en måte som kan dokumenteres overfor Skatteetaten. Den bør formaliseres skriftlig (i et gavebrev) og er det en eiendom som skal overføres, bør transaksjonen også tinglyses. Det betyr dokumentavgift med 2,5% av verdien av det som overføres og ikke anses arvet, mens en tilsvarende hjemmelsoverføring til livsarving etter arvelaters død er dokumentavgiftsfri for vedkommende arvings andel etter arveloven.

Er eiendommen som ønskes overført til neste generasjon nå mors/fars bolig, reises det enda et spørsmål dersom mor/far skal bli boende som før og uten at det i realiteten skjer noen endring i disponeringen av boligen. For slike boliger som overføres må det påregnes at avgiftsmyndighetene (Skatteetaten) vil være ute etter det de vil anse som proforma-overdragelser. Hvis giveren blir boende i boligen som før, og selv betaler dens utgifter, men ikke noen leie til det/de barn som er ny eier, vil det kunne betraktes som en overdragelse uten realitet og da med en gjennomskjæringsrisiko. Den (fremtidige) arveavgift man tror man sparer i 2020, men har betalt inntil 2,5% dokumentavgift for å dokumentere, kan da i stedet for arveavgiftsfrihet gi en tilleggsregning for arveavgift når mor/far dør og arvingen overtar bruken av boligen/selger den.

Konklusjon

En overføring av midler nå før arveavgiften eventuelt oppstår igjen, kan være riktig. Men tenk deg om og skaff deg relevant rådgivning i stedet for å «panikkoverføre» midler til neste generasjon nå. En overføring nå bør være resultatet av en overveiet beslutning.

Forlik om statsbudsjettet for 2022

6 desember · 2021

8. november 2021 la regjeringen Støre frem sitt tilleggsnummer til statsbudsjettet 2022. Innholdet i tilleggsnummeret kan du lese mer om ved å trykke her.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV kom med sitt forhandlede forslag til statsbudsjett for 2022 sist uke.

Etter regjeringen Solberg sitt første budsjettforslag, la regjeringen Støre frem et revidert forslag der de la opp til et økt skattenivå. Nå ligger det an til en ytterligere økning på enkelte områder. Det ser blant annet ut til å bli et nytt trinn 2 for formuesskatten, med 0,15 prosentpoeng høyere sats for formuer over NOK 20 millioner. Bunnfradraget for formuesskatten øker også fra NOK 1,65 millioner til NOK 1,7 millioner.

De fremforhandlede endringene ser ut til å bli:

Skatt på personinntekt

  • Trygdeavgiften reduseres til 8 % på lønnsinntekt og til 11,2 % på næringsinntekt
  • Det blir et nytt trinnskattenivå (5) med økning til 17,4 % på personinntekt over NOK 2 millioner
  • For nivå 3 og 4 blir det både lavere innslagspunkt og høyere skattesats;
    • Trinn 3: For inntekter mellom NOK 643 800 og NOK 969 200 øker satsen til 13,4 %
    • Trinn 4: For inntekter mellom NOK 969 200 og NOK 2 000 000 øker satsen til 16,4 %

Forslaget til innslagspunkt og skattesats for de ulike trinnene blir slik (med økning/reduksjon fra 2021-nivå i parentes):

Trinn 1: Inntekter mellom NOK 190 350 (+4 550) og NOK 267 900 (+7 800) får skattesats 1,7 % (ingen endring)

Trinn 2: Inntekter mellom NOK 267 900 (+7 800) og NOK 643 800 (-7 450) får skattesats 4,0 % (ingen endring)

Trinn 3: Inntekter mellom NOK 643 800 (-7 450) og NOK 969 200 (-52 350) får skattesats 13,4 % (+0,2 prosentpoeng)

Trinn 4: Inntekter mellom NOK 969 200 (-52 350) og NOK 2 000 000 (ingen øvre grense tidligere) får skattesats 16,4 % (+0,2 prosentpoeng)

Trinn 5 (NY): Inntekter over 2 000 000 (nytt trinn) får skattesats 17,4 % (nytt trinn)

Skatt på formue

  • Bunnfradraget øker til NOK 1,7 millioner
  • Formuesskatten øker til 0,95 % (+0,1 prosentpoeng) for formuer mellom NOK 1,7 millioner og NOK 20 millioner
  • Formuesskatten øker til 1,1 % (+0,25 prosentpoeng) for formuer over NOK 20 millioner
  • Verdsettelsen av aksjer øker til 75 % (+20 prosentpoeng)
  • Verdsettelsen av primærbolig øker til 50 % (+25 prosentpoeng) for boligverdien som overstiger NOK 10 millioner
  • Verdsettelsen av sekundærbolig og tilordnet gjeld øker til 95 % (+5 prosentpoeng)
  • Verdsettelsen av hytter oppjusteres med 25 %

Skatt på aksjeinntekt

  • Skatt på aksjeutbytte og aksjegevinst øker til 35,2 % (+3,52 prosentpoeng)

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Regjeringen Støre med endringer i statsbudsjettet for 2022

10 november · 2021

Innholdet i aArtikkelen er ikke oppdatert med tall fra budsjettforliket fra 29. november 2021.

Denne uken fremmet Støreregjeringen sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2022. De har ikke hatt mange uker til å bearbeide proposisjonen, men de har hatt mange valgkampsaker som skulle gjennomføres. Flere av disse er nå igangsatt i foreslåtte endringer til statsbudsjettet. Regjeringen opprettholder likevel samme oljepengebruk som i statsbudsjettet som ble fremlagt av Solbergregjeringen 12. oktober i år. 

De største satsingene i endringene i statsbudsjettet 2022

Støreregjeringen setter sitt preg på statsbudsjettet ved å gjøre enkelte endringer i statsbudsjettet:

  • Kommunesektorens frie inntekter økes med NOK 2,5 mrd.
  • NOK 1,1 mrd. til en klimapakke for energibistand, grønn teknologi og næringsutvikling.
  • Lavere avgift på strøm, spesielt på vinteren 2022.
  • NOK 754 mill. mer i en tilleggsavtale med jordbruket.
  • NOK 700 mill. mer til sykehusene.
  • Økt satsing på matvaresikkerhet og klimatilpasning.
  • Ferjeprisene reduseres.
  • Forlengelse av stønadsperioden for AAP-mottakere under avklaring.
  • Redusert makspris i barnehage.

Klikk på emnene nedenunder for lese mer om endringene på skatteområdet

De økte satsingene må dekkes inn igjen ved netto økning i skatter og avgifter, og de mest merkbare endringene ligger i økt formuesskatt, og en ganske markant økning i aksjebeskatningen.

Utbytte- og gevinstskatt for privatpersoner øker fra dagens 31,68 %, til 35,2 %. Tar man også med beskatningen av selskapet, øker samlet skatt fra dagens 46,7 %, til 49,5 %. Det kan derfor vurderes å ta ut utbytter før 31.12.2021, men da må det tas hensyn til fremskyndet skattebetaling, eventuelt økt formuesskatt hvis utbyttet står som fordring og ikke reinvesteres, samt hvilket tidsperspektiv du har. Støreregjeringen innrømmer i sine kommentarer at man nå nærmer seg en smertegrense for forskjell i kapitalskatt når utbytte skattlegges 60 % høyere enn andre kapitalinntekter.

Marginalskatt på lønn holdes uendret på dagens 46,4 %. Dermed forlates mantraet om å holde utbytteskatt og lønnsskatt på omtrent samme nivå. Nå legges i stedet utbytteskatten opp til samme nivå som beskatning av næringsinntekt. For øvrig reduseres trygdeavgiften med 0,1 prosentpoeng, og det gjøres noen justeringer av personfradrag og innslagspunkter for lønnsbeskatning, slik at lønnsinntekter under ca. kr 750 000 får noe redusert skatt på inntekt. Høytlønte rammes mindre enn forventet. Forslaget om særskilt jobbfradrag for unge, foreslått av Solbergregjeringen, trekkes.

Formueskatten økes fra dagens 0,85 %, til 0,95 %, og bunnfradraget foreslås økt til NOK 1 650 000. I tillegg gjøres flere grep med verdsettelsen av eiendeler. Rabatten på "arbeidende kapital", dvs. aksjer og driftsmidler mv., reduseres til 35 %, fra dagens 45 %. Aksjer verdsettes dermed til 65 % av formuesverdien. I Hurdalsplattformen til den nye regjeringen er det sagt at aksjer skal verdsettes til 80 %. Støreregjeringen informerer om at det skal vurderes et system som holder driftsmidler utenfor en slik økning (dvs. jordbrukets driftsmidler). Det gjøres derfor en mindre økning nå, i påvente av et slikt nytt system.

Solbergregjeringen foreslo å innføre en egen verdsetting av verdifulle boliger, og foreslo å bruke 50 % av verdien over NOK 15 mill. Nå foreslås det å bruke 50 % av verdi over NOK 10 mill, og da omfattes mange flere boliger i de store byene. Bolig verdsettes for øvrig til 25 % av antatt verdi.

Det foreslås også å øke verdsettingen av fritidsboliger med 25 % fra dagens verdi.

Maksimalt fradrag for innbetaling til individuell pensjonssparing reduseres med 62,5 %, fra NOK 40 000 til NOK 15 000. I begrunnelsen for reduseringen viser regjeringen til at de som tidligere har spart mest i denne ordningen er høyinntektsgrupper, men samtidig harmoniserer endringen dårlig med ønsket om å legge til rette for gode langsiktige spareordninger til pensjon.

Støreregjeringen opprettholder Solbergregjeringens forslag til ny opsjonsbeskatning for selskap som er 10 år eller yngre, og som har inntil 50 årsverk og 80 millioner kroner i omsetning og balansesum. Det kan gi en omfordeling fra kapitaleiere til ansatte. Ikrafttredelse er fra 2022. Det er foreslått en relativt snever overgangsregel for opsjonsavtaler som omfattes av dagens særregler fra 2018.

Forslaget innebærer at opsjonsgevinster skattlegges som aksjegevinster når den ansatte selger aksjene. I dag skattlegges opsjonsgevinster som lønn, og skatten utløses allerede når opsjonene utøves, dvs. når aksjene kjøpes. Det ble kanskje enklere for Støreregjeringen å videreføre forslaget, gitt økningen i gevinstbeskatningen til 35,2 %.

De nærmere vilkårene for ordningen vil bli fastsatt i forskrift senere, men hovedelementene fremgikk av Solbergregjeringens budsjettforslag.

Under dekke av at det er ny opsjonsordning som skal stimulere til ansattes medeierskap, foreslår Støreregjeringen å fjerne det årlige skattefrie beløpet på NOK 7 500 for aksjerabatter inntil 25 % i aksjekjøpsprogrammer for ansatte.

Det er interessant å se retningen som gjøres ved noen symbolske justeringer. Av disse er:

  • Bunnfradraget for reisefradrag reduseres med 41 %, fra 23 900 til kr 14 000. Dette skal gjelde for hele landet, og får derfor betydelig større betydning enn Solbergregjeringens forslag (som begrenset sin justering til kommuner med færre innbyggere og mindre pendling).
  • Fagforeningsfradraget økes med 50 %, fra kr 3 850 til kr 5 800.
  • Sjømannsfradrag, fradrag for fangstfolk, jordbruksfradraget og reindriftsfradaget økes.
  • Skattefradrag ved støtte til frivillige organisasjoner reduseres med 50 %, fra kr 50 000 til kr 25 000.

Hva skjer med dette budsjettet når det skal behandles på Stortinget frem til jul? 

Regjeringen skal nå i forhandlinger for å få flertall i Stortinget. Basert på det parlamentariske grunnlaget så er det vel naturlig å se for oss at slikt flertall hentes hos SV, selv om de har vært kritiske til budsjettendringene som er fremlagt av Støreregjeringen. Spørsmålet er da hvilke endringer SV kan få gjennom. Noen muligheter er:

  • Økt miljøsatsing, enten ved økte bevilgninger eller avgifter som skal gi klimaeffekter
  • Høyere inntektsskatt på de høyeste inntektene. Med forslaget om økt utbytteskatt beskattes utbytter effektivt sett med 49,5 %, mens høyeste marginalskatt på lønnsinntekt vil være 46,4 %. Her kan det være at SV vil mene at forskjellen skal være mindre, og at forskjellen kan reduseres ved å øke skatt på inntekt i det øverste innslagstrinnet (lønn over kr 1 mill).
  • Høyere formuesskattesats. I kombinasjon med endringene i verdsettelse, kan den samlede endringen fra 2021 til 2022 bli svært merkbar for formuende personer.    
  • Høyere verdsettelse av aksjer; heve verdsettelsen til de 80 % som står i Hurdalsplattformen.

Det blir uansett spennende å følge forhandlingene i de sene nattetimer før jul. Men det er nok likevel begrenset hvor mye som kan bli endret i slike sene kveldstimer, så det vil nok også her bli lagt vekt på føringer for neste statsbudsjett som den nye regjeringen da vil ha et helt år å forberede.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Söderberg & Partners er årets komet i Prosperas Private Banking-undersøkelse!

8 november · 2021

For første gang er Söderberg & Partners Wealth Management med i Prosperas Private Banking-undersøkelse i Norge, og vi går rett inn på andreplass i kåringen. Vi er i tillegg nummer en eller to i ti av 13 kategorier i undersøkelsen.

Kantar Sifo Prospera er en anerkjent uavhengig Nordisk aktør som gjennomfører en rekke klientundersøkelser, inkludert kåringen av de beste aktørene innenfor Private Banking. Undersøkelsen baseres på telefonintervjuer i september og oktober i år med 598 personer med finanskapital på minst 6 millioner kroner.

Best i flere kategorier

I årets undersøkelse kommer Söderberg & Partners Wealth Management på første- eller andreplass i ti av 13 kategorier. I følgende kategorier er selskapet best i bransjen:

  • Personlig kontakt med klienter
  • Investeringskompetanse
  • Investeringsløsninger med god track record
  • Integritet og etisk standard

Administrerende direktør Michael V. Sivertsen er fornøyd med resultatet.

«Det er ærefullt å debutere med en andreplass i rangeringen av Norges beste Private Banking-aktører. Vi sammenlignes her med Norges største banker og andre aktører som har drevet innen Private Banking i flere tiår, og det gir oss ekstra inspirasjon til å fortsette å forbedre oss. Spesielt gledelig er det at våre klienter rangerer oss som best i bransjen på de kategoriene vi har fokusert mest på» sier Michael V. Sivertsen.

Oslo - situasjoner - 03.jpg

Eneste kategori selskapet scorer dårlig på i undersøkelsen er hvor kjent selskapet er i Norge.

«Tusen takk til alle klienter som har gitt oss disse gode tilbakemeldingene. Vårt fokus har vært på å levere personlig rådgivning av høyeste kvalitet. Det er ikke lett å konkurrere med store banker på merkevarekjennskap, og vi har heller ikke fokusert så mye på markedsføring den siste tiden. Vi tror den beste markedsføringen er å gjøre rådgivningshåndverket vårt på en best mulig måte hver eneste dag for alle våre klienter. Vi ser også i undersøkelsen at klientene våre er blant bransjens ivrigste til å anbefale oss til andre, som er den beste bekreftelsen vi kan få fra klientene våre» fortsetter Michael.

Fokus på rådgiveren

Söderberg & Partners Wealth Management AS er del av Nordens ledende frittstående aktør innenfor finansiell rådgivning til privatpersoner, bedrifter og stiftelser. Selskapet bygger nå Norges ledende miljø innen uavhengig formuesrådgivning gjennom fokus på rekruttering, kompetanseutvikling og hardt arbeid.

«Undersøkelsen viser at klientene rangerer oss som best i kategoriene personlig kontakt, integritet og etiske standard, investeringskompetanse og track recorden til våre anbefalte investeringsløsninger. Det er direkte knyttet til jobben våre flinke og kompetente medarbeidere legger ned hver dag. Vi tar derfor sikte på å fortsette å samle alle de flinkeste rådgiverne og spesialistene i bransjen hos oss, fordi vi tror det nettopp er menneskene som gjør forskjellen når vi skal skape et enda bedre rådgivningstilbud. I tillegg må vi hele tiden videreutvikle oss slik at våre klienter fortsetter å sette pris på våre tjenester også i fremtiden, og vi jobber nå med flere spennende forbedringsprosjekter» avslutter Michael.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss
Kontakt oss