7 juli · 2020

Innskuddsrentene har vært lave i lang tid allerede. Men etter at Norges Bank for første gang i historien satte ned styringsrenten til 0 prosent, har argumentet for å tenke nytt rundt hvordan man forvalter sparepenger og overskuddslikviditet fått ytterligere vann på mølla.

• Nordmenn har nesten 1400 milliarder kroner plassert i banksparing
• Selv på den beste innskuddskontoen vil inflasjon og skatt føre til negativ avkastning
• Langsiktige penger bør forvaltes langsiktig
• Ved å spre investeringene kan man oppnå betydelig høyere avkastning over tid, uten å ta unødvendig høy risiko

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at norske privatpersoner har nesten 1400 milliarder på bankkonto (per mai 2020). Norges to største banker med flest kundeforhold gir knap renter på sine bankkonti:

Bank	Rente brukskonto	Rente sparekonto
DNB	0,00 prosent	0,15 prosent
Nordea	0,00 prosent	0,35 prosent

Bilde: Innskuddsrenter per 25. mai 2020 (Finansportalen)

Siden dagens inflasjonsmål (2 prosent) er høyere enn beste renten i markedet, er den reelle forventede avkastningen allerede lite inspirerende. Legger vi på 22 prosent kapitalbeskatning og 0,85 prosent formuesskatt på toppen så ender vi opp et godt stykke under streken.

Bilde: Negativ realavkastning. Forutsetninger: 0,35 prosent innskuddsrente, 22 prosent skatt, 0,85 prosent formuesskatt og 2 prosent inflasjon.

Null prosent rente allerede vanlig i andre land

Sverige var et av de første landene i Europa som innførte negativ rente, men situasjonen er lik i Danmark, Sveits, Euroområdet og Japan. Her har man allerede opplevd 0 prosent rente på bankinnskudd, og i 2019 måtte faktisk enkelte danske privatkunder betale for å ha pengene på bankkonto.

Norges Bank tror selv at vi må forvente at situasjonen vil være slik i mange år fremover.

Les også: Krever at velstående kunder skal betale banken for å ha penger på konto

Les også: Nå må privatkunder betale for å ha penger i banken

Bilde: Negative sentralbankrenter 2020 (kilde: Holberggrafene)

Langsiktige penger bør forvaltes langsiktig

Investorer tvinges, på godt og vondt, til å tenke langsiktig for å få avkastning som faktisk øker verdien av midlene, det vil si at avkastningen overstiger skatt og inflasjon (positiv realavkastning). Inflasjonen svinger over tid og påvirker også realavkastningen på aksjer og obligasjoner, men den langsiktige positive risikopremien man får ved å investere i verdipapirer sørger for at man både beskytter kjøpekraften og historisk sett skaper vekst i formuen.

Et godt eksempel på hvordan man både kan og bør tenke er vårt eget Oljefond. Oljefondet investerer omtrent 70 prosent av fondets kapital i aksjer og de resterende 30 prosentene i obligasjoner, eiendom og annen privat egenkapital (private equity). Det vil innebære å ta noe risiko på pengene, men med noe tidshorisont har det historisk alltid lønnet seg over banksparing.

Bilde: Grafen over viser langsiktig avkastning siden 1990 for globale aksjer (MSCI ACWI), norske aksjer (Oslo Børs aksjeindeks (All share)), globale obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) og bankinnskudd (ST1X).

For de fleste av oss tror vi den riktige måten å bygge en portefølje på uten å ta unødvendig høy risiko, er gjennom en god spredning av globale og likvide tradisjonelle verdipapirfond innenfor de ulike aktivaklassene. Likvide fond sikrer også at midlene kan innløses når man selv ønsker det.

Enten man gjør det alene eller sammen med en rådgiver, så er gjerne første steg å finne riktig risiko i porteføljen. Dette bør vurderes opp mot ønsker man har for langsiktig avkastning, samt evne og vilje til å ta risiko. Forvaltningshuset har en velprøvd og systematisk rådgivningsprosess, hvor vi definerer den enkelte kundes risikoprofil. På den måten er man sikker på å ende opp med en portefølje som passer til den enkelte kunde sine ønsker og behov. De anbefalte porteføljene er igjen nøye sammensatt av førsteklasses forvaltningsmiljøer som sammen skal skape god langsiktig risikojustert avkastning – og ikke minst positiv realavkastning.

 

Kilder:

SSB: https://www.ssb.no/bank-og-finansmarked/statistikker/banker

Finansportalen

E24

Söderberg & Partners Wealth Management

6 desember · 2021

8. november 2021 la regjeringen Støre frem sitt tilleggsnummer til statsbudsjettet 2022. Innholdet i tilleggsnummeret kan du lese mer om ved å trykke her.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV kom med sitt forhandlede forslag til statsbudsjett for 2022 sist uke.

Etter regjeringen Solberg sitt første budsjettforslag, la regjeringen Støre frem et revidert forslag der de la opp til et økt skattenivå. Nå ligger det an til en ytterligere økning på enkelte områder. Det ser blant annet ut til å bli et nytt trinn 2 for formuesskatten, med 0,15 prosentpoeng høyere sats for formuer over NOK 20 millioner. Bunnfradraget for formuesskatten øker også fra NOK 1,65 millioner til NOK 1,7 millioner.

De fremforhandlede endringene ser ut til å bli:

Skatt på personinntekt

• Trygdeavgiften reduseres til 8 % på lønnsinntekt og til 11,2 % på næringsinntekt
• Det blir et nytt trinnskattenivå (5) med økning til 17,4 % på personinntekt over NOK 2 millioner
• For nivå 3 og 4 blir det både lavere innslagspunkt og høyere skattesats;
  • Trinn 3: For inntekter mellom NOK 643 800 og NOK 969 200 øker satsen til 13,4 %
  • Trinn 4: For inntekter mellom NOK 969 200 og NOK 2 000 000 øker satsen til 16,4 %

Forslaget til innslagspunkt og skattesats for de ulike trinnene blir slik (med økning/reduksjon fra 2021-nivå i parentes):

Trinn 1: Inntekter mellom NOK 190 350 (+4 550) og NOK 267 900 (+7 800) får skattesats 1,7 % (ingen endring)

Trinn 2: Inntekter mellom NOK 267 900 (+7 800) og NOK 643 800 (-7 450) får skattesats 4,0 % (ingen endring)

Trinn 3: Inntekter mellom NOK 643 800 (-7 450) og NOK 969 200 (-52 350) får skattesats 13,4 % (+0,2 prosentpoeng)

Trinn 4: Inntekter mellom NOK 969 200 (-52 350) og NOK 2 000 000 (ingen øvre grense tidligere) får skattesats 16,4 % (+0,2 prosentpoeng)

Trinn 5 (NY): Inntekter over 2 000 000 (nytt trinn) får skattesats 17,4 % (nytt trinn)

Skatt på formue

• Bunnfradraget øker til NOK 1,7 millioner
• Formuesskatten øker til 0,95 % (+0,1 prosentpoeng) for formuer mellom NOK 1,7 millioner og NOK 20 millioner
• Formuesskatten øker til 1,1 % (+0,25 prosentpoeng) for formuer over NOK 20 millioner
• Verdsettelsen av aksjer øker til 75 % (+20 prosentpoeng)
• Verdsettelsen av primærbolig øker til 50 % (+25 prosentpoeng) for boligverdien som overstiger NOK 10 millioner
• Verdsettelsen av sekundærbolig og tilordnet gjeld øker til 95 % (+5 prosentpoeng)
• Verdsettelsen av hytter oppjusteres med 25 %

Skatt på aksjeinntekt

• Skatt på aksjeutbytte og aksjegevinst øker til 35,2 % (+3,52 prosentpoeng)

10 november · 2021

Innholdet i aArtikkelen er ikke oppdatert med tall fra budsjettforliket fra 29. november 2021.

Denne uken fremmet Støreregjeringen sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2022. De har ikke hatt mange uker til å bearbeide proposisjonen, men de har hatt mange valgkampsaker som skulle gjennomføres. Flere av disse er nå igangsatt i foreslåtte endringer til statsbudsjettet. Regjeringen opprettholder likevel samme oljepengebruk som i statsbudsjettet som ble fremlagt av Solbergregjeringen 12. oktober i år. 

De største satsingene i endringene i statsbudsjettet 2022

Støreregjeringen setter sitt preg på statsbudsjettet ved å gjøre enkelte endringer i statsbudsjettet:

• Kommunesektorens frie inntekter økes med NOK 2,5 mrd.
• NOK 1,1 mrd. til en klimapakke for energibistand, grønn teknologi og næringsutvikling.
• Lavere avgift på strøm, spesielt på vinteren 2022.
• NOK 754 mill. mer i en tilleggsavtale med jordbruket.
• NOK 700 mill. mer til sykehusene.
• Økt satsing på matvaresikkerhet og klimatilpasning.
• Ferjeprisene reduseres.
• Forlengelse av stønadsperioden for AAP-mottakere under avklaring.
• Redusert makspris i barnehage.

Klikk på emnene nedenunder for lese mer om endringene på skatteområdet

Hva skjer med dette budsjettet når det skal behandles på Stortinget frem til jul? 

Regjeringen skal nå i forhandlinger for å få flertall i Stortinget. Basert på det parlamentariske grunnlaget så er det vel naturlig å se for oss at slikt flertall hentes hos SV, selv om de har vært kritiske til budsjettendringene som er fremlagt av Støreregjeringen. Spørsmålet er da hvilke endringer SV kan få gjennom. Noen muligheter er:

• Økt miljøsatsing, enten ved økte bevilgninger eller avgifter som skal gi klimaeffekter
• Høyere inntektsskatt på de høyeste inntektene. Med forslaget om økt utbytteskatt beskattes utbytter effektivt sett med 49,5 %, mens høyeste marginalskatt på lønnsinntekt vil være 46,4 %. Her kan det være at SV vil mene at forskjellen skal være mindre, og at forskjellen kan reduseres ved å øke skatt på inntekt i det øverste innslagstrinnet (lønn over kr 1 mill).
• Høyere formuesskattesats. I kombinasjon med endringene i verdsettelse, kan den samlede endringen fra 2021 til 2022 bli svært merkbar for formuende personer.    
• Høyere verdsettelse av aksjer; heve verdsettelsen til de 80 % som står i Hurdalsplattformen.

Det blir uansett spennende å følge forhandlingene i de sene nattetimer før jul. Men det er nok likevel begrenset hvor mye som kan bli endret i slike sene kveldstimer, så det vil nok også her bli lagt vekt på føringer for neste statsbudsjett som den nye regjeringen da vil ha et helt år å forberede.

8 november · 2021

For første gang er Söderberg & Partners Wealth Management med i Prosperas Private Banking-undersøkelse i Norge, og vi går rett inn på andreplass i kåringen. Vi er i tillegg nummer en eller to i ti av 13 kategorier i undersøkelsen.

Kantar Sifo Prospera er en anerkjent uavhengig Nordisk aktør som gjennomfører en rekke klientundersøkelser, inkludert kåringen av de beste aktørene innenfor Private Banking. Undersøkelsen baseres på telefonintervjuer i september og oktober i år med 598 personer med finanskapital på minst 6 millioner kroner.

Best i flere kategorier

I årets undersøkelse kommer Söderberg & Partners Wealth Management på første- eller andreplass i ti av 13 kategorier. I følgende kategorier er selskapet best i bransjen:

• Personlig kontakt med klienter
• Investeringskompetanse
• Investeringsløsninger med god track record
• Integritet og etisk standard

Administrerende direktør Michael V. Sivertsen er fornøyd med resultatet.

«Det er ærefullt å debutere med en andreplass i rangeringen av Norges beste Private Banking-aktører. Vi sammenlignes her med Norges største banker og andre aktører som har drevet innen Private Banking i flere tiår, og det gir oss ekstra inspirasjon til å fortsette å forbedre oss. Spesielt gledelig er det at våre klienter rangerer oss som best i bransjen på de kategoriene vi har fokusert mest på» sier Michael V. Sivertsen.

Eneste kategori selskapet scorer dårlig på i undersøkelsen er hvor kjent selskapet er i Norge.

«Tusen takk til alle klienter som har gitt oss disse gode tilbakemeldingene. Vårt fokus har vært på å levere personlig rådgivning av høyeste kvalitet. Det er ikke lett å konkurrere med store banker på merkevarekjennskap, og vi har heller ikke fokusert så mye på markedsføring den siste tiden. Vi tror den beste markedsføringen er å gjøre rådgivningshåndverket vårt på en best mulig måte hver eneste dag for alle våre klienter. Vi ser også i undersøkelsen at klientene våre er blant bransjens ivrigste til å anbefale oss til andre, som er den beste bekreftelsen vi kan få fra klientene våre» fortsetter Michael.

Fokus på rådgiveren

Söderberg & Partners Wealth Management AS er del av Nordens ledende frittstående aktør innenfor finansiell rådgivning til privatpersoner, bedrifter og stiftelser. Selskapet bygger nå Norges ledende miljø innen uavhengig formuesrådgivning gjennom fokus på rekruttering, kompetanseutvikling og hardt arbeid.

«Undersøkelsen viser at klientene rangerer oss som best i kategoriene personlig kontakt, integritet og etiske standard, investeringskompetanse og track recorden til våre anbefalte investeringsløsninger. Det er direkte knyttet til jobben våre flinke og kompetente medarbeidere legger ned hver dag. Vi tar derfor sikte på å fortsette å samle alle de flinkeste rådgiverne og spesialistene i bransjen hos oss, fordi vi tror det nettopp er menneskene som gjør forskjellen når vi skal skape et enda bedre rådgivningstilbud. I tillegg må vi hele tiden videreutvikle oss slik at våre klienter fortsetter å sette pris på våre tjenester også i fremtiden, og vi jobber nå med flere spennende forbedringsprosjekter» avslutter Michael.