Taper på sparing i bank

7 juli · 2020

Innskuddsrentene har vært lave i lang tid allerede. Men etter at Norges Bank for første gang i historien satte ned styringsrenten til 0 prosent, har argumentet for å tenke nytt rundt hvordan man forvalter sparepenger og overskuddslikviditet fått ytterligere vann på mølla.

• Nordmenn har nesten 1400 milliarder kroner plassert i banksparing
• Selv på den beste innskuddskontoen vil inflasjon og skatt føre til negativ avkastning
• Langsiktige penger bør forvaltes langsiktig
• Ved å spre investeringene kan man oppnå betydelig høyere avkastning over tid, uten å ta unødvendig høy risiko

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at norske privatpersoner har nesten 1400 milliarder på bankkonto (per mai 2020). Norges to største banker med flest kundeforhold gir knap renter på sine bankkonti:

Bank	Rente brukskonto	Rente sparekonto
DNB	0,00 prosent	0,15 prosent
Nordea	0,00 prosent	0,35 prosent

Bilde: Innskuddsrenter per 25. mai 2020 (Finansportalen)

Siden dagens inflasjonsmål (2 prosent) er høyere enn beste renten i markedet, er den reelle forventede avkastningen allerede lite inspirerende. Legger vi på 22 prosent kapitalbeskatning og 0,85 prosent formuesskatt på toppen så ender vi opp et godt stykke under streken.

Bilde: Negativ realavkastning. Forutsetninger: 0,35 prosent innskuddsrente, 22 prosent skatt, 0,85 prosent formuesskatt og 2 prosent inflasjon.

Null prosent rente allerede vanlig i andre land

Sverige var et av de første landene i Europa som innførte negativ rente, men situasjonen er lik i Danmark, Sveits, Euroområdet og Japan. Her har man allerede opplevd 0 prosent rente på bankinnskudd, og i 2019 måtte faktisk enkelte danske privatkunder betale for å ha pengene på bankkonto.

Norges Bank tror selv at vi må forvente at situasjonen vil være slik i mange år fremover.

Les også: Krever at velstående kunder skal betale banken for å ha penger på konto

Les også: Nå må privatkunder betale for å ha penger i banken

Bilde: Negative sentralbankrenter 2020 (kilde: Holberggrafene)

Langsiktige penger bør forvaltes langsiktig

Investorer tvinges, på godt og vondt, til å tenke langsiktig for å få avkastning som faktisk øker verdien av midlene, det vil si at avkastningen overstiger skatt og inflasjon (positiv realavkastning). Inflasjonen svinger over tid og påvirker også realavkastningen på aksjer og obligasjoner, men den langsiktige positive risikopremien man får ved å investere i verdipapirer sørger for at man både beskytter kjøpekraften og historisk sett skaper vekst i formuen.

Et godt eksempel på hvordan man både kan og bør tenke er vårt eget Oljefond. Oljefondet investerer omtrent 70 prosent av fondets kapital i aksjer og de resterende 30 prosentene i obligasjoner, eiendom og annen privat egenkapital (private equity). Det vil innebære å ta noe risiko på pengene, men med noe tidshorisont har det historisk alltid lønnet seg over banksparing.

Bilde: Grafen over viser langsiktig avkastning siden 1990 for globale aksjer (MSCI ACWI), norske aksjer (Oslo Børs aksjeindeks (All share)), globale obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) og bankinnskudd (ST1X).

For de fleste av oss tror vi den riktige måten å bygge en portefølje på uten å ta unødvendig høy risiko, er gjennom en god spredning av globale og likvide tradisjonelle verdipapirfond innenfor de ulike aktivaklassene. Likvide fond sikrer også at midlene kan innløses når man selv ønsker det.

Enten man gjør det alene eller sammen med en rådgiver, så er gjerne første steg å finne riktig risiko i porteføljen. Dette bør vurderes opp mot ønsker man har for langsiktig avkastning, samt evne og vilje til å ta risiko. Forvaltningshuset har en velprøvd og systematisk rådgivningsprosess, hvor vi definerer den enkelte kundes risikoprofil. På den måten er man sikker på å ende opp med en portefølje som passer til den enkelte kunde sine ønsker og behov. De anbefalte porteføljene er igjen nøye sammensatt av førsteklasses forvaltningsmiljøer som sammen skal skape god langsiktig risikojustert avkastning – og ikke minst positiv realavkastning.

 

Kilder:

SSB: https://www.ssb.no/bank-og-finansmarked/statistikker/banker

Finansportalen

E24

Söderberg & Partners Wealth Management