7 juli · 2020

Innskuddsrentene har vært lave i lang tid allerede. Men etter at Norges Bank for første gang i historien satte ned styringsrenten til 0 prosent, har argumentet for å tenke nytt rundt hvordan man forvalter sparepenger og overskuddslikviditet fått ytterligere vann på mølla.

• Nordmenn har nesten 1400 milliarder kroner plassert i banksparing
• Selv på den beste innskuddskontoen vil inflasjon og skatt føre til negativ avkastning
• Langsiktige penger bør forvaltes langsiktig
• Ved å spre investeringene kan man oppnå betydelig høyere avkastning over tid, uten å ta unødvendig høy risiko

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at norske privatpersoner har nesten 1400 milliarder på bankkonto (per mai 2020). Norges to største banker med flest kundeforhold gir knap renter på sine bankkonti:

Bank	Rente brukskonto	Rente sparekonto
DNB	0,00 prosent	0,15 prosent
Nordea	0,00 prosent	0,35 prosent

Bilde: Innskuddsrenter per 25. mai 2020 (Finansportalen)

Siden dagens inflasjonsmål (2 prosent) er høyere enn beste renten i markedet, er den reelle forventede avkastningen allerede lite inspirerende. Legger vi på 22 prosent kapitalbeskatning og 0,85 prosent formuesskatt på toppen så ender vi opp et godt stykke under streken.

Bilde: Negativ realavkastning. Forutsetninger: 0,35 prosent innskuddsrente, 22 prosent skatt, 0,85 prosent formuesskatt og 2 prosent inflasjon.

Null prosent rente allerede vanlig i andre land

Sverige var et av de første landene i Europa som innførte negativ rente, men situasjonen er lik i Danmark, Sveits, Euroområdet og Japan. Her har man allerede opplevd 0 prosent rente på bankinnskudd, og i 2019 måtte faktisk enkelte danske privatkunder betale for å ha pengene på bankkonto.

Norges Bank tror selv at vi må forvente at situasjonen vil være slik i mange år fremover.

Les også: Krever at velstående kunder skal betale banken for å ha penger på konto

Les også: Nå må privatkunder betale for å ha penger i banken

Bilde: Negative sentralbankrenter 2020 (kilde: Holberggrafene)

Langsiktige penger bør forvaltes langsiktig

Investorer tvinges, på godt og vondt, til å tenke langsiktig for å få avkastning som faktisk øker verdien av midlene, det vil si at avkastningen overstiger skatt og inflasjon (positiv realavkastning). Inflasjonen svinger over tid og påvirker også realavkastningen på aksjer og obligasjoner, men den langsiktige positive risikopremien man får ved å investere i verdipapirer sørger for at man både beskytter kjøpekraften og historisk sett skaper vekst i formuen.

Et godt eksempel på hvordan man både kan og bør tenke er vårt eget Oljefond. Oljefondet investerer omtrent 70 prosent av fondets kapital i aksjer og de resterende 30 prosentene i obligasjoner, eiendom og annen privat egenkapital (private equity). Det vil innebære å ta noe risiko på pengene, men med noe tidshorisont har det historisk alltid lønnet seg over banksparing.

Bilde: Grafen over viser langsiktig avkastning siden 1990 for globale aksjer (MSCI ACWI), norske aksjer (Oslo Børs aksjeindeks (All share)), globale obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) og bankinnskudd (ST1X).

For de fleste av oss tror vi den riktige måten å bygge en portefølje på uten å ta unødvendig høy risiko, er gjennom en god spredning av globale og likvide tradisjonelle verdipapirfond innenfor de ulike aktivaklassene. Likvide fond sikrer også at midlene kan innløses når man selv ønsker det.

Enten man gjør det alene eller sammen med en rådgiver, så er gjerne første steg å finne riktig risiko i porteføljen. Dette bør vurderes opp mot ønsker man har for langsiktig avkastning, samt evne og vilje til å ta risiko. Forvaltningshuset har en velprøvd og systematisk rådgivningsprosess, hvor vi definerer den enkelte kundes risikoprofil. På den måten er man sikker på å ende opp med en portefølje som passer til den enkelte kunde sine ønsker og behov. De anbefalte porteføljene er igjen nøye sammensatt av førsteklasses forvaltningsmiljøer som sammen skal skape god langsiktig risikojustert avkastning – og ikke minst positiv realavkastning.

 

Kilder:

SSB: https://www.ssb.no/bank-og-finansmarked/statistikker/banker

Finansportalen

E24

Söderberg & Partners Wealth Management

6 mai · 2021

Bedring i makrodata, vaksineutrulling og gradvise gjenåpninger fortsetter å støtte den positive utviklingen for risikable aktiva. De regionale forskjellene fortsetter å øke, enkelte økonomier opplever kraftig vekst i konsum og aktivitet, mens andre henger etter. Globale smittetall jevner seg ut, samtidig som enkeltland i fremvoksende økonomier opplever en ekstrem oppgang i smitte.

Spredning i feltet

Det er stadig store regionale forskjeller i nye smittetilfeller og tilhørende restriksjoner. USA og Storbritannia har kommet et godt stykke på vei med vaksineringen, og kan med det slippe opp og smått bevege seg mot en mindre unormal hverdag. Begrenset vaksinetilgang i Europa og Norden gjør at lyset i tunellen fortsatt er et godt stykke unna. Færre vaksiner fører til utsatt gjenåpning, men samtidig begrenser det sannsynligheten for en ny smittebølge. Smittesituasjonen i India har dominert nyhetsbildet den siste måneden. Etter først å ha erklært seier over viruset ved årsskiftet, har smitten nå eksplodert. Lite kapasitet på sykehusene og manglende utstyr, spesielt mangel på oksygen, fører til unødvendig mange dødsfall. Til tross for høye smittetall har statsminister Modi vært nølende til å stenge ned landet, i frykt for at de økonomiske konsekvensene blir for tunge å bære. Lokale myndigheter rundt i landet har likevel valgt ulike former for nedstengning. Flere land, deriblant USA og Storbritannia, vil støtte med vaksinasjonsutstyr og ventilatorer, og muligens sende vaksinepartier.

Dyrere å kjøpe, lengre å vente...

Stadig flere industribedrifter, både i Norge og globalt, rapporterer om økt pris på innsatsvarer. For eksempel har trelastprisene skutt til værs i Norge, med en oppgang på 60 prosent siden årsskiftet. Dette slår ut på regningen for den som skal bygge seg ny platting på hytta, men også for nye bygg som forventes å bli betydelig dyrere på grunn av økte materialpriser. I USA har trelastprisene doblet seg i løpet av ett år, med oppussingsboom, økt byggeaktivitet og svekket tilbudsside som prisdriver.

Samme tendens ser man i elektronikkindustrien, der økt etterspørsel og forstyrrelser i leverandørleddene har skapt dyrere innsatsvarer og i flere tilfeller knapphet. Bilprodusentene mangler eksempelvis essensielle databrikker for å styre enkle ting som el-seter eller adaptiv cruisekontroll. Det samme gjelder små styringsenheter for blant annet TV-er, mobiltelefoner og hvitevarer. Dersom selskapene skal opprettholde marginene sine, vil det kunne slå ut i høyere priser for sluttbrukerne. Det kan gi midlertidige prishopp og periodevis høy inflasjon.

Sentralbankene er foreløpig ikke spesielt bekymret. De ser på kostnads- og tilbudsproblemer som midlertidige, og mener de ikke rammer bredt nok til å true bedriftenes inntjening og økonomien over en lenger tidsperiode, spesielt fordi omsetningstallene som rapporteres er høye, og på den andre siden at det er mye slakk i arbeidsmarkedet.

I USA var kjerneinflasjonen (inflasjon justert for avgiftsendringer og energipriser) i mars 1,6 prosent, opp fra 1,3 i februar. Tar man med energiprisene så var den på 2,6 prosent. Mye skyldes baseeffekter, altså at unormale prisfall foregående år ikke har gjentatt seg i år. Andre regioner har ikke opplevd like stor prisvekst foreløpig, her illustrert med inflasjon inklusive energipriser.

Aksjemarkedene

April ble nok en positiv måned for risikoaktiva. Bakteppet med gradvis gjenåpning og lysere utsikter for stadig flere vaksinerte har støttet opp under forventninger til et betydelig oppsving i økonomisk aktivitet. Verdensindeksen (MSCI ACWI) endte til slutt opp 4,4 prosent i lokal valuta. Amerikanske aksjer, som utgjør omtrent 65 prosent av verdensindeksen, var beste region og endte måneden opp 5,3 prosent i lokal valuta.

Rapporteringssesongen viser at majoriteten av aksjeselskapene har levert omsetningstall bedre enn forventet. Det har vært knyttet stor spenning til hvorvidt de store amerikanske teknologigigantene kan opprettholde veksttrenden fra foregående år. Basert på førstekvartalstallene så ser det slik ut, både Amazon, Apple, Facebook og Google har hatt nok et godt kvartal med sterke omsetningstall. I tillegg har flere av disse selskapene også klart å vokse frem underselskaper innenfor samme konsern som viser seg å være svært lønnsomme.

Fjoråret var det store året for vekstaksjer, som slo sin «motpart» verdiaksjer med god margin. Apetitten for vekstaksjer kunne delvis forklares av lavere rentenivå som tillot høyere prising av kontantstrømmer som ligger langt frem i tid, og delvis overgangen til «Lazy economy» (lat økonomi), en type forbruksadferd som er tids- og arbeidsbesparende, etterspørselen etter lettvinte produkter og tjenester har økt som aldri før (les digitalisering). Først da vaksinenyhetene kom i fjerde kvartal begynte rotasjonen inn i verdiaksjer. Dette er typisk selskaper med etablerte og robuste kontantstrømmer, som samtidig prises mer fornuftig ut ifra fundamentale verdsettelsesmetoder. Denne trenden har fortsatt inn i 2021, der fjorårets tapere har vært årets vinnere. I april jevnet det seg noe ut igjen, men hittil i år har det samlet sett vært en preferanse for mer rimelig prisede verdiaksjer.

Status quo for sentralbankene

Etter den brå renteoppgangen i februar har globale statsrenter beveget seg mer eller mindre sidelengs i mars og april. Amerikansk statsrente med ti års løpetid ligger og vaker rundt 1,6 prosent. Den amerikanske sentralbanken holdt både renten og verdipapirkjøpene uendret i april, og har vært ytterst forsiktig med å hinte til hvorvidt det er på tide å skalere ned verdipapirkjøpene, såkalt «tapering». Omtalen av vekstbildet i amerikansk og global økonomi var hakket mer optimistisk enn ved foregående møte, med vekt på vaksineutrulling og finanspolitisk stimuli. Pilene har pekt oppover for mange økonomiske indikatorer i kjølvannet av den enorme tiltakspakken som har blitt faset inn av Biden-administrasjonen de siste månedene.

Arbeidsmarkedet er likevel fortsatt ledende for når foten tas av gasspedalen. Sysselsettingen er fortsatt langt unna førkrisenivåene, og ordlyden fra den amerikanske sentralbanken er at de vil se flere måneder på rad med sysselsettingsvekst på over 1 million før de vil vurdere å stramme til.

 

Samleindeksen for Investment Grade-obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) ble trukket ned av den brå renteoppgangen i februar og er hittil i år fortsatt ned over 2 prosent. Oppgangen i april var på beskjedne 0,3 prosent. Globale high yield obligasjoner, som er mer sensitive til kredittrisiko og i mindre grad rentebevegelser, endte måneden opp med 1,4 prosent, støttet opp av bedret risikosentiment.

23 april · 2021

 

I disse dager har president Joe Biden vært i stillingen i 3 måneder og det er naturlig å se på hva som har skjedd i denne tiden og analysere forskjellene fra hans forgjenger. Biden tiltrådte midt i en av nyere tids største krisesituasjoner. Med koronapandemien, politisk uro etter stormingen av Kongressen rett før presidentinnsettelsen i januar, og en økonomisk krise for landet så man kan vel si at han fikk hendene fulle fra dag én.

Riksrettssak og gigantisk krisepakke

De første månedene etter innsettelsen ble det rettet mye fokus på den pågående riksrettssaken i Senatet og Bidens forslag til en gigantisk økonomisk krisepakke. Landet var tydelig delt mellom republikanere og demokrater, perioden før og særlig etter presidentvalget ble en såpeopera som har satt det amerikanske demokratiet på prøve. Biden startet sitt virke som president på et tidspunkt da denne splittelsen kanskje var på sitt høyeste. Biden måtte derfor umiddelbart prøve å lege de mange sårene som var blitt skapt i løpet av denne tiden. Samtidig måtte presidenten få godkjent sin nye regjeringen i Senatet, og den første tiden ble det meste av ny politikk gjennomført ved såkalte presidentordre som ikke krever noen behandling i Kongressen. Han er faktisk den presidenten som har kommet med flest presidentordre sin første måned i jobben.

Les mer om Bidens mange presidentordre her (ekstern lenke) 

De mest markante av presidentordrene var nok:

• Innførte påbud om ansiktsmasker på føderal eiendom og på kollektive reiser mellom delstater.
• Innmelding i verdens helseorganisasjon (WHO).
• Gjeninntreden til FNs menneskerettsråd.
• Tiltredelse til Parisavtalen for klima som forgjengeren trakk USA ut av.
• Inntreden i det internasjonale vaksinesamarbeidet COVAX.
• Oppheving av det kontroversielle innreiseforbudet fra overveiende muslimske land som ble innført under Trump.
• Stans av byggingen og finansiering av muren mot Mexico.
• Etablering av en gruppe som skal gjenforene barn som ble separert fra foreldrene sine av amerikanske myndigheter ved grensen under Trump-administrasjonen.
• Stoppet utbyggingen av oljeledningen Keystone XL på sin første dag som president.
• Undertegnet en ordre om midlertidig stans i ny olje- og gassleting på føderal grunn.
• Flere tiltak for å styrke smittevern samt økonomisk støtte til rammede under pandemien.

Bidens første store seier i Kongressen var den store økonomiske krisepakken som skal motvirke de negative effektene av koronapandemien i USA. Biden presenterte hovedpunktene i planen sin allerede 15. januar, fem døgn før han ble innsatt som USAs president. Den følger opp to store tiltakspakker som ble vedtatt av Kongressen i løpet av fjoråret.

Det koster flesk å bøte på covid-19-virusets økonomiske skadevirkninger. 1,9 billion dollar, eller godt over 16 tusen milliarder kroner, er prislappen på tiltakspakken som ble vedtatt med 219 mot 212 stemmer i Representantenes hus. Samtlige republikanere og to demokrater stemte mot. I Senatet ble pakken vedtatt med hårfint flertall, etter flere endringer for å sikre dette flertallet.

Store beløp skal sendes i direkte krisestøtte til familiene, 1 400 dollar (ca. 12 000 kr) pr. person. Handlingsplanen omfatter også støtte til restauranter og andre småbedrifter som er hardt økonomisk rammet. Milliarder overføres til lokale myndigheter i byer og landkommuner.

Den kanskje største forskjellen media la merke til var vel den begrensede tilstedeværelsen på sosiale media og få pressekonferanser i løpet av den første tiden. Til tider ble dette debattert i media, men det kan være at det ble jobbet i det hvite hus med å planlegge og gjennomføre ulike prosjekter uten at dette ble gjenfortalt i sanntid på Twitter.

Vaksineutrulling

Biden-administrasjonens hovedfokus har vært å restarte landets smittevern- og vaksinasjonsstrategi etter at denne fra utsiden virket å mangle retning og plan, men store bestillinger av vaksiner var blitt gjort. Det ble tidlig satt ned en ny nasjonal smittevernledelse og tidligere, av Trump utskjelte, smittevernrådgiver Anthony Fauci deltar fortsatt her.

Regjeringen satt tidlig et høyt mål om å vaksinere 100 millioner amerikanere på 100 dager og på denne måten redusere koronasmitten i landet. Man klarte dette målet i mars med god margin og denne uken har landet åpnet for at alle amerikanere ned til 16 år kan få satt vaksine. Det settes nå vel 4 millioner vaksinedoser om dagen! Dette innebærer at alle amerikanere kan være vaksinerte før sommerferien, men det kan virke som om neste utfordring er skepsisen mange amerikanere føler mot vaksinen, spesielt etter at dette ble et politisk spørsmål også under Trumps presidentperiode.

Vaksineutrullingen og de nedstengingen i USA har medført at smittetallene har sunket betydelig de siste månedene. Så slik virker Bidens og delstatene å ha lykkes i arbeidet med å slå ned pandemien. Mange stater har, basert på denne positive utviklingen, derfor åpnet opp etter å ha levd med nedstengninger under pandemien og opplever nå en oppblomstring av smitte ettersom så mange fremdeles ikke er vaksinerte. Det kan derfor bli en ny utfordring å styre nasjonen frem til å bli et smittefritt land. Av den grunn virker det vanskeligere for Biden å få avsluttet dette arbeidet med suksess, enn det å akselerere det som var en kaotisk vaksineutrulling under Trump.

Utenrikspolitisk - et sted mellom Trump og Obama 

Som Obama har også Biden satset på å strekke ut en hånd til tradisjonelle partnere, som NATO og allierte i Asia, men samtidig har man fortsatt den tøffe holdningen til Kina som Trump startet i sin presidentperiode. Det første toppmøtet i Alaska med høytstående kinesiske diplomater utartet til en offentlig krangling mellom landene på utenriksministernivå, og holdningen til Russland har blitt enda tøffere med kraftige uttalelser om Russland og Putin, samt at nye sanksjoner mot Russland allerede er innført.

Biden-regjeringen takket også ja til en invitasjon fra EU om å gjenoppta diskusjoner om «den diplomatiske veien videre» når det gjelder atomforhandlingene med Iran. Trump trakk i 2018 USA fra avtalen og gjeninnførte harde sanksjoner mot Iran. Ett år senere kunngjorde Iran at de trakk seg fra deler av avtalen. Samtalene har nå vært i gang en stund, og uttalelser fra partene tyder på at det er fremskritt i disse samtalene. Det virker her som om Biden ønsker en avtale på plass, og slik går tilbake til Obamas linje mot Iran.

Det virker som om de internasjonale organene nå er gjenopplivet, og at kommunikasjonen mellom tradisjonelt allierte er vesentlig forbedret og man kan forvente flere felles initiativ fremover. Denne uken gjennomfører Biden-administrasjonen et todagers klimatoppmøte på videokonferanse der over 40 toppledere skal delta. Dette står som nok et bevis på at USA igjen er tilbake i ledertrøyen i internasjonal politikk som en konstruktiv aktør etter 4 år med ulike omstridte utspill fra president Trump.

Klarer Biden å få gjennomført mer omstridte prosjekter i Kongressen?

Biden-administrasjonens største akilleshæl er den samme som for Obama, ved at man på papiret har flertall i Kongressen, iallfall de første 2 årene, men flertallet er så knapt i Senatet at det gjør det svært vanskelig å få utnyttet dette på grunn av den såkalte Filibuster-taktikken. Reglen i Senatet krever at 60 av 100 stemmer for å få avsluttet behandlingen av en sak og få gjort et vedtak. I tillegg kan man ikke ta ordet fra en senator som fremfører en tale, og med langdryge taler kan man med det forhindre at et forslag når frem til avstemming. Det ser ikke ut til at man klarer, eller ønsker, å fjerne denne regelen. Dog er det krefter i det demokratiske partiet som arbeider for nettopp å få denne endret og man har allerede kommet med forslag om å øke antall høyesterettsdommere fra 9 til 13 i og med at Trump administrasjonen har utnevnt flere nye høyesterettsdommere slik at denne nå har et tydelig konservativt flertall av dommere som er valgt på livstid.

Biden-administrasjonen har lagt frem flere store forslag for Kongressen:

En gigantisk infrastrukturplan

Den ambisiøse planen ved navn «American Jobs Plan» på minst 2 000 milliarder dollar er ment å skape nye jobber, fornye aldrende infrastruktur, bidra til omstilling til en grønnere økonomi og skape økt konkurransekraft mot Kina.

Biden vil blant annet investere 621 milliarder dollar i tradisjonell infrastruktur som veier, broer, jernbaner, havner og flyplasser.

Planen lanseres i kjølvannet av en krisepakke mot koronapandemien på rundt 1 900 milliarder dollar og forventes å etterfølges av nok en plan for helse og utdanning på 1–2 000 milliarder dollar innen noen uker.

På forhånd ble det kjent at planen skal finansieres ved å blant annet øke selskapsskatten fra 21 til 28 prosent. Denne skatten ble kuttet av eks-president Donald Trump fra 35 til 21 prosent i 2017.

I tillegg vil Biden øke skatten på multinasjonale selskapers profitt i utlandet.

Kostnadene i planen er spredt over en periode på åtte år, mens skatteøkningene er ment å betale for planen over 15 år.

Innvandringsreform

Reformen skal gi 11 millioner såkalt papirløse innvandrere, blant dem mange landarbeidere og folk som har fått midlertidig beskyttelse på grunn av naturkatastrofer i hjemlandet, en vei til amerikansk statsborgerskap.

Biden ønsker også å la de såkalte «Dreamers», unge som ble brakt ulovlig til USA av foreldrene da de var små, få søke om permanent opphold og statsborgerskap etter tre år. De fikk midlertidig beskyttelse av Barack Obama. Donald Trump ble stoppet av landets høyesterett da han forsøkte å få slutt på programmet.

Nye våpenlover

Biden krever at Kongressen vedtar strengere våpenlover, og det er spesielt to forslag han ønsker å få gjennomslag for:

Et forbud mot såkalte angrepsvåpen. Dette er halvautomatiske geværer som gjerne ser ut som militære våpen.

Han vil også tette smutthull i systemet for bakgrunnssjekk. Det innebærer å utvide bakgrunnssjekker til å også gjelde private selgere, i tillegg til å utvide fristen for å utføre sjekker på dem som kjøper våpen.

Lovforslagene er allerede delvis vedtatt i Representantenes hus. De møter imidlertid motstand i Senatet, der republikanerne står sterkere.

 

Disse store forslagene blir Bidens neste svenneprøve i tillegg til styre USA ut av koronapandemien. Foreløpig virker det som om den amerikanske befolkningen liker det de ser av Biden i og med at meningsmålingene viser en stabil høy tilfredshet på nivåer president Trump aldri oppnådde. Erfaringen viser nok likevel ofte at presidenter med flere utfordringer ofte opplever lavere tilfredshet senere i sine presidentperioder og det blir spennende å følge president Biden fremover.

20 april · 2021

Sterke økonomiske nøkkeltall fra USA og Kina kan tyde på at de allerede er i gang med den økonomiske oppgangen etter koronapandemien. Økt momentum i vaksineutrullingen i Norge, Storbritannia, EU og Japan kan indikere at disse regionene også snart vil komme etter. Nye risikoer som stopp i vaksinasjonen og inflasjon vil kunne redusere veksten, mens myndigheter verden over jobber hardt for å sikre veksten fremover.

Kina tilbake med sterk BNP-vekst

Som første land inn og ut av epidemien, så er kanskje Kina det første landet som indikerer hvordan utviklingen i verden vil bli i månedene fremover?

De første BNP-tallene for årlig vekst per 1. kvartal i år viser at Kinas økonomi styrket seg kraftig. Forbruket økte mer enn forventet, og satte landet på kurs sammen med USA til å bli verdens vekstmotorer igjen i 2021.

BNP i Kina klatret 18,3 % i 1. kvartal fra året før, stort sett i tråd med de 18,5 % som ble spådd i en Bloomberg-undersøkelse av økonomer, selv om det rekordhøye tallet hovedsakelig skyldtes sammenligninger med nivået for et år siden da mye av økonomien ble stengt ned. Detaljhandel slo forventningene mens veksten i industrien opplevde mer moderat vekst.

De siste dataene setter Kina på vei til å vokse godt over sitt årlige mål om mer enn 6 %, og støtter synspunktet om at Kina og USA, der økonomer spår 6,2 % vekst, begge vil overgå andre store nasjoner i år. Kinas bedring kom etter at den ble den første store økonomien som fikk kontroll på spredningen av koronavirus og kom tilbake til vekst, med BNP som steg 0,6% i de første tre månedene av 2021 fra kvartalet før.

Kina har raskt akselerert vaksinasjonskampanjen den siste måneden i et trekk som skal bidra til å legge koronaepidemien bak seg. En sterk utvikling i store økonomier drevet av utrulling av vaksiner og Biden-administrasjonens enorme finanspolitiske stimulans, forventes å opprettholde rask vekst i kinesisk eksport i år. Økonomer har derfor oppgradert sine prognoser for Kinas vekst de siste dagene: Bloomberg Economics forventer 9,3 % ekspansjon, ING Group sin sjefsøkonom Iris Pang spår 8,6 % og Nomura ser 8,9 % vekst.

- Vi forventer at økonomien vil fortsette å få fart i andre kvartal, med en vekst i vekstdrivere sammenlignet med i fjor, sa Louis Kuijs, leder for Asia Economics ved Oxford Economics Ltd. i Hong Kong.

- Mindre sjenerøs finans- og pengepolitikk vil veie inn på infrastruktur og eiendomsinvesteringer, mens forbedret lønnsomhet og tillit bør gi bedriftens investeringer og forbruk, fortsatte Kuijs.

Den amerikanske økonomien skyter fart med vekst i sysselsetting, detaljhandel og industriaktivitet

Den siste månedlige sysselsettingsrapporten i USA, som ble publisert 2. april, tegnet et imponerende bilde. I mars skapte den amerikanske økonomien 900.000 nye jobber. Det tallet, det sterkeste siden august i fjor, gjenspeiler økonomiens tilstand i første halvdel av mars, da undersøkelsene fant sted. Men en titt på "høyfrekvente" økonomiske data for de siste ukene, om alt fra daglige restaurantbesøk til Googles søkeatferd, antyder at utviklingen etter dette har akselerert ytterligere. My tyder på at Amerikas boom etter koronoaepidemien har startet.

Sist ukes offentliggjøring av økonomiske data viste at noen deler av økonomien, som detaljhandel, har kommet tilbake til eller overskred nivåene før pandemien. Søknader om dagpenger, mens de fremdeles var forhøyede, traff det laveste på 13 måneder.

Oppgangen i etterspørselen reflekterte en bølge av gjenåpninger for virksomheter over hele landet i forrige måned, økte vaksinasjonsrater og en ny runde med offentlige stimulanser til husholdningene. I tillegg følger oppgangen en hard vinter og økning i Covid-19-tilfeller i mange deler av USA, som dempet aktiviteten.

- Vi tror at fremdriften fortsetter inn i andre kvartal, når økonomien fortsetter å gjenåpne og vaksinasjoner akselererer, sa Brett Ryan, senior amerikansk økonom i Deutsche Bank Securities Inc.

- Det viser at økonomien har betydelig fart fremover mot sommeren, fortsetter Ryan.

Økningen på 9,8% i mars for detaljhandelen var den nest største siden 1992. En egen rapport viste at de første statlige arbeidsløsekravene falt med nesten 200 000 i forrige uke, noe som delvis reflekterte et betydelig fall i California.

Andre rapporter torsdag viste at produksjonen også opplever vekst. En Federal Reserve Bank of New York-indeks over fabrikkaktivitet i staten hoppet til det høyeste nivået siden 2017. En produksjonsindeks i Philadelphia forbedret seg til den sterkeste avlesningen siden 1973.

Amerikanske aksjer steg sist uke og statsobligasjonene falt da investorene jublet over data- og inntjeningsrapportene.

Mens økonomien har vist tegn på sterk vekst, har Fed-tjenestemenn advart de siste dagene om at USA har en lang vei til normalen, med mange amerikanere som fortsatt er uten arbeid, og kornonaviruset fremdeles vil ramme mange i USA.

Opprinnelige arbeidsløsekrav er på mer enn doble nivåer fra før pandemien, og det er anslagsvis 8 millioner færre jobber enn i februar 2020. Oppgangen har også vært ujevn, med serviceindustrien som rammet hardest og etterlot mange amerikanere med lavere inntekter. Tapene av jobber er konsentrert blant lavinntektsgrupper (selv om det ikke lenger er slik at kvinner er mer berørt enn menn). En tredjedel av de små bedriftene er fortsatt stengt. Fattigdom er høyere enn den var før covid-19 slo til, spesielt blant svarte familier.

Regjeringens detaljhandelsrapport, som var bedre enn forventet, viste at alle bransjer opplevde vekst i mars. Inntektene på restauranter økte med 13,4 % i mars, mens salget hos klærforhandlere steg med 18,3 %, begge de sterkeste veksttallene siden juni i fjor.

- Med forbrukere som fremdeles sitter på en haug med akkumulerte sparepenger kombinert med forventet gjenåpning av tjenesteøkonomien i sommer, ser prognosen vår ut til en forbruksutgiftsboom i år som vil overstige alt hva vi tidligere kjenner til, skriver økonomer i Wells Fargo Securities i et notat.

Virksomheter som har vært sterke gjennom hele pandemien, inkludert møbelbutikker og byggevarehandlere, opplevde et solid økningen i mars. E-handelssalget kom også tilbake.

Ray Blanchette, administrerende direktør i restaurantkjeden TGI Friday's, sa at deres inntektetsvekst ble positiv i mars og april i år i forhold til 2019-tallene.

- Stimulus-sjekker hjalp, sa Blanchette.

- Det er mye oppdemmet etterspørsel. Og når folk kommer ut, vil de kose seg. I mange tilfeller er det første gang de gjør det på en stund, fortsatte Blanchette.

Fremdeles flere mulige hindringer for ny vekst

Siden det har vært begrensninger på grunn av koronoaemidemien som har forsårsaket denne nedturen i økonomisk vekst, så er det jo også en vellykket utgang av denne situasjonen som har vært nøkkelen til ny vekst. For de fleste landene har denne nøkkelen bestått i vellykket smittverktiltak og effektivt vaksinasjonsprogram kombinert med økonomiske stimuli. Enkelte land, som Kina, Taiwan og New Zealand har lykkes her ved svært effektive tiltak mot smittespredning og har allerede levd lenge med nesten null smitte i samfunnet, mens USA har nylig lykkes primært gjennom rask vaksineutrulling.

Tiden for når ny vekst starter er på kort sikt avhengig av en vellykket koronastrategi, samt økonomiske tiltak for arbeidstakere og bedrifter. For tidlig åpning etter koronanedstengninger kan også utgjøre en fare ved at nye bølger av smitte kan oppstå før vaksineutrullingen er gjennomført. Stopp i bruk av Astra Zeneca- og Johnson & Johnson-vaksinene kan også utsette veksten i store deler av verden dersom denne blir omfattende og endelig for mange land. Midlertidige tiltak, som innføring av vaksinepass, kan også bidra til ny økonomisk vekst gjennom å gjenopplive bransjer som transport og reiseliv.

I neste fase etter gjenåpningen og ny vekst vil myndighetene over hele verden få nye utfordringer, som overopheting og inflasjon, kombinert med at lavinntektsgrupper har blitt ekstra hardt rammet i vestlige land. Det er sannsynlig at nye tiltak må til for å rette opp dette. Den største utfordringen ligger nok likevel i at de aller fleste innbyggerne i verden fremdeles lever med koronaepedemien selv om USA, Kina, Japan og EU har denne under kontroll. Vi får håpe at alle krefter settes inn for å utrydde dette viruset for hele den globale befolkningen, og at ikke interessen forsvinner når viruset ikke lenger er en trussel i vestlige land.

I lys av delvis åpninger etter nedstengninger i vinter er det vel naturlig også i Norge og EU å se ny vekst i løpet av 2. kvartal i år og i sommer, etter hvert som de fleste voksne i befolkningen da vil vaksineres og samfunnslivet åpnes igjen.

Kilder: Bloomberg og The Economist