7 juli · 2020

Innskuddsrentene har vært lave i lang tid allerede. Men etter at Norges Bank for første gang i historien satte ned styringsrenten til 0 prosent, har argumentet for å tenke nytt rundt hvordan man forvalter sparepenger og overskuddslikviditet fått ytterligere vann på mølla.

• Nordmenn har nesten 1400 milliarder kroner plassert i banksparing
• Selv på den beste innskuddskontoen vil inflasjon og skatt føre til negativ avkastning
• Langsiktige penger bør forvaltes langsiktig
• Ved å spre investeringene kan man oppnå betydelig høyere avkastning over tid, uten å ta unødvendig høy risiko

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at norske privatpersoner har nesten 1400 milliarder på bankkonto (per mai 2020). Norges to største banker med flest kundeforhold gir knap renter på sine bankkonti:

Bank	Rente brukskonto	Rente sparekonto
DNB	0,00 prosent	0,15 prosent
Nordea	0,00 prosent	0,35 prosent

Bilde: Innskuddsrenter per 25. mai 2020 (Finansportalen)

Siden dagens inflasjonsmål (2 prosent) er høyere enn beste renten i markedet, er den reelle forventede avkastningen allerede lite inspirerende. Legger vi på 22 prosent kapitalbeskatning og 0,85 prosent formuesskatt på toppen så ender vi opp et godt stykke under streken.

Bilde: Negativ realavkastning. Forutsetninger: 0,35 prosent innskuddsrente, 22 prosent skatt, 0,85 prosent formuesskatt og 2 prosent inflasjon.

Null prosent rente allerede vanlig i andre land

Sverige var et av de første landene i Europa som innførte negativ rente, men situasjonen er lik i Danmark, Sveits, Euroområdet og Japan. Her har man allerede opplevd 0 prosent rente på bankinnskudd, og i 2019 måtte faktisk enkelte danske privatkunder betale for å ha pengene på bankkonto.

Norges Bank tror selv at vi må forvente at situasjonen vil være slik i mange år fremover.

Les også: Krever at velstående kunder skal betale banken for å ha penger på konto

Les også: Nå må privatkunder betale for å ha penger i banken

Bilde: Negative sentralbankrenter 2020 (kilde: Holberggrafene)

Langsiktige penger bør forvaltes langsiktig

Investorer tvinges, på godt og vondt, til å tenke langsiktig for å få avkastning som faktisk øker verdien av midlene, det vil si at avkastningen overstiger skatt og inflasjon (positiv realavkastning). Inflasjonen svinger over tid og påvirker også realavkastningen på aksjer og obligasjoner, men den langsiktige positive risikopremien man får ved å investere i verdipapirer sørger for at man både beskytter kjøpekraften og historisk sett skaper vekst i formuen.

Et godt eksempel på hvordan man både kan og bør tenke er vårt eget Oljefond. Oljefondet investerer omtrent 70 prosent av fondets kapital i aksjer og de resterende 30 prosentene i obligasjoner, eiendom og annen privat egenkapital (private equity). Det vil innebære å ta noe risiko på pengene, men med noe tidshorisont har det historisk alltid lønnet seg over banksparing.

Bilde: Grafen over viser langsiktig avkastning siden 1990 for globale aksjer (MSCI ACWI), norske aksjer (Oslo Børs aksjeindeks (All share)), globale obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) og bankinnskudd (ST1X).

For de fleste av oss tror vi den riktige måten å bygge en portefølje på uten å ta unødvendig høy risiko, er gjennom en god spredning av globale og likvide tradisjonelle verdipapirfond innenfor de ulike aktivaklassene. Likvide fond sikrer også at midlene kan innløses når man selv ønsker det.

Enten man gjør det alene eller sammen med en rådgiver, så er gjerne første steg å finne riktig risiko i porteføljen. Dette bør vurderes opp mot ønsker man har for langsiktig avkastning, samt evne og vilje til å ta risiko. Forvaltningshuset har en velprøvd og systematisk rådgivningsprosess, hvor vi definerer den enkelte kundes risikoprofil. På den måten er man sikker på å ende opp med en portefølje som passer til den enkelte kunde sine ønsker og behov. De anbefalte porteføljene er igjen nøye sammensatt av førsteklasses forvaltningsmiljøer som sammen skal skape god langsiktig risikojustert avkastning – og ikke minst positiv realavkastning.

 

Kilder:

SSB: https://www.ssb.no/bank-og-finansmarked/statistikker/banker

Finansportalen

E24

Söderberg & Partners Wealth Management

12 februar · 2021

Årets første måned var preget av en god blanding av optimisme, politisk uro, mutanter og en ikke så liten samling med unge aksje-tradere som satte en støkk i Wall Street. Globale aksjemarkeder endte så i svakt minus. Lyspunktet var fremvoksende markeder som hadde nok en god måned.

Håpets graf og virusmutasjoner

Frykt for spredning av smittsomme virusmutasjoner har ført til strengere restriksjoner i mange land, slik som vi eksempelvis opplevde i Norge i januar. I tillegg rapporterer flere av vaksineprodusentene om produksjonsutfordringer, forsinkelser og logistikkproblemer. Problemene står fortsatt i kø, men alt er ikke grått, håpets graf - antallet vaksinerte mennesker – kryper stadig oppover. Siden massevaksineringen begynte for to måneder siden har nærmere 148 millioner doser blitt administrert – flere enn antallet som har testet positivt for viruset. Det er forventet at nærmere 39 millioner mennesker får sitt første stikk hver uke. Utsiktene for en gjeninnhenting virker fortsatt intakt, men veien dit er kanskje litt lenger.

Grafen under viser tydelige forskjeller på hvilke land som har kunnet rulle ut en effektiv vaksinering, og de øvrige der det tar lenger tid. Israel stikker seg ut som den unike her. De forventer å ha vaksinert 80 prosent av befolkningen innen utgangen av mai 2021. Tidlig innkjøp av vaksiner, et fremtidsrettet heldigitalt og velorganisert helsevesen trekkes frem som viktige faktorer til den raske fremgangen. Israel sikret seg et stort antall doser fra Pfizer mot at de rapporterer tilbake viktige anonymiserte data om vaksinens virkning relatert til alder, kjønn og annen demografisk informasjon som gjør evalueringen av vaksinens effekt bedre.

Blir det noe inflasjon da?

Inflasjonsdiskusjonene har blusset opp igjen, og har nå fått mer støtte i økonomiske tall. Blant annet har råvareprisene steget kraftig de siste månedene, oljeprisen har bikket 60 dollar fatet og plass på et containerskip koster nesten det dobbelte av hva det gjorde for et år siden. I eurosonen steg prisene med sitt raskeste nivå på over fem år i januar. På toppen av dette ble utsiktene til en gigantisk stimulipakke i USA plutselig mer sannsynlig da Demokratene sikret seg flertall i Senatet etter et omvalg i Georgia. Disse tendensene, sammen med en gradvis gjenåpning av økonomien, kan føre til et byks i inflasjonen.

På den andre siden er det fortsatt mange deflatoriske krefter i spill. Det er mye slakk i økonomien, arbeidsledigheten er fortsatt høy (taler for lav lønnsvekst), og konkursene har uteblitt slik at et etterspørselshopp kan møtes av tilbudssiden. Sentralbankene virker enn så lenge å være komfortable med et midlertidig høyt inflasjonstrykk da de langsiktige inflasjonsdrivende kreftene virker mer dempet. Balansegangen mellom ekspansiv penge- og finanspolitikk og en gradvis gjenåpning av økonomiene blir likevel viktig fremover. Vedvarende høyt inflasjonstrykk vil skape vanskeligheter for sentralbanker og verdensøkonomien som har planlagt og innrettet seg etter lav rente i lang tid.

Aksjemarkedene

Volatiliteten kom tilbake i aksjemarkedene i januar, der to ukers oppgang i starten av måneden snudde i takt med fallende risikosentiment. Verdensindeksen (MSCI ACWI) endte ned 0,5 prosent i lokal valuta. På regionsnivå var det fremvoksende markeder som kunne vise til den sterkeste utviklingen, med 3 prosent oppgang. Det amerikanske aksjemarkedet utviklet seg omtrent som det globale og endte ned 1 prosent i lokal valuta. Sektormessig var det energi som utviklet seg best i januar, hjulpet av oljeprisen som har fortsatt sin positive ferd opp mot 60 dollar fatet.

Det amerikanske spillselskapet GameStop fikk mye oppmerksomhet i januar. Et stadig voksende antall medlemmer på nettsamfunnet «Reddit» (dette spredte seg riktignok viralt til andre sosiale medier også) gikk sammen for å kjøpe aksjer og call-opsjoner i selskapet, og aksjekursen gikk til himmels. På den andre siden av bordet stod flere hedgefond som hadde satset på at aksjen skulle falle i verdi (shortposisjoner). Disse hedgefondene måtte til slutt kaste kortene og tapene ble enorme. Hendelsen har vært omdiskutert i media, og handelen i aksjen ble stoppet flere ganger. Enkelte ser på dette som et samlet angrep mot enkelte av hedgefondene som var short i aksjen og stiller spørsmål ved lovligheten av en slik aksjon. På andre siden er det mange som støtter denne «folkebevegelsen» og kaller det en demokratisering av finansmarkedene.

 

Rentemarkedene – lange renter tikker opp

Lange renter steg i januar på bakgrunn av økte inflasjonsforventninger og håp om stimulipakke fra USA. Amerikansk tiåring endte måneden opp 0,16 prosentpoeng og vaker nå på 1,2 prosent, et godt stykke over nivåene vi har sett det siste halvåret.

Samleindeksen for Investment Grade obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) ble trukket ned av renteoppgangen, og endte måneden en halv prosent i minus. Kredittpåslaget var omtrent uendret gjennom måneden. For globale high yield obligasjoner, som er mer sensitive til kredittrisiko og i mindre grad rentebevegelser, endte måneden sidelengs.  

12 februar · 2021

I løpet av det siste året har nye grupper av investorer flokket til aksjemarkedet, noe som har påvirket hvordan deler av markedet nå fungerer. Er det en revolusjon på gang, eller er det kun Casino-tendenser drevet av investorer fra hjemmekontoret?

Har koronapandemien økt interessen for aksjehandel?

Aksje Norge bekrefter at fra midten av 2019 til starten av 2021, så har antall private investorer i aksjemarkedet økt til nesten 500.000. Det er en økning på 100.000 personer. Nordnet meldte i 2020 om en sterk økning med 47 % flere kunder.

Les også: Fortsatt kundevekst for Nordnet (ekstern link)

Mange fremhever at økt sparing i koronakrisen, lavt rentenivå, lettere å handle aksjer på nett, skattegunstig aksjesparekonto, bedre tid med hjemmekontor under koronapandemien samt opportunistiske muligheter til å gjøre en god deal etter fallet våren 2020 som årsaker til strømmen av nye privatinvestorer i markedene. Men trenden startet i god tid før pandemien, og har fortsatt med uforminsket styrke selv nå når vi er mange måneder inne i pandemien.

Samtidig er det rekordmange nye børsnoteringer på børsene verden over. På Oslo Børs har det aldri kommet til så mange nye selskaper som i fjor, og det er nå rekordmange selskaper som er notert på Oslo Børs.

Les også: Høyeste antall børsdebutanter siden før finanskrisen (ekstern link)

Det spesielle med utviklingen er at den er generell over hele verden, mange av de nye investorene er yngre og de er mer risikovillige enn det som er å anse som vanlig. Undersøkelser viser at de bruker mye tid på investeringene sine. De meste populære investeringene for mange unge investorer er de store amerikanske tech-selskapene, med Tesla i spissen, men kryptovaluta er også populært blant disse investorene. 

Les også: 2020 was a big year for individual investors (ekstern link)

Bilde: Mest populære investeringer blant Nordnet-kunder i 2020

Overtar Twitter for finansanalytikere?

Mens institusjonelle investorer har egne analytikere, og mindre investorer baserer seg på analyser fra meglerhusene, næringslivsmedia og ulike analysefirmaer, virker det nå som om det er diskusjonsfora på internett og influensere med mange følgere i sosiale medier som tjener som inspirasjon for mange av de nye investorene. Gjennomgående så fremstår mange av innleggene og kommentarene som ryktebasert og ofte ensidig, noe som bidrar til å drive utviklingen av enkeltaksjer i en og samme vei. Man kan spørre seg om aksjeanalyser er i ferd med å følge i fotsporene til amerikansk politikk over til sosiale medier, og om kildekritikk og reell analyse forsvinner med det.

Bilde: En Twitterkonto som heter Wallstreetbets

I finansmarkedene har man de siste årene hørt flere analytikere som i media uttaler at prisingen av enkelte aksjer er helt i utakt med fundamentale prisingsmultipler. Internasjonalt har det vært mye kommentarer rundt prisingen av Tesla-aksjene, og her hjemme på Oslo Børs har prisingen av Norwegian vært omdiskutert i analysemiljøene. Når dette er blant aksjene der privatinvestorer nettopp utgjør størst andel av handelen, kan man da stiller spørsmålet om det er en sammenheng.

Les også: Investeringsdirektør om Norwegian-aksjen: - Tidlgiere var det en åpenbar feilprising av aksjen. Nå er det bare en feilprising (ekstern link)

Bilde: En Gamestop-butikk.

Hva skjedde med GameStop-aksjen?

Spillselskapet GameStop fikk mye oppmerksomhet i januar, og det kunne virke som om alle disse underliggende kreftene konvergerte med den sosiale motstanden mot Wall Street. Flere av nøkkelpersonene på de aktuelle diskusjonsforaene (blant annet Reddit) som nå følges av yngre amerikanske investorer, gikk sammen for å kjøpe aksjer og call-opsjoner i selskapet. På den andre siden av bordet, med basis i svake fremtidsutsikter og negative spådommer fra finansanalytikerne, satt flere store hedgefond med store short-posisjoner (selger aksjer uten å eie disse) i aksjen for å tjene penger når aksjen faller videre i verdi.

Handelen i aksjen hadde tidligere vært begrenset, og da markedet i slutten av januar i år ble oversvømmet av kjøpsordrer fra tusenvis av privatinvestorer, skjøt aksjekursen til himmels. Dette ledet igjen til at hedgefondene som satt med short-posisjoner tapte store summer, og de ble tvunget til å kaste kortene for å hindre ytterligere tap.

Etterspørselen falt etter hvert tilbake til et normalnivå, og da alle hedgefond hadde dekket sine shortposisjoner er det sannsynlig at mange av investorene prøvde å realisere gevinster samtidig. Det førte til at aksjene i løpet av en kort uke stupte tilbake til nivået den var på før hele episoden hadde startet kun 2 uker tidligere.

Hendelsen har vært omdiskutert i media, og handelen i aksjen ble stoppet flere ganger. Enkelte ser på dette som et samlet angrep mot enkelte av hedgefondene som var short i aksjen og stiller spørsmål ved lovligheten av en slik aksjon. På andre siden er det mange som støtter denne «folkebevegelsen» og kaller det en demokratisering av finansmarkedene.

29 januar · 2021

Söderberg & Partners Wealth Management søker nå senior formuesrådgivere, enten individuelt eller hele team, til bestående kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Drammen og Tønsberg. Vi søker også hele team som kan utgjøre nye kontorer for oss i regioner der vi ikke har kontorer i dag (eksempelvis Nord-Norge, Nordvestlandet, Sørlandet, Innlandet og Østfold).

I tillegg til konkurransedyktig lønn, kan vi også tilby en aksjonærmodell der formuesrådgiver tar direkte del i verdiskapningen man bidrar med og med avtalefestet exit-løsning.

Bilde: Administrerende direktør i Söderberg & Partners Wealth Management AS, Michael V. Sivertsen.

- Vi har de siste årene opplevd sterkt tilvekst av klienter, og vi har ansatt flere nye formuesrådgivere ved alle våre kontorer. Vi opplever også nå i koronakrisen et stort behov for rådgivning, både fra nye og bestående klienter. Mens andre legger ned rådgivningskontorer, så satser vi langsiktig ved å rekruttere formuesrådgivere til bestående kontorer og vi etablerer nye kontorer, sier administrerende direktør i Söderberg & Partners Wealth Management, Michael V. Sivertsen.

Ønsker å bygge landets ledende rådgivningsmiljø

- Söderberg & Partners er svært solid, og vi ønsker å gjennomføre vår plan om å bygge det beste uavhengige rådgivningsmiljøet i landet. Vi søker deg som allerede har etablert en betydelig klientportefølje, og som selv ønsker å styre din langsiktige karriere og å knytte deg til et uavhengig rådgivningsmiljø. Med Söderberg & Partners i ryggen og aksjonærmodellen som vi tilbyr våre senior formuesrådgivere, vil du ha fastlagte, solide og langsiktige rammevilkår. Da kan du tenke langsiktig for deg og dine klienter, uten at endringer utenfor din kontroll pårvirker din siturasjon og økonomi, fortsetter Michael.

Se stillingsannonsen: Trykk her

Solid vekst gjennom 2020

Verdipapirforetaket Söderberg & Partners Wealth Management AS har over de siste årene opplevd sterk vekst i antall klienter, kapital under rådgivning og inntekter ved alle seks kontorer i Norge. Kapital under rådgivning økte gjennom 2020 til ca. 20 milliarder kroner. Selskapet har de siste årene ansatt flere nye erfarne formuesrådgivere for å betjene økningen i antall klienter, og teller nå totalt 100 rådgivere i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Drammen og Tønsberg.

Bilde: Konsernsjef i Söderberg & Partners, Gustaf Rentzhog

- Söderberg & Partners Wealth Management har etablert seg som en ledende uavhengig formuesrådgiver i Norge, med en solid rådgivningsmodell, gode verdier og en sterk organisasjon. Fra Sverige ser vi at mange erfarne formuesrådgivere i de store bankene ønsker seg bort fra nedbemanningsrunder, lederbytter og manglende incentivordninger. De ønsker en hverdag med faste, langsiktige incentivløsninger, og frihet til å kunne arbeide langsiktig med klienter. Vi satser nå sterkt i Norge for å bygge landets beste uavhengige rådgivningsmiljø ved å rekruttere erfarne formuesrådgivere i hele landet, sier konsernsjef Gustaf Rentzhog i Söderberg & Partners.

Söderberg & Partners er hovedaksjonær i Söderberg & Partners Wealth Management AS, og er Nordens største rådgivningsaktør innen formuesrådgivning, pensjon og forsikringer. Söderberg & Partners Wealth Management  har mer enn 15.000 kunder og over 260 milliarder kroner under rådgivning i Sverige.