Skip to main content Skip to main navigation

Hvordan forholde seg til markedsuro?

Hvordan forholde seg til markedsuro?

Finnes det noen generelle råd for hva man bør gjøre i perioder med markedsuro?

6 juli · 2020

Fra tid til annen blir vi påminnet at aksjemarkedene kan svinge, og at de kan falle sammenhengende over lengre tid. Slike perioder kan være krevende å forholde seg til, og det kan være fristende å tenke at perioder med markedsuro må lede til at man aktiv må gjøre noe. Hvordan bør man forholde seg til perioder markedsuro?

Ønsker man avkastning utover det man får når pengene står plassert på en bankkonto, må man akseptere at avkastningen i perioder kan være negativ.

Slike perioder kan imidlertid oppleves som krevende å forholde seg til, og det kan være fristende å tenke at markedsuro må lede til at man aktivt må gjøre noe. På kort sikt er svingninger i aksjemarkedet i stor grad drevet av psykologi, som også er forklaringen på hvorfor mange faller for fristelsen til å måtte gjøre noe. Noen grep kan imidlertid være mer fornuftig enn andre.

Finnes det noen generelle råd for hva man bør gjøre (eller ikke gjøre) i perioder med markedsuro?

1) Gjør ingenting – ikke få panikk, hold deg til planen du har lagt

De fleste investorer er som oftest tjent med å sitte helt i ro, og la stormen passere. Det å selge aksjer og aksjefond rett etter at de har falt er det siste man bør gjøre. Dårlige dager blir etterfulgt av gode dager. J.P. Morgan sin Guide to Retirement viser at dersom man gikk glipp av de 10 beste dagene til aksjeindeksen S&P 500 i perioden 1. januar 1998 til 29. desember 2017, ville avkastningen blitt mer enn halvert. Med mindre det er noe som har endret seg i din økonomiske situasjon, vil det som oftest være fornuftig å holde seg til din investeringsstrategi.

image3rai.png

Markedstiming er i tillegg en vanskelig kunst å mestre, da det skal mye til for å forutse når perioder med markedsuro kommer og hvor lenge de periodene kommer til å vare. For den langsiktige investor innebærer suksessfull markedstiming at man treffer med to ulike beslutninger; når man skal selge investeringene sine, og når man skal kjøpe de tilbake igjen. Mange investorer styres av sine egne følelsesmessige reaksjoner på markedsbevegelsene. Resultatet blir ofte at man kjøper og selger på feil tidspunkt.

2) Overse avisoverskrifter – for den langsiktige investor er det bare støy

Som tidligere nevnt er svingninger i aksjemarkedet på kort sikt ofte drevet av psykologi. Avisoverskrifter som kommer med den ene dommedagsprofetien etter den andre bidrar heller ikke til å roe eventuelle nerver man måtte ha. Husk at overskrifter utformes med hensikt om å selge aviser og tiltrekke seg lesere. Etter hvert som tiden går blir psykologi gradvis mindre viktig, og erstattes av fundamentale forhold (økonomisk aktivitet, selskapsresultater m.m.). For langsiktige investorer gjelder det å holde fast ved de langsiktige målene, og ikke la seg påvirke av kortsiktig støy.

3) Rebalanser porteføljen om nødvendig – igjen, hold deg til planen

Om du ikke allerede har det, så bør du legge en langsiktig plan for hvordan du skal forvalte pengene dine. Det vil også gjøre det enklere å stå gjennom urolige tider. Rådgiveren din kan fungere som en god støttespiller, og være den som hjelper deg å holde deg til planen.

Les ogsåStrategisk allokering – det langsiktige valget

Planen du legger skal si noe om den planlagte (strategiske) fordelingen mellom de ulike aktivaklassene. Perioder med markedsuro kan føre til at den faktiske fordelingen avviker fra planen. Dersom avvikene er store, kan det være fornuftig å rebalansere porteføljen.

Den viktigste grunnen til å rebalansere porteføljen er for å styre risikoen og for å ivareta den opprinnelige strategien, ikke for å forutse (time) markedet. Når det er sagt, så vil rebalanseringer bidra til å utnytte de naturlige svingningene i markedet på en effektiv måte. I tillegg bidrar det til å sikre disiplin i forvaltningen.

Les ogsåHvorfor rebalansering av porteføljen er så viktig

Rebalanseringer medfører som oftest at deler av porteføljen vil være ute av markedet i en kort periode. Det kan, som vi var inne på tidligere, være kostbart. Derfor bør du ikke rebalansere for ofte. Definer noen grenser for hvor mye porteføljen din kan avvike fra strategien. Dersom de definerte grensene ikke nås, er det heller ikke behov for å gjøre noe.

Dersom du vil slippe å ta disse vurderingene, kan en aktiv forvaltningsavtale eller en fond-i-fond-løsning være gode alternativer. Da er du sikret god risikostyring og disiplin i forvaltningen din, uten at dine følelsesmessige reaksjoner på markedsuro påvirker beslutninger som må tas.

Vi kan bistå deg med disse vurderingene. Trykk her for å bli kontaktet

4) Vurder risikoen i porteføljen – mister du nattesøvnen, er den kanskje for høy?

At det oppstår perioder med svingninger er man nødt til å forvente ved å være investert i aksjemarkedet. Dersom perioder med markedsuro får deg til å miste nattesøvnen, så har du kanskje feil risikoeksponering i utgangspunktet. I slike perioder kan det være fornuftig å vurdere risikoprofilen din, og om du bør ha en annen kombinasjon av aksjefond, rentefond og likvide alternativ fond i porteføljen din som gir en lavere risikoeksponering. Ulike faktorer avgjør hvor mye risiko man bør ta, og det at man har en langsiktig horisont er ikke nødvendigvis sammenfallende med at man bør ta høy risiko dersom det medfører at man mister nattesøvnen.

Les ogsåHvor mye risiko tåler du?

5) Invester mer i risikokapital – kan man utnytte seg av “salg” på aksjemarkedet?

Hvis du er langsiktig og ønsker å være aktiv, kan det i perioder med markedsuro være fornuftig å investere tørt krutt dersom man har det tilgjengelig. Selv om den totale tiden man er investert på sikt er viktigere enn tidspunktet for når man investerte, skader det ikke dersom man kan få meg seg noen rimelige fondsandeler på veien. Vi har sett på alle tilfeller siden 1971 hvor S&P 500 har falt 10 % eller mer, og deretter sett på gjennomsnittlig årlig avkastning målt i lokal valuta de påfølgende 2 år. Svaret er 9,70 %. Gjennomsnittlig årlig avkastning målt i lokal valuta for hele perioden er 8,83 %*.

Historisk avkastning er som vi alle vet ikke en pålitelig indikator for fremtidig avkastning, og de historiske avkastningstallene over er også høyere enn det man kan forvente at aksjemarkedet vil gi av avkastning i tiden fremover. Men historien viser oss at det som et minimum har lønnet seg å forbli investert i aksjemarkedene etter slike markedsbevegelser. For det er gjerne de som ikke foretar seg noe forhastet når det stormer litt på børsene, som kommer best ut av det til slutt.

Markedskommentar for juni 2021

6 juli · 2021

Etter en usikker start på måneden endte risikable aktiva i pluss i juni. Lange renter fortsetter sidelengs og lar seg foreløpig ikke skremme av høye inflasjonstall. Delta-varianten av coronaviruset har blitt dominerende i store deler av verden, men begrenses av vaksinering i vestlige land. Aktiviteten tar seg opp i eurosonen i takt med gjenåpning av samfunnet.

Utvikling utvalgte indekser juni 2021.png

Gjenåpningen fortsetter, men delta-utbrudd skaper bekymringer

Vaksineutrullingen fortsetter for fullt i mange land, men samtidig har delta-varianten, som startet i India, spredd seg til 78 land og er i ferd med å bli den dominerende mutasjonen. Dette har ført til at enkelte land, som lenge har vært uten smitte, nå har fått en oppblomstring. Deler av Australia og New-Zealand, som har vært mer eller mindre smittefrie i en lang periode, blant annet på grunn av meget strenge innreiseregler, har igjen måttet innføre restriksjoner. Begge landene har gjort en god jobb med å kontrollere pandemien, men en svakere jobb med vaksineringen. Planen var å ha vaksinert litt under halvparten av befolkningen innen juli, men realiteten er færre enn fire prosent, hovedsakelig på grunn av begrensninger i bruken av AstraZeneca-vaksinen.

Også i Storbritannia er delta-smitten økende, og har blant annet ført til en utsettelse av den «endelige» gjenåpningen av samfunnet til 19. juli. Til tross for økte smittetall er en stor del av den britiske befolkningen vaksinert og majoriteten av de smittede er unge. Det har ført til at antallet sykehusinnleggelser ikke har vokst i takt med antall smittetilfeller.

Nye tilfeller Covid 19 juni 2021.png

Sysselsetting «helt ok», rekordhøy aktivitet

For første gang på tre måneder har amerikanske sysselsettingstall (non-farm payrolls) økt med flere nye jobber enn det økonomene har forventet, med 850.000 nye jobber i juni. Likevel er det fortsatt lav yrkesdeltagelse, 61,6 prosent, som er 1,7 prosentpoeng lavere enn for ett år siden, tilsvarende 4,4 millioner jobber. Amerikansk sysselsetting er derfor fortsatt et godt stykke unna det nivået det var før pandemien brøt ut, og det er dermed fortsatt gode grunner til at sentralbanken kan avvente en reduksjon i de månedlige støttekjøpene av obligasjoner (for å holde rentene lave) eller å heve styringsrenten.

Sysselsetting USA utenfor landbruk juni 2021.png

PMI-tallene for mai viste at aktiviteten i eurosonen fortsetter å stige i takt med gjenåpningen av stadig flere land. Samlet sett steg PMI-indeksen (produksjon + tjenester) fra 57,1 til 59,2 i juni, den høyeste observasjonen på 15 år. Gjenåpningen av Europa viser seg spesielt i PMI for tjenestesektoren, som gjorde et solid hopp i juni. Den samme tendensen ser vi hjemme i Norge, der økonomiske data viser at husholdningene nå vrir forbruket over fra varer til tjenester.

PMI-tall jini 2021.png

Høy inflasjon i det korte bildet

Markedet følger spent med på all kommunikasjon som kommer fra sentralbankene nå, spesielt fra den amerikanske sentralbanken, Fed. I en tale til representantenes hus i juni ble refrenget om «midlertidige effekter» gjentatt av sentralbanksjef Jerome Powell. I tillegg understreket han at inflasjonen antageligvis kommer ned på komfortable nivåer uten at Fed trenger å foreta seg noe. Samtidig kom det signaler om to mulige rentehevinger innen utgangen av 2023 samt at reduksjon i de månedlige obligasjonskjøpene kan bli tema for høstens rentemøter.

Til tross for nok en måned med høye inflasjonsavlesninger har amerikansk tiåring ligget og sluret på 1,5 prosent de tre siste månedene, noe som kan tilsi at rentemarkedet foreløpig er enig med Feds antagelser om at inflasjonen vil avta mot årsskiftet.

Globale statsrenter juni 2021.png

Inflasjon USA juni 2021.png

Aksjemarkedene

Aksjemarkedet har vært retningsløst gjennom måneden, men globale aksjer (MSCI ACWI) endte til slutt opp 1,3 prosent i lokal valuta. Fasiten for første halvår er dermed en oppgang på 12,3 prosent for verdensindeksen. Norske aksjer som var opp 1,3 prosent i juni, har siden årsskiftet steget med 14,6 prosent. Oljeprisen, som har steget med 45 prosent siden januar, har vært en viktig bidragsyter.

På bransjenivå var det IT og helse som var sterkest, og finans og materialer var svakeste sektor.

Utvikling aksjemarkedene juni 2021.png

Sidelengs for lange renter

Skal man tolke rentemarkedenes utvikling, og spesielt lange amerikanske statsrenter, så vil det være en bekreftelse på at inflasjonstallene som har blitt rapportert de siste månedene er midlertidige. Hadde rentemarkedet sett for seg løpsk inflasjon ville den amerikanske tiårsrenten ha tikket oppover, og ikke nedover slik den har gjort den siste måneden.

Lange renter og globale obligasjonsindekser juni 2021.png

Samleindeksen for Investment Grade-obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) steg i juni med 0,5 prosent, med positive bidrag fra både lavere renter og lavere kredittpåslag. Globale high yield obligasjoner, som er mer sensitive til kredittrisiko og i mindre grad rentebevegelser, hadde en positiv måned og steg med 0,8 prosent i juni. Kredittpåslaget for high yield-obligasjoner har falt videre og er nå på lavere nivåer enn før pandemien brøt ut.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Söderberg & Partners samarbeider med triatleten Lotte Miller fra Stavanger

En barndomsdrøm er i ferd med å gå i oppfyllelse; Lotte Miller skal delta i de olympiske lekene i Tokyo i sommer.

5 juli · 2021

Det hele startet med svømmekurs i 12,5m-bassenget på Eiganes skole i Stavanger da hun var syv år gammel. Ikke lenge etterpå klarte hun tusenmetersmerket og ble kastet inn i organisert trening i den lokale svømmeklubben, Madla svømmeklubb. Årene gikk og hundretusenvis av meter ble svømt, medaljer ble sanket under flere nasjonale mesterskap, og hun fikk oppleve hvordan det var å svømme mot Nordens raskeste under nordisk mesterskap. Da hun ble spurt av lokalavisen i 2011 i hvilken svømmedistanse hun skulle ta OL-medalje i, var svaret klart og tydelig: "Hvis jeg skal ta OL medalje - da ville det være som en triatlet, ikke som svømmer".

_3316671.JPG

Tilfeldigheter gjorde at hun ble kastet inn i triatlonverden. Som svømmer var hun en utøver som savnet flere utfordringer. Svømming var ikke nok, og som 14 åring var hun mettet på vann. 

Hva med triatlon? De første konkurransene var harde. Hva var dette for en idrett; Svømming, sykling og løping? Komfortsonen ble testet, og det tok tid å lære kroppen å tilpasse seg to nye disipliner.

Det er EM i Alanya 2013, og Lotte står nå på startbrygga i sitt første juniormesterskap. Startskuddet går, og litt under en time senere løper hun i mål som nummer fire. To år senere er det junior VM i Chicago, og Lotte løper inn til en bronsemedalje. En stor milepæl er nådd.

DSC_8746.jpg

I 2016 tar hun fergen over Skagerak til Odense, Danmark for å satse videre med idretten hun hadde suksess med som junior. Hun er nå i ferd med å konkurrere som senior. Her får hun muligheten til å fokusere 100% på å trene, samtidig som hun går på idrettsstudier ved det Syddanske universitet. Det viser seg å gi en viktig kompetanse hun tar med seg i utviklingen som senior.

- Det tar tid å komme seg til toppen. Det er årevis med hardt arbeid og tøffe valg. Det er som alt annet i livet, en blanding av både oppturer og nedturer, korte og lange steg. Idrett er brutalt. Det handler om å ville bli den beste blant spesialister innenfor et bestemt felt. Det er ingen lett oppgave. Det er ekstremt viktig å ha motivasjon nok til å gjøre jobben som kreves for å kunne nå toppen, sier Lotte

- Hva er det som driver meg? Å bli den beste utøveren jeg kan bli, å bli den beste i verden!

f5cf0deb78fcd3e3ef9983ab77787704.jpeg

I 2018 er hun i Abu Dhabi og konkurrerer blant de beste kvinnelige triatlene i verden. Hun avslutter på en imponerende 10. plass, og blir rangert som nummer 17 i verden mot slutten av sesongen.

Året etter befinner hun seg på den eksotiske øya, Bermuda. 2,5KM før mål er hun én av tre utøvere som har gått i brudd på sykkel, hvor det lenge ser ut til at gull, sølv, og bronse skal fordeles blant dem. Det holder ikke helt inn, og Lotte må ta til takke med en 8. plass, men hun har bevist for seg selv at hun har tatt riktig steg videre i jakten på å bli verdens beste.

Etter tre av åtte løp i VM-serien den sesongen, blir hun rangert som den 5. beste. Dessverre blir resten av 2019-sesongen preget av skade. Ønsket om å prestere blir for stort, og kroppen sier ifra.

2020 starter håpefullt - Lotte skal delta i OL til sommeren og realisere en barndomsdrøm. Studiene blir satt på vent, og alt av tid og krefter legges ned i forberedelser inn mot konkurransedag 27. Juli 2020. Koronapandemien blir så et faktum, og realisering av barndomsdrømmen blir satt på hold. Det blir et veldig spesielt år med mye trening, men få konkurranser. VM-serien blir gjort om til én mesterskapskonkurranse: VM i Hamburg. Det blir en solid 9.plass individuelt og 4. plass i mix stafetten dagen etter. Formen er nå på plass.

- Söderberg & Partners Wealth Management gleder seg over å kunne støtte Lotte videre i hennes satsing, og våre ansatte blir inspirert av hennes pågangsmot og langsiktighet i treningen. Vi er også imponert over hennes gode resultater. Vi er stolte over å kunne bidra slik at hun kan fortsette sin satsing og realisere hennes ambisiøse mål. Det blir utrolig spennende å følge henne i OL i Tokyo i sommer, sier daglig leder for Stavanger-kontoret til Söderberg & Partners Wealth Management, Sølve Mykletun. 

Vi er nå i 2021 og hun vet hva som venter; deltagelse i sitt aller første OL - en barndomsdrøm skal bli til virkelighet. Hun har nylig deltatt i verdenscupen på Sardinia, Italia, og «World Triatlon Championship» (WTS) series i Leeds, England.

27. juli deltar Lotte Miller i OL i Tokyo. Konkurransen starter 06:30 lokal tid, eller 23:30 norsk tid. Vi ønsker henne lykke til med forberedelsene og ser spent frem til OL!

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Markedskommentar for mai 2021

4 juni · 2021
Risikable aktiva fortsatte den positive utviklingen i mai. Lange renter har stabilisert seg etter å ha steget kraftig i starten av året. Flaskehalser på tilbudssiden, kombinert med økt etterspørsel etter varer og tjenester skaper inflasjonsbekymringer. Globale smittetall fortsetter å falle i takt med antall vaksinerte.

blobid0.png

Vaksineutrulling og gjenåpning

Utrulling av vaksiner og gjenåpning er fortsatt den viktigste driveren til økonomisk vekst, og forklaringen til at økonomiske nøkkeltall peker oppover. Europa, som har vært trege med å komme i gang med vaksinasjonsprogrammet, har nå kommet seg opp på et tempo som overstiger eksempelvis USA, der antallet daglige vaksinasjoner har begynt å avta. President Joe Biden ønsker å nå sommerens mål med å få 70 prosent av voksne amerikanere ferdig vaksinert innen uavhengighetsdagen 4. juli, og etterlyser en nasjonal dugnad for å få det til. Kreative tiltak som lotterier, gratis øl, barnepass og døgnåpne apotek er eksempler på lokkemidler for å komme i mål. Her hjemme i Norge har ca. 30 prosent av befolkningen fått minst én vaksinedose, og FHIs scenario viser nå at planen er å tilby den siste gruppen vaksine i august/september.

imageidcz4.png

 

Veien ut av pandemien har sine utfordringer

Det er ikke mangel på økonomiske prognoser som viser at veien ut av pandemien tegner en rett strek i retning nordøst, med kraftig økonomisk opphenting og et betydelig oppsving for global økonomi. Foreløpig er det mange nøkkeltall som underbygger scenarioet, med USA som beste eksempel. Der har sysselsettingen økt betydelig de siste to kvartalene, i tillegg til økt privat konsum og gode kvartalstall fra bedriftene. Bedrifter og husholdninger ser ut til å komme ut av den pandemiskapte resesjonen med betydelig mindre skade sammenlignet med nedturen i 2007-2009. Nye bedrifter dukker opp som paddehatter, gjeldsbetjeningsevnen er rekordgod og boligprisene er opp nesten 14 prosent. Nylige rapporter viser i tillegg at mange bedrifter planlegger å bruke mer penger på investeringer for å utvikle virksomheten, eller som ledd i mer langsiktige investeringsstrategier, i motsetning til å bruke overskuddslikviditet til å betale ut utbytter eller kjøpe tilbake aksjer. Om dette skal vise seg å stemme kan det markere en signifikant endring som vil slå positivt ut for produktivitetsveksten, som har vært svak i det siste tiåret.

De siste sysselsettingstallene fra USA viser likevel at alt ikke går i en rett linje. Tallene for april, som ble sluppet i mai, viste skuffende jobbvekst, der det «bare» ble lagt til 266.000 jobber. Dette er et tall som under normale tilstander ville vært tilfredsstillende, men ettersom bortfallet av jobber var så ekstremt i fjor var konsensus at det ville bli lagt til omtrent 1 million nye jobber i april. Forklaringen på de svake jobbtallene er sammensatt, men kan delvis forklares av at sektorene der det var ventet mye vekst allerede har hatt kraftig vekst de siste månedene, i tillegg til flaskehalser i mange produksjonsbedrifter på grunn av mangel på innsatsvarer, som gjør at ansettelsene blir skjøvet på. En annen mulig grunn er at de store kontantutbetalingene fra staten har gjort til at mange også velger å ikke gå tilbake i arbeid. Markedet følger derfor ekstra godt med på mairapporten for sysselsettingen, såkalte Non-Farm Payrolls, som vil kunne avsløre om april var en midlertidig hump i veien, eller om det er mer strukturelle utfordringer som ligger til grunn.

imagevhe9y.png

Inflasjonstall gir hodebry

Cocktailen av lave renter, ultraløs penge- og finanspolitikk, flaskehalser i tilbudssiden og en gradvis gjenåpning gir ikke uventet også forstyrrelser i prisingen av alt som kan kjøpes for penger. I mai ble de amerikanske PCE-tallene (Personal Consumption Expenditure, kjernedeflatoren for privat forbruk) for april sluppet. De viste et kraftig hopp og en årlig vekst på 3,1 prosent, og har med det vært det dominerende temaet blant markedsaktørene de siste ukene. Til tross for det var forventet en skarp økning, så var størrelsen på apriltallene betydelig høyere enn konsensusforventningene. Og det er fortsatt et spørsmål om vi har sett toppen, ettersom vi neste måned vi antageligvis vil se den fulle virkningen av baseeffektene (at tallet for ett år siden var unormalt lavt). Konsensus, støttet opp av sentralbankenes syn, er at dette er midlertidige effekter som ikke vil vedvare. Andre mener at vi beveger oss inn i en ny periode der normalen fra de ti siste årene med lavt inflasjonspress ikke nødvendigvis tegner veien for de neste ti. Dette begrunnes blant annet med at det penge- og finanspolitiske klimaet har endret seg, pandemien har skapt en trend der vi går bort fra globalisering og at sentralbankene ikke lenger virker så harde når det kommer til å slå ned på inflasjon ved første mulighet. I lys av dette kan vi forvente at inflasjon er et tema som vil fortsette å dominere nyhetsbildet fremover.

image6cfz.png

 

Aksjemarkedene

Mai ble nok en positiv måned for risikoaktiva. Innledningsvis skapte inflasjonsfrykten et tilbakefall for aksjer, men risikosentimentet snudde halvveis i måneden og samtlige av de større regionene avsluttet med positivt fortegn. Verdensindeksen (MSCI ACWI) endte til slutt opp 1,6 prosent i lokal valuta etter å ha vært ned nesten tre prosent etter de to første ukene. Europeiske aksjer var sterkeste region og endte opp 4,2 prosent, drevet opp av god utvikling i energi, finans og tradisjonell industri.

image6ix.png

Rotasjonen inn i sykliske aksjer har fortsatt i mai, og dette har bidratt til å løfte regioner som Europa og Norge høyest opp på listen når vi ser på avkastningen hittil i år. Differansen ned til amerikanske aksjer er likevel ikke stor, da mange av de store dominerende selskapene på S&P 500 indeksen har klart å levere gode inntjeningstall også i starten av 2021. Etter en periode med svært god avkastning i store deler av markedet ser vi tendenser til at investorene blir mer opptatt av å sannsynliggjøre fremtidige kontantstrømmer, og ikke bare rosenrøde historier om vekst som vil komme en gang i fremtiden. Nedgangen for flere av vekstselskapene og de grønne aksjene på Euronext growth hittil i år illustrerer dette godt. Folkefavoritter som NEL og Kahoot! har etter en vanvittig oppgang den senere tiden falt 30-40 prosent.

 

imagea0wvee.png

Sidelengs for lange renter

Til tross for inflasjonsbekymringer har lange renter, illustrert ved amerikanske statsobligasjoner med 10 års løpetid i grafen under, beveget seg sidelengs siden den brå oppgangen i første kvartal. Samleindeksen for Investment Grade obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) er hittil i år fortsatt ned over 2 prosent, mye på grunn av negativ avkastning knyttet til indeksens rentesensitivitet. Globale high yield obligasjoner, som er mer sensitive til kredittrisiko og i mindre grad rentebevegelser, hadde en positiv måned og er opp i underkant av 2 prosent hittil i år. Kredittpåslaget for high yield holdt seg relativt uendret i måneden og er fortsatt på veldig lave nivåer.

imagecxed.png

 

*****

 

 

Kontakt oss