Skip to main content Skip to main navigation

Forvaltning for fremtidige generasjoner

Forvaltning for fremtidige generasjoner - aksjer eller eiendom?

Stadig flere forvalter midler med neste generasjon i tankene.

7 juli · 2020

Velstandsutviklingen vi har sett i Norge gjennom de siste tiårene har bidratt til at stadig flere nordmenn opplever økt fleksibilitet i økonomien sin. Det gjør at stadig flere forvalter midler med neste generasjon i tankene.

Vi vil her se nærmere på spesielt to investeringsmuligheter, nemlig aksjer og eiendom. Hva som historisk sett har gitt best avkastning over lange tidsperioder, samt vurdere disse mulighetene opp mot arv og problemstillingene som følger med det.

Les mer: Hvordan fordele arven uten å risikere konflikter

Trenger det alltid å være eiendom?

Mange tenker automatisk eiendom når man skal vurdere ulike måter å sette av midler til barn eller barnebarn, men det finnes også de som ser på verdipapirfond (ofte aksjefond) som et enklere og på mange måter likestilt alternativ.

Nordnet gjennomførte i januar 2019 en av de grundigste analysene av avkastning på eiendom kontra aksjer som er gjort i Norge. I henhold til denne analysen, som også ble dekket av Dagens Næringsliv, finnes det ikke et svart-hvitt-svar på om det er eiendom eller aksjer som er den beste investeringen over tid.

I all hovedsak kan funnene til Nordnet oppsummeres med at eiendom har vært den beste investeringen de siste 20 årene, mens aksjer har vært best hvis vi ser så langt som 150 år tilbake i tid.

Som vanlig er det slik at historisk avkastning varierer ut fra hvilken tidsperiode man ser på. Og som vi vet så sier historisk avkastning heller ingenting om hva man kan forvente seg i tiden fremover.

Aksjer og verdiskapning

Et viktig moment å ta med seg når man vurderer aksjer opp mot eiendom, er at aksjemarkedet er en naturlig gjenspeiling av den verdiskapningen og veksten som finner sted i samfunnet. Siden den naturlige utviklingen for et veldrevet selskap er å vokse, er det derfor naturlig at aksjekursen også vokser utover den generelle prisstigningen ellers i samfunnet.

Når det gjelder eiendom så stiller det seg litt annerledes. Det er nemlig i prinsippet ingen grunn til at eiendom skal fortsette å stige i pris utover det som er den generelle prisstigningen i samfunnet – én enkelt eiendom vokser jo ikke slik et selskap prøver å gjøre. Så finnes det selvsagt unntak fra regelen, der blant annet enkelte eiendommer kan ha en spesiell beliggenhet eller utførelse som rettferdiggjør unormal høy prisstigning. Stiger likevel eiendomsprisene på generell basis utover samfunnets prisstigning, så kan det argumenteres for at dette skyldes ubalanser i markedet skapt av eksempelvis reguleringer, skatter, avgifter eller andre forhold som gjør at kapital som tidligere var plassert andre steder blir vridd over til eiendom. 

Det er derfor naturlig å tenke seg at dette er noe av årsaksforholdet bak det faktum at eiendom har gjort det såpass bra i forhold til aksjer i løpet av de siste 20 år, men ikke før det.

Stadig snakkes det om at det bygges for få boliger. Og om det faktisk bygges for få boliger så vil naturligvis prisene stige mer enn normalt. Men dette skyldes altså et marked som har vært mer eller mindre ute av balanse, og man kan ikke uten videre regne med at dette vil fortsette også i fremtiden.

Når det gjelder fremtidig avkastning på lang sikt forventes aksjemarkedet på generell basis å gi bedre avkastning enn eiendom. Det betyr ikke at det gjør noe å ha flere ben å stå på (med andre ord kan det lønne seg å diversifisere investeringene sine).

Når vi her har sammenlignet aksjer og eiendom som investeringer så snakker vi da om eiendom for utleie- og investeringsformål, ikke for boformål. All den tid vi er avhengig av å et sted å bo, samtidig som det er gunstig fra et skatteperspektiv å eie primærbolig i Norge, så er det ikke vanskelig å argumentere for eiendom. Som investeringsobjekt, så har imidlertid skattereglene knyttet til aksjeinvesteringer og sekundærboliger blitt mer og mer likestilt de seneste årene.

Til slutt noen tanker om arv og investeringer

Etter hvert kommer tiden hvor barn og/eller barnebarn skal arve noen midler, kanskje som støtte til å kjøpe sin første bolig. Skal man gi et forskudd på arv så er det jo fornuftig å gi det når arvingene har størst behov for det, og for mange vil det være når man er på utkikk etter sin første bolig.

Om du ønsker å gi arven i form av en investering i bolig til barna finnes det ulike måter å gjøre dette på, som vi tidligere har beskrevet:

  • Gå inn som medeier i boligen
  • Stå som medlåntaker hos banken
  • Stille som kausjonist
  • Gi et pengebidrag som forskudd på arv

Arveavgiften forsvant som kjent 1. januar 2014, noe som har gjort det enklere. I dag kan man i prinsippet overføre midler til barna uten begrensninger. Stikkordet vil imidlertid være rettferdighet. Hvis man gir beløp X til barn A i dag, hvor mye skal gis til barn B om fem eller ti år? Beløp X, eller beløp X pluss avkastning? Og hva danner grunnlaget for avkastningen, er det bankrentene eller er det økningen i eiendomsprisene? Her kan det være fornuftig å legge en plan i forkant, slik at det hele oppleves som retteferdig for alle.

Overfører man fast eiendom i levende live, er det i utgangspunktet å anse som en gave, noe som vil utløse full dokumentavgift. Det er fritak på dokumentavgift ved arv (etter død), men kun for den enkeltes ideelle arveandel. Igjen, planlegging kan være nøkkelen for å gjøre det optimalt.

Både aksjer og eiendom er likestilt hva angår skattemessig kontinuitet, der mottaker overtar arvelaters skattemessige posisjon. Så selv om man selv ikke oppfyller kravene til eksempelvis eiertid og botid, så slipper man unna skatt ved salg så lenge arvelater oppfylte kravene.

Arver man en portefølje av aksjer som står på en aksjesparekonto, så kan man nå gjøre endringer i den porteføljen (om ønskelig) uten å utløse gevinstbeskatning. Da slipper man å eie store "fastlåste" aksjeposter, som man etter gamle skatteregler vegret seg mot å selge pga. skatten det ville utløst.

Uansett hvordan man velger å gjøre det, så er rettferdighet og planlegging ofte nøkkelord som går igjen. Hjelper man ett barn med kjøp av sin første bolig, så bør man gjerne ha nok igjen til at også nestemann kan få hjelp. Dette er altså ting som bør tenkes gjennom før man gir noe til noen av barna.

Forbrukerøkonom Magne Gundersen har tidligere delt sine tanker i denne artikkelen:

— Støtter du et barn økonomisk, bør du kunne støtte de andre i søskenflokken også. Det er viktig at du som forelder tenker gjennom hvordan verdiene skal kunne deles på en rettferdig måte. Det er ikke et smart trekk å forskjellsbehandle barna.

Forlik om statsbudsjettet for 2022

6 desember · 2021

8. november 2021 la regjeringen Støre frem sitt tilleggsnummer til statsbudsjettet 2022. Innholdet i tilleggsnummeret kan du lese mer om ved å trykke her.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV kom med sitt forhandlede forslag til statsbudsjett for 2022 sist uke.

Etter regjeringen Solberg sitt første budsjettforslag, la regjeringen Støre frem et revidert forslag der de la opp til et økt skattenivå. Nå ligger det an til en ytterligere økning på enkelte områder. Det ser blant annet ut til å bli et nytt trinn 2 for formuesskatten, med 0,15 prosentpoeng høyere sats for formuer over NOK 20 millioner. Bunnfradraget for formuesskatten øker også fra NOK 1,65 millioner til NOK 1,7 millioner.

De fremforhandlede endringene ser ut til å bli:

Skatt på personinntekt

  • Trygdeavgiften reduseres til 8 % på lønnsinntekt og til 11,2 % på næringsinntekt
  • Det blir et nytt trinnskattenivå (5) med økning til 17,4 % på personinntekt over NOK 2 millioner
  • For nivå 3 og 4 blir det både lavere innslagspunkt og høyere skattesats;
    • Trinn 3: For inntekter mellom NOK 643 800 og NOK 969 200 øker satsen til 13,4 %
    • Trinn 4: For inntekter mellom NOK 969 200 og NOK 2 000 000 øker satsen til 16,4 %

Forslaget til innslagspunkt og skattesats for de ulike trinnene blir slik (med økning/reduksjon fra 2021-nivå i parentes):

Trinn 1: Inntekter mellom NOK 190 350 (+4 550) og NOK 267 900 (+7 800) får skattesats 1,7 % (ingen endring)

Trinn 2: Inntekter mellom NOK 267 900 (+7 800) og NOK 643 800 (-7 450) får skattesats 4,0 % (ingen endring)

Trinn 3: Inntekter mellom NOK 643 800 (-7 450) og NOK 969 200 (-52 350) får skattesats 13,4 % (+0,2 prosentpoeng)

Trinn 4: Inntekter mellom NOK 969 200 (-52 350) og NOK 2 000 000 (ingen øvre grense tidligere) får skattesats 16,4 % (+0,2 prosentpoeng)

Trinn 5 (NY): Inntekter over 2 000 000 (nytt trinn) får skattesats 17,4 % (nytt trinn)

Skatt på formue

  • Bunnfradraget øker til NOK 1,7 millioner
  • Formuesskatten øker til 0,95 % (+0,1 prosentpoeng) for formuer mellom NOK 1,7 millioner og NOK 20 millioner
  • Formuesskatten øker til 1,1 % (+0,25 prosentpoeng) for formuer over NOK 20 millioner
  • Verdsettelsen av aksjer øker til 75 % (+20 prosentpoeng)
  • Verdsettelsen av primærbolig øker til 50 % (+25 prosentpoeng) for boligverdien som overstiger NOK 10 millioner
  • Verdsettelsen av sekundærbolig og tilordnet gjeld øker til 95 % (+5 prosentpoeng)
  • Verdsettelsen av hytter oppjusteres med 25 %

Skatt på aksjeinntekt

  • Skatt på aksjeutbytte og aksjegevinst øker til 35,2 % (+3,52 prosentpoeng)

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Regjeringen Støre med endringer i statsbudsjettet for 2022

10 november · 2021

Innholdet i aArtikkelen er ikke oppdatert med tall fra budsjettforliket fra 29. november 2021.

Denne uken fremmet Støreregjeringen sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2022. De har ikke hatt mange uker til å bearbeide proposisjonen, men de har hatt mange valgkampsaker som skulle gjennomføres. Flere av disse er nå igangsatt i foreslåtte endringer til statsbudsjettet. Regjeringen opprettholder likevel samme oljepengebruk som i statsbudsjettet som ble fremlagt av Solbergregjeringen 12. oktober i år. 

De største satsingene i endringene i statsbudsjettet 2022

Støreregjeringen setter sitt preg på statsbudsjettet ved å gjøre enkelte endringer i statsbudsjettet:

  • Kommunesektorens frie inntekter økes med NOK 2,5 mrd.
  • NOK 1,1 mrd. til en klimapakke for energibistand, grønn teknologi og næringsutvikling.
  • Lavere avgift på strøm, spesielt på vinteren 2022.
  • NOK 754 mill. mer i en tilleggsavtale med jordbruket.
  • NOK 700 mill. mer til sykehusene.
  • Økt satsing på matvaresikkerhet og klimatilpasning.
  • Ferjeprisene reduseres.
  • Forlengelse av stønadsperioden for AAP-mottakere under avklaring.
  • Redusert makspris i barnehage.

Klikk på emnene nedenunder for lese mer om endringene på skatteområdet

De økte satsingene må dekkes inn igjen ved netto økning i skatter og avgifter, og de mest merkbare endringene ligger i økt formuesskatt, og en ganske markant økning i aksjebeskatningen.

Utbytte- og gevinstskatt for privatpersoner øker fra dagens 31,68 %, til 35,2 %. Tar man også med beskatningen av selskapet, øker samlet skatt fra dagens 46,7 %, til 49,5 %. Det kan derfor vurderes å ta ut utbytter før 31.12.2021, men da må det tas hensyn til fremskyndet skattebetaling, eventuelt økt formuesskatt hvis utbyttet står som fordring og ikke reinvesteres, samt hvilket tidsperspektiv du har. Støreregjeringen innrømmer i sine kommentarer at man nå nærmer seg en smertegrense for forskjell i kapitalskatt når utbytte skattlegges 60 % høyere enn andre kapitalinntekter.

Marginalskatt på lønn holdes uendret på dagens 46,4 %. Dermed forlates mantraet om å holde utbytteskatt og lønnsskatt på omtrent samme nivå. Nå legges i stedet utbytteskatten opp til samme nivå som beskatning av næringsinntekt. For øvrig reduseres trygdeavgiften med 0,1 prosentpoeng, og det gjøres noen justeringer av personfradrag og innslagspunkter for lønnsbeskatning, slik at lønnsinntekter under ca. kr 750 000 får noe redusert skatt på inntekt. Høytlønte rammes mindre enn forventet. Forslaget om særskilt jobbfradrag for unge, foreslått av Solbergregjeringen, trekkes.

Formueskatten økes fra dagens 0,85 %, til 0,95 %, og bunnfradraget foreslås økt til NOK 1 650 000. I tillegg gjøres flere grep med verdsettelsen av eiendeler. Rabatten på "arbeidende kapital", dvs. aksjer og driftsmidler mv., reduseres til 35 %, fra dagens 45 %. Aksjer verdsettes dermed til 65 % av formuesverdien. I Hurdalsplattformen til den nye regjeringen er det sagt at aksjer skal verdsettes til 80 %. Støreregjeringen informerer om at det skal vurderes et system som holder driftsmidler utenfor en slik økning (dvs. jordbrukets driftsmidler). Det gjøres derfor en mindre økning nå, i påvente av et slikt nytt system.

Solbergregjeringen foreslo å innføre en egen verdsetting av verdifulle boliger, og foreslo å bruke 50 % av verdien over NOK 15 mill. Nå foreslås det å bruke 50 % av verdi over NOK 10 mill, og da omfattes mange flere boliger i de store byene. Bolig verdsettes for øvrig til 25 % av antatt verdi.

Det foreslås også å øke verdsettingen av fritidsboliger med 25 % fra dagens verdi.

Maksimalt fradrag for innbetaling til individuell pensjonssparing reduseres med 62,5 %, fra NOK 40 000 til NOK 15 000. I begrunnelsen for reduseringen viser regjeringen til at de som tidligere har spart mest i denne ordningen er høyinntektsgrupper, men samtidig harmoniserer endringen dårlig med ønsket om å legge til rette for gode langsiktige spareordninger til pensjon.

Støreregjeringen opprettholder Solbergregjeringens forslag til ny opsjonsbeskatning for selskap som er 10 år eller yngre, og som har inntil 50 årsverk og 80 millioner kroner i omsetning og balansesum. Det kan gi en omfordeling fra kapitaleiere til ansatte. Ikrafttredelse er fra 2022. Det er foreslått en relativt snever overgangsregel for opsjonsavtaler som omfattes av dagens særregler fra 2018.

Forslaget innebærer at opsjonsgevinster skattlegges som aksjegevinster når den ansatte selger aksjene. I dag skattlegges opsjonsgevinster som lønn, og skatten utløses allerede når opsjonene utøves, dvs. når aksjene kjøpes. Det ble kanskje enklere for Støreregjeringen å videreføre forslaget, gitt økningen i gevinstbeskatningen til 35,2 %.

De nærmere vilkårene for ordningen vil bli fastsatt i forskrift senere, men hovedelementene fremgikk av Solbergregjeringens budsjettforslag.

Under dekke av at det er ny opsjonsordning som skal stimulere til ansattes medeierskap, foreslår Støreregjeringen å fjerne det årlige skattefrie beløpet på NOK 7 500 for aksjerabatter inntil 25 % i aksjekjøpsprogrammer for ansatte.

Det er interessant å se retningen som gjøres ved noen symbolske justeringer. Av disse er:

  • Bunnfradraget for reisefradrag reduseres med 41 %, fra 23 900 til kr 14 000. Dette skal gjelde for hele landet, og får derfor betydelig større betydning enn Solbergregjeringens forslag (som begrenset sin justering til kommuner med færre innbyggere og mindre pendling).
  • Fagforeningsfradraget økes med 50 %, fra kr 3 850 til kr 5 800.
  • Sjømannsfradrag, fradrag for fangstfolk, jordbruksfradraget og reindriftsfradaget økes.
  • Skattefradrag ved støtte til frivillige organisasjoner reduseres med 50 %, fra kr 50 000 til kr 25 000.

Hva skjer med dette budsjettet når det skal behandles på Stortinget frem til jul? 

Regjeringen skal nå i forhandlinger for å få flertall i Stortinget. Basert på det parlamentariske grunnlaget så er det vel naturlig å se for oss at slikt flertall hentes hos SV, selv om de har vært kritiske til budsjettendringene som er fremlagt av Støreregjeringen. Spørsmålet er da hvilke endringer SV kan få gjennom. Noen muligheter er:

  • Økt miljøsatsing, enten ved økte bevilgninger eller avgifter som skal gi klimaeffekter
  • Høyere inntektsskatt på de høyeste inntektene. Med forslaget om økt utbytteskatt beskattes utbytter effektivt sett med 49,5 %, mens høyeste marginalskatt på lønnsinntekt vil være 46,4 %. Her kan det være at SV vil mene at forskjellen skal være mindre, og at forskjellen kan reduseres ved å øke skatt på inntekt i det øverste innslagstrinnet (lønn over kr 1 mill).
  • Høyere formuesskattesats. I kombinasjon med endringene i verdsettelse, kan den samlede endringen fra 2021 til 2022 bli svært merkbar for formuende personer.    
  • Høyere verdsettelse av aksjer; heve verdsettelsen til de 80 % som står i Hurdalsplattformen.

Det blir uansett spennende å følge forhandlingene i de sene nattetimer før jul. Men det er nok likevel begrenset hvor mye som kan bli endret i slike sene kveldstimer, så det vil nok også her bli lagt vekt på føringer for neste statsbudsjett som den nye regjeringen da vil ha et helt år å forberede.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Söderberg & Partners er årets komet i Prosperas Private Banking-undersøkelse!

8 november · 2021

For første gang er Söderberg & Partners Wealth Management med i Prosperas Private Banking-undersøkelse i Norge, og vi går rett inn på andreplass i kåringen. Vi er i tillegg nummer en eller to i ti av 13 kategorier i undersøkelsen.

Kantar Sifo Prospera er en anerkjent uavhengig Nordisk aktør som gjennomfører en rekke klientundersøkelser, inkludert kåringen av de beste aktørene innenfor Private Banking. Undersøkelsen baseres på telefonintervjuer i september og oktober i år med 598 personer med finanskapital på minst 6 millioner kroner.

Best i flere kategorier

I årets undersøkelse kommer Söderberg & Partners Wealth Management på første- eller andreplass i ti av 13 kategorier. I følgende kategorier er selskapet best i bransjen:

  • Personlig kontakt med klienter
  • Investeringskompetanse
  • Investeringsløsninger med god track record
  • Integritet og etisk standard

Administrerende direktør Michael V. Sivertsen er fornøyd med resultatet.

«Det er ærefullt å debutere med en andreplass i rangeringen av Norges beste Private Banking-aktører. Vi sammenlignes her med Norges største banker og andre aktører som har drevet innen Private Banking i flere tiår, og det gir oss ekstra inspirasjon til å fortsette å forbedre oss. Spesielt gledelig er det at våre klienter rangerer oss som best i bransjen på de kategoriene vi har fokusert mest på» sier Michael V. Sivertsen.

Oslo - situasjoner - 03.jpg

Eneste kategori selskapet scorer dårlig på i undersøkelsen er hvor kjent selskapet er i Norge.

«Tusen takk til alle klienter som har gitt oss disse gode tilbakemeldingene. Vårt fokus har vært på å levere personlig rådgivning av høyeste kvalitet. Det er ikke lett å konkurrere med store banker på merkevarekjennskap, og vi har heller ikke fokusert så mye på markedsføring den siste tiden. Vi tror den beste markedsføringen er å gjøre rådgivningshåndverket vårt på en best mulig måte hver eneste dag for alle våre klienter. Vi ser også i undersøkelsen at klientene våre er blant bransjens ivrigste til å anbefale oss til andre, som er den beste bekreftelsen vi kan få fra klientene våre» fortsetter Michael.

Fokus på rådgiveren

Söderberg & Partners Wealth Management AS er del av Nordens ledende frittstående aktør innenfor finansiell rådgivning til privatpersoner, bedrifter og stiftelser. Selskapet bygger nå Norges ledende miljø innen uavhengig formuesrådgivning gjennom fokus på rekruttering, kompetanseutvikling og hardt arbeid.

«Undersøkelsen viser at klientene rangerer oss som best i kategoriene personlig kontakt, integritet og etiske standard, investeringskompetanse og track recorden til våre anbefalte investeringsløsninger. Det er direkte knyttet til jobben våre flinke og kompetente medarbeidere legger ned hver dag. Vi tar derfor sikte på å fortsette å samle alle de flinkeste rådgiverne og spesialistene i bransjen hos oss, fordi vi tror det nettopp er menneskene som gjør forskjellen når vi skal skape et enda bedre rådgivningstilbud. I tillegg må vi hele tiden videreutvikle oss slik at våre klienter fortsetter å sette pris på våre tjenester også i fremtiden, og vi jobber nå med flere spennende forbedringsprosjekter» avslutter Michael.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss
Kontakt oss