Skip to main content Skip to main navigation

Forvaltning for fremtidige generasjoner

Forvaltning for fremtidige generasjoner - aksjer eller eiendom?

Stadig flere forvalter midler med neste generasjon i tankene.

7 juli · 2020

Velstandsutviklingen vi har sett i Norge gjennom de siste tiårene har bidratt til at stadig flere nordmenn opplever økt fleksibilitet i økonomien sin. Det gjør at stadig flere forvalter midler med neste generasjon i tankene.

Vi vil her se nærmere på spesielt to investeringsmuligheter, nemlig aksjer og eiendom. Hva som historisk sett har gitt best avkastning over lange tidsperioder, samt vurdere disse mulighetene opp mot arv og problemstillingene som følger med det.

Les mer: Hvordan fordele arven uten å risikere konflikter

Trenger det alltid å være eiendom?

Mange tenker automatisk eiendom når man skal vurdere ulike måter å sette av midler til barn eller barnebarn, men det finnes også de som ser på verdipapirfond (ofte aksjefond) som et enklere og på mange måter likestilt alternativ.

Nordnet gjennomførte i januar 2019 en av de grundigste analysene av avkastning på eiendom kontra aksjer som er gjort i Norge. I henhold til denne analysen, som også ble dekket av Dagens Næringsliv, finnes det ikke et svart-hvitt-svar på om det er eiendom eller aksjer som er den beste investeringen over tid.

I all hovedsak kan funnene til Nordnet oppsummeres med at eiendom har vært den beste investeringen de siste 20 årene, mens aksjer har vært best hvis vi ser så langt som 150 år tilbake i tid.

Som vanlig er det slik at historisk avkastning varierer ut fra hvilken tidsperiode man ser på. Og som vi vet så sier historisk avkastning heller ingenting om hva man kan forvente seg i tiden fremover.

Aksjer og verdiskapning

Et viktig moment å ta med seg når man vurderer aksjer opp mot eiendom, er at aksjemarkedet er en naturlig gjenspeiling av den verdiskapningen og veksten som finner sted i samfunnet. Siden den naturlige utviklingen for et veldrevet selskap er å vokse, er det derfor naturlig at aksjekursen også vokser utover den generelle prisstigningen ellers i samfunnet.

Når det gjelder eiendom så stiller det seg litt annerledes. Det er nemlig i prinsippet ingen grunn til at eiendom skal fortsette å stige i pris utover det som er den generelle prisstigningen i samfunnet – én enkelt eiendom vokser jo ikke slik et selskap prøver å gjøre. Så finnes det selvsagt unntak fra regelen, der blant annet enkelte eiendommer kan ha en spesiell beliggenhet eller utførelse som rettferdiggjør unormal høy prisstigning. Stiger likevel eiendomsprisene på generell basis utover samfunnets prisstigning, så kan det argumenteres for at dette skyldes ubalanser i markedet skapt av eksempelvis reguleringer, skatter, avgifter eller andre forhold som gjør at kapital som tidligere var plassert andre steder blir vridd over til eiendom. 

Det er derfor naturlig å tenke seg at dette er noe av årsaksforholdet bak det faktum at eiendom har gjort det såpass bra i forhold til aksjer i løpet av de siste 20 år, men ikke før det.

Stadig snakkes det om at det bygges for få boliger. Og om det faktisk bygges for få boliger så vil naturligvis prisene stige mer enn normalt. Men dette skyldes altså et marked som har vært mer eller mindre ute av balanse, og man kan ikke uten videre regne med at dette vil fortsette også i fremtiden.

Når det gjelder fremtidig avkastning på lang sikt forventes aksjemarkedet på generell basis å gi bedre avkastning enn eiendom. Det betyr ikke at det gjør noe å ha flere ben å stå på (med andre ord kan det lønne seg å diversifisere investeringene sine).

Når vi her har sammenlignet aksjer og eiendom som investeringer så snakker vi da om eiendom for utleie- og investeringsformål, ikke for boformål. All den tid vi er avhengig av å et sted å bo, samtidig som det er gunstig fra et skatteperspektiv å eie primærbolig i Norge, så er det ikke vanskelig å argumentere for eiendom. Som investeringsobjekt, så har imidlertid skattereglene knyttet til aksjeinvesteringer og sekundærboliger blitt mer og mer likestilt de seneste årene.

Til slutt noen tanker om arv og investeringer

Etter hvert kommer tiden hvor barn og/eller barnebarn skal arve noen midler, kanskje som støtte til å kjøpe sin første bolig. Skal man gi et forskudd på arv så er det jo fornuftig å gi det når arvingene har størst behov for det, og for mange vil det være når man er på utkikk etter sin første bolig.

Om du ønsker å gi arven i form av en investering i bolig til barna finnes det ulike måter å gjøre dette på, som vi tidligere har beskrevet:

  • Gå inn som medeier i boligen
  • Stå som medlåntaker hos banken
  • Stille som kausjonist
  • Gi et pengebidrag som forskudd på arv

Arveavgiften forsvant som kjent 1. januar 2014, noe som har gjort det enklere. I dag kan man i prinsippet overføre midler til barna uten begrensninger. Stikkordet vil imidlertid være rettferdighet. Hvis man gir beløp X til barn A i dag, hvor mye skal gis til barn B om fem eller ti år? Beløp X, eller beløp X pluss avkastning? Og hva danner grunnlaget for avkastningen, er det bankrentene eller er det økningen i eiendomsprisene? Her kan det være fornuftig å legge en plan i forkant, slik at det hele oppleves som retteferdig for alle.

Overfører man fast eiendom i levende live, er det i utgangspunktet å anse som en gave, noe som vil utløse full dokumentavgift. Det er fritak på dokumentavgift ved arv (etter død), men kun for den enkeltes ideelle arveandel. Igjen, planlegging kan være nøkkelen for å gjøre det optimalt.

Både aksjer og eiendom er likestilt hva angår skattemessig kontinuitet, der mottaker overtar arvelaters skattemessige posisjon. Så selv om man selv ikke oppfyller kravene til eksempelvis eiertid og botid, så slipper man unna skatt ved salg så lenge arvelater oppfylte kravene.

Arver man en portefølje av aksjer som står på en aksjesparekonto, så kan man nå gjøre endringer i den porteføljen (om ønskelig) uten å utløse gevinstbeskatning. Da slipper man å eie store "fastlåste" aksjeposter, som man etter gamle skatteregler vegret seg mot å selge pga. skatten det ville utløst.

Uansett hvordan man velger å gjøre det, så er rettferdighet og planlegging ofte nøkkelord som går igjen. Hjelper man ett barn med kjøp av sin første bolig, så bør man gjerne ha nok igjen til at også nestemann kan få hjelp. Dette er altså ting som bør tenkes gjennom før man gir noe til noen av barna.

Forbrukerøkonom Magne Gundersen har tidligere delt sine tanker i denne artikkelen:

— Støtter du et barn økonomisk, bør du kunne støtte de andre i søskenflokken også. Det er viktig at du som forelder tenker gjennom hvordan verdiene skal kunne deles på en rettferdig måte. Det er ikke et smart trekk å forskjellsbehandle barna.

Markedskommentar for januar 2021

12 februar · 2021

Årets første måned var preget av en god blanding av optimisme, politisk uro, mutanter og en ikke så liten samling med unge aksje-tradere som satte en støkk i Wall Street. Globale aksjemarkeder endte så i svakt minus. Lyspunktet var fremvoksende markeder som hadde nok en god måned.

imagewufpi.png

Håpets graf og virusmutasjoner

Frykt for spredning av smittsomme virusmutasjoner har ført til strengere restriksjoner i mange land, slik som vi eksempelvis opplevde i Norge i januar. I tillegg rapporterer flere av vaksineprodusentene om produksjonsutfordringer, forsinkelser og logistikkproblemer. Problemene står fortsatt i kø, men alt er ikke grått, håpets graf - antallet vaksinerte mennesker – kryper stadig oppover. Siden massevaksineringen begynte for to måneder siden har nærmere 148 millioner doser blitt administrert – flere enn antallet som har testet positivt for viruset. Det er forventet at nærmere 39 millioner mennesker får sitt første stikk hver uke. Utsiktene for en gjeninnhenting virker fortsatt intakt, men veien dit er kanskje litt lenger.

imageab2h.png

Grafen under viser tydelige forskjeller på hvilke land som har kunnet rulle ut en effektiv vaksinering, og de øvrige der det tar lenger tid. Israel stikker seg ut som den unike her. De forventer å ha vaksinert 80 prosent av befolkningen innen utgangen av mai 2021. Tidlig innkjøp av vaksiner, et fremtidsrettet heldigitalt og velorganisert helsevesen trekkes frem som viktige faktorer til den raske fremgangen. Israel sikret seg et stort antall doser fra Pfizer mot at de rapporterer tilbake viktige anonymiserte data om vaksinens virkning relatert til alder, kjønn og annen demografisk informasjon som gjør evalueringen av vaksinens effekt bedre.

image0ib.png

Blir det noe inflasjon da?

Inflasjonsdiskusjonene har blusset opp igjen, og har nå fått mer støtte i økonomiske tall. Blant annet har råvareprisene steget kraftig de siste månedene, oljeprisen har bikket 60 dollar fatet og plass på et containerskip koster nesten det dobbelte av hva det gjorde for et år siden. I eurosonen steg prisene med sitt raskeste nivå på over fem år i januar. På toppen av dette ble utsiktene til en gigantisk stimulipakke i USA plutselig mer sannsynlig da Demokratene sikret seg flertall i Senatet etter et omvalg i Georgia. Disse tendensene, sammen med en gradvis gjenåpning av økonomien, kan føre til et byks i inflasjonen.

På den andre siden er det fortsatt mange deflatoriske krefter i spill. Det er mye slakk i økonomien, arbeidsledigheten er fortsatt høy (taler for lav lønnsvekst), og konkursene har uteblitt slik at et etterspørselshopp kan møtes av tilbudssiden. Sentralbankene virker enn så lenge å være komfortable med et midlertidig høyt inflasjonstrykk da de langsiktige inflasjonsdrivende kreftene virker mer dempet. Balansegangen mellom ekspansiv penge- og finanspolitikk og en gradvis gjenåpning av økonomiene blir likevel viktig fremover. Vedvarende høyt inflasjonstrykk vil skape vanskeligheter for sentralbanker og verdensøkonomien som har planlagt og innrettet seg etter lav rente i lang tid.

Aksjemarkedene

Volatiliteten kom tilbake i aksjemarkedene i januar, der to ukers oppgang i starten av måneden snudde i takt med fallende risikosentiment. Verdensindeksen (MSCI ACWI) endte ned 0,5 prosent i lokal valuta. På regionsnivå var det fremvoksende markeder som kunne vise til den sterkeste utviklingen, med 3 prosent oppgang. Det amerikanske aksjemarkedet utviklet seg omtrent som det globale og endte ned 1 prosent i lokal valuta. Sektormessig var det energi som utviklet seg best i januar, hjulpet av oljeprisen som har fortsatt sin positive ferd opp mot 60 dollar fatet.

imagergnyc.png

Det amerikanske spillselskapet GameStop fikk mye oppmerksomhet i januar. Et stadig voksende antall medlemmer på nettsamfunnet «Reddit» (dette spredte seg riktignok viralt til andre sosiale medier også) gikk sammen for å kjøpe aksjer og call-opsjoner i selskapet, og aksjekursen gikk til himmels. På den andre siden av bordet stod flere hedgefond som hadde satset på at aksjen skulle falle i verdi (shortposisjoner). Disse hedgefondene måtte til slutt kaste kortene og tapene ble enorme. Hendelsen har vært omdiskutert i media, og handelen i aksjen ble stoppet flere ganger. Enkelte ser på dette som et samlet angrep mot enkelte av hedgefondene som var short i aksjen og stiller spørsmål ved lovligheten av en slik aksjon. På andre siden er det mange som støtter denne «folkebevegelsen» og kaller det en demokratisering av finansmarkedene.

imageu6ux0u.png

 

Rentemarkedene – lange renter tikker opp

Lange renter steg i januar på bakgrunn av økte inflasjonsforventninger og håp om stimulipakke fra USA. Amerikansk tiåring endte måneden opp 0,16 prosentpoeng og vaker nå på 1,2 prosent, et godt stykke over nivåene vi har sett det siste halvåret.

blobid1.png

Samleindeksen for Investment Grade obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) ble trukket ned av renteoppgangen, og endte måneden en halv prosent i minus. Kredittpåslaget var omtrent uendret gjennom måneden. For globale high yield obligasjoner, som er mer sensitive til kredittrisiko og i mindre grad rentebevegelser, endte måneden sidelengs.  

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Er gamere i ferd med å endre Wall Street?

12 februar · 2021

I løpet av det siste året har nye grupper av investorer flokket til aksjemarkedet, noe som har påvirket hvordan deler av markedet nå fungerer. Er det en revolusjon på gang, eller er det kun Casino-tendenser drevet av investorer fra hjemmekontoret?

Har koronapandemien økt interessen for aksjehandel?

Aksje Norge bekrefter at fra midten av 2019 til starten av 2021, så har antall private investorer i aksjemarkedet økt til nesten 500.000. Det er en økning på 100.000 personer. Nordnet meldte i 2020 om en sterk økning med 47 % flere kunder.

Les også: Fortsatt kundevekst for Nordnet (ekstern link)

Mange fremhever at økt sparing i koronakrisen, lavt rentenivå, lettere å handle aksjer på nett, skattegunstig aksjesparekonto, bedre tid med hjemmekontor under koronapandemien samt opportunistiske muligheter til å gjøre en god deal etter fallet våren 2020 som årsaker til strømmen av nye privatinvestorer i markedene. Men trenden startet i god tid før pandemien, og har fortsatt med uforminsket styrke selv nå når vi er mange måneder inne i pandemien.

Samtidig er det rekordmange nye børsnoteringer på børsene verden over. På Oslo Børs har det aldri kommet til så mange nye selskaper som i fjor, og det er nå rekordmange selskaper som er notert på Oslo Børs.

Les også: Høyeste antall børsdebutanter siden før finanskrisen (ekstern link)

Det spesielle med utviklingen er at den er generell over hele verden, mange av de nye investorene er yngre og de er mer risikovillige enn det som er å anse som vanlig. Undersøkelser viser at de bruker mye tid på investeringene sine. De meste populære investeringene for mange unge investorer er de store amerikanske tech-selskapene, med Tesla i spissen, men kryptovaluta er også populært blant disse investorene. 

Les også: 2020 was a big year for individual investors (ekstern link)

imagelvr84.png

Bilde: Mest populære investeringer blant Nordnet-kunder i 2020

Overtar Twitter for finansanalytikere?

Mens institusjonelle investorer har egne analytikere, og mindre investorer baserer seg på analyser fra meglerhusene, næringslivsmedia og ulike analysefirmaer, virker det nå som om det er diskusjonsfora på internett og influensere med mange følgere i sosiale medier som tjener som inspirasjon for mange av de nye investorene. Gjennomgående så fremstår mange av innleggene og kommentarene som ryktebasert og ofte ensidig, noe som bidrar til å drive utviklingen av enkeltaksjer i en og samme vei. Man kan spørre seg om aksjeanalyser er i ferd med å følge i fotsporene til amerikansk politikk over til sosiale medier, og om kildekritikk og reell analyse forsvinner med det.

imagez6h5.png

Bilde: En Twitterkonto som heter Wallstreetbets

I finansmarkedene har man de siste årene hørt flere analytikere som i media uttaler at prisingen av enkelte aksjer er helt i utakt med fundamentale prisingsmultipler. Internasjonalt har det vært mye kommentarer rundt prisingen av Tesla-aksjene, og her hjemme på Oslo Børs har prisingen av Norwegian vært omdiskutert i analysemiljøene. Når dette er blant aksjene der privatinvestorer nettopp utgjør størst andel av handelen, kan man da stiller spørsmålet om det er en sammenheng.

Les også: Investeringsdirektør om Norwegian-aksjen: - Tidlgiere var det en åpenbar feilprising av aksjen. Nå er det bare en feilprising (ekstern link)

image6t9u.png

Bilde: En Gamestop-butikk.

Hva skjedde med GameStop-aksjen?

Spillselskapet GameStop fikk mye oppmerksomhet i januar, og det kunne virke som om alle disse underliggende kreftene konvergerte med den sosiale motstanden mot Wall Street. Flere av nøkkelpersonene på de aktuelle diskusjonsforaene (blant annet Reddit) som nå følges av yngre amerikanske investorer, gikk sammen for å kjøpe aksjer og call-opsjoner i selskapet. På den andre siden av bordet, med basis i svake fremtidsutsikter og negative spådommer fra finansanalytikerne, satt flere store hedgefond med store short-posisjoner (selger aksjer uten å eie disse) i aksjen for å tjene penger når aksjen faller videre i verdi.

Handelen i aksjen hadde tidligere vært begrenset, og da markedet i slutten av januar i år ble oversvømmet av kjøpsordrer fra tusenvis av privatinvestorer, skjøt aksjekursen til himmels. Dette ledet igjen til at hedgefondene som satt med short-posisjoner tapte store summer, og de ble tvunget til å kaste kortene for å hindre ytterligere tap.

Etterspørselen falt etter hvert tilbake til et normalnivå, og da alle hedgefond hadde dekket sine shortposisjoner er det sannsynlig at mange av investorene prøvde å realisere gevinster samtidig. Det førte til at aksjene i løpet av en kort uke stupte tilbake til nivået den var på før hele episoden hadde startet kun 2 uker tidligere.

image4eq9p.png

Hendelsen har vært omdiskutert i media, og handelen i aksjen ble stoppet flere ganger. Enkelte ser på dette som et samlet angrep mot enkelte av hedgefondene som var short i aksjen og stiller spørsmål ved lovligheten av en slik aksjon. På andre siden er det mange som støtter denne «folkebevegelsen» og kaller det en demokratisering av finansmarkedene.

Wealth Management søker senior formuesrådgivere i hele Norge

29 januar · 2021

Söderberg & Partners Wealth Management søker nå senior formuesrådgivere, enten individuelt eller hele team, til bestående kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Drammen og Tønsberg. Vi søker også hele team som kan utgjøre nye kontorer for oss i regioner der vi ikke har kontorer i dag (eksempelvis Nord-Norge, Nordvestlandet, Sørlandet, Innlandet og Østfold).

I tillegg til konkurransedyktig lønn, kan vi også tilby en aksjonærmodell der formuesrådgiver tar direkte del i verdiskapningen man bidrar med og med avtalefestet exit-løsning.

Bilde: Administrerende direktør i Söderberg & Partners Wealth Management AS, Michael V. Sivertsen.

- Vi har de siste årene opplevd sterkt tilvekst av klienter, og vi har ansatt flere nye formuesrådgivere ved alle våre kontorer. Vi opplever også nå i koronakrisen et stort behov for rådgivning, både fra nye og bestående klienter. Mens andre legger ned rådgivningskontorer, så satser vi langsiktig ved å rekruttere formuesrådgivere til bestående kontorer og vi etablerer nye kontorer, sier administrerende direktør i Söderberg & Partners Wealth Management, Michael V. Sivertsen.

Ønsker å bygge landets ledende rådgivningsmiljø

- Söderberg & Partners er svært solid, og vi ønsker å gjennomføre vår plan om å bygge det beste uavhengige rådgivningsmiljøet i landet. Vi søker deg som allerede har etablert en betydelig klientportefølje, og som selv ønsker å styre din langsiktige karriere og å knytte deg til et uavhengig rådgivningsmiljø. Med Söderberg & Partners i ryggen og aksjonærmodellen som vi tilbyr våre senior formuesrådgivere, vil du ha fastlagte, solide og langsiktige rammevilkår. Da kan du tenke langsiktig for deg og dine klienter, uten at endringer utenfor din kontroll pårvirker din siturasjon og økonomi, fortsetter Michael.

Se stillingsannonsen: Trykk her

Solid vekst gjennom 2020

Verdipapirforetaket Söderberg & Partners Wealth Management AS har over de siste årene opplevd sterk vekst i antall klienter, kapital under rådgivning og inntekter ved alle seks kontorer i Norge. Kapital under rådgivning økte gjennom 2020 til ca. 20 milliarder kroner. Selskapet har de siste årene ansatt flere nye erfarne formuesrådgivere for å betjene økningen i antall klienter, og teller nå totalt 100 rådgivere i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Drammen og Tønsberg.

mceclip0.jpg

Bilde: Konsernsjef i Söderberg & Partners, Gustaf Rentzhog

- Söderberg & Partners Wealth Management har etablert seg som en ledende uavhengig formuesrådgiver i Norge, med en solid rådgivningsmodell, gode verdier og en sterk organisasjon. Fra Sverige ser vi at mange erfarne formuesrådgivere i de store bankene ønsker seg bort fra nedbemanningsrunder, lederbytter og manglende incentivordninger. De ønsker en hverdag med faste, langsiktige incentivløsninger, og frihet til å kunne arbeide langsiktig med klienter. Vi satser nå sterkt i Norge for å bygge landets beste uavhengige rådgivningsmiljø ved å rekruttere erfarne formuesrådgivere i hele landet, sier konsernsjef Gustaf Rentzhog i Söderberg & Partners.

Söderberg & Partners er hovedaksjonær i Söderberg & Partners Wealth Management AS, og er Nordens største rådgivningsaktør innen formuesrådgivning, pensjon og forsikringer. Söderberg & Partners Wealth Management  har mer enn 15.000 kunder og over 260 milliarder kroner under rådgivning i Sverige.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss
Contact us