Skip to main content Skip to main navigation

Dette bør du tenke på før du kjøper hytte

Dette bør du tenke på før du kjøper hytte

Noen finansielle råd i forbindelse med hyttekjøp.

6 juli · 2020

– For min del, og de fleste som har kjøpt hytte selv, så er nok regnestykket litt i disfavør av hyttekjøp. Det er forholdsvis dyre overnattinger, forteller Hallgeir Kvadsheim i Podcasten «Dine Penger».

Han forteller om hva du bør tenke på før du kjøper hytte, og første bud er; rent økonomisk lønner det seg normalt ikke. Med mindre du enten tilbringer store deler av året der, eller leier ut hytta i ny og ne. Et hyttekjøp handler dog om mye mer enn det rent finansielle for de fleste. Hytta er for mange nordmenn et andre hjem, en del av oppveksten til barna og et sted familien samles i høytidene. Med minner i veggene om lattermilde stunder med brettspill og god mat. Den emosjonelle verdien er med andre ord stor. Likevel kan det lønne seg å vurdere det økonomiske aspektet av hyttekjøp også.

En ting er kjøpesummen. En annen er hva det faktisk koster å ha hytta i løpet av et år. Derfor kan det være lurt å sette opp et driftsbudsjett. Det økonomisk smarte er å ta høyde for alle kostnadene som er forbundet med hyttekjøpet, både variable og faste, også dele på antall døgn dere kommer til å tilbringe på hytta.

– Helst bør jo denne summen være lavere enn kostnadene forbundet med å leie seg inn på høyfjellshotell eller leie en hytte, forteller Kvadsheim i podcasten.

Rentekostnad

Mange finansierer hyttekjøp ved å ta opp ekstra lån på boligen de allerede eier, og her må du ta høyde for renten. I boligmarkedet i de siste årene i Norge har det vært slik at selv om du ikke har betalt så mye avdrag på lånet ditt, så har sikkerheten og muligheten for å øke lånet gått betydelig opp. Dette henger sammen med at boligprisene også har gått opp.

– Det å kjøpe hytte ved å øke boliglånet er jo fornuftig fordi du får den laveste prisen du kan, sier Kvadsheim. Enkelte banker har jo et separat hyttelån, men det er gjerne til litt høyere rente.

– Så lenge avdragstiden er den samme er det ikke noe poeng i å ha et separat hyttelån.

For å konkretisere utgiftene forbundet med forøket lån, illustrerer han et eksempel.

– Det betyr at ved to og en halv eller tre prosent rente, så vil du kanskje med et kjøp på tre millioner ha 40-50 tusen kroner i årlig rentekostnad. Dette må du jo ta med i betraktningen, sier han. Videre legger han vekt på at det er viktig at rentekostnadene beregnes etter skatt.

Strøm

En annen ting er strømmen. Det er ikke bare selve kraftprisen du må ta hensyn til, du må også betale nettleie til din lokale netteier.

– Det kan jo også være noen tusenlapper i løpet av året, sier Kvadsheim. Utgiftene vil variere etter bruk, men mange bruker mer strøm enn det de kanskje er klar over. Har du en moderne hytte, og ønsker at det skal være litt varme på hele tiden, så kryper strømkostnadene raskt oppover.

Alle veiene

Det finnes også kostnader som ikke direkte er forbundet med ditt personlige hyttebruk, men som kommer som en del av det å eie hytte. Dette er for eksempel veiavgift, løypeavgift og brøyteavgift. Alt dette er nødvendig for at du både skal kunne komme deg frem til hytta på vinterstid, men også for at du skal kunne nyte skiturene med god gli og et bredt smil i solen.

– Dette er nok tre til fem tusen kroner i året, sier Kvadsheim.

Festeavgift

Mange eier ikke selve hyttetomten. I stedet betaler de en årlig sum til grunneier, og denne er det viktig å kalkulere for i budsjettet.

Internett / TV

Det går an å finne smarte løsninger som gjør at du kun betaler for bruken når du faktisk er på hytta.

– Mange velger for eksempel å ha et abonnement som varer fra jul til påske, hvis det er da de er mest på hytta, sier Kvadsheim. Her går det an å spare inn ved å betale kun for den enkelte måneden hvor du bruker hytta mest.

Eiendomsskatten

Denne har kommet for fullt i flere hyttekommuner. Kvadsheim forteller at denne kan utgjøre alt fra null kroner opp til fem tusen kroner. Alt etter i hvilken kommune hytta ligger.

Hytteforsikring

Mange tenker kanskje ikke over det, men det er helt nødvendig å tegne en egen hytteforsikring.

– Denne ligger ofte på to til tre tusen kroner i året for en liten hytte, sier Kvadsheim.

Variable kostnader

Vedlikehold, maling, snekkerutgifter – det skjer uforutsette ting hele tiden, og her gjelder det å være føre var!

– Kanskje gjelder dette særlig hyttene som ligger på fjellet, sier Kvadsheim. Disse blir tæret på av vær, vind og snø gjennom sesongene. Det kan være takrenner som faller ned når snøen smelter. Du kan oppleve råteskader, besøk av mindre dyr som mus eller maur. Det er lurt å legge noen penger til side, så har du dem dersom du skulle trenge det.

For en hytte på to til fire millioner kan summen derfor strekke seg fra 80 til 100 tusen over et år, litt avhengig av vedlikeholdsbehov.

Det er ikke bare mat vi kjøper i Sverige

imageoe33h.png

Over: Carsten Henrik Pihl (foto: CF Wessenberg / Kolonihaven)

Carsten Henrik Pihl, Forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseierne, forteller at de fleste nordmenn er klar over kostnadene forbundet med å kjøpe hytte. Og akkurat som mange tar turen over til nabolandet for å handle mat, er det flere som også går på hyttejakt hos søta bror.

– Det er mange av dem som bor på Østlandet og i Trøndelag, som titter over svenskegrensen for å se om det går an å spare noen kroner ved å kjøpe i Sverige. Kysten ned mot Göteborg er populær blant nordmenn, og det samme gjelder hele beltet langs grensen nordover til Trøndelag, sier han.

Selv om det jo er fristende å slå utenlandsturen og hyttekjøpet i en og samme smekk, er det noen ting det gjelder å ha i bakhodet dersom du vurderer å kjøpe hytte i Sverige.

– Husk at kjøp i Sverige skjer på en litt annen måte enn i Norge. Blant annet er ikke handelen avsluttet før kontrakten er skrevet under. I motsetning til i Norge, der avtalen om salg er inngått når budet er akseptert, forteller Pihl.

Les også: Slik tjener du penger på hytta

7 tips til hyttekjøp ved sjøen

Hytte ved sjø eller fjell – det er vel ingen tvil om at nordmenn har et visst hjerte for sine andre hjem. Men nå er det fortsatt sommer og varmt i lufta, og derfor er sjøen fortsatt kanskje litt i favør enda. Her er Pihls syv beste sjekkpunkter til hyttejakt ved sjøen:

  1. Taket
    Se på taket både utvendig og innvendig, sjekk også kryploftet. Sjekk takbelegget.
  2. Kjeller/krypkjeller
    Ta en titt i kjelleren/krypkjelleren for å se etter fukt og vannskader. Les nøye i taksten om det er tegn på fuktskader.
  3. Utvendig panel og vinduer
    Hvor gamle er vinduene, er de i god stand, eller trenger de å skiftes? Sjekk panelen, og særlig nederst mot grunnmuren.
  4. Vann og kloakk
    Er hytten tilkoblet det kommunale vann og kloakk-anlegget eller er det brønn og septik? Krever kommunen snarlig tilkobling til kommunalt vann og avløp?
  5. Tomten 
    Få klarlagt hvor tomtegrensene går! Hytter har ofte tomt delvis med innmark (hage) og delvis med utmark. Noen ganger er det gjerder – men det er ikke sikkert at grensen går ved gjerdet.
  6. Området rundt
    Hva er planene for området rundt? Er det planlagt bygget flere hytter i området. Hva vil det ha å si for trafikken?
  7. Brygge/strand/vei
    Følger det rett til bryggeplass eller strandrett med hytta? Slike rettigheter skal det opplyses om i salgsoppgaven.

Markedskommentar for juni 2021

6 juli · 2021

Etter en usikker start på måneden endte risikable aktiva i pluss i juni. Lange renter fortsetter sidelengs og lar seg foreløpig ikke skremme av høye inflasjonstall. Delta-varianten av coronaviruset har blitt dominerende i store deler av verden, men begrenses av vaksinering i vestlige land. Aktiviteten tar seg opp i eurosonen i takt med gjenåpning av samfunnet.

Utvikling utvalgte indekser juni 2021.png

Gjenåpningen fortsetter, men delta-utbrudd skaper bekymringer

Vaksineutrullingen fortsetter for fullt i mange land, men samtidig har delta-varianten, som startet i India, spredd seg til 78 land og er i ferd med å bli den dominerende mutasjonen. Dette har ført til at enkelte land, som lenge har vært uten smitte, nå har fått en oppblomstring. Deler av Australia og New-Zealand, som har vært mer eller mindre smittefrie i en lang periode, blant annet på grunn av meget strenge innreiseregler, har igjen måttet innføre restriksjoner. Begge landene har gjort en god jobb med å kontrollere pandemien, men en svakere jobb med vaksineringen. Planen var å ha vaksinert litt under halvparten av befolkningen innen juli, men realiteten er færre enn fire prosent, hovedsakelig på grunn av begrensninger i bruken av AstraZeneca-vaksinen.

Også i Storbritannia er delta-smitten økende, og har blant annet ført til en utsettelse av den «endelige» gjenåpningen av samfunnet til 19. juli. Til tross for økte smittetall er en stor del av den britiske befolkningen vaksinert og majoriteten av de smittede er unge. Det har ført til at antallet sykehusinnleggelser ikke har vokst i takt med antall smittetilfeller.

Nye tilfeller Covid 19 juni 2021.png

Sysselsetting «helt ok», rekordhøy aktivitet

For første gang på tre måneder har amerikanske sysselsettingstall (non-farm payrolls) økt med flere nye jobber enn det økonomene har forventet, med 850.000 nye jobber i juni. Likevel er det fortsatt lav yrkesdeltagelse, 61,6 prosent, som er 1,7 prosentpoeng lavere enn for ett år siden, tilsvarende 4,4 millioner jobber. Amerikansk sysselsetting er derfor fortsatt et godt stykke unna det nivået det var før pandemien brøt ut, og det er dermed fortsatt gode grunner til at sentralbanken kan avvente en reduksjon i de månedlige støttekjøpene av obligasjoner (for å holde rentene lave) eller å heve styringsrenten.

Sysselsetting USA utenfor landbruk juni 2021.png

PMI-tallene for mai viste at aktiviteten i eurosonen fortsetter å stige i takt med gjenåpningen av stadig flere land. Samlet sett steg PMI-indeksen (produksjon + tjenester) fra 57,1 til 59,2 i juni, den høyeste observasjonen på 15 år. Gjenåpningen av Europa viser seg spesielt i PMI for tjenestesektoren, som gjorde et solid hopp i juni. Den samme tendensen ser vi hjemme i Norge, der økonomiske data viser at husholdningene nå vrir forbruket over fra varer til tjenester.

PMI-tall jini 2021.png

Høy inflasjon i det korte bildet

Markedet følger spent med på all kommunikasjon som kommer fra sentralbankene nå, spesielt fra den amerikanske sentralbanken, Fed. I en tale til representantenes hus i juni ble refrenget om «midlertidige effekter» gjentatt av sentralbanksjef Jerome Powell. I tillegg understreket han at inflasjonen antageligvis kommer ned på komfortable nivåer uten at Fed trenger å foreta seg noe. Samtidig kom det signaler om to mulige rentehevinger innen utgangen av 2023 samt at reduksjon i de månedlige obligasjonskjøpene kan bli tema for høstens rentemøter.

Til tross for nok en måned med høye inflasjonsavlesninger har amerikansk tiåring ligget og sluret på 1,5 prosent de tre siste månedene, noe som kan tilsi at rentemarkedet foreløpig er enig med Feds antagelser om at inflasjonen vil avta mot årsskiftet.

Globale statsrenter juni 2021.png

Inflasjon USA juni 2021.png

Aksjemarkedene

Aksjemarkedet har vært retningsløst gjennom måneden, men globale aksjer (MSCI ACWI) endte til slutt opp 1,3 prosent i lokal valuta. Fasiten for første halvår er dermed en oppgang på 12,3 prosent for verdensindeksen. Norske aksjer som var opp 1,3 prosent i juni, har siden årsskiftet steget med 14,6 prosent. Oljeprisen, som har steget med 45 prosent siden januar, har vært en viktig bidragsyter.

På bransjenivå var det IT og helse som var sterkest, og finans og materialer var svakeste sektor.

Utvikling aksjemarkedene juni 2021.png

Sidelengs for lange renter

Skal man tolke rentemarkedenes utvikling, og spesielt lange amerikanske statsrenter, så vil det være en bekreftelse på at inflasjonstallene som har blitt rapportert de siste månedene er midlertidige. Hadde rentemarkedet sett for seg løpsk inflasjon ville den amerikanske tiårsrenten ha tikket oppover, og ikke nedover slik den har gjort den siste måneden.

Lange renter og globale obligasjonsindekser juni 2021.png

Samleindeksen for Investment Grade-obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) steg i juni med 0,5 prosent, med positive bidrag fra både lavere renter og lavere kredittpåslag. Globale high yield obligasjoner, som er mer sensitive til kredittrisiko og i mindre grad rentebevegelser, hadde en positiv måned og steg med 0,8 prosent i juni. Kredittpåslaget for high yield-obligasjoner har falt videre og er nå på lavere nivåer enn før pandemien brøt ut.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Söderberg & Partners samarbeider med triatleten Lotte Miller fra Stavanger

En barndomsdrøm er i ferd med å gå i oppfyllelse; Lotte Miller skal delta i de olympiske lekene i Tokyo i sommer.

5 juli · 2021

Det hele startet med svømmekurs i 12,5m-bassenget på Eiganes skole i Stavanger da hun var syv år gammel. Ikke lenge etterpå klarte hun tusenmetersmerket og ble kastet inn i organisert trening i den lokale svømmeklubben, Madla svømmeklubb. Årene gikk og hundretusenvis av meter ble svømt, medaljer ble sanket under flere nasjonale mesterskap, og hun fikk oppleve hvordan det var å svømme mot Nordens raskeste under nordisk mesterskap. Da hun ble spurt av lokalavisen i 2011 i hvilken svømmedistanse hun skulle ta OL-medalje i, var svaret klart og tydelig: "Hvis jeg skal ta OL medalje - da ville det være som en triatlet, ikke som svømmer".

_3316671.JPG

Tilfeldigheter gjorde at hun ble kastet inn i triatlonverden. Som svømmer var hun en utøver som savnet flere utfordringer. Svømming var ikke nok, og som 14 åring var hun mettet på vann. 

Hva med triatlon? De første konkurransene var harde. Hva var dette for en idrett; Svømming, sykling og løping? Komfortsonen ble testet, og det tok tid å lære kroppen å tilpasse seg to nye disipliner.

Det er EM i Alanya 2013, og Lotte står nå på startbrygga i sitt første juniormesterskap. Startskuddet går, og litt under en time senere løper hun i mål som nummer fire. To år senere er det junior VM i Chicago, og Lotte løper inn til en bronsemedalje. En stor milepæl er nådd.

DSC_8746.jpg

I 2016 tar hun fergen over Skagerak til Odense, Danmark for å satse videre med idretten hun hadde suksess med som junior. Hun er nå i ferd med å konkurrere som senior. Her får hun muligheten til å fokusere 100% på å trene, samtidig som hun går på idrettsstudier ved det Syddanske universitet. Det viser seg å gi en viktig kompetanse hun tar med seg i utviklingen som senior.

- Det tar tid å komme seg til toppen. Det er årevis med hardt arbeid og tøffe valg. Det er som alt annet i livet, en blanding av både oppturer og nedturer, korte og lange steg. Idrett er brutalt. Det handler om å ville bli den beste blant spesialister innenfor et bestemt felt. Det er ingen lett oppgave. Det er ekstremt viktig å ha motivasjon nok til å gjøre jobben som kreves for å kunne nå toppen, sier Lotte

- Hva er det som driver meg? Å bli den beste utøveren jeg kan bli, å bli den beste i verden!

f5cf0deb78fcd3e3ef9983ab77787704.jpeg

I 2018 er hun i Abu Dhabi og konkurrerer blant de beste kvinnelige triatlene i verden. Hun avslutter på en imponerende 10. plass, og blir rangert som nummer 17 i verden mot slutten av sesongen.

Året etter befinner hun seg på den eksotiske øya, Bermuda. 2,5KM før mål er hun én av tre utøvere som har gått i brudd på sykkel, hvor det lenge ser ut til at gull, sølv, og bronse skal fordeles blant dem. Det holder ikke helt inn, og Lotte må ta til takke med en 8. plass, men hun har bevist for seg selv at hun har tatt riktig steg videre i jakten på å bli verdens beste.

Etter tre av åtte løp i VM-serien den sesongen, blir hun rangert som den 5. beste. Dessverre blir resten av 2019-sesongen preget av skade. Ønsket om å prestere blir for stort, og kroppen sier ifra.

2020 starter håpefullt - Lotte skal delta i OL til sommeren og realisere en barndomsdrøm. Studiene blir satt på vent, og alt av tid og krefter legges ned i forberedelser inn mot konkurransedag 27. Juli 2020. Koronapandemien blir så et faktum, og realisering av barndomsdrømmen blir satt på hold. Det blir et veldig spesielt år med mye trening, men få konkurranser. VM-serien blir gjort om til én mesterskapskonkurranse: VM i Hamburg. Det blir en solid 9.plass individuelt og 4. plass i mix stafetten dagen etter. Formen er nå på plass.

- Söderberg & Partners Wealth Management gleder seg over å kunne støtte Lotte videre i hennes satsing, og våre ansatte blir inspirert av hennes pågangsmot og langsiktighet i treningen. Vi er også imponert over hennes gode resultater. Vi er stolte over å kunne bidra slik at hun kan fortsette sin satsing og realisere hennes ambisiøse mål. Det blir utrolig spennende å følge henne i OL i Tokyo i sommer, sier daglig leder for Stavanger-kontoret til Söderberg & Partners Wealth Management, Sølve Mykletun. 

Vi er nå i 2021 og hun vet hva som venter; deltagelse i sitt aller første OL - en barndomsdrøm skal bli til virkelighet. Hun har nylig deltatt i verdenscupen på Sardinia, Italia, og «World Triatlon Championship» (WTS) series i Leeds, England.

27. juli deltar Lotte Miller i OL i Tokyo. Konkurransen starter 06:30 lokal tid, eller 23:30 norsk tid. Vi ønsker henne lykke til med forberedelsene og ser spent frem til OL!

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Markedskommentar for mai 2021

4 juni · 2021
Risikable aktiva fortsatte den positive utviklingen i mai. Lange renter har stabilisert seg etter å ha steget kraftig i starten av året. Flaskehalser på tilbudssiden, kombinert med økt etterspørsel etter varer og tjenester skaper inflasjonsbekymringer. Globale smittetall fortsetter å falle i takt med antall vaksinerte.

blobid0.png

Vaksineutrulling og gjenåpning

Utrulling av vaksiner og gjenåpning er fortsatt den viktigste driveren til økonomisk vekst, og forklaringen til at økonomiske nøkkeltall peker oppover. Europa, som har vært trege med å komme i gang med vaksinasjonsprogrammet, har nå kommet seg opp på et tempo som overstiger eksempelvis USA, der antallet daglige vaksinasjoner har begynt å avta. President Joe Biden ønsker å nå sommerens mål med å få 70 prosent av voksne amerikanere ferdig vaksinert innen uavhengighetsdagen 4. juli, og etterlyser en nasjonal dugnad for å få det til. Kreative tiltak som lotterier, gratis øl, barnepass og døgnåpne apotek er eksempler på lokkemidler for å komme i mål. Her hjemme i Norge har ca. 30 prosent av befolkningen fått minst én vaksinedose, og FHIs scenario viser nå at planen er å tilby den siste gruppen vaksine i august/september.

imageidcz4.png

 

Veien ut av pandemien har sine utfordringer

Det er ikke mangel på økonomiske prognoser som viser at veien ut av pandemien tegner en rett strek i retning nordøst, med kraftig økonomisk opphenting og et betydelig oppsving for global økonomi. Foreløpig er det mange nøkkeltall som underbygger scenarioet, med USA som beste eksempel. Der har sysselsettingen økt betydelig de siste to kvartalene, i tillegg til økt privat konsum og gode kvartalstall fra bedriftene. Bedrifter og husholdninger ser ut til å komme ut av den pandemiskapte resesjonen med betydelig mindre skade sammenlignet med nedturen i 2007-2009. Nye bedrifter dukker opp som paddehatter, gjeldsbetjeningsevnen er rekordgod og boligprisene er opp nesten 14 prosent. Nylige rapporter viser i tillegg at mange bedrifter planlegger å bruke mer penger på investeringer for å utvikle virksomheten, eller som ledd i mer langsiktige investeringsstrategier, i motsetning til å bruke overskuddslikviditet til å betale ut utbytter eller kjøpe tilbake aksjer. Om dette skal vise seg å stemme kan det markere en signifikant endring som vil slå positivt ut for produktivitetsveksten, som har vært svak i det siste tiåret.

De siste sysselsettingstallene fra USA viser likevel at alt ikke går i en rett linje. Tallene for april, som ble sluppet i mai, viste skuffende jobbvekst, der det «bare» ble lagt til 266.000 jobber. Dette er et tall som under normale tilstander ville vært tilfredsstillende, men ettersom bortfallet av jobber var så ekstremt i fjor var konsensus at det ville bli lagt til omtrent 1 million nye jobber i april. Forklaringen på de svake jobbtallene er sammensatt, men kan delvis forklares av at sektorene der det var ventet mye vekst allerede har hatt kraftig vekst de siste månedene, i tillegg til flaskehalser i mange produksjonsbedrifter på grunn av mangel på innsatsvarer, som gjør at ansettelsene blir skjøvet på. En annen mulig grunn er at de store kontantutbetalingene fra staten har gjort til at mange også velger å ikke gå tilbake i arbeid. Markedet følger derfor ekstra godt med på mairapporten for sysselsettingen, såkalte Non-Farm Payrolls, som vil kunne avsløre om april var en midlertidig hump i veien, eller om det er mer strukturelle utfordringer som ligger til grunn.

imagevhe9y.png

Inflasjonstall gir hodebry

Cocktailen av lave renter, ultraløs penge- og finanspolitikk, flaskehalser i tilbudssiden og en gradvis gjenåpning gir ikke uventet også forstyrrelser i prisingen av alt som kan kjøpes for penger. I mai ble de amerikanske PCE-tallene (Personal Consumption Expenditure, kjernedeflatoren for privat forbruk) for april sluppet. De viste et kraftig hopp og en årlig vekst på 3,1 prosent, og har med det vært det dominerende temaet blant markedsaktørene de siste ukene. Til tross for det var forventet en skarp økning, så var størrelsen på apriltallene betydelig høyere enn konsensusforventningene. Og det er fortsatt et spørsmål om vi har sett toppen, ettersom vi neste måned vi antageligvis vil se den fulle virkningen av baseeffektene (at tallet for ett år siden var unormalt lavt). Konsensus, støttet opp av sentralbankenes syn, er at dette er midlertidige effekter som ikke vil vedvare. Andre mener at vi beveger oss inn i en ny periode der normalen fra de ti siste årene med lavt inflasjonspress ikke nødvendigvis tegner veien for de neste ti. Dette begrunnes blant annet med at det penge- og finanspolitiske klimaet har endret seg, pandemien har skapt en trend der vi går bort fra globalisering og at sentralbankene ikke lenger virker så harde når det kommer til å slå ned på inflasjon ved første mulighet. I lys av dette kan vi forvente at inflasjon er et tema som vil fortsette å dominere nyhetsbildet fremover.

image6cfz.png

 

Aksjemarkedene

Mai ble nok en positiv måned for risikoaktiva. Innledningsvis skapte inflasjonsfrykten et tilbakefall for aksjer, men risikosentimentet snudde halvveis i måneden og samtlige av de større regionene avsluttet med positivt fortegn. Verdensindeksen (MSCI ACWI) endte til slutt opp 1,6 prosent i lokal valuta etter å ha vært ned nesten tre prosent etter de to første ukene. Europeiske aksjer var sterkeste region og endte opp 4,2 prosent, drevet opp av god utvikling i energi, finans og tradisjonell industri.

image6ix.png

Rotasjonen inn i sykliske aksjer har fortsatt i mai, og dette har bidratt til å løfte regioner som Europa og Norge høyest opp på listen når vi ser på avkastningen hittil i år. Differansen ned til amerikanske aksjer er likevel ikke stor, da mange av de store dominerende selskapene på S&P 500 indeksen har klart å levere gode inntjeningstall også i starten av 2021. Etter en periode med svært god avkastning i store deler av markedet ser vi tendenser til at investorene blir mer opptatt av å sannsynliggjøre fremtidige kontantstrømmer, og ikke bare rosenrøde historier om vekst som vil komme en gang i fremtiden. Nedgangen for flere av vekstselskapene og de grønne aksjene på Euronext growth hittil i år illustrerer dette godt. Folkefavoritter som NEL og Kahoot! har etter en vanvittig oppgang den senere tiden falt 30-40 prosent.

 

imagea0wvee.png

Sidelengs for lange renter

Til tross for inflasjonsbekymringer har lange renter, illustrert ved amerikanske statsobligasjoner med 10 års løpetid i grafen under, beveget seg sidelengs siden den brå oppgangen i første kvartal. Samleindeksen for Investment Grade obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) er hittil i år fortsatt ned over 2 prosent, mye på grunn av negativ avkastning knyttet til indeksens rentesensitivitet. Globale high yield obligasjoner, som er mer sensitive til kredittrisiko og i mindre grad rentebevegelser, hadde en positiv måned og er opp i underkant av 2 prosent hittil i år. Kredittpåslaget for high yield holdt seg relativt uendret i måneden og er fortsatt på veldig lave nivåer.

imagecxed.png

 

*****

 

 

Kontakt oss