Skip to main content Skip to main navigation

Markedskommentar juli 2022

Juli 2022

Markedskommentar

7 august · 2022

Sterke kvartalsrapporter fra de store tunge amerikanske selskapene resulterte i en positiv utvikling for den amerikanske indeksen (S&P 500) og endte opp 9,2 prosent. Arbeidsmarkedet i USA er fortsatt sterkt, men de store selskapene setter på bremsen for nyansettelser. Høyere styringsrenter i USA og i Eurosonen. Resesjonsfrykten er fremdeles høy, og den inverterte rentekurven har ikke vært på så ekstreme nivåer på over 20 år.

Makroøkonomiske forhold

Værforhold og kornvarer

De unormale værforholdene har preget nyhetsbildet i juli. Hetebølge i Europa har ført til flere dødsfall og rekordmange branner. De høye temperaturene har ført til tørke i store deler av Europa og dette har spesielt gått utover avlingene. Bønder holder nå tilbake med å så nye avlinger, da tørken gjør det vanskelig å dyrke korn, solsikke og ris. I tillegg har enkelte byer i Nord-Italia begynt med vannrasjoneringer. De ekstreme forholdene har ført til en 30 prosent nedgang i innhøstningen og som er estimert til 3 milliarder euro, ifølge Coldiretti. Fattige land i Afrika og Asia er helt avhengig av at tilbudet ikke blir lavere da det er allerede knapphet i markedet på grunn av værforhold og krigen i Ukraina. De siste to årene har matvareprisene steget så kraftig at FNs World Food Programme har estimert at 50 millioner mennesker nå står ovenfor hungersnød.

Etter Russlands angrep på Ukraina har flere millioner tonn korn blitt stengt inne i landet da de ikke klarer å eksportere ut råvarene. Ifølge BNP-estimater skal rundt 60 prosent av innhøstningen være borte, stjålet eller innestengt i siloene. I henhold til FNs generalsekretær António Guterres ble det undertegnet en avtale i juli mellom Ukraina og Russland om å eksportere korn ut av Ukraina. Her er det snakk om 22 millioner tonn korn som skal sendes ut. Hveteprisene falt etter den gode nyheten, men gleden ble kortvarig da et missil traff havnebyen Odesa dagen etter at avtalen ble signert.  Det er knyttet stor usikkerhet til om man i det hele tatt får fraktet ut hveten.

 

Høyere matpriser og matusikkerhet

Forbrukere over hele verden merker nå konsekvensen av økt inflasjon. Her hjemme har særlig debatten rundt rekordhøye strømpriser tilspisset seg. Samtidig som pengene renner inn i AS Norge som følge av høye gass- og energipriser har norske husholdninger og næringsliv fått strømsjokk. Nettoen er positiv og handelsbalansen har aldri vært høyere, men det er politisk betent at vi som produserer vannkraften til om lag 12 øre pr. kWh har strømpriser på opptil flere kroner kWh, nettoeksporterer strøm samtidig som vannmagasinene tømmes og det diskuteres strømrasjonering til vinteren.

På andre siden av Atlanteren er det spesielt drivstoffpriser og melkeprodukter som har fått mye plass i nyhetsbildet. Prisene på egg har også økt kraftig den siste tiden med nesten 35 prosent, da det har oppstått utbrudd av fugleinfluensa hos noen av de største eggprodusentene i USA. De høye matvareprisene har ført til at amerikanere har endret sine handlesvaner og kjøper blant annet mindre av enkelte produkter som melk og egg. I Storbritannia kjemper de mot den høyeste inflasjonen siden 80-tallet og det høye prispresset skyver enkelte mennesker over i fattigdom for første gang på mange generasjoner. Breakfast-indeksen, en indeks som måler kostnadene i en tradisjonell engelsk frokost, har økt med 14,5 prosent sammenliknet med bare for ett år siden. Bare i juni økte kostnadene med 2,8 prosent.

Globalt har FNs World Food Program estimert at i 2022 vil ytterligere 47 millioner mennesker havne i matusikkerhet, altså at en person ikke lenger har mulighet til å konsumere nok kalorier til å opprettholde sitt liv og levebrød, på grunn av de økte matvarekostnadene. En humanitær katastrofe.

 

Arbeidsmarkedet

Næringslivet har i lengre tid meldt om at mangelen på arbeidskraft har vært en kapasitetsbegrensning. Det har gitt rekordmange ledige og ubesatte stillinger. Det stramme arbeidsmarkedet og lønnspresset som det har ført til er en bekymring for den amerikanske sentralbanksjefen Jerome Powell. Lønnsveksten i dag har ikke vært så høy siden 80-tallet. Veksten har vært størst for de arbeidstakerne som har byttet jobb under eller etter korona. Presset i arbeidsmarkedet ser imidlertid ut til å endre seg. Nylig gikk Ford ut med en plan om å redusere 8 000 ansatte for å kunne fokusere samt investere i utviklingen av elbiler. Google har satt nyansettelser på pause for å gjennomgå behovet for antall årsverk som er nødvendig. Apple har planer om å redusere antall nyansettelser og andre kostnader for å skjerme seg mot en eventuell økonomisk nedtur. Microsoft har også kommunisert at de skal også bremse ned nyansettelser, og tidligere i år kommuniserte Tesla at de skulle redusere antall ansatte med 10 prosent, og slik forplanter det seg i markedet. Det at selskapene nå roer ned ansettelser fremover vil bidra til å skape en bedre balanse i det som har vært et overopphetet arbeidsmarked. Dette vil være med å bidra til å redusere veksten i lønnspresset, noe som er en god nyhet. 

 

Resesjon?

I juli kuttet det internasjonale pengefondet (IMF) estimatet for fremtidig forventet global økonomisk i 2022 til 3,2 prosent. Høye matvarepriser, energikrisen, redusert likviditet i fremvoksende markeder, pågående pandemi og lavere økonomisk aktivitet i Kina trekkes frem som årsakene til nedjusteringene. Sjokk etter sjokk inntreffer den globale økonomien noe som igjen vil slå ut i den globale veksten fremover. Det internasjonale pengefondet hadde allerede redusert forventet global vekst før invasjonen av Ukraina fra 4,4 prosent til 3,6 prosent, og nå sier assisterende direktør for IMF Pazarbasioglu at de skal nedjustere prognosene betydelig.

I juli kom de Amerikanske BNP-tallene for andre kvartal og var på – 0,9 prosent. Dette var lavere enn forventningene på 0,5 prosent. USA har da hatt to negative kvartaler på rad, men det betyr imidlertid ikke at USA offisielt er inne i en resesjon. Dette er fordi én resesjon blir offisielt bestemt av en gruppe økonomer i National Bureau of Economics (NBER). Definisjonen deres er at det må være en signifikant nedgang i økonomien på tvers av sektorer og må ha en varighet over flere måneder. Overordnet kan dette igjen defineres til tre kriterier: dybde, spredning og varighet. NBER ser på flere indikatorer på realøkonomisk aktivitet på aggregert nivå. Indikatorene blir publisert månedlig av the Federal Statistical Agencies. Dersom NBER ikke bekrefter at USA er inne i en resesjon, så har ikke to negative kvartaler med BNP noen offisiell betydning.

 

Rentehevninger

Så langt i år har 70 sentralbanker over hele verden hevet renten med minst ett halvt prosentpoeng eller mer i én sekvens. Den høye prisveksten verden over gjør at sentralbanken frykter at inflasjonen skal slå rot i økonomien. De fleste landene har nå kommet seg ut av de negative statsrenter, og ifølge Bloomberg er det bare Japan, Danmark og Sveits som har negative statsrenter. I juli var det spesielt rentehevninger fra den europeiske sentralbanken (ESB) og den amerikanske sentralbanken (FED) som dominerte nyhetsbildet. ESB bestemte å øke renten med et halvt prosentpoeng, renten ligger nå på null, og var den første rentehevningen på 11 år. Høyere rente er ekstremt sårbart for de landene med høy statsgjeld, for eksempel Italia som har statsgjeld på 150 prosent av landets BNP. ESB har derfor kommet frem med et nytt verktøy, kalt Transmission Protection Instrument (TPI), for å sikre at de rentesensitive landene skal kunne håndtere de økende rentene. Altså skal verktøyet sikre at rentekostnadene på statslånene ikke blir for store ved at sentralbanken kan gripe inn å kjøpe statsobligasjoner i for eksempel Italia. Til tross for at det nye verktøyet ble annonsert har renteforskjellen mellom italienske «tiåringen» og tyske «tiåringen» forholdt seg høye.

I juli var det det store spørsmålet om Fed kom til å heve renta med ett prosentpoeng eller 0,75 prosentpoeng da inflasjonstallene for juni var høyere enn forventet. Indikatorene for forbruk og produksjon har blitt svakere, men inflasjonen er fortsatt høy og det er spesielt drevet av høyere drivstoffpriser, bokostnader og matpriser. Fed endte med å sette opp renten 0,75 prosentpoeng, neste rentehevning vil skje i september og sentralbanksjefen Powell vil ikke utelukke en ny 0,75 prosentpoeng rentehevning. Rett etter rentemøtet falt «tiåringen», men hentet seg relativt raskt igjen.

Aksjemarkedene

Globale aksjemarkeder

I motsetning til forrige måned hadde aksjemarkedene i juli en positiv utvikling. Flere av de børsnoterte selskapene offentligjorde kvartalsrapporteringene for andre kvartal i juli. Det er spesielt de store teknologiselskapene som gjorde det godt da de leverte resultater over analytikernes forventinger. Amazon og Apple økte med 196 milliarder dollar i markedsverdi på fredag etter at kvartalsrapporten ble offentliggjort. Selskapene har klart å levere gode resultater med god inntjening, til tross for at konsumentene har redusert forbruket. Amazon toppet analytikernes forventninger og aksjekursen endte opp 27,1 prosent i juli. For Apple var det spesielt salget av iPhone og iPad som var sterkt, noe som er overaskende da forsendelser av smarttelefoner er på det laveste nivået på to år, aksjen endte opp 18,9 prosent i juli.

Oljeprisen falt til 99,06 dollar fatet i juli, det laveste nivået siden mars, men oljeprisen har hatt en snitt pris på ca. 114 dollar fatet i andre kvartal og det har tjent oljeselskapene godt. I slutten av juli rapporterte de største oljeselskapene, Exxon Mobil, Chevron, Shell og TotalEnergies, en samlet inntjening i andre kvartal på 51 milliarder dollar. Bare Exxon Mobile alene stod for 17,9 milliarder dollar av resultatet i andre kvartal. The Big Oil blir definert med de fire selskapene nevnt ovenfor i tillegg til BP, BP skal levere kvartalstallene i august, men allikevel har Big Oil klart å slå inntjeningen de hadde i 2008 hvor oljeprisen var så høy som 147 dollar fatet, ifølge Bloomberg.

Fremvoksende markeder

Fremvoksende markeder hadde en flat utvikling i juli og var opp 0,1 prosent. Kina er den største allokeringen i fremvoksende markeder indeksen og var et av landene som gjorde det dårligst i juli, ned 7,8 prosent. Det var spesielt eiendomssektoren som fikk mye oppmerksomhet da flere boligkjøpere boikottet boliglånet da utbyggerne ikke fullfører nybyggprosjektene kjøperne allerede har betalt for. Det er snakk om 300 uferdige prosjekter spredd over 91 byer. Det er viktig å påpeke at dette er en liten andel av det totale boligmarkedet, men allikevel sprer risikoen seg ut i det brede eiendomsmarkedet og skaper systematisk risiko. Myndighetene var raske til å håndtere situasjonen med blant annet å stramme inn regelverket.

Arbeidsledigheten i Kina er på 5,5 prosent, nivået er ikke spesielt høyt, men arbeidsledigheten er skjevfordelt da det er arbeidsstyrken i alderen mellom 16 til 24 år som står uten arbeid. Arbeidsledigheten for denne gruppen har økt til 19,3 prosent i juni og dette tilsvarer ca. 15 millioner unge kinesere uten jobb. Den unge arbeidsledigheten har forverret seg etter pandemien, men med smitteutbrudd som fortsetter i Kina og President Xi Jinping tviholder fortsatt på «zero-covid» strategien står nå millioner av kinesere utenfor arbeidsmarkedet.

Renter

Lange renter falt i juli da de tiårige statsrenter sto i 2,9 i begynnelsen av juli og var ned til 2,6 i slutten av måneden og er tilbake på nivåer sist sett i mai. Rentekurven forblir invertert, differansen mellom tiårige og toårlige statsrenter, er på -0,28 prosent i slutten av juli. Man må helt tilbake til år 2000 for å finne disse ekstreme nivåene. Den inverterte rentekurven er en ledende indikator for resesjon og har predikert alle resesjoner siden 1955, ifølge Reuters.

Obligasjonsmarkedet fulgte samme utvikling som aksjemarkedet og hadde også en positiv måned. Det var spesielt indeksen for globale høyrenteobligasjoner, som har lavere kvalitet og er mer økonomisk sensitive, som gjorde det bra, lavere kredittpåslag trakk indeksen opp 4,9 prosent. Etterfulgt av indeksen for globale selskapsobligasjoner med høyere kvalitet (Investment Grade) endte opp 3,2 prosent. Fremvoksende markeder high yield gjorde det dårligst, men hadde allikevel en positiv måned, opp 1,3 prosent.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Våre kontorer

Söderberg & Partners Wealth Management holder til mange steder i landet. Her finner du kontorene nærmest deg.

Se våre kontorer

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

 

Kontakt oss