April 2022 - Markedskommentar
Makroøkonomiske forhold
Krigen i Ukraina fortsetter å dominere nyhetsbildet, men finansmarkedene har i økt grad skiftet fokus over på sentralbankenes rolle i bekjempelsen av inflasjonen som stadig brer seg til flere land. Økonomiske nøkkeltall indikerer at veksttakten holder seg, men at den (som forventet) blir lavere enn i fjor. Samtidig er det mye støy i nøkkeltallene som kommer ut. Et eksempel er amerikansk BNP som falt med 1,4 prosent i første kvartal, sammenlignet med foregående kvartal. Ved første øyekast kan det se ut som USAs økonomiske vekst faller, men ved å se nærmere på tallene viser det seg at negativ nettoeksport førte til fallet. Det vil si at USA importerte mer enn det produserte i første kvartal, noe som gir negativt fortegn i BNP-beregningen. De samme tallene viser at privat forbruk og investeringer var på et fortsatt høyt nivå.
Russiske rubel-trusler gir volatile gasspriser
Europeiske gasspriser steg kraftig på nyheter om at Russland ville stanse rørgasseksporten til Polen og Bulgaria, som ikke var villige til å føye seg etter Putins krav om at gassen skal betales i rubler. I første omgang er det kun disse to landene som har blitt varslet om stopp, men det er en reell risiko for at det vil skje med flere av de europeiske gassimporterende landene. Polen har forberedt seg på situasjonen og har fylt opp gasslagrene mot maks kapasitet, i tillegg til at landet har kystlinje og kan ta imot naturgass via båt. For mange andre europeiske land vil det være umulig på kort og mellomlang sikt å erstatte russisk gass, og truslene fra Russland om å skru igjen gasskranen vil ha en betydelig effekt på energibalansen i Europa. Det er ikke tilstrekkelig med gassvolumer tilgjengelig i LNG-markedet via båt, dette ville fordre at andre kjøpere bremser opp forbruket og det skjer antageligvis kun dersom prisen er veldig høy.
Gazprom, selskapet som står for produksjonen av russisk gass, stoppet opp gassforsyningen fordi Polen og Bulgaria ikke ville betale i russiske rubler (i dag betaler de i euro). Foreløpig er det ingen land som ønsker å føye seg etter russiske krav om betaling i rubel, da dette er brudd på langsiktige gassforsyningsavtaler og i tillegg vil det bidra til ytterligere styrking av den russiske valutaen. Dersom gassen til Europa skulle stoppe helt opp forventer energianalytikerne at gassprisen kan stige med ytterligere 50 prosent. Dette vil påvirke europeisk industri og husholdninger i negativt, mange selskaper vil måtte stanse produksjonen slik vi så på senhøsten 2021 da strømprisene sist var på slike nivåer.
Dobbel innstramming i USA - Fed skal krympe balansen
Den amerikanske sentralbanken, Fed, forbereder nå, i tillegg til å heve styringsrenten, å krympe sin enorme beholdning av verdipapirer. For å støtte økonomien gjennom pandemien har Fed mer enn doblet verdien av verdipapirer (statsobligasjoner og boliglånsobligasjoner) på balansen til 9.000 milliarder dollar. Nå skal støttekjøpene reverseres, og planene for nedsalget av obligasjoner forventes å bli kommunisert i starten av mai.
Sentralbanken har vært gjennom en lignende øvelse før. Under finanskrisen i 2007 – 2009 innførte Fed sin første runde med kvantitative lettelser: Verdipapirkjøp for å presse markedsrentene ned og stimulere til økonomisk vekst samt gjøre det attraktivt for investorer til å ta risiko i markedet ved å kjøpe aksjer, selskapsobligasjoner og eiendom. Fed stoppet å kjøpe verdipapirer i 2014, men først i 2017 ble økonomien erklært friskmeldt og sentralbanken begynte å passivt trimme balansen ved å slutte med reinvesteringer av obligasjoner og kuponger.
Ettersom inflasjonen i USA nå er ubehagelig høy, og pengepolitikken fortsatt er veldig ekspansiv, vil sentralbanken igjen gå for en passiv tilnærming. Forskjellen fra 2017 og nå er at det passive nedsalget vil skje fortere og med større volumer. Foreløpige indikasjoner tilsier at balansen kan reduseres med inntil 95 milliarder dollar hver måned, nesten dobbelt så mye som i 2017. I tillegg vil det skje samtidig som sentralbanken har varslet en rekke med renteøkninger. Økonomer er likevel delt i sine meninger om effekten det vil ha på finansielle forhold. Sjefen for sentralbanken, Jerome Powell, mente tidligere i år at effekten av å redusere balansen kan tilsvare en renteøkning på et kvart prosentpoeng.
Nedstengt og nedstemt – Kinas nullsmittepolitikk skaper svakt sentiment
Kinesiske myndigheter viser foreløpig få tegn til å endre på nullsmittepolitikken, men det bygger seg opp misnøye i befolkningen som nå opplever en bred nedstengning av mange store millionbyer. Av Kinas 100 største byer (målt i BNP) er det kun 13 byer som ikke har en form for covid-restriksjoner. Ved utgangen av april var ti byer nedstengt, der over halvparten av befolkningen var tvunget til å bli hjemme. Befolkningen er splittet i sine meninger om kommunistpartiets strategi, på den ene siden ønsker ingen en situasjon som i Hong Kong der dødstallene i befolkningen var høye relativt til andre land, på grunn av dårlig immunitet i befolkningen, lav vaksinedekning blant eldre og en mindre effektiv vaksine mot omikron. På den andre siden ønsker stadig flere kinesere en mer pragmatisk tilnærming som de kan leve med over tid.
De siste PMI-tallene (aktivitetsmålinger for næringslivet) viser ikke uventet at økonomisk aktivitet har bremset kraftig opp i de siste månedene. Tallene for april viser til laveste nivå siden februar 2020, da landet innførte en rekke restriksjoner for å bremse videre spredning av utbruddet som startet i Wuhan. Nedbremsingen i kinesisk aktivitet forplanter seg videre til globale forsyningskjeder, der økonomiske nøkkeltall blant annet viser at leverandører nå har rekordlange forsinkelser i leveranser av råmaterialer. Den økonomiske nedturen blir møtt av lovnader fra myndighetene om støtte for å støtte økonomisk vekst, men det kan bli vanskelig å treffe BNP-målet på 5,5 prosent og samtidig holde smitten lav. Løsningen vil antageligvis innebære ytterligere pengepolitisk stimuli, en mer støttende finanspolitikk og i tillegg lettelser i allerede økonomiske og politiske reguleringer.
Globale aksjemarkeder
April ble en volatil måned i aksjemarkedene, der verdensindeksen samlet sett endte ned 8 prosent målt i lokal valuta. Mye av oppgangen fra mars ble radert ut, spesielt tungt var det på den amerikanske børsen som endte ned 8,7 prosent. På regionsnivå ble nok engang energitunge Oslo Børs en vinner relativt sett, amerikanske aksjer var svakeste region.
Rapporteringsperioden for første kvartal er i gang, og en stor andel av selskapene viser til nok en periode med solid vekst i omsetning og inntjening. Det er likevel tendenser til at redusert risikovilje i markedene og utsikter til strammere økonomiske forhold fremover fører til at selskaper som ikke leverer gode tall blir straffet hardt på børsene. Flere selskaper melder om gode tall for første kvartal, men har svakere fremtidsguiding, hvilket trekker ned aksjekursene. De store plattformselskapene i USA (se graf under) har lagt bak seg et tiår med fantastisk vekst og verdiskapning. Hittil i år har disse selskapene møtt motvind på børsen, etter enten å ha levert svakere tall eller indikert svakere vekst i tiden fremover. Pandemien har ført til at en rekke selskaper har sett eventyrlig vekst i brukere og kjøpere av sine tjenester. Når store deler av verden skal «tilbake til normalen» følger mange spent med for å se hvilke selskaper som vil klare å opprettholde veksttakten, og hvilke selskaper som i større grad har ridd en pandemibølge. Strømmetjenesten Netflix er et eksempel på hvordan pandemien førte til at mange brukte mer tid foran skjermen, men at det kanskje ikke vil være slik fremover. For første gang på ti år rapporterte selskapet en nedgang i antallet abonnenter, og resultatet ble et kraftig fall i aksjekursen som hittil i år er ned over 30 prosent.
Fremvoksende markeder
Aksjer i fremvoksende markeder har hatt negativ utvikling i første kvartal, men i april var nedgangen mindre enn for utviklede markeder. Det er store forskjeller mellom landene, noen drar fordeler, andre er upåvirket av markedssituasjonen, mens enkelte blør av de høye råvareprisene. En rekke av de mindre råvareproduserende landene har nå begynt å holde igjen råvarer de selv produserer for å sikre seg tilgang til produktene. Et eksempel er Indonesia som har gitt eksportforbud på palmeolje. Dette kan igjen skape problemer for flere utenlandske produsenter fremover ettersom palmeolje eksisterer i alt fra såpe til sjokolade.
De oljeproduserende landene har ikke overraskende gjort det best hittil i år. Land som Saudi-Arabia og Kuwait er opp henholdsvis 31,3 og 26,6 prosent. Disse landende er imidlertid lavt vektet i fremvoksende markeder-indeksen og har begrenset bidrag til avkastningen samlet sett. Til tross for at Egypt er et oljeproduserende land, følger ikke landet samme trenden. Hittil i år har Egypt indeksen falt med 21,9 prosent. Egypt er en av de største importørene av russisk hvete, og selv om mye av etterspørselen kan forklares fra turistnæringen, er utfordringen nå at Russland siden midten av mars har hatt forbud mot eksport av hvete og andre kornprodukter for å sikre det innenlandske matvaremarkedet på grunn av utenlandske sanksjoner. I tillegg til utfordringer i råvaremarkedet, frykter landet at den høye prisveksten i Europa og Russland vil føre til redusert turisme, en næring Egypt er avhengig av for å opprettholde høy sysselsetting og økonomisk vekst. Data fra 2017 viser at mellom en tredjedel og en fjerdedel av befolkningen lever under fattigdomsgrensen i Egypt, og det er lite tvil om at det er de fattigste landende som vil bli hardest rammet av de høye råvareprisene fremover.
Renter
Markedsrentene fortsetter å trekke opp, i takt med stadig mer «haukete» uttalelser fra sentralbanker på begge sider av Atlanteren (haukene mener at renten må opp for å temme inflasjonspresset). Den viktigste markedsrenten, amerikansk tiårig statsobligasjonsrente, har ved månedsslutt en løpende avkastning på 2,89 prosent, opp 50 basispunkter fra mars, og hele 139 punkter fra årsskiftet. Markedet forventer nå at den amerikanske sentralbanken vil heve renten med 50 basispunkter på sitt neste møte (4. mai), noe som kan presse markedsrentene ytterligere oppover. Det er i så fall dårlig nytt for obligasjoner med lang løpetid. Grafen under viser hvordan fallende rentenivå de siste 10 årene har gitt god avkastning for obligasjoner, men at det nå er store utfordringer for en tradisjonell tilnærming til renteinvesteringer.
Indeksen for globale selskapsobligasjoner av høyere kvalitet (Investment Grade) og den globale high yield indeksen falt med henholdsvis 5,7 og 3,3 prosent i april. Fremvoksende markeder high yield endte med en nedgang på 2,5 prosent.
