Utfordringer ved indeksforvaltning

7 juli · 2020

Veksten i passive investeringer (såkalt indeksforvaltning eller indeksering) har vært formidabel over en lang periode. I august 2019 nådde man en ny milepæl i USA, der passivt forvaltede midler passerte en markedsandel på 50 prosent.

Argumentene for å investere i indeksfond er at man sparer kostnader og at aktive forvaltere i snitt og over tid ikke er i stand til å levere avkastning som rettferdiggjør gebyrene og honorarer de tar for jobben. Det er likevel en del utfordringer man, som investor, bør vite om, og som kan føre til at en investering i et aktivt fond er å foretrekke.

Uansett et aktivt valg

Det første og viktigste man skal være klar over er at man ikke kommer unna aktive valg. Man må bestemme seg for hva slags strategisk allokering man skal ha, en beslutning som i høyeste grad er aktiv og som baseres på hvilken risikotoleranse og avkastningsmål man har. Det er langt viktigere å gjøre en god beslutning på dette overordnede nivået, enn å bestemme seg for om man skal kjøpe et globalt indeksert aksjefond eller ikke. Det er altså bedre å ha en god portefølje totalt sett, enn å ha en portefølje som utelukkende består av billige fond.

Ikke alt kan indekseres

Når vi snakker om indeksforvaltning, snakker vi først og fremst om aksjer. Andre aktivaklasser er vanskeligere å indeksere, for eksempel vil eiendom alltid måtte ha en aktiv forvaltning ettersom man må leie ut, pusse opp og kanskje kjøpe eller selge eiendommer. Statsobligasjoner i land med høy likviditet (USA, Japan, Tyskland og Storbritannia) kan indekseres, men med en gang man beveger seg inn i mindre likvide markeder vil merkostnadene ved å skulle kjøpe akkurat samme obligasjon som er i indeks, fort spise opp fordelen med reduksjonen i forvaltningshonorar og vel så det. Ved å kjøpe en annen, men lignende, obligasjon vil man kunne spare store beløp. Denne effekten er enda større når vi snakker om selskapsobligasjoner.

Det er altså i hovedsak innenfor aksjer at vi snakker om indeksfond. Det er likevel ikke uten utfordringer. For eksempel domineres Oslo Børs av noen få selskaper som Equinor, DNB, Telenor m.fl. Et aktivt fond vil kunne spre risikoen utover flere aksjer, altså gi en bedre diversifisering. Indeksfond fungerer best når indeksen består av mange aksjer, og ingen aksjer har så stor markedsverdi at de dominerer.

Les også:Hvordan skape god avkastning uten å ta for høy risiko?

Et indeksfond er passivt

En annen utfordring ved indeksfond er nettopp det at de er passive. Så lenge aksjen er i indeksen vil ikke forvalteren selge den ut, uansett hva slags skandaler selskapet er innblandet i. Det samme gjelder bransjer eller land. Det er først når markedet har presset kursene så langt ned at indekskomponenten går ut av indeksen, at forvalter vil selge. Gode, aktive forvaltere bør være i stand til å kjenne igjen viktige hendelser, som avsløring av regnskapsfusk, lovendringer og rettssaker, makroøkonomiske eller politiske forhold som tilsier at man står foran et langvarig og stort kursfall.

…og blindt

På samme måte vil indeksforvalteren måtte kjøpe de aksjer som er i indeksen, uansett hvor overprisede de måtte være. Ved å kjøpe et indeksfond går man altså for fullt inn i de bobler som måtte finnes, enten det er enkeltselskaper, bransjer eller land. Det betyr at man kan risikere å kjøpe seg inn i noe som er sterkt overpriset. Et eksempel på dette er IT-boblen ved årtusenskiftet.

Videre, indekssammensetningen er slik at jo dyrere en aksje er, desto høyere vekt har den. Og jo billigere en aksje er, jo mer sannsynlig er det at den faller ut av indeksen. Fordi dyre aksjer kommer inn i indeksen, og billige går ut, vil indeksforvalteren systematisk selge billige aksjer for å kjøpe dyre.

Les også: 

Hvorfor rebalansering av porteføljen er så viktig

Investeringsselskap, aksjesparekonto eller investeringskonto?

Men…en nyttig byggestein

Vi har sett at det er visse sider ved indeksforvaltning som tilsier at det ikke alltid er den beste løsningen. Men i mange tilfeller er det en utmerket løsning man kan benytte seg av i sammensetningen av en gjennomtenkt portefølje. Om man skal investere i et bredt og likvid marked, som for eksempel USA, EU eller en global aksjeportefølje, er indeksfond et flott alternativ som man kan forvente vil gjøre det bedre enn det store flertallet aktive fond på fondsmarkedet.

For mange vil passiv forvaltning være riktig, men det viktigste er å ha en overordnet strategi. Når denne er på plass har passiv forvaltning mange fordeler, som det ikke er noen grunn til å la være å utnytte. Men passiv forvaltning er ikke noe mirakelkur, og i en del tilfeller vil det, som vi har vært inne på, være mer hensiktsmessig å velge et aktivt fond. Det er da spesielt i de tilfeller hvor man investerer i lite likvide eller dårlig diversifiserte markeder, slikt som selskapsobligasjoner eller aksjefond med en referanseindeks som preges av noen få store selskaper.

___

*Thomson Reuters Eikon: Oslo Børs (OBX) til 11.10.18.