Er gamere i ferd med å endre Wall Street?

12 februar · 2021

I løpet av det siste året har nye grupper av investorer flokket til aksjemarkedet, noe som har påvirket hvordan deler av markedet nå fungerer. Er det en revolusjon på gang, eller er det kun Casino-tendenser drevet av investorer fra hjemmekontoret?

Har koronapandemien økt interessen for aksjehandel?

AksjeNorge bekrefter at fra midten av 2019 til starten av 2021, så har antall private investorer i aksjemarkedet økt til nesten 500.000. Det er en økning på 100.000 personer. Nordnet meldte i 2020 også om en sterk økning, og viser til 47 % flere kunder.

Les også: Fortsatt kundevekst for Nordnet (ekstern link)

Mange fremhever at økt sparing i koronakrisen, lavt rentenivå, lettere å handle aksjer på nett, skattegunstig aksjesparekonto, bedre tid med hjemmekontor under koronapandemien, samt opportunistiske muligheter til å gjøre en god deal etter fallet våren 2020 som årsaker til strømmen av nye privatinvestorer i markedene. Men trenden startet i god tid før pandemien, og har fortsatt med uforminsket styrke selv nå når vi er mange måneder inne i pandemien.

Samtidig er det rekordmange nye noteringer på børsene verden over. På Oslo Børs har det aldri kommet til så mange nye selskaper som i fjor, og det er nå rekordmange selskaper som er notert på Oslo Børs.

Les også: Høyeste antall børsdebutanter siden før finanskrisen (ekstern link)

Det spesielle med utviklingen er at den er generell over hele verden, mange av de nye investorene er yngre og de er mer risikovillige enn det som er å anse som vanlig. Undersøkelser viser at de bruker mye tid på investeringene sine. De mest populære investeringene for unge investorer er de store amerikanske tech-selskapene, her med Tesla i spissen. Kryptovalutaene Bitcoin og Ethereum er også populært blant disse investorene. 

Les også: 2020 was a big year for individual investors (ekstern link)

Bilde: Mest populære investeringer blant Nordnet-kunder i 2020.

Overtar Twitter for finansanalytikere?

Mens institusjonelle investorer har egne analytikere, og mindre investorer baserer seg på analyser fra meglerhusene, næringslivsmedia og ulike analysefirmaer, virker det nå som om det er diskusjonsfora på internett og populære influensere som tjener som inspirasjon for mange av de nye investorene. Gjennomgående så fremstår mange av innleggene og kommentarene som ryktebaserte og er ofte ensidige syn, noe som bidrar til å drive utviklingen av enkeltaksjer i en og samme vei. Man kan spørre seg om aksjeanalyser er i ferd med å følge i fotsporene til amerikansk politikk over til sosiale medier, og om kildekritikk og reell analyse forsvinner med det.

Bilde: Twitterkontoen ved navn Wallstreetbets har over en halv million følgere.

I finansmarkedene har man de siste årene hørt flere analytikere som i media uttaler at prisingen av enkelte aksjer er helt i utakt med fundamentale prisingsmultipler. Internasjonalt har det vært mange kommentarer rundt prisingen av Tesla, og her hjemme på Oslo Børs har prisingen av flyselskapet Norwegian vært omdiskutert i analysemiljøene. Når dette er blant aksjene der nettopp privatinvestorer som utgjør størst andel av handelen, kan man da stille spørsmålet om det er en sammenheng.

Les også: Investeringsdirektør om Norwegian-aksjen: - Tidlgiere var det en åpenbar feilprising av aksjen. Nå er det bare en feilprising (Dagens Næringsliv)

Bilde: En Gamestop-butikk.

Hva skjedde med GameStop-aksjen?

Spillselskapet GameStop fikk mye oppmerksomhet i januar, og det kunne virke som om alle disse underliggende kreftene konvergerte med den sosiale motstanden mot Wall Street. Flere av nøkkelpersonene på de aktuelle diskusjonsforaene (blant annet Reddit.com) som nå følges av yngre amerikanske investorer, gikk sammen for å kjøpe aksjer og call-opsjoner i selskapet. På den andre siden av bordet, med basis i svake fremtidsutsikter og negative spådommer fra finansanalytikerne, satt flere store hedgefond med betydelige short-posisjoner (selger aksjer uten å eie disse) i aksjen for å tjene penger dersom aksjen faller videre i verdi.

Handelen i aksjen hadde tidligere vært begrenset, og da markedet i slutten av januar i år ble oversvømmet av kjøpsordrer fra tusenvis av privatinvestorer, skjøt aksjekursen til himmels. Dette ledet igjen til at hedgefondene som satt med short-posisjoner tapte store summer, og de ble tvunget til å kaste kortene for å hindre ytterligere tap.

Etterspørselen falt etter hvert tilbake til et normalnivå, og da alle hedgefond hadde dekket sine shortposisjoner er det sannsynlig at mange av investorene prøvde å realisere gevinster samtidig. Det førte til at aksjene i løpet av en kort uke stupte tilbake til nivået den var på før hele episoden hadde startet kun 2 uker tidligere.

Hendelsen har vært omdiskutert i media, og handelen i aksjen ble stoppet flere ganger. Enkelte ser på dette som et samlet angrep mot enkelte av hedgefondene som var short aksjen og stiller spørsmål ved lovligheten av en slik aksjon. På andre siden er det mange som støtter denne «folkebevegelsen» og kaller det en demokratisering av finansmarkedene.