Skip to main content Skip to main navigation

Er 100 prosent aksjer alltid best for en langsiktig portefølje?

Er 100 prosent aksjer alltid best for en langsiktig portefølje?

Vil det alltid lønne seg for en langsiktig investor å være fullt ut investert i aksjer?

7 juli · 2020

Det er nærmest opplest og vedtatt at aksjer i det lange løp er den aktivaklassen som gir høyest avkastning. Da er det nærliggende å tro at det for en langsiktig investor alltid vil lønne seg å være fullt ut investert i aksjer, og at man på den måten vil sikre seg høyest mulig avkastning på lang sikt.

Vi ser at langsiktige investorer likevel velger å holde betydelige andeler av porteføljen i andre aktivaklasser enn aksjer. Et eksempel på en slik langsiktig investor er Statens Pensjonsfond Utland («Oljefondet»).

Hva er bakgrunnen for at man ikke velger å holde en portefølje med 100 prosent aksjer?

Når profesjonelle investorer skal sette sammen en portefølje, vil de basere seg på en investeringsstrategi som blant annet omfatter en strategisk allokering, altså en fordeling av midlene mellom de viktigste aktivaklassene. Det er i hovedsak to grunner til at man så godt som alltid velger å holde minst to ulike aktivaklasser (f.eks. aksjer og obligasjoner), nemlig hensynet til risiko og verdien av diversifisering.

Risiko

At en investor er langsiktig betyr ikke nødvendigvis at vedkommende er komfortabel med den høye risikoen det innebærer å holde en ren aksjeportefølje. Porteføljen må tilpasses eierens risikotoleranse, som kort fortalt bestemmes av investors vilje og evne til å bære risiko. Verdien til en ren aksjeportefølje vil kunne svinge mye, og kan i perioder oppleve store verdifall. Nærmest uansett hvor langsiktig man er, vil det oppleves som ubehagelig å leve med så store svingninger. Nettopp derfor legger også mange seg på et lavere risikonivå, selv om det på papiret kan være "feil" hvis man kun tar hensyn til forventet avkastning.

En annen type risiko i denne sammenheng kan sies å være investors egne følelsesmessige reaksjoner. Det kan være emosjonelt krevende å holde seg til den langsiktige strategien man har bestemt seg for når man i perioder opplever at porteføljens verdi krymper betraktelig.

En normal reaksjon på store, vedvarende fall er at det oppstår et behov for å måtte gjøre noe. Som oftest vil slike forsøk på timing av markedet bare gjøre vondt verre. Det er da det er viktig å holde en robust portefølje som er satt sammen slik at den kan dempe effekten av et fall i aksjemarkedet, og som gjenspeiler den enkelte investors faktiske risikotoleranse slik at behovet for å gjøre noe ikke tar overhånd.

Les også: Når lange renter stiger…

Diversifisering

Diversifisering er et generelt prinsipp innen forvaltningsfaget som handler om å spre risikoen. Gjennom diversifisering kan man sette sammen en robust portefølje som kan dempe verdisvingningene som kommer i nedadgående aksjemarkeder. Obligasjoner blir i denne sammenhengen ansett som en uunnværlig aktivaklasse ved at den faller mindre enn aksjemarkedet (og har i visse perioder steget ved fallende aksjemarkeder).

Diversifisering har også en annen, stor fordel; en portefølje som er satt sammen på riktig måte vil kunne utnytte risikorammene på en langt mer effektiv måte. Dette betyr at en portefølje som er riktig diversifisert er forventet å gi bedre avkastning over tid for et gitt risikonivå enn en portefølje som er satt sammen tilfeldig, men som har samme risikonivå. Ved å ha en portefølje som består av flere aktivaklasser får man høyere forventet avkastning uten å ta mer risiko. Denne "gratis" avkastningen bør man ikke gi avkall på.

Det er fortsatt en kjensgjerning at man trolig vil oppnå høyere avkastning over tid med en ren aksjeportefølje enn ved en sammensatt portefølje (som har lavere risiko). Men, selv om man tåler store kortsiktige verdisvingninger, betyr ikke det nødvendigvis at man bør investere alt i aksjer.

Dersom man virkelig ønsker høy risiko, kan man i teorien oppnå enda høyere avkastning ved å belåne porteføljen. Det vil si at man i så fall bør sette sammen en diversifisert portefølje som utnytter det faktum at ulike aktivaklasser gjør det bra i ulike markedsregimer og investere i denne med egne og lånte penger slik at man øker risikoen til det ønskede nivået. Da er man ventet å oppnå enda høyere avkastning enn med en ren aksjeportefølje. I praksis derimot, vil det ofte være utfordrende å utføre.

Les også: Påvirker hjernen investeringsbeslutningene våre?

Oljefondet

Vi som bor i Norge er så heldige at vi har verdens største statseide fond i reserve. Forvaltningen av fondet har høstet internasjonal anerkjennelse. Fondets investeringshorisont er i utgangspunktet uendelig, da man bare skal bruke av realavkastningen, og på den måten sikre at fondets kjøpekraft opprettholdes over tid. Samtidig vil Norge som stat kunne bære den risikoen det innebærer å investere alt i aksjer.

Likevel har man valgt å begrense aksjeandelen, selv om denne over tid har økt, og er nå på 70 prosent, noe som må betraktes som høyt. I den årlige Stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond legger man vekt på å høste risikopremier i ulike markeder og aktivaklasser, altså at man investerer for å kompenseres for den risiko man tar og at denne varierer i de ulike delene av finansmarkedene.

Det er altså primært ønsket om diversifisering som gjør at Oljefondet ikke er fullt ut investert i aksjer. Og selv om Oljefondet i utgangspunktet har en uendelig investeringshorisont, så har det likevel årlige forpliktelser som det skal dekke. Dette taler også for en lavere aksjeandel enn 100 prosent.

Markedskommentar for desember 2021

10 januar · 2022

Risikable aktiva trosset omikronsmitte og inflasjonsbekymringer og steg videre i årets siste måned. Vedvarende inflasjonspress og robust økonomisk vekst gjør at stadig flere sentralbanker mener tiden er moden for å stramme til. Lange renter stiger.

Global smitterekord

Globale smittetall eksploderte mot slutten av året og sendte mange land inn i en ny runde med nedstengninger. De nye restriksjonene ble iverksatt for å hindre et overbelastet helsevesen fra å kollapse. Omikron er på vei til å bli den dominerende varianten, den er mer smittsom, men ser også ut til å gi et noe mildere sykdomsforløp enn sine forgjengere. Finansmarkedenes utvikling i desember, med økt risikoappetitt og positive børser, kan tilsi at det ligger en forventning om at de økonomiske konsekvensene knytt til nedstenging vil være overkommelige.

Den massive globale vaksinasjonskampanjen som har pågått i 2021 har utvilsomt vært hoveddriveren til den globale økonomiske gjeninnhentingen. Til tross for at mange land har fått majoriteten av befolkningen vaksinert og dermed har kunnet bevege seg mot en mer normal hverdag, har den globale dugnaden sviktet lavinntektslandene. Tall fra Verdensbanken og OurWorldInData viser at omtrent 13 prosent av befolkningen i høyinntektsland allerede har fått sin «booster»-vaksine, samtidig som bare 6 prosent av befolkningen i lavinntektsland har fått sin første dose. Dette øker sannsynligheten for nye mutasjoner, og dermed blir viruset noe vi må lære å leve med.

COVID-19 vaksinedoser administrert etter inntektsgruppe, per 100

Alle doser, inkludert “booster” er regnet individuelt. Ettersom samme person kan motta flere doser kan antall doser bli høyere enn antallet i befolkningen. Kilde, OurWorldinData, Verdensbanken.

Til tross for gjentatte nedstengninger har bedrifter og forbrukere tilpasset seg et liv med restriksjoner. De seneste aktivitetsmålingene for service- og produksjonssektoren (PMI-tall) i USA, eurosonen («EZ») og fremvoksende markeder («EM») viser fortsatt økt aktivitet på tvers av regionene, selv om takten er lavere enn i sommer. Det forventes at omikron-bølgen kan føre til redusert aktivitet i servicesektoren fremover og at vi igjen vil kunne se konsumentene vri forbruket over fra tjenester til varer. Økt etterspørsel etter varer kan forlenge «flaskehalsene» som har oppstått på tilbudssiden og forlenge perioden med økt prispress.

PMI-tall: USA, eurosonen og fremvoksende markeder

Sentralbankene signaliserer innstramminger, Kina vil vokse

Den amerikanske sentralbanken, Fed, brukte mesteparten av fjoråret på å repetere at de høye inflasjonsavlesningene var «midlertidige», og at maksimal sysselsetting var førsteprioritet. Arbeidsmarkedet har bedret seg, men prisveksten har fortsatt å holde seg på høye nivåer, og omsider fikk skeptikerne rett i at Fed måtte snu i budskapet sitt. Den 15. desember ble det klart at Fed vil øke farten på nedtrappingen av de månedlige støttekjøpene av verdipapirer med sluttdato mars 2022. Med robust økonomisk vekst og arbeidsledighet på kun 4,1 prosent er det forventet at Fed i tillegg vil åpne opp for å heve styringsrenten før sommeren. Foreløpig priser markedet inn tre rentehevinger i 2022, og ytterligere tre til i 2023.

Det ble lenge spekulert om Norges Bank ville utsette den varslede rentehevingen basert på det pågående omikron-utbruddet og de potensielle negative effektene det kan ha på norsk økonomi. Fasiten på rentemøtet 16. desember ble likevel renteheving til 0,50 prosent. Norges Bank begrunnet dette med en sterk norsk økonomi og ønske om å stabilisere inflasjonen rundt sentralbankens langsiktige mål. Omikron-varianten ble trukket frem som en kilde til usikkerhet, og sentralbanken la til grunn at første kvartal kunne bli negativt påvirket av smittevernstiltak, men at dette sannsynligvis vil avta utover våren og at aktiviteten vil ta seg opp igjen utover året.

I desember falt inflasjonen på tvers av mange land i fremvoksende markeder, inkludert Brasil, Russland og Sentral-Europa. I Brasil hevet sentralbanken, BCB, styringsrenten med 1,5 prosentpoeng og renten utgjør nå 9,25 prosent, samtidig som den annonserte en tilsvarende aggressiv renteheving i februar 2022. BCB har signalisert at det er nødvendig med «betydelige tiltak» for å få kontroll på den vedvarende høye inflasjonen, samt å forankre inflasjonsforventningene til å møte sentralbankens langsiktige mål.

I Kina har tiårig statsrente falt siden midten av desember og er nå på laveste nivå siden juli. Sentralbanken har i de siste månedene økt den kortsiktige likviditeten i lånemarkedet betydelig, noe som har presset rentene ned. I desember hadde kommunistpartiet det årlige økonomiske planleggingsmøte hvor fokus var å «prioritere stabilitet». Kina har det siste året slitt med sviktende innenlandsk etterspørsel, krise i eiendomssektoren, forstyrrelser i tilbudssiden og energimangel. Det forventes at kinesiske myndigheter vil føre en mer ekspansiv pengepolitikk fremover for å få i gang vekst og samtidig underbygge Xi Jinpings langsiktige mål om «felles velstand». Et annet punkt som ble trukket frem var den overbelånte eiendomssektoren og hvordan myndighetene vil legge til rette for en «myk landing», blant annet ved å insentivere banker til å forlenge eiendomsutviklernes utlånsprofiler og promotere konsolidering i bransjen. Kinas BNP forventes å vokse med et sted mellom 4,5 og 5,5 prosent i 2022.

Aksjemarkedene

Pandeminyheter ga en ruglete start på måneden, men globale aksjer endte til slutt opp 4 prosent målt i lokal valuta. Fasiten for hele 2021 ble dermed 18,5 prosent for verdensindeksen. USA ble den beste region og samleindeksen  S&P 500 leverte over 28 prosent avkastning. Etter snart to år med pandemi viser det seg at de børsnoterte selskapene har håndtert situasjonen godt også i år. Inntjeningstallene har vært gode i de to foregående kvartalene, der mange selskaper har levert tall som har slått analytikernes forventninger. Dersom inntjeningsestimatene for fjerde kvartal holder seg, blir den årlige inntjeningsveksten på 45 prosent for S&P 500 (amerikanske aksjer utgjør omtrent 2/3 av verdensindeksen).

Rentemarkedene

Vedvarende høy inflasjon har ført til en mer aggressiv tone fra toneangivende sentralbanker i desember, og lange renter beveget seg kraftig opp mot slutten av måneden. På indeksnivå falt samleindeksen for Investment Grade-obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) 0,4 prosent denne måneden (indeksen har høy rentesensitivitet), totalt endte indeksen ned 1,3 prosent for året 2021. Globale high yield obligasjoner og obligasjoner i fremvoksende markeder, som er mer sensitiv til kredittrisiko og i mindre grad rentebevegelser, steg med henholdsvis 1,4 og 0,7 prosent. Kredittpåslaget for obligasjoner i fremvoksende markeder trakk seg betydelig tilbake i desember, etter å ha steget kraftig i slutten av november.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Markedskommentar for november 2021

7 desember · 2021

Europa er inne i en ny smittebølge der enkelte land igjen innfører strenge restriksjoner. Omikron-mutasjonen skaper usikkerhet og førte til et bredt globalt fall i risikable aktiva og råvarepriser mot slutten av måneden. Sentralbankene balanserer inflasjonspress mot arbeidsledighet. Kronen snur ned etter høstrally, mens lange renter faller.

Utvikle utvalgte indekser november 2021.png

Økt smitte og ny mutasjon skaper bekymring

Et snaut halvår etter at deltavarianten av coronaviruset begynte å bli den dominerende mutasjonen, forventes det nå at omikron-mutasjonen kan overta. Foreløpige data indikerer at omikron er betydelig mer smittsomt, men at sykdomsforløpet ikke nødvendigvis er verre. Inntil videre har mange land gått for en føre var-taktikk, blant annet med innreisebegrensninger, økt testing på grensene og foreløpig «milde» mobilitetsrestriksjoner. WHO og Moderna forventer at vaksinene må justeres for å øke effektiviteten mot videre spredning av omikron. Finansmarkedene reagerte på nyheten med en typisk «risk-off»-reaksjon: bredt fall i aksjer, økt kredittpåslag, lavere lange renter, korreksjon i oljeprisen og svakere norsk krone.

Nye tilfeller covid november 2021.png

Vaksinerte mennesker november 2021.png

Balansekunst fra sentralbankene

Sjefen for den amerikanske sentralbanken, Jerome Powell, har i sin siste høring for kongressen signalisert at støttekjøpene av verdipapirer antageligvis vil trappes ned hurtigere enn tidligere kommunisert. I tillegg åpner han døren på gløtt for en renteheving i løpet av første halvår 2022 for å kunne håndtere inflasjonspress og nå en potensiell forlengelse av flaskehalsene i verdikjedene ettersom mange land innfører strengere restriksjoner. Foreløpig ser det ut til at Fed vil annonsere økt nedtrapping av støttekjøpene på møtet i midten av desember. Opprinnelig har planen vært å redusere støttekjøpene tilsvarende 15. mrd USD hver måned over 8 måneder, men det kan se ut som disse beløpene kan doble seg, og programmet er ferdig i mars 2022. Hyppigere nedtrapping indikerer et skift i tonen der sentralbanken synes det er viktigere å holde inflasjonen under kontroll, og at ikke «alt» handler om å nå målet om «maximum employment» (full sysselsetting). Jokeren er igjen omikron og hvorvidt det vil bli nødvendig med restriksjoner som kan hemme økonomisk vekst og sysselsetting i allerede utsatte sektorer.

Det viktigste tallet for det amerikanske arbeidsmarkedet er de såkalte «non-farm payrolls», ansatte utenfor landbruket (brukes for å unngå effekten av sesongvariasjoner). Wall Street forventet at det skulle legges til 550.000 nye jobber i november, men fasiten ble skuffende 210.000 nye jobber. Veien mot full sysselsetting er dermed lenger, men likevel var det lyspunkter. Antallet nye jobber tilgjengelig økte litt, og deltagerraten i arbeidsmarkedet steg til høyeste nivå siden pandemien startet (61,8 prosent). Det er foreløpig ikke tegn til betydelig lønnsvekst, med 0,3 prosent vekst i timelønnen for november vs. snittet på 0,5 prosent for de siste 7 månedene.

Sysselsetting usa november 2021.png

Prisveksten i eurosonen har skutt i været de siste månedene. Den europeiske sentralbanken, ECB, betegner den nåværende inflasjonen som midlertidig, drevet av flaskehalser på tilbudssiden og unormalt høye energipriser. Signalene fra ECB er at de fortsatt vil sitte stille og se an utviklingen, men åpner døren for å trappe ned verdipapirkjøpene dersom inflasjonen viser tegn til å vedvare.

Prisvekst i eurosonen november 2021.png

Aksjemarkedene

Nyhetene om omikron markerte et tydelig stemningsskifte i aksjemarkedene. Etter en god start på måneden endte verdensindeksen ned 2,4 prosent målt i lokal valuta. USA var sterkeste marked, løftet opp av IT-sektoren (eneste sektor som endte i pluss), samtidig som europeiske aksjer var den svakeste region, trukket ned av høy eksponering til finans og energi (svakeste sektorer).

Utvikling aksjeindekser november 2021.png

Prisen på olje korrigerte kraftig ned etter omikron-utbruddet ble kjent. Fatprisen falt over 16 prosent siste uken i november og avsluttet måneden med en pris på USD 66 /fatet, laveste nivå siden august. Reprisingen i markedet gav røde tall for oljerelaterte aksjer, etter flere måneder med kraftig oppgang.

Oljepris omikron november 2021.png

Innreiserestriksjoner, økt smitte og usikkerhet knyttet til spredningen av omikron-mutasjonen sendte flyaksjer ned i slutten av november. Antallet daglige kommersielle flyvninger er i 2021 betydelig høyere enn fjoråret, men ligger fortsatt et godt stykke bak et normalår ala 2019. Flyselskapene melder om lavere bookinger fremover, men håpet er at det kan være kortvarig. Reiseaktiviteten er for tiden tett knyttet til mobilitetsanbefalinger fra myndigheter verden rundt. Håndteringen av innreiserestriksjoner varierer, Japan har eksempelvis midlertidig stanset innreise for utlendinger, mens USA foreløpig har negativt testresultat som kriterium.

Daglige kommersielle flyvninger november 2021.png

MSCI samleindeks flyselskaper november 2021.png

Kronerallyet som har pågått siden sommeren reversert på kort tid

Den norske kronen har styrket seg kraftig siden sommeren, og i perioder var det ingen andre valutaer som styrket seg tilsvarende mye mot en handelsvektet valutakurv. Kronens samvariasjon med oljeprisen er ikke konstant, men periodevis er den høy, slik den har vært siden august. Andre effekter som har gitt kronen drahjelp har vært nettokjøp av kroner fra oljeselskapene til å betale skatt, og et generelt positivt risikosentiment (kronen har en tendens til å gjøre det godt i perioder med generell oppgang i markedene). I november har den imidlertid fungert utmerket som en støtdemper for investorer med investeringer denominert i dollar og euro, slik den har en tendens til å gjøre i perioder med stress i markedene.

Norsk krone mot USD og Euro november 2021.png

Rentemarkedene

Høye inflasjonstall og en mer aggressiv amerikansk sentralbank førte i første del av måneden til stigende lange renter. Dette reverserte seg da omikron-nyhetene spredte seg og både lange og korte renter falt. Fallet skyldes hovedsakelig usikkerhet knyttet til økonomisk vekst, og markedets forventning til renteøkninger er skjøvet lenger frem i tid. Kredittpåslaget for høyrenteobligasjoner (den renten et selskap må betale utover risikofri rente for å låne penger i obligasjonsmarkedet) som har vært på svært lave nivåer, steg med litt over 70 basispunkter i november og reflekterte usikkerheten i markedet.

På indeksnivå har samleindeksen for Investment Grade-obligasjoner fått drahjelp av lavere lange renter (Bloomberg Barclays Global Aggregate) og steg med 0,8 prosent i måneden (indeksen har høy rentesensitivitet). Globale high yield obligasjoner, som er mer sensitive til kredittrisiko og i mindre grad rentebevegelser, falt med 1,5 prosent og gav med det opp en stor del av årets avkastning.

Utvikling renteindekser november 2021.png

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Nyttige skattetips før nyttår

7 desember · 2021

Vi har en ny regjering på plass, som har foreslått flere endringer i skattereglene for 2022 etter forhandlinger på Stortinget. Samtidig er desembermåned siste mulighet for å gjøre sine siste disposisjoner og tilpasninger før årsskiftet.

Vi gir deg her en oversikt over mulige disposisjoner som kan vurderes med tanke på positive skattemessige effekter.

Aksjer og aksjefond gir verdsettelsesrabatt

I sitt forslag til statsbudsjett for 2022 hadde Solberg-regjeringen foreslått å fortsette nedtrappingen av formuesskatten på aksjer og aksjefond, slik at verdsettelsen av denne type formuesobjekter ville blitt redusert til 50 prosent av formuesgrunnlaget for 2022.

Selv om det fremgår av Hurdalsplattformen at Støre-regjeringen ønsker at aksjer og næringseiendom mv. skal verdsettes til 80 prosent, foreslår regjeringen "i denne omgang" en økning i verdsettelsen av aksjer fra 55 prosent i 2021 til 75 prosent i 2022. Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

På tross av at verdsettelsesrabatten reduseres med den nye regjeringen, så er det fremdeles en betydelig rabatt som gjør at formue i aksjer og aksjefond gir lavere formuesbeskatning enn for eksempel bankinnskudd (som verdsettes til 100 prosent).

Den nye regjeringen foreslår samtidig en økning av verdsettelsen av sekundærbolig til 95 prosent fra dagens nivå på 90 prosent. Verdsettelsesrabatten i favør av aksjer og aksjefond sett opp mot sekundærbolig reduseres dermed fra 35 prosent til 20 prosent.

Gaver og forskudd på arv

Skal du gi pengegaver kan det lønne seg å gi det før nyttår, for eksempel i form av forskudd på arv. Du må være i formuesskatteposisjon dersom formålet er å redusere formueskatten, dvs. ha en formue over 1,5 MNOK for ugifte, og over 3 MNOK for gifte. Hvis du er det, reduserer du formuesskatten din med 0,85 prosent for 2021. Gir du bort 1.000.000 NOK, reduseres formuesskatten din med 8.500 NOK.

Det er ennå god tid til å gjennomføre dette.

Fra inntektsåret 2022 vil skattesatsen for formue øke til 0,95 prosent, og til 1,1 prosent for formuer over 20 MNOK. Samtidig øker bunnfradraget til 1,7 MNOK for ugifte, og 3,4 MNOK for gifte.

Ved å gi en gave på 1 MNOK, så vil formuesskatten din for neste år kunne reduseres med 9.500 NOK, eventuelt 11.000 NOK dersom du har skattemessig formue over 20 MNOK.

Gaver til organisasjoner

Du kan gi gaver til frivillige organisasjoner og vitenskapelig forskning. Ikke bare er det en hyggelig julegave – du får også skattefradrag dersom gaven er på minimum 500 NOK. Husk å sjekke at organisasjonen du gir til står oppført på Skatteetatens liste over godkjente organisasjoner. Effekten av fradraget er at staten er med på å betale gaven, siden skattebesparelsen er 22 prosent av beløpet.

For 2021 er fradragsgrensen for slike gaver 50.000 NOK. Fradragsverdien er da opp til 11.000 NOK.

Dette er det ennå god tid til å gjennomføre. Pass på at mottakeren har fått navn og fødselsnummer, ellers vil du ikke få fradrag for gaven.

Boligsparing for ungdom (BSU)

Er du under 34 år og har en skattbar inntekt, bør du spare i BSU. Av beløpet du setter inn, maks 27.500 NOK i året, får du 20 prosent skattefradrag. Setter du inn maksbeløpet vil det gi deg 5.500 NOK i spart skatt. Maksimalt samlet sparebeløp er 300.000 NOK.

Her er det viktig å være klar over at du må ha en skattbar inntekt for å kunne få skattefradraget. Du må minst tjene 81.650 NOK i året for å få maksimal utnyttelse. Du får ikke noe skattefradrag hvis du ikke betaler skatt, det vil si hvis du tjener mindre enn frikortgrensen på 60.000 NOK.

Eier du boligen din allerede og fortsatt sparer i BSU, vær oppmerksom på de nye BSU-reglene fra 1. januar 2021 der det ikke lenger gis skattefradrag for sparingen.

Aksjer / aksjefond med gevinst

Skatt på aksjegevinster vil bli høyere til neste år. Det vil gå opp fra 31,68 prosent til 35,2 prosent, en økning på 3,52 prosentpoeng.

Hvis du for eksempel har en urealisert og skattepliktig gevinst på 100.000 NOK, vil skatten i år være 31.680 NOK. Venter du må å realisere til neste år, vil skatten øke til 35.200 NOK. Dersom du likevel ikke har planer om å realisere aksjegevinster, vil en økning i skattesatsen i seg selv ikke være et godt argument for å realisere, da du vil gå glipp av potensiell avkastning på det beløpet du må betale i skatt. Hvis du har tenkt til å eie aksjeinvesteringene dine i flere år, vil det sannsynligvis lønne seg å vente med å realisere.

Hvis du vurderer å realisere gevinster rett før eller rett etter årsskiftet, kan det være fornuftig å gjøre det før årsskiftet. Merk at dersom du vurderer å realisere et tap, så kan det være fornuftig å vente til 2022.

Invester i oppstartsbedrift

For noen år siden kom regler om skattefradrag ved investeringer i norske oppstartsbedrifter. Du kan trekke fra en aksjeinvestering i oppstartsselskaper. Fradraget trekkes fra i den alminnelige inntekten. Det gir en fradragseffekt på 22 prosent i 2021.

Det investerte beløpet må ligge mellom 30.000 NOK og 1 MNOK. Fradragseffekten ligger dermed mellom 6.600 NOK og 220.000 NOK.

Om du har gjort en slik investering så er det viktig å snakke med selskapets ledelse, da slikt fradrag må rapporteres av selskapet til Skatteetaten.

Les mer på Skatteetatens sider.

IPS – Pensjonssparing med skatteutsettelse

I år kan du spare inntil 40.000 NOK i individuell pensjonssparing, noe som vil føre til et skattefradrag på 8.800 NOK for inntektsåret 2021. Merk at du må skatte av hele beløpet ved uttak, slik at det effektivt sett vil være snakk om en skatteutsettelse. Beløpet du sparer er også unntatt fra formuesskatten, men det er viktig å merke seg at sparebeløpet er bundet frem til du minimum har fylt 62 år.

Om du ikke har fylt opp din IPS-konto eller ønsker å etablere en IPS-konto, så må dette gjøres før jul for å få skattemessig effekt for inntektsåret 2021.

Støre-regjeringen har besluttet å redusere det maksimale sparebeløpet fra 40.000 NOK til 15.000 NOK. Det vil da redusere den effektive skatteutsettelsen fra maksimalt 8.800 NOK til 3.300 NOK. Reduksjonen i det maksimale sparebeløpet kan for mange være en motivasjon til å fylle opp kontoen så mye som mulig før årsskiftet.

Pensjonssparing for næringsdrivende

Hvis du er selvstendig næringsdrivende, kan du opprette en pensjonsordning gjennom bedriften. Ordningen er gunstig for alle med høy inntekt – og fristen er ikke nyttår, men 31. mars 2022.

Med en slik ordning kan du kan spare inntil 7 prosent av personinntekt mellom 1 G og 12 G (G er det samme som folketrygdens grunnbeløp, som per nå er 106.399 NOK) med fullt fradrag i pensjonsgivende inntekt. Sparebeløpet reduserer både trinnskatten, trygdeavgiften og skatten på alminnelig inntekt.

Hvis du har en inntekt på 1 MNOK og sparer 7 prosent av inntekten din, 70.000 NOK, vil det redusere skatten din med nesten 35.000 NOK. Grensen for når dette er lønnsomt går ved 7,1 G, som nå er rundt 755.000 NOK. Det kan også være gunstig dersom du har en inntekt under 7,1 G, men hvis du har inntekt under 600.000 bør du sannsynligvis ikke velge denne ordningen.

Utbytte før nyttår?

Regjeringen foreslo i sitt alternative statsbudsjett en endring i beregningen av utbytteskatten for personlige aksjonærer. Endringen betyr i praksis at skatten vil øke fra 31,68 prosent i 2021 til 35,2 prosent i 2022. Dette er en skattebyrde som særlig vil merkes for eierne av mange små og mellomstore virksomheter, og som kommer på toppen av økt formuesskatt.

Mange av disse småaksjonærene må ta utbytte for å ha råd til å betale formuesskatten. Dermed vil det være hensiktsmessig å vedta dette utbyttet i år i stedet for neste år, for å unngå økt utbytteskatt. For hver million kroner som vedtas i utbytte i år, er det isolert sett 35.200 NOK å spare i skatt fremfor å vedta utbytte i 2022.

Hovedregelen er at utbytte skattemessig anses som utdelt på tidspunktet for generalforsamlingens beslutning. Så lenge utbyttet er besluttet og vedtatt i 2021, skal det også tidfestes i 2021. Hvorvidt selve utbetalingen av utbyttet skjer før eller etter nyttår har ikke betydning for den skattemessige tidfestingen. Når det gjelder eventuelt tilleggsutbytte, vil virkningstidspunktet være styrets beslutning gitt at styre har slik fullmakt.

Det er samtidig noen formalia man må passe på i denne sammenhengen. For aksjonæren vil skatten på utbytte vedtatt i slutten av 2021 måtte innbetales allerede innen 31. mai 2022 for å unngå restskatt med tilhørende renter. Når det gjelder formuesskatt, er hovedregelen at personlig skattyters formue og gjeld verdsettes per 1. januar i skattefastsettingsåret. Krav på vedtatt utbytte som ikke er forfalt til betaling ved årsskiftet, medtas imidlertid ikke i skattepliktig formue. Utbytte vedtatt i 2021 med utbetalingsdato i 2022 medregnes derfor ikke i aksjonærens formue for inntektsåret 2021 og på denne måten unngås dobbeltbeskatning.

Har du allerede tatt ut utbytte i år?

Har du allerede tatt ut et utbytte på mer enn 3 MNOK fra ditt aksjeselskap, kan det lønne seg å gjøre en kapitalendring i selskapet for å unngå dobbeltbeskatning. Slik dobbeltbeskatning skjer ved at utbyttet ligger på aksjonærens private hånd ved utgangen av året – og hovedregelen er at det man eier ved utgangen av året skal med i formuesskattegrunnlaget. Samtidig er hovedregelen for ligningsverdi på aksjer at man bruker selskapets skattemessige formuesverdi ved inngangen til inntektsåret, da utbyttebeløpet lå i selskapet. Men foretar du en kapitalendring med tilhørende inn- eller utbetaling i selskapet i løpet av et kalenderår, blir ligningsverdien av aksjene fastsatt etter selskapets formuesverdier 1. januar året etter. Dermed unngår du dobbeltbeskatning. Merk at dette kun er gunstig hvis det ikke har skjedd en stor økning i selskapets øvrige formue i løpet av året.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss
Kontakt oss