Strategisk tenkning og likheter mellom sjakk og finans

26 oktober · 2020

Söderberg & Partners Wealth Management avholdt torsdag 22. oktober et seminar litt utenom det vanlige for 25 klienter i Bergen.

Selveste Atle Grønn, professor i russisk og sjakkforfatter, hadde tatt turen til Bergen for å dele sine tanker og erfaringer rundt dagens tema - strategisk tenkning og likheter mellom sjakk og finans.

Forfatter Eivind Riise Hauge var også invitert for å dele sine betraktninger rundt beslutningstaking og sjakk.

I løpet av arrangementet ble det spilt flere oppvisningspartier som alle kunne følge med på over storskjerm.

Foto (fra venstre): Daglig leder ved kontoret i Bergen, Edvard Brøther, taper partiet mot den noe mer erfarne Atle Grønn.

Seminaret ble avsluttet med en svært spennende simultanoppvisning der 10 klienter fikk spille sjakk samtidig mot Atle Grønn (som er internasjonal mester).

Hvordan var det å spille mot klienter av Söderberg & Partners Wealth Management?

Atle: Jeg har vært i det organiserte sjakkmiljøet ("menigheten") i over 40 år, men den muligheten vi har fått de siste årene til å formidle sjakk til nye grupper, er det som interesserer meg mest nå. Klientene til Söderberg & Partners Wealth Management er en fin blanding av ekte sjakkamatører (TV-seere som kanskje har spilt litt på hytta) og erfarne, sterke, tidligere klubbspillere. Det ble en uventet lang, hard og morsom simultan.

På seminaret hadde Atle mange gode betraktninger rundt strategisk tenkning. Det ble trukket paralleller mellom suksessen til Magnus Carlsen og tidligere sjakkspillere som har lykkes i næringslivet.

Hva kan næringslivet lære av sjakken?

Atle: Et ord jeg vil si er "etteranalyser", altså lære av feil etter partiet, men ikke underveis. Når partiet er i gang, må man se fremover og ikke være for sentimental angående forspilte sjanser tidligere i partiet.

Det er bedre med en dårlig plan enn ingen plan sies det. Er det også slik på sjakkbrettet?

Atle: Som jeg sa under foredraget, er dette omdiskutert også i sjakken. Denne aforismen kan snus på hodet, og jeg er sannelig ikke sikker på hva som er best. Mennesker har ofte sine kjepphester, men f.eks. Magnus Carlsen er spesielt god til å skifte plan etter omstendighetene og ikke holde fast ved en dårlig plan.

Foto (fra venstre): Atle Grønn mot forfatter Eivind Riise Hauge.

Forfatter Eivind Riise Hauge er selv en habil sjakkspiller. En del av torsdagens program var at Atle skulle spille et parti mot Eivind. Partiet endte med en overraskende seier til Eivind.

Foto: Siste trekk i partiet mellom Eivind Riise Haug og Atle Grønn. Det hvite tårnet flytter til feltet E1. Den svarte dronningen er fanget i en binding mot sin egen konge.

Hvordan var det å spille mot Atle Grønn på arrangementet vårt?

Eivind: Det er alltid interessant å spille mot sterke spillere. Jeg prøvde å være dønn solid - ikke gjøre noe overilt og på den måten være utro mot min egentlige stil som er hissig, taktisk hvor jeg søker komplikasjoner. Strategien var ikke særlig vellykket, ettersom jeg ble presset og ikke hadde noen aktiv plan. Men så gjorde Atle en overseelse, og jeg fikk inn et litt artig triks. Da jeg så vinsttrekket, økte pulsen noe voldsomt. Det overrasket meg. Denne rent fysiske reaksjonen. Førti år gammel, og likevel betyr det noe.

Kan du si litt om hvorfor du har valgt sjakk som tema i mange av bøkene dine?

Eivind: Sjakklig innsikt, og ikke minst erfaring med sjakkmennesker, det er jo en gavepakke for en dikter. Miljøet rommer jo litt av hvert, og sjakken har en rikholdig historie. Så man skriver lett frem skikkelser. Nå er det jo også sånn at man gjerne skriver om det man kjenner, og da er det jo naturlig å bruke dette som er litt aparte, mennesker som har gått for langt inn i sjakken, som er fanget der. Nå er det viktig å understreke at jeg har noen av mine beste venner fra sjakkmiljøet - og de er utmerkede mennesker! Men man skriver om mennesker og situasjoner som er potensielt litterære, og da velger man dem som gynger, svever og balanserer ustøtt gjennom tilværelsen.

Er sjakk en sport?

Eivind: Kanskje. Men ikke for meg. For meg er sjakk en kunst. Det vil si: den kan være det, de langt fleste partier som spilles er jo kunstnerisk helt uinteressante, men så er det øyeblikk.. ja, øyeblikk på brettet som transcenderer det trivielle. Plutselig er man en del av noe større. Slik skiller sjakken seg ut som noe unikt.

Simultanoppvisning

Programmets høydepunkt var Atle Grønn sin simultanoppvisning. Ti klienter spilte sjakk mot Atle Grønn samtidig. Ifølge Atle var sjakknivået overraskende høyt på fire av de ti bordene. Stillingen endte likevel 10-0 i favør Atle Grønn.

Foto: Atle Grønn i simultanoppvisningen. Det viste seg at det satt tidligere NM-deltagere og Bergensmestere blant spillerne Atle spilte mot.

Premie for beste parti gikk til en av klientene som deltok. Atle Grønn omtalte dette partiet som skarpt, spennende og jevnt. Eivind Riise Hauge delte ut en signert utgave av sjakkboken sin "Spillenes konge" til alle som deltok på simultanoppvisningen.

Foto: Eivind Riise Hauge signerer boken sin.

Foto: Premie for beste parti.

Takk til fotograf David Brøther, Bergen Sjakklubb og Hotell Norge.