Skip to main content Skip to main navigation

Bidens første 3 måneder

Har Biden klart seg bedre enn Trump som president i USA?

Bidens første 3 måneder

23 april · 2021

 

I disse dager har president Joe Biden vært i stillingen i 3 måneder og det er naturlig å se på hva som har skjedd i denne tiden og analysere forskjellene fra hans forgjenger. Biden tiltrådte midt i en av nyere tids største krisesituasjoner. Med koronapandemien, politisk uro etter stormingen av Kongressen rett før presidentinnsettelsen i januar, og en økonomisk krise for landet så man kan vel si at han fikk hendene fulle fra dag én.

Riksrettssak og gigantisk krisepakke

De første månedene etter innsettelsen ble det rettet mye fokus på den pågående riksrettssaken i Senatet og Bidens forslag til en gigantisk økonomisk krisepakke. Landet var tydelig delt mellom republikanere og demokrater, perioden før og særlig etter presidentvalget ble en såpeopera som har satt det amerikanske demokratiet på prøve. Biden startet sitt virke som president på et tidspunkt da denne splittelsen kanskje var på sitt høyeste. Biden måtte derfor umiddelbart prøve å lege de mange sårene som var blitt skapt i løpet av denne tiden. Samtidig måtte presidenten få godkjent sin nye regjeringen i Senatet, og den første tiden ble det meste av ny politikk gjennomført ved såkalte presidentordre som ikke krever noen behandling i Kongressen. Han er faktisk den presidenten som har kommet med flest presidentordre sin første måned i jobben.

Les mer om Bidens mange presidentordre her (ekstern lenke) 

De mest markante av presidentordrene var nok:

  • Innførte påbud om ansiktsmasker på føderal eiendom og på kollektive reiser mellom delstater.
  • Innmelding i verdens helseorganisasjon (WHO).
  • Gjeninntreden til FNs menneskerettsråd.
  • Tiltredelse til Parisavtalen for klima som forgjengeren trakk USA ut av.
  • Inntreden i det internasjonale vaksinesamarbeidet COVAX.
  • Oppheving av det kontroversielle innreiseforbudet fra overveiende muslimske land som ble innført under Trump.
  • Stans av byggingen og finansiering av muren mot Mexico.
  • Etablering av en gruppe som skal gjenforene barn som ble separert fra foreldrene sine av amerikanske myndigheter ved grensen under Trump-administrasjonen.
  • Stoppet utbyggingen av oljeledningen Keystone XL på sin første dag som president.
  • Undertegnet en ordre om midlertidig stans i ny olje- og gassleting på føderal grunn.
  • Flere tiltak for å styrke smittevern samt økonomisk støtte til rammede under pandemien.

Bidens første store seier i Kongressen var den store økonomiske krisepakken som skal motvirke de negative effektene av koronapandemien i USA. Biden presenterte hovedpunktene i planen sin allerede 15. januar, fem døgn før han ble innsatt som USAs president. Den følger opp to store tiltakspakker som ble vedtatt av Kongressen i løpet av fjoråret.

Det koster flesk å bøte på covid-19-virusets økonomiske skadevirkninger. 1,9 billioner dollar, eller godt over 16 000 milliarder kroner, er prislappen på tiltakspakken som ble vedtatt med 219 mot 212 stemmer i Representantenes hus. Samtlige republikanere og to demokrater stemte mot. I Senatet ble pakken vedtatt med hårfint flertall, etter flere endringer for å sikre dette flertallet.

Store beløp skal sendes i direkte krisestøtte til familiene, 1 400 dollar (ca. 12 000 kr) pr. person. Handlingsplanen omfatter også støtte til restauranter og andre småbedrifter som er hardt økonomisk rammet. Milliarder overføres til lokale myndigheter i byer og landkommuner.

Den kanskje største forskjellen media la merke til var vel den begrensede tilstedeværelsen på sosiale media og få pressekonferanser i løpet av den første tiden. Til tider ble dette debattert i media, men det kan være at det ble jobbet i det hvite hus med å planlegge og gjennomføre ulike prosjekter uten at dette ble gjenfortalt i sanntid på Twitter.

Vaksineutrulling

Biden-administrasjonens hovedfokus har vært å restarte landets smittevern- og vaksinasjonsstrategi etter at denne fra utsiden virket å mangle retning og plan, men store bestillinger av vaksiner var blitt gjort. Det ble tidlig satt ned en ny nasjonal smittevernledelse med den tidligere Trump-utskjelte smittevernrådgiver Anthony Fauci som deltaker.

Regjeringen satt tidlig et høyt mål om å vaksinere 100 millioner amerikanere på 100 dager og på denne måten redusere koronasmitten i landet. Man klarte dette målet i mars med god margin og denne uken har landet åpnet for at alle amerikanere ned til 16 år kan få satt vaksine. Det settes nå vel 4 millioner vaksinedoser om dagen! Dette innebærer at alle amerikanere kan være vaksinerte før sommerferien, men det kan virke som om neste utfordring er skepsisen mange amerikanere føler mot vaksinen, spesielt etter at dette ble et politisk spørsmål også under Trumps presidentperiode.

Vaksineutrullingen og de nedstengingen i USA har medført at smittetallene har sunket betydelig de siste månedene. Så slik virker Bidens og delstatene å ha lykkes i arbeidet med å slå ned pandemien. Mange stater har, basert på denne positive utviklingen, derfor åpnet opp etter å ha levd med nedstengninger under pandemien og opplever nå en oppblomstring av smitte ettersom så mange fremdeles ikke er vaksinerte. Det kan derfor bli en ny utfordring å styre nasjonen frem til å bli et smittefritt land. Av den grunn virker det vanskeligere for Biden å få avsluttet dette arbeidet med suksess, enn det å akselerere det som var en kaotisk vaksineutrulling under Trump.

Utenrikspolitisk - et sted mellom Trump og Obama 

Som Obama har også Biden satset på å strekke ut en hånd til tradisjonelle partnere, som NATO og allierte i Asia, men samtidig har man fortsatt den tøffe holdningen til Kina som Trump startet i sin presidentperiode. Det første toppmøtet i Alaska med høytstående kinesiske diplomater utartet til en offentlig krangling mellom landene på utenriksministernivå, og holdningen til Russland har blitt enda tøffere med kraftige uttalelser mot Russland og Putin, samt at nye sanksjoner mot Russland allerede er innført.

Biden-regjeringen takket også ja til en invitasjon fra EU om å gjenoppta diskusjoner om «den diplomatiske veien videre» når det gjelder atomforhandlingene med Iran. Trump trakk i 2018 USA fra avtalen og gjeninnførte harde sanksjoner mot Iran. Ett år senere kunngjorde Iran at de trakk seg fra deler av avtalen. Samtalene har nå vært i gang en stund, og uttalelser fra partene tyder på at det er fremskritt i disse samtalene. Det virker her som om Biden ønsker en avtale på plass, og slik går tilbake til Obamas linje mot Iran.

Det virker som om de internasjonale organene nå er gjenopplivet, og at kommunikasjonen mellom tradisjonelt allierte er vesentlig forbedret og man kan forvente flere felles initiativ fremover. Denne uken gjennomfører Biden-administrasjonen et todagers klimatoppmøte på videokonferanse der over 40 toppledere skal delta. Dette står som nok et bevis på at USA igjen er tilbake i ledertrøyen i internasjonal politikk som en konstruktiv aktør etter 4 år med ulike omstridte utspill fra president Trump.

Klarer Biden å få gjennomført mer omstridte prosjekter i Kongressen?

Biden-administrasjonens største akilleshæl er den samme som for Obama, ved at man på papiret har flertall i Kongressen, iallfall de første 2 årene, men flertallet er så knapt i Senatet at det gjør det svært vanskelig å få utnyttet dette på grunn av den såkalte Filibuster-taktikken. Reglen i Senatet krever at 60 av 100 stemmer for å få avsluttet behandlingen av en sak og få gjort et vedtak. I tillegg kan man ikke ta ordet fra en senator som fremfører en tale, og med langdryge taler kan man med det forhindre at et forslag når frem til avstemming. Det ser ikke ut til at man klarer, eller ønsker, å fjerne denne regelen. Dog er det krefter i det demokratiske partiet som arbeider for nettopp å få denne endret og man har allerede kommet med forslag om å øke antall høyesterettsdommere fra 9 til 13 i og med at Trump administrasjonen har utnevnt flere nye høyesterettsdommere slik at denne nå har et tydelig konservativt flertall av dommere som er valgt på livstid.

Biden-administrasjonen har lagt frem flere store forslag for Kongressen:

En gigantisk infrastrukturplan

Den ambisiøse planen ved navn «American Jobs Plan» på minst 2 000 milliarder dollar er ment å skape nye jobber, fornye aldrende infrastruktur, bidra til omstilling til en grønnere økonomi og skape økt konkurransekraft mot Kina.

Biden vil blant annet investere 621 milliarder dollar i tradisjonell infrastruktur som veier, broer, jernbaner, havner og flyplasser.

Planen lanseres i kjølvannet av en krisepakke mot koronapandemien på rundt 1 900 milliarder dollar og forventes å etterfølges av nok en plan for helse og utdanning på 1–2 000 milliarder dollar innen noen uker.

På forhånd ble det kjent at planen skal finansieres ved å blant annet øke selskapsskatten fra 21 til 28 prosent. Denne skatten ble kuttet av eks-president Donald Trump fra 35 til 21 prosent i 2017.

I tillegg vil Biden øke skatten på multinasjonale selskapers profitt i utlandet.

Kostnadene i planen er spredt over en periode på åtte år, mens skatteøkningene er ment å betale for planen over 15 år.

Innvandringsreform

Reformen skal gi 11 millioner såkalt papirløse innvandrere, blant dem mange landarbeidere og folk som har fått midlertidig beskyttelse på grunn av naturkatastrofer i hjemlandet, en vei til amerikansk statsborgerskap.

Biden ønsker også å la de såkalte «Dreamers», unge som ble brakt ulovlig til USA av foreldrene da de var små, få søke om permanent opphold og statsborgerskap etter tre år. De fikk midlertidig beskyttelse av Barack Obama. Donald Trump ble stoppet av landets høyesterett da han forsøkte å få slutt på programmet.

Nye våpenlover

Biden krever at Kongressen vedtar strengere våpenlover, og det er spesielt to forslag han ønsker å få gjennomslag for:

Et forbud mot såkalte angrepsvåpen. Dette er halvautomatiske geværer som gjerne ser ut som militære våpen.

Han vil også tette smutthull i systemet for bakgrunnssjekk. Det innebærer å utvide bakgrunnssjekker til å også gjelde private selgere, i tillegg til å utvide fristen for å utføre sjekker på dem som kjøper våpen.

Lovforslagene er allerede delvis vedtatt i Representantenes hus. De møter imidlertid motstand i Senatet, der republikanerne står sterkere.

Disse store forslagene blir Bidens neste svenneprøve i tillegg til å styre USA ut av koronapandemien. Foreløpig virker det som om den amerikanske befolkningen liker det de ser av Biden i og med at meningsmålingene viser en stabil høy tilfredshet på nivåer president Trump aldri oppnådde. Erfaringen viser nok likevel ofte at presidenter med flere utfordringer ofte opplever lavere tilfredshet senere i sine presidentperioder og det blir spennende å følge president Biden fremover.

 

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss
Kontakt oss