Skip to main content Skip to main navigation

Ny offentlig pensjon

Aktuelt

Ny modell for opptjening av offentlig tjenestepensjon

20 november · 2018

Opptjening av offentlig tjenestepensjon skal etter ny ordning, som trer i kraft i 2020, baseres på årlige innskudd etter modell fra folketrygden. Söderberg & Partners kan bistå virksomheten i omleggingsprosessen.

Mange av dagens pensjonister kan hente ut en årlig pensjon på 66 prosent av lønnen de hadde da de forlot arbeidslivet.

– Den ordningen er historie når de som er født i 1958 er blitt pensjonister, sier senior pensjonsrådgiver i Söderberg & Partners, Arne Tandstad.

Lønnsomt å jobbe lenge

Den gamle offentlige tjenestepensjonen blir gradvis dårligere for dem som er født etter 1958. Den ville blitt veldig dårlig for dem født i 1963 og senere, derfor måtte ny offentlig pensjon komme.

– Den nye offentlige pensjonen støtter også opp under folketrygden, som skal motivere ansatte til å jobbe lenger, forklarer Tandstad.  

Høy kompetanse

Tandstad har bistått flere virksomheter i det offentlige, og vært rådgiver for bedriftene i krevende omleggingsprosesser.

– Med så store omlegginger og mange overgangsregler, føles slike endringer kompliserte for både arbeidsgiver og arbeidstaker, sier han.

Forutsigbar modell

– Vi har gode erfaringer fra de siste årene med å bistå både med den innledende kompetansebyggingen og med gjennomføringen av endringen fra gammel til ny ordning, sier Tandstad og legger til:

– Den nye ordningen er mer oversiktlig og forutsigbar, men er samtidig fortsatt krevende for arbeidsgiveren når vi inkluderer ny offentlig AFP, som i praksis er en livsvarig tilleggspensjon.

Lovendring

Den nye ordningen tar i hovedsak utgangspunkt i en endring i lov om Statens Pensjonskasse og tariffavtalen i kommunal sektor. 

– De som er født i 1963 og senere vil fra og med 2020 tjene opp alderspensjon i en helt ny pensjonsordning.

Folketrygden

Offentlig pensjon er basert på flere kilder. Folketrygden er fortsatt grunnmuren i den nye ordningen. Hva du får betalt er først og fremst avhengig av hvor lenge du har jobbet, lønnsnivået ditt og når du begynner å ta ut alderspensjon fra NAV.

Opptjening i folketrygden skjer helt til du fyller 75 år. Jobb og opptjening kan også skje samtidig.

– Det betyr at jo lenger du jobber, jo mer får du i pensjon, sier Tandstad.

Tjenestepensjon

Tjenestepensjon er neste nivå. Hvert år skal arbeidsgiver sette av en viss prosent av lønnen på den enkelte sitt personnummer.

– Det du sparer gjennom tjenestepensjonen kommer altså som et tillegg til pensjonen fra Folketrygden. I tillegg til tjenestepensjon og folketrygd kan du spare privat til pensjon.

Dagens AFP

AFP var opprinneliget virkemiddel for en verdig avgang for slitne ansatte i industrien.

-Gammel ordning var slik at om du tok ut AFP for eksempel fra fylte 62 år, var ordningen kortvarig, altså til fylte 67. Gammel AFP gjelder for dem som er født før 1963.

- I dagens, snart gammel, offentlig AFP forlater arbeidstaker arbeidslivet, sier Tandstad. 

Ny AFP

I ny offentlig pensjon for dem født etter 1963, er AFP livsvarig. Du kan for de fleste regne et beløp mellom 50.000 og 70.000 kroner i året i tillegg til annen pensjon.

– Den nye AFP ordningen har for gjennomsnittsnordmannen da en verdi på over NOK 1 million, og kan tas ut av alle, samt at den ansatte kan fortsette i full jobb, forklarer forsikringsrådgiveren i Söderberg & Partners. 

 

Trenger du bedriftsforsikring?

Kontakt oss

Velkommen til en hyggelig forsikringsprat

Contact:

Johnny Andersen

Phone:

907 75 167

E-mail:


Uenighet om endring i pensjonslovverk

Endring i ITP

27 november · 2018

Skal pensjonssparing fra første lønnskrone bli obligatorisk eller ikke. NHO sier nei. LO vil ha det. Striden dreier seg om endringer regelverket for ITP, eller innskuddsbasert tjenestepensjon. Politikerne avgjør. Hva vil Stortinget si til forslaget?

– LO mener at dagens ordning må få en mer sosial profil, mens NHO mener at endringen LO går inn for blir for dyr. YS støtter LO sitt syn, mens Virke faller ned på NHO sin side og er bekymret for kostnadssiden, spesielt for mindre utsatte virksomheter som allerede sliter.

Det er pensjonsrådgiver hos Söderberg & Partners, Trym Varre, som på denne måten beskriver de stridende parters ståsted.

 

Fra første krone

Stridens kjerne er om pensjonsopptjeningen skal være som nå, med frivillig pensjonsopptjening av lønn opp til 96.883 kroner (1G), eller om pensjonssparingen skal være obligatorisk fra første tjente krone.

– Minstekravet til arbeidsgivers pensjonssparing er i dag to prosent av lønn fra 1G (kr.  96 883) til 12G (kr. 1 162 596). Dette er et obligatorisk minstenivå, og kalles derfor OTP, eller obligatorisk tjenestepensjon. Dersom sparingen utgjør mer enn OTP, gjelder regelverket for innskuddsbasert tjenestepensjon (ITP), forklarer Varre.

 

Lite per ansatt

Finansdepartementet har beregnet kostnaden ved å innføre opptjening fra første krone til ca. 4,8 milliarder. Det er selvfølgelig en betydelig kostnad, mener pensjonsrådgiveren hos Söderberg & Partners.

– Men kostnaden skal spres ut på en rekke virksomheter. Arbeidsgiver må ut med 1 938 kroner per ansatt, dersom dekningen blir to prosent av lønn opp til 1G. For ansatte med lav lønn betyr dette svært mye, da pensjonen i utgangspunktet er lav.

 

Øker lønnsforskjeller

Mange ansatte i privat sektor har kun OTP, altså bare 2% av lønn over 1G satt av til pensjonssparing. Dette gjelder primært lavtlønnsyrkene. Jo mer du tjener, jo høyere andel av årslønnen blir avsatt til oppsparing av tjenestepensjon. LO mener at dagens pensjonslovgivning bidrar til å forsterke lønnsforskjellene inn i pensjonstilværelsen, forklarer Varre.  

– Med dagens ordning taper de lavtlønnede relativt sett mest. Det er denne gruppen som har størst behov for å utvide pensjonsinntekten sin, da denne i kroner og øre er svært lav.

 

Folketrygden kompenserer

Söderberg & Partners pensjonsrådgiver forteller at det ikke er like godt belyst i debatten at Folketrygden har en sosial profil som gir en overkompensasjon til de med aller lavest inntekt.  I følge NHO reduserer det behovet for pensjonsopptjening fra første krone.

– Dette er blant annet et av argumentene til NHO sammen med lønnsomhetspåvirkning, redusert investeringsevne og til syvende og sist opprettholdelse av arbeidsplasser.

 

Mange virksomheter sparer mer

Det er ikke slik at det er forbudt for en arbeidsgiver å spare pensjon for sine ansatte fra første krone eller sette av mer enn to prosent.

Reglene for ITP sier at det maksimalt kan settes av 7% av lønnen opp til 12G samt et tillegg på 18,1% for lønn mellom 7,1G til 12G. I Folketrygden settes det av 18,1% av lønn opp til 7,1G.

I dag er det mange bedrifter som tilbyr en pensjonssparing langt utover OTP.

– Dersom LO får det som de vil, og politikerne flytter den obligatoriske sparegrensen fra 1G til lønn fra første krone, kan disse bedriftene justere ned prosentsatsen for å unngå merkostnader.

 

Stortinget avgjør

Det har vært en høring om dette forslaget, og fristen for å gi svar gikk ut 28. september 2018. Finanskomiteen skulle avgitt sin innstilling 23. oktober, men denne fristen er utsatt til 29. januar 2019. Foreløpig dato for behandling i Stortinget er 7. februar 2019.

 

Hvordan bedre pensjonen?

I debatten om pensjonssparing er det også satt fokus på at mange arbeidstakere i Norge vil få en lavere pensjon enn man generelt har vært klar over.

– Når man går fra ordinær lønn til å bli pensjonsmottaker, vil den samlete pensjonen fort ende rundt 60% av gammel inntekt. Dette er det greit å bli gjort oppmerksom på i tide, så man kan innrette seg deretter.

Han peker på at det vil lønne seg å spare fra du er ung, og at det ikke er mulig å forbedre pensjonen vesentlig ved å iverksette en spareplan de siste årene før man går av med pensjon.

– Vi gir gjerne individuell rådgiving til ansatte hos våre kunder, legger Varre til.

 

 

Trenger du bedriftsforsikring?

Kontakt oss

Velkommen til en hyggelig forsikringsprat

Contact:

Johnny Andersen

Phone:

907 75 167

E-mail:


Høy aksjeandel gir bedre innskuddspensjon

Spareprofiler

27 november · 2018

Hva vi får i pensjon er viktig for oss alle, men er du klar over at du som individ har stor mulighet til å påvirke din pensjonsformue og fremtidig pensjonsutbetaling?

– Det er et paradoks at svært få av oss tar nødvendige grep som bidrar til at pensjonen blir best mulig. De fleste arbeidstakere i privat sektor har i dag innskuddspensjon.  Det er svært viktig å ta et bevisst investeringsvalg som er basert på egen risikovillighet og forutsigbarhet, mener pensjonsrådgiver hos Söderberg & Partners, Trym Varre.

 

Sparer til pensjon

Tidligere, da pensjonen var såkalt ytelsesbasert, var det ingen mulighet for den enkelte arbeidstaker til å påvirke den arbeidsgiverbetalte pensjonen. Folk stolte på arbeidsgiver og folketrygden og engasjerte seg lite i egen pensjon.

– I løpet av det siste 10 året har nesten alle virksomheter i privat sektor konvertert til innskuddsbasert pensjonssparing, og egen involvering er blitt svært viktig, sier Varre.

 

Du bestemmer

Arbeidsgiver bestemmer både leverandør og spareprosent pensjonskontoen din skal ha ved oppstart. Det samme gjelder valg av spareprofil.

– Du som ansatt og pensjonskontoeier kan imidlertid ha avgjørende påvirkningsmulighet på sluttresultatet av din egen pensjon, forteller Varre.

Dette betinger at kontoeier setter seg inn i relativt enkle hovedtrekk knyttet til langsiktig pensjonssparing, slik at han eller hun kan ta et bevisst sparevalg.

 

Ofte konservativ oppstartsprofil

Første gang det blir satt penger på din konto, bestemmer arbeidsgiver hvor mye som blir plassert i aksjer og rentepapirer. En tradisjonell forvaltningsprofil blir gjerne benyttet, der du de første årene får en stor andel av pensjonsinnskuddet plassert i aksjer.

– Når du blir litt eldre og pensjonsformuen begynner å vokse, reduserer normalt sett forsikringsselskapet andelen aksjer og øker andelen plassert i rentepapirer. Den såkalte risikoprofilen reduseres, forklarer Söderberg & Partners pensjonsrådgiver.

Dette er uheldig og kan være til hinder for en positiv utvikling av pensjonsformuen.

– Over tid gir aksjer vesentlig bedre avkastning enn rentepapirer, spesielt med det lave rentenivået vi for tiden ser over hele verden.

 

Lønnsomt med aksjer

Varre mener at den konservative standardprofilen som leverandørene ofte tilbyr, ikke kommer kontoeier til gode. Ved å trappe ned profilen mot større andel rentepapirer allerede i 40-årene, kan du risikere at din pensjon blir mer enn 20 prosent lavere enn ved å opprettholde en høyere aksjeandel helt inn mot pensjonsalder.

 

Få endrer profil

Nordmenn har historisk sett ikke hatt et aktivt forhold til sin pensjonsformue, noe som er videreført med innskuddspensjon. I dag er det kun ca. syv prosent som har gjort bevisste endringer i sin spareprofil.

– Vi bør alle sette oss inn i vår egen pensjonssparing og ta aktive, gjennomtenkte valg, mener pensjonsrådgiveren.

Rådet fra mange av pensjonsleverandørene er at man ikke skal ta for stor risiko når man blir eldre.

De gir lavere andel aksjer som svar.

– Det er Söderberg & Partners uenige i.

 

 

Trenger du bedriftsforsikring?

Kontakt oss

Velkommen til en hyggelig forsikringsprat

Contact:

Johnny Andersen

Phone:

907 75 167

E-mail:


God sikring er den beste forsikring

Skadeforebyggende arbeid

21 november · 2018

– Som forsikringsmegler gir vi kundene våre råd om forebygging av skader. Söderberg & Partners fokus er bedriftenes bunnlinje og ivaretakelse av materielle og menneskelige verdier. Ingen erstatning kan kompensere for ulempene ved en skade.

Det sier senior forsikringsmegler hos Söderberg & Partners, Julie Warming.

– Kunden har plikt på seg til å ha fulgt sikkerhetsforskriftene i vilkårene for å få full erstatning ved en skade. Hvis ikke de nødvendige tiltakene er gjort, risikerer kunden en avkortning, eller i verste fall at det ikke gis erstatning.

 

Rådgiver

Forsikringsmegling dreier seg ikke bare om å gi kundene den beste og rimeligste forsikringsløsningen.

– Vi har en unik kunnskap om skader og ulykker, sier Julie.

Det er kunnskap som gjennom god rådgiving kan bidra til å holde skadenivået så lavt som mulig.

– Vi bruker mye tid til å snakke med kundene våre om skadeforebygging og går gjerne på befaring. Befaringer gjøres ofte i samarbeid med forsikringsselskapet. Er det kompliserte tekniske installasjoner, tar vi med en branningeniør fra forsikringsselskapet.

 

Merarbeid

– Mange skader fører til økning i premien. Det går jo ut over kunden.

Om en skade oppstår og kunden har gjort det sikkerhetsforskriftene krever, er det viktig hjelp å få fra forsikringen.

– Men uansett vil en skade innebære masse merarbeid for den som er utsatt for skaden. Mye tid vil gå med til å gjenopprette situasjonen som var før skaden, tid som egentlig skal brukes til produktivt arbeid. Dessuten er jo egenandelen en kostnad å regne med.

 

Fokus på sikring

Vissheten om erstatning gjennom forsikring kan i verste fall bidra til å redusere aktsomheten hos kunden.

– Vi utfører en risikoanalyse sammen med kunden, forteller Julie.

For at kunden skal ha riktig fokus på å unngå potensielle skader, anbefales det i blant høy egenandel. Da svir det litt hvis skaden inntreffer.

– Fordelen er også at premien blir lavere.

 

Noen tiltak

Hvilke tiltak som foreslås er avhengig av mye, blant annet hva slags virksomhet som foregår i lokalene.

– Det er klart at det er ulik risiko for skader i et kontorlokale og i et produksjonslokale, sier Julie, som peker på noen eksempler på skadeforebyggende tiltak:

  • Forsikringsselskapene har fokus på sprinkelanlegg. Sprinkler kan begrense branntilløp og bidra til å unngå storbrann.
  • Sikre at branndører ikke hindres i å lukkes når alarmen går.
  • Unngå overbelastning på det elektriske anlegget. Ikke bruk mange skjøteledninger.
  • Monter tidsbryter på kaffemaskinen.
  • Hold lokalene ryddige og rene.
  • Ha rutine for regelmessig el-kontroll og termografering for å avsløre skjulte brannfeller.
  • Invester i god innbruddsikring og riktige FG-godkjente låser.
  • Vedlikehold vannrør og tanker i bygget.
  • Sørg for tilstrekkelig oppvarming av rom med vannrør.
  • Utvendig vedlikehold av tak. Rensing av takrenner.

 

Trenger du skadeforsikring?

Kontakt oss

Velkommen til en hyggelig forsikringsprat

Contact:

Christine G Stenersen

Phone:

901 60 805

E-mail:


Contact us