Skip to main content Skip to main navigation

Pensjonskonto

Vekst i pensjonskapital

Stort behov for individuell pensjonskonto

Det er god vekst i pensjonskapital. Ansatte i privat sektor har over 670 milliarder i oppspart pensjonskapital. Dette gjør at det er stort behov for individuell pensjonskonto.

Oversikten fra forsikringsselskapene etter 2. kvartal 2019 viser at oppsparte pensjonsmidler i privat sektor utgjør 674 milliarder norske kroner. Dette er en god vekst som skyldes avkastning på sparemidler samt premieinnbetalinger på 21 milliarder i 2. kvartal. 

Fripoliser størst i privat sektor

Pensjonskapitalen er fordelt slik etter samlet totalverdi pr. 2. kvartal 2019:

  • Fripoliser fra ytelsesordninger: NOK 332 milliarder
  • Innskuddspensjon: NOK 173 milliarder
  • Pensjonskapitalbevis fra innskuddsordninger: NOK 94 milliarder
  • Ytelsespensjon: NOK 65 milliarder
  • Hybridordninger: NOK  2,4 milliarder

Endringer i innskuddsordninger

Fripolisene er fremdeles det området som utgjør den største andelen av pensjonskapitalen i privat sektor.  Som en konsekvens av at det ikke kan etableres nye ytelsesordninger vil forholdet mellom ytelseskapital og innskuddskapital endres ved at alle friske midler tilføres innskuddsordninger. I løpet av noen få år vil samlet innskuddskapital overstige samlet ytelseskapital. Spesielt raskt vokser pensjonskapitalen knyttet til pensjonskapitalbevis som utstedes hver gang en ansatt skifter arbeidsgiver og meldes ut av pensjonsordningen.

Stort behov for individuell pensjonssparing

Det faktum at antall pensjonskapitalbevis vokser raskt aktualiserer i stor grad behovet for individuell pensjonskonto. Denne kontoen gjør det mulig å samle opptjent pensjonskapital og forvaltningen av denne på ett sted.  Dette vil gi bedre oversikt og lavere kostnader for eieren av kapitalen. Myndighetenes ambisjon er at individuell pensjonskonto skal iverksettes fra 1.1.2021.

Trenger du råd om pensjon?

Kontakt oss

Velkommen til en hyggelig pensjonsprat

Contact:

Trym Varre

Phone:

900 22 200

E-mail:


Aktuelt

Ny modell for opptjening av offentlig tjenestepensjon

20 november · 2018

Opptjening av offentlig tjenestepensjon skal etter ny ordning, som trer i kraft i 2020, baseres på årlige innskudd etter modell fra folketrygden. Söderberg & Partners kan bistå virksomheten i omleggingsprosessen.

Mange av dagens pensjonister kan hente ut en årlig pensjon på 66 prosent av lønnen de hadde da de forlot arbeidslivet.

– Den ordningen er historie når de som er født i 1958 er blitt pensjonister, sier senior pensjonsrådgiver i Söderberg & Partners, Arne Tandstad.

Lønnsomt å jobbe lenge

Den gamle offentlige tjenestepensjonen blir gradvis dårligere for dem som er født etter 1958. Den ville blitt veldig dårlig for dem født i 1963 og senere, derfor måtte ny offentlig pensjon komme.

– Den nye offentlige pensjonen støtter også opp under folketrygden, som skal motivere ansatte til å jobbe lenger, forklarer Tandstad.  

Høy kompetanse

Tandstad har bistått flere virksomheter i det offentlige, og vært rådgiver for bedriftene i krevende omleggingsprosesser.

– Med så store omlegginger og mange overgangsregler, føles slike endringer kompliserte for både arbeidsgiver og arbeidstaker, sier han.

Forutsigbar modell

– Vi har gode erfaringer fra de siste årene med å bistå både med den innledende kompetansebyggingen og med gjennomføringen av endringen fra gammel til ny ordning, sier Tandstad og legger til:

– Den nye ordningen er mer oversiktlig og forutsigbar, men er samtidig fortsatt krevende for arbeidsgiveren når vi inkluderer ny offentlig AFP, som i praksis er en livsvarig tilleggspensjon.

Lovendring

Den nye ordningen tar i hovedsak utgangspunkt i en endring i lov om Statens Pensjonskasse og tariffavtalen i kommunal sektor. 

– De som er født i 1963 og senere vil fra og med 2020 tjene opp alderspensjon i en helt ny pensjonsordning.

Folketrygden

Offentlig pensjon er basert på flere kilder. Folketrygden er fortsatt grunnmuren i den nye ordningen. Hva du får betalt er først og fremst avhengig av hvor lenge du har jobbet, lønnsnivået ditt og når du begynner å ta ut alderspensjon fra NAV.

Opptjening i folketrygden skjer helt til du fyller 75 år. Jobb og opptjening kan også skje samtidig.

– Det betyr at jo lenger du jobber, jo mer får du i pensjon, sier Tandstad.

Tjenestepensjon

Tjenestepensjon er neste nivå. Hvert år skal arbeidsgiver sette av en viss prosent av lønnen på den enkelte sitt personnummer.

– Det du sparer gjennom tjenestepensjonen kommer altså som et tillegg til pensjonen fra Folketrygden. I tillegg til tjenestepensjon og folketrygd kan du spare privat til pensjon.

Dagens AFP

AFP var opprinneliget virkemiddel for en verdig avgang for slitne ansatte i industrien.

-Gammel ordning var slik at om du tok ut AFP for eksempel fra fylte 62 år, var ordningen kortvarig, altså til fylte 67. Gammel AFP gjelder for dem som er født før 1963.

- I dagens, snart gammel, offentlig AFP forlater arbeidstaker arbeidslivet, sier Tandstad. 

Ny AFP

I ny offentlig pensjon for dem født etter 1963, er AFP livsvarig. Du kan for de fleste regne et beløp mellom 50.000 og 70.000 kroner i året i tillegg til annen pensjon.

– Den nye AFP ordningen har for gjennomsnittsnordmannen da en verdi på over NOK 1 million, og kan tas ut av alle, samt at den ansatte kan fortsette i full jobb, forklarer forsikringsrådgiveren i Söderberg & Partners. 

 

Trenger du bedriftsforsikring?

Kontakt oss

Velkommen til en hyggelig forsikringsprat

Contact:

Johnny Andersen

Phone:

907 75 167

E-mail:


Contact us