Skip to main content Skip to main navigation

Forsikringsmessige muligheter og løsninger for norske bedrifter med ansatte i utlandet

Forsikring for norske bedrifter med ansatte i utlandet

Muligheter og løsninger

22 juni · 2021

Bjørn har snart 30-års jubileum i forsikringsbransjen. De siste 11 årene har han utelukkende arbeidet som rådgiver for norske bedrifter og organisasjoner med virksomhet i utlandet.

Bjørn_aktueltsak.jpg 
Bjørn Kalvåg, Senior Forsikringsmegler i S&P 

Du har lang erfaring som rådgiver for norske bedrifter med ansatte i utlandet. Kan du si noe om hvordan arbeidsbetingelsene for dine klienter har endret seg opp igjennom årene?

En klok mann sa en gang at man ikke kan stige ned i samme elven to ganger. Alt er i forandring, det gjelder også situasjonen for våre klienter.

Tidligere hadde bedriftene langt flere ansatte ute på såkalte expat-avtaler.  Typisk; En norsk nøkkelmedarbeider som ble sendt ut sammen med sin familie for en periode på tre til fem år. Dette var, og er, en relativt kostbar løsning. Man opprettholdt gjerne medlemskapet i folketrygden mens den ansatte var ute, men kostnaden ble gjerne betydelige høyere sammenlignet med hva den var mens vedkommende arbeidet i Norge. Økningen skyltes i vesentlig grad at tilleggsgodene, slik som privatskole, husleie, bilordning etc. teller med i avgiftsgrunnlaget til folketrygden.

For tre års tid siden begynte vi å se at flere og flere bedrifter reduserte antall tradisjonelle expats og gikk over til å tilby ansettelse på lokal kontrakt ute.  Den ansatte mistet gjerne retten til å vende tilbake til morselskapet i Norge, norske velferdsordninger ble slått av og den ansatte og familie mistet mye av sikkerheten som lå i den tradisjonelle expat-avtalen. Nå måtte de forholde seg til lokale avtaler og velferdsordninger – og det var ikke gitt at kostnader til internasjonal skole for barna eller behandling på internasjonalt sykehus ble dekket av arbeidsgiver.

Corona-pandemien ser ut å ha hatt en innvirkning på arbeidssituasjonen for ansatte i globale bedrifter. En undersøkelse foretatt av Deloitte forteller at nærmere 80% av nordiske bedrifter med virksomhet i utlandet forventer at antall «virituelle» ansatte vil øke i årene fremover. Jeg er i løpende dialog med flere norske bedrifter som er usikre på hvordan de skal håndtere dette. Her ligger det mange skatte- og forsikringsmessige fallgruver.

Har du noen smarte ideer du kan dele med norske bedriftsledere med ansatte i utlandet?

All vår rådgivning baserer seg på den enkelte bedriftens situasjon, men jeg kan komme med fire generelle innspill. Vi kan hjelpe til dersom man skulle trenge bistand i tilknytning til disse eller om man har andre utfordringer i forbindelse med ansatte hos datterselskap i utlandet eller utsendt personell.

  • Ifølge SSB er det 3100 norske datterselskap i Europa. Disse har til sammen ca 176 000 lokalt ansatte medarbeidere eller ca 56 ansatte i gjennomsnitt per bedrift. EØS-avtalen skal sikre fri flyt av varer, personer, tjenester og kapital – ”De fire friheter” – mellom alle de 31 EØS-statene.
    Se på muligheten for felles forsikringsløsninger på tvers av landegrensene. Her er det mye administrativ tid og penger å spare.

  • Det forventes at ansatte blir mer mobile i årene fremover – skal man være med i konkurransen om de beste medarbeiderne så bør man ikke ignorere dette, men tvert imot tilpasse seg.
    Finn forsikringsløsninger som fungerer for «virituelle» medarbeidere uansett hvor de befinner seg.

  • Dersom man har virksomhet i flere land så kan det være vanskelig å holde god oversikt over forsikringsordningene i hvert enkelt land. Hvilke forsikringsdekninger har man? Er forsikringspremiene rettferdige eller blir man rett ut snytt?
    Skaff deg full oversikt over alle forsikringsordninger, om de går med over- eller underskudd og hvor mye provisjon den lokale rådgiveren tar. Dersom ordningene går med overskudd så bør dette tilbakeføres til bedriftene.

  • Fortsatt er det mange bedrifter som sender medarbeidere ut på expat-betingelser. Frivillig medlemskap i folketrygden kan være meget fordyrende. Dette gjelder i hovedsak for ansatte hvor lønn og andre goder utgjør mer enn kr 755 000.
    Vurder om det kan være gunstig for bedriften og den ansatte, å erstatte folketrygden med private forsikringsløsninger.  

Som rådgiver er det min oppgave å være etterpåklok på forhånd, og sørge for at klientene unngår uheldige situasjoner i forbindelse med deres virksomhet i utlandet.

Virkning fra 1.1.2022

Pensjonsopptjening fra første krone

Stortinget vedtok 14. desember å endre «lov om innskuddspensjon» på flere områder.

Pensjon fra første krone og andre endringer i pensjonsregelverket


Endringene gjøres gjeldene fra 1.1.2022 med en tilpasningsperiode frem til 30.6.2022.

Følgende endringer er vedtatt:

  1. Obligatorisk pensjonsopptjening fra første krone. Dette betyr at all lønn skal medregnes og mulighetene til opptjening først fra 1G bortfaller.

  2. Obligatorisk pensjonsopptjening skal gjelde for alle ansatte mellom 13 og 75 år. Dagens mulighet for å ha en nedre grense på 20 år fjernes.

  3. Obligatorisk tjenestepensjon skal omfatte alle arbeidstakere uansett stillingsprosent. Muligheten til å utelate ansatte med en stillingsprosent under 20 bortfaller.

Minste sparesats skal fremdeles være 2% av lønn. Endringen vil påvirke alle virksomheter som i dag ikke har dekket inn pensjon fra første krone. Har man kun 2% sparing blir det en ren kostnadsøkning, mens virksomheter med høyere sats kan vurdere tilpasning til en mer kostnadsnøytral modell. Typiske virksomheter med lave marginer og mange sesong- /deltidsarbeidere rammes hardest av denne endringen. Stortinget har bedt Regjeringen se på kompensasjonsløsninger, for merkostnader endringen innebærer, for enkelte utsatte næringer i de tøffe tider Norge og verden for øvrig er preget av.

Vi tror at pensjonskostnader og sparenivået i pensjonsavtalen blir en del av vårens lønnssamtaler hos mange virksomheter.

Hva betyr endringen i praksis?

Endringen betyr i praksis lite for de virksomheter som allerede har implementert opptjening fra første krone. Her vil kun alders- og stillingsjusteringen spille inn. For virksomheter som i dag har opptjening fra 1G vil dette få større betydning. For de virksomheter som kun har 2% sparing blir dette en reell kostnadsøkning på 2% av 1G for en ansatt i full stilling. Basert på dagens grunnbeløp utgjør dette kr. 2 128. Har bedriften en høyere sparesats enn 2% må denne høyere satsen også gjøres gjeldene for nivået mellom 0 og 1G. Det legges ikke opp til et eget sparenivå for lønn mellom 0 og 1G. Bedrifter med høyere sparesats har imidlertid mulighet til å justere satsen slik at endringen kan bli tilnærmet kostnadsnøytral.

 

Har du spørsmål?
Trym_Varre_rundt.png

Ta gjerne kontakt med Trym Varre som er Senior forsikringsmegler i Söderberg & Partners.

E-post: trym.varre@soderbergpartners.no
Telefon: 900 222 00

Nå skal kjøp av

Styreansvarsforsikring med i årsberetningen

Den nye lovendringen gjør at alle bedrifter nå må oppgi om de har styreansvarsforsikring eller ikke i årsberetningen. Bedriften må oppgi styremedlemmer og daglig leder sitt mulige økonomiske ansvar gjennom vervet er dekket. Lovendringen dreier seg om informasjon og følgende er tatt inn i ny regnskapslov:

Årsberetningens innhold for regnskapspliktige som ikke er små foretak (§ 3.3).

«Det skal gis opplysninger om det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner og i tilfelle om forsikringsdekningen».


Dette bør du vite:

Mange har fått med seg endringen, men er usikre på hva det betyr i praksis. Vi har sett på endringen og gått gjennom noen relevante spørsmål.

Betyr det alle virksomheter må oppgi om de har kjøpt styreansvarsforsikring?

Nei, men alle virksomheter som overskrider 2 av 3 følgende kriterier må det:

  1. salgsinntekt: 70 millioner kroner
  2. balansesum: 35 millioner kroner
  3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk

Og ikke nok at man må oppgi om man har kjøpt styreansvarsforsikring, men man må også oppgi hvilken dekning man har kjøpt.

Betyr det at virksomheter som ikke er definert som små foretak kjøpe styreansvarsforsikring?

Nei, selv om lovgiverne har vært inne på tanken så er kjøp av styreansvarsforsikring fortsatt frivillig.

Bør man kjøpe styreansvarsforsikring?

Svaret er ubetinget JA, enten man er definert som store eller små foretak. Daglig leder og styremedlemmer har et ubegrenset, personlig ansvar for økonomisk tap påført andre som følge av beslutninger eller mangel på beslutninger. Og hvem vil vel ha det uten å en forsikring i ryggen? At styreansvarsforsikringen også dekker juridisk bistand til å forvare seg dersom et krav måtte komme enten kravet er berettiget eller ikke, er også en stor fordel. 

Er det andre grunner til at styreansvarsforsikring er viktigere nå enn tidligere?

Ja, antall styresaker i rettsapparatet har økt betraktelig de siste årene, og enkelte dommer indikerer at styreansvaret skjerpes bl.a. rundt manglende, løpende informasjon til leverandører ved økonomiske problemer. For øvrig har styret fått utvidet ansvar i takt med at samfunnet og risikobildet endrer seg. IT-sikkerhet og cyberkriminalitet, GDPR/personvern og Covid-19 er eksempler på nye utfordringer.

Hovedbegrunnelsen for å innføre dette lovkravet, som vil være et krav ved avleggelse av regnskapene for 2021, var av hensyn til nåværende og fremtidige eiere (investorer). Opplysningen skal være med på å gi investorene viten om hvilken risiko de tar. Det gjenstår å se hvilken konsekvens dette har for forsikringsmarkedets appetitt på å tilby styreansvarsforsikring. Vil det bli flere og større krav der man vet at det finnes styreansvarsforsikring, eller vil dette utlignes av at mange flere velger å kjøpe styreansvarsforsikring?

Vår begrunnelse for å anbefale styreansvarsforsikring er uansett å beskytte daglig leder styremedlemmer for økonomiske krav i verden som blir mer og mer komplisert, og hvor kravene til profesjonelt styrearbeid blir større og større.

Samarbeid med

Norsk Bergindustri

Vi er veldig glade for å ha inngått ett samarbeid med Norsk Bergindustri. 

Norsk Bergindustri

Norsk Bergindustri representerer en høyteknologisk bransje som favner bredt, fra kostbare maskiner og utstyr, komplekse prosjekter og viktige arbeidsplasser med ulike behov og lovkrav. Foreningen består av ca. 160 medlemsbedrifter. Det er produsenter av pukk, grus og andre byggeråstoffer, malm og mineraler eller naturstein, samt leverandører av varer og tjenester til bransjen. Styrkede rammevilkår, økt forutsigbarhet og økt forståelse for Bergindustriens samfunnsrolle er blant foreningens viktigste arbeidsoppgaver.

Norsk Bergindustris kompetanse gir oss gode forutsetninger for å levere riktige forsikringsløsninger til denne spennende bransjen. Sammen skal vi lage skreddersydde forsikringsprogram for deres medlemmer, inkludert bransjespesifikk rådgivning, skadeforebygging og riktig forsikring til riktige betingelser.

Anita Helene Hall_Web.jpg

 

«Vi er godt fornøyd med samarbeidsavtalen med Söderberg & Partners, og anbefaler alle våre medlemmer å ta kontakt for en gjennomgang av forsikringene sine.»
- Anita Helene Hall, Generalsekretær Norsk Bergindustri

 

Samarbeid mellom Norsk Bergindustri
og Söderberg & Partners

 

Ann-Mari Bjerke_Web_NB2.jpg

«Gjennom samarbeidet vil det være enkelt for medlemmene å få en god oversikt og kartlegging av forsikringer og vi vil tilby løsninger knyttet til det enkelte medlems risikobilde og behov. Vi ser frem til et godt samarbeid og til å tilby svært gode forsikringsløsninger til denne bransjen.»
- Ann-Mari Bjerke, Kundeansvarlig i S&P.

 

 

 

Titania.jpegHMS.jpgPlante i stein1_bergindustridager.jpg

Kontakt oss