Endring i ITP

27 november · 2018

– LO mener at dagens ordning må få en mer sosial profil, mens NHO mener at endringen LO går inn for blir for dyr. YS støtter LO sitt syn, mens Virke faller ned på NHO sin side og er bekymret for kostnadssiden, spesielt for mindre utsatte virksomheter som allerede sliter.

Det er pensjonsrådgiver hos Söderberg & Partners, Trym Varre, som på denne måten beskriver de stridende parters ståsted.

 

Fra første krone

Stridens kjerne er om pensjonsopptjeningen skal være som nå, med frivillig pensjonsopptjening av lønn opp til 96.883 kroner (1G), eller om pensjonssparingen skal være obligatorisk fra første tjente krone.

– Minstekravet til arbeidsgivers pensjonssparing er i dag to prosent av lønn fra 1G (kr.  96 883) til 12G (kr. 1 162 596). Dette er et obligatorisk minstenivå, og kalles derfor OTP, eller obligatorisk tjenestepensjon. Dersom sparingen utgjør mer enn OTP, gjelder regelverket for innskuddsbasert tjenestepensjon (ITP), forklarer Varre.

 

Lite per ansatt

Finansdepartementet har beregnet kostnaden ved å innføre opptjening fra første krone til ca. 4,8 milliarder. Det er selvfølgelig en betydelig kostnad, mener pensjonsrådgiveren hos Söderberg & Partners.

– Men kostnaden skal spres ut på en rekke virksomheter. Arbeidsgiver må ut med 1 938 kroner per ansatt, dersom dekningen blir to prosent av lønn opp til 1G. For ansatte med lav lønn betyr dette svært mye, da pensjonen i utgangspunktet er lav.

 

Øker lønnsforskjeller

Mange ansatte i privat sektor har kun OTP, altså bare 2% av lønn over 1G satt av til pensjonssparing. Dette gjelder primært lavtlønnsyrkene. Jo mer du tjener, jo høyere andel av årslønnen blir avsatt til oppsparing av tjenestepensjon. LO mener at dagens pensjonslovgivning bidrar til å forsterke lønnsforskjellene inn i pensjonstilværelsen, forklarer Varre.  

– Med dagens ordning taper de lavtlønnede relativt sett mest. Det er denne gruppen som har størst behov for å utvide pensjonsinntekten sin, da denne i kroner og øre er svært lav.

 

Folketrygden kompenserer

Söderberg & Partners pensjonsrådgiver forteller at det ikke er like godt belyst i debatten at Folketrygden har en sosial profil som gir en overkompensasjon til de med aller lavest inntekt.  I følge NHO reduserer det behovet for pensjonsopptjening fra første krone.

– Dette er blant annet et av argumentene til NHO sammen med lønnsomhetspåvirkning, redusert investeringsevne og til syvende og sist opprettholdelse av arbeidsplasser.

 

Mange virksomheter sparer mer

Det er ikke slik at det er forbudt for en arbeidsgiver å spare pensjon for sine ansatte fra første krone eller sette av mer enn to prosent.

Reglene for ITP sier at det maksimalt kan settes av 7% av lønnen opp til 12G samt et tillegg på 18,1% for lønn mellom 7,1G til 12G. I Folketrygden settes det av 18,1% av lønn opp til 7,1G.

I dag er det mange bedrifter som tilbyr en pensjonssparing langt utover OTP.

– Dersom LO får det som de vil, og politikerne flytter den obligatoriske sparegrensen fra 1G til lønn fra første krone, kan disse bedriftene justere ned prosentsatsen for å unngå merkostnader.

 

Stortinget avgjør

Det har vært en høring om dette forslaget, og fristen for å gi svar gikk ut 28. september 2018. Finanskomiteen skulle avgitt sin innstilling 23. oktober, men denne fristen er utsatt til 29. januar 2019. Foreløpig dato for behandling i Stortinget er 7. februar 2019.

 

Hvordan bedre pensjonen?

I debatten om pensjonssparing er det også satt fokus på at mange arbeidstakere i Norge vil få en lavere pensjon enn man generelt har vært klar over.

– Når man går fra ordinær lønn til å bli pensjonsmottaker, vil den samlete pensjonen fort ende rundt 60% av gammel inntekt. Dette er det greit å bli gjort oppmerksom på i tide, så man kan innrette seg deretter.

Han peker på at det vil lønne seg å spare fra du er ung, og at det ikke er mulig å forbedre pensjonen vesentlig ved å iverksette en spareplan de siste årene før man går av med pensjon.

– Vi gir gjerne individuell rådgiving til ansatte hos våre kunder, legger Varre til.