Skip to main content Skip to main navigation

Cyberforsikring: Henger du med på det digitale trusselbildet?

Cyberforsikring

Henger du med på det digitale trusselbildet?

28 september · 2021

Er du forberedt på å forhandle om løsepenger for å få tilgang til dataene dine, varsle alle berørte parter når data er på avveie, svare opp kravene fra myndighetene, betale bøtene eller takle inntektstap som følge av databrudd?

Høyt tempo

Digitaliseringsprosessene generelt og blant våre kunder går fortere enn noen gang. Perioden med pandemi, som hele samfunnet har stått i, har ytterligere forsterket dette. Digitaliseringen skjer både gjennom innføring av nye digitale distribusjonsløsninger, interne systemer, bruk av hjemmekontor og digitale møter/samhandlinger. Det vi også vet er at mange med uærlige hensikter har brukt denne perioden godt og gjort sine «digitale angrep» enda mere sofistikerte og kraftige.

Cyberangrep mot norske og utenlandske virksomheter


Her gir vi deg noen eksempler fra den siste tiden:

✔ Coop i Sverige måtte nylig holde 800 butikker stengt etter å ha blitt utsatt for hackerangrep. Det var leverandøren bak kassasystemene som ble angrepet.

✔ Colonial Pipeline ble utsatt for tilsvarende angrep som Coop, og endte med å utbetale USD 36 millioner til hackerne.

✔ Norske Volue var utsatt for løsepengevirus (ransomeware) i mai. Dette har resultert i negativ effekt på omsetningen på mellom 25 – 35 millioner (NOK).

✔ Stortinget har ved flere anledninger blitt utsatt for cyberangrep. Data er mistet og dette er et resultat av cyberangrepet mot Microsoft Exchange.

Økt avhengighet

Det er viktig å huske på at digitaliseringsprosesser ofte skaper større avhengighet til et stabilt og trygt IT-miljø for den enkelte bedrift. Det gir et endret risikobilde som ikke nødvendigvis er dekket av tradisjonelle forsikringer. Konsekvensene av databrudd, virusangrep og tap av data øker jo lenger inn i digitaliseringsløpet man kommer. Er du forberedt til å forhandle om løsepenger for dataene dine, varsle alle berørte parter når dataene er på avveie, svare opp og forholde deg til kravene fra myndighetene, betale bøtene eller takle inntektstapet som følge av databrudd?

Kontroll og redusert risiko

Cyberforsikring er sammen med gode interne rutiner et godt hjelpemiddel til å redusere denne risikoen. Selv om forsikring bidrar til å dempe de økonomiske konsekvenser, går cyberangrep rett på bunnlinjen for selskapene som blir rammet. Derfor tilbyr mange av selskapene bak cyberforsikringen å bistå i alt fra det praktiske knyttet til konkrete hendelser, kompetanseheving internt, risikoanalyse og styrking av den fysiske datasikkerheten til den enkelte bedrift.

Trenger du cyberforsikring til din bedrift?

Ta kontakt med vår rådgiver i kontaktskjemaet til høyre – så kan vi sammen se på hva som er viktig for din bedrift.

 

Snakk med en av våre rådgivere

Lurer du på noe om cyberforsikring, eller ønsker du en uforpliktende prat?

* Obligatoriske felter

Les mer om hvordan vi behandler din personlige informasjon her.

Cyberkriminalitet
rammer alle

Fra de største internasjonale konsern til de minste bedriftene. Unngå store konsekvenser for din virksomhet.

Et cyberangrep mot bedriften kan utvikle seg til en alvorlig krise som både lammer driften og samtidig skader omdømmet.

Mange selskaper ble rammet av cyberangrep og hacking i fjor og ingenting tyder på at 2022 vil bli bedre. Den siste tiden har vi sett angrep mot store norske virksomheter som Nortura og Amedia.

Krisen som oppstår i forbindelse med et cyberangrep, kan deles i to:

✔ Håndtere det som faktisk har skjedd, og å gjenopprette normal drift så raskt og effektivt som mulig.

✔ Ledelsens håndtering. Omdømmet påvirkes av hvordan media, ansatte og kunder/samarbeidspartnere opplever at ledelsen er i stand til å håndtere krisen.


God beredskap kan læres

Det handler om å være forberedt på det verste og øve på tenkelige og utenkelige scenarier. Ved å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser og ha rutiner, verktøy og planverk som raskt kan iverksettes, reduseres omdømmerisikoen.


Mediehåndtering

Å møte media på en god måte i en krisesituasjon kan være avgjørende for omdømmet. Det er derfor viktig å etablere planer og trene nøkkelpersoner for slike situasjoner. De færreste har vært i akkurat en slik situasjon tidligere. Her er noen viktige stikkord til dette arbeidet:

  • Tenk det utenkelige
  • Husk at du er den som kjenner fakta best
  • Vis medfølelse og empati for de som rammes og fortell hva som kommer til å skje nå


Transparent og åpenhet

God kommunikasjon under krisehåndtering handler om åpenhet og god informasjon. Informativ og faktabasert informasjon både eksternt og internt reduserer mistenksomhet og rykter. Nyttig og tilstrekkelig informasjon til rett tid bidrar til å dempe frykt, oppklare misforståelser og ufarliggjøre.

Krisekommunikasjon dreier seg ikke lenger bare om situasjoner knyttet til dødsfall, oljelekkasjer eller økonomisk kriminalitet. Den dagen krisen rammer, avhenger bedriftens omdømme av hvilke forberedelser som er gjort, og hvor raskt virksomheten klarer å snu seg rundt i møte utfordringen.


Ingen vaksine

Det finnes det ingen vaksine eller forsikring som beskytter hundre prosent mot cyberkriminalitet. Men er du godt forberedt, kommer du bedre ut av krisen. Utfallet og virksomhetens omdømme avhenger i stor grad av hvordan krisen håndteres.


Mer informasjon?

Ta gjerne kontakt med oss via kontaktskjemaet til høyre.

 

Kilde: kampanje.no

Snakk med en av våre rådgivere

Lurer du på noe om cyberforsikring, eller ønsker du en uforpliktende prat?

* Obligatoriske felter

Les mer om hvordan vi behandler din personlige informasjon her.

Virkning fra 1.1.2022

Pensjonsopptjening fra første krone

Stortinget vedtok 14. desember å endre «lov om innskuddspensjon» på flere områder.

Pensjon fra første krone og andre endringer i pensjonsregelverket


Endringene gjøres gjeldene fra 1.1.2022 med en tilpasningsperiode frem til 30.6.2022.

Følgende endringer er vedtatt:

  1. Obligatorisk pensjonsopptjening fra første krone. Dette betyr at all lønn skal medregnes og mulighetene til opptjening først fra 1G bortfaller.

  2. Obligatorisk pensjonsopptjening skal gjelde for alle ansatte mellom 13 og 75 år. Dagens mulighet for å ha en nedre grense på 20 år fjernes.

  3. Obligatorisk tjenestepensjon skal omfatte alle arbeidstakere uansett stillingsprosent. Muligheten til å utelate ansatte med en stillingsprosent under 20 bortfaller.

Minste sparesats skal fremdeles være 2% av lønn. Endringen vil påvirke alle virksomheter som i dag ikke har dekket inn pensjon fra første krone. Har man kun 2% sparing blir det en ren kostnadsøkning, mens virksomheter med høyere sats kan vurdere tilpasning til en mer kostnadsnøytral modell. Typiske virksomheter med lave marginer og mange sesong- /deltidsarbeidere rammes hardest av denne endringen. Stortinget har bedt Regjeringen se på kompensasjonsløsninger, for merkostnader endringen innebærer, for enkelte utsatte næringer i de tøffe tider Norge og verden for øvrig er preget av.

Vi tror at pensjonskostnader og sparenivået i pensjonsavtalen blir en del av vårens lønnssamtaler hos mange virksomheter.

Hva betyr endringen i praksis?

Endringen betyr i praksis lite for de virksomheter som allerede har implementert opptjening fra første krone. Her vil kun alders- og stillingsjusteringen spille inn. For virksomheter som i dag har opptjening fra 1G vil dette få større betydning. For de virksomheter som kun har 2% sparing blir dette en reell kostnadsøkning på 2% av 1G for en ansatt i full stilling. Basert på dagens grunnbeløp utgjør dette kr. 2 128. Har bedriften en høyere sparesats enn 2% må denne høyere satsen også gjøres gjeldene for nivået mellom 0 og 1G. Det legges ikke opp til et eget sparenivå for lønn mellom 0 og 1G. Bedrifter med høyere sparesats har imidlertid mulighet til å justere satsen slik at endringen kan bli tilnærmet kostnadsnøytral.

 

Har du spørsmål?
Trym_Varre_rundt.png

Ta gjerne kontakt med Trym Varre som er Senior forsikringsmegler i Söderberg & Partners.

E-post: trym.varre@soderbergpartners.no
Telefon: 900 222 00

Nå skal kjøp av

Styreansvarsforsikring med i årsberetningen

Den nye lovendringen gjør at alle bedrifter nå må oppgi om de har styreansvarsforsikring eller ikke i årsberetningen. Bedriften må oppgi styremedlemmer og daglig leder sitt mulige økonomiske ansvar gjennom vervet er dekket. Lovendringen dreier seg om informasjon og følgende er tatt inn i ny regnskapslov:

Årsberetningens innhold for regnskapspliktige som ikke er små foretak (§ 3.3).

«Det skal gis opplysninger om det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner og i tilfelle om forsikringsdekningen».


Dette bør du vite:

Mange har fått med seg endringen, men er usikre på hva det betyr i praksis. Vi har sett på endringen og gått gjennom noen relevante spørsmål.

Betyr det alle virksomheter må oppgi om de har kjøpt styreansvarsforsikring?

Nei, men alle virksomheter som overskrider 2 av 3 følgende kriterier må det:

  1. salgsinntekt: 70 millioner kroner
  2. balansesum: 35 millioner kroner
  3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk

Og ikke nok at man må oppgi om man har kjøpt styreansvarsforsikring, men man må også oppgi hvilken dekning man har kjøpt.

Betyr det at virksomheter som ikke er definert som små foretak kjøpe styreansvarsforsikring?

Nei, selv om lovgiverne har vært inne på tanken så er kjøp av styreansvarsforsikring fortsatt frivillig.

Bør man kjøpe styreansvarsforsikring?

Svaret er ubetinget JA, enten man er definert som store eller små foretak. Daglig leder og styremedlemmer har et ubegrenset, personlig ansvar for økonomisk tap påført andre som følge av beslutninger eller mangel på beslutninger. Og hvem vil vel ha det uten å en forsikring i ryggen? At styreansvarsforsikringen også dekker juridisk bistand til å forvare seg dersom et krav måtte komme enten kravet er berettiget eller ikke, er også en stor fordel. 

Er det andre grunner til at styreansvarsforsikring er viktigere nå enn tidligere?

Ja, antall styresaker i rettsapparatet har økt betraktelig de siste årene, og enkelte dommer indikerer at styreansvaret skjerpes bl.a. rundt manglende, løpende informasjon til leverandører ved økonomiske problemer. For øvrig har styret fått utvidet ansvar i takt med at samfunnet og risikobildet endrer seg. IT-sikkerhet og cyberkriminalitet, GDPR/personvern og Covid-19 er eksempler på nye utfordringer.

Hovedbegrunnelsen for å innføre dette lovkravet, som vil være et krav ved avleggelse av regnskapene for 2021, var av hensyn til nåværende og fremtidige eiere (investorer). Opplysningen skal være med på å gi investorene viten om hvilken risiko de tar. Det gjenstår å se hvilken konsekvens dette har for forsikringsmarkedets appetitt på å tilby styreansvarsforsikring. Vil det bli flere og større krav der man vet at det finnes styreansvarsforsikring, eller vil dette utlignes av at mange flere velger å kjøpe styreansvarsforsikring?

Vår begrunnelse for å anbefale styreansvarsforsikring er uansett å beskytte daglig leder styremedlemmer for økonomiske krav i verden som blir mer og mer komplisert, og hvor kravene til profesjonelt styrearbeid blir større og større.

Kontakt oss