Skip to main content Skip to main navigation

Investeringsselskap, aksjesparekonto eller investeringskonto?

Investeringsselskap, aksjesparekonto eller investeringskonto?

Vi ser nærmere på alternativene.

6 juli · 2020

Stadig nye måter å organisere sparingen på skal gjøre det enklere for privatpersoner å ta del i kapitalmarkedet gjennom investeringer i aksjer og fond. Investeringsselskap og investeringskonto (fondskonto) kjenner mange til, og i løpet av de siste årene har en fornyet versjon av IPS (Individuell Pensjonssparing) og aksjesparekonto også blitt lansert.

Mangfoldet bidrar imidlertid også til å komplisere bildet ytterligere. Jo flere alternativer som finnes, jo vanskeligere blir det for den enkelte å vite hvordan man best kan organisere sine investeringer. Hvordan dette bør gjøres avhenger blant annet av risikoprofil og investeringsunivers, investeringshorisont, latente skattegevinster og øvrig skatteposisjon, porteføljens størrelse og generasjonsskifte. Vi har sett litt nærmere på noen av alternativene.

1. Investeringsselskap (holdingselskap)

Denne formen for å organisere investeringene sine på er spesielt populær blant større og mer etablerte investorer. Bakgrunnen for populariteten er i hovedsak fritaksmetoden, som gjør at man kan realisere gevinster fra investeringer i aksjer, aksjefond og derivater med aksjer som underliggende objekt uten at dette utløser skatt. Det er først når det betales utbytte til eieren at det utløses skatt, og dette innebærer at man selv kan planlegge sin egen skatt fra investeringsvirksomheten.

En fordel som et investeringsselskap gir er at denne modellen inkluderer alle aksjeinvesteringer, også i private/unoterte selskaper, og det har derfor ikke den begrensningen som aksjesparekontoen har (se lenger ned i artikkelen).

Et investeringsselskap krever imidlertid regnskapsførsel og i noen tilfeller revisjonsplikt, som gjør at denne formen for å organisere investeringene sine byr på kostnader man ellers kunne unngått. Man bør derfor ha en viss størrelse på den investerbare formuen sin for at det skal kunne lønne seg.

Hvilke investeringer egner seg for investeringsselskap?

Generelt kan man si at investeringsselskap egner seg for investeringer som omfattes av fritaksmetoden (skattefritak), det vil si i aksjer, aksjefond og derivater med aksjer som underliggende objekt. I alle fall der aksjene er i selskaper hjemmehørende i land innenfor EØS, eller i aksjefond innenfor EØS (for investeringer utenfor EØS gjelder det flere særregler, som bør sjekkes opp i hvert tilfelle). Et investeringsselskap kan også eie virksomhet, for eksempel omfattende utleie av fast eiendom.

Andre investeringer, som fast eiendom, bankinnskudd med renter, rentefond/rentepapirer eller aksjer/aksjefond som ikke omfattes av fritaksmetoden, bør ikke eies gjennom et investeringsselskap. Slik unngås dobbeltbeskatning av inntektene, det vil si beskatning både i investeringsselskapet, og så igjen på eierens hånd ved utbytte fra selskapet.

Fast eiendom i form av egen bolig og fritidsbolig bør aldri eies via et selskap. De er som regel skattefrie og skaper ofte skattemessige komplikasjoner når de ligger i selskap.

2. Aksjesparekonto

Ordningen ble introdusert høsten 2017. Aksjesparekonto er en løsning som gir privatpersoner tilnærmet de samme fordelene som investeringsselskaper får med fritaksmetoden. Med aksjesparekonto kan man kjøpe og selge børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis og aksjefond uten å betale løpende gevinstbeskatning. Skatt oppstår først når uttak fra kontoen overstiger innskuddet (og skjermingsfradrag).

Les også:

Hva er aksjesparekonto?

Vær obs på kontantinnskudd

Det er tillatt med kontanter på en aksjesparekonto, men etter loven forrentes ikke kontantinnskuddet som står på en aksjesparekonto. Det vil derfor være lite hensiktsmessig å ha kontanter stående på en aksjesparekonto over en lengre periode (i perioder mellom salg av eksisterende investeringer og kjøp av nye investeringer vil det nødvendigvis måtte være noen kontanter på en aksjesparekonto).

Fordeler og ulemper sammenlignet med investeringsselskap?

Aksjesparekonto er en fornuftig løsning for veldig mange. Spesielt for de som ønsker å komme i gang med sparing. Ordningen med aksjesparekonto er enkel, og den gir stor grad av fleksibilitet i fremtiden for rebalansering innenfor det kvalifiserte universet av mulige investeringer. I tillegg er det billigere å opprette og drifte en aksjesparekonto (dette er kostnadsfritt hos de flere tilbyderne av aksjesparekonto).

Det finnes imidlertid også noen ulemper og utfordringer med aksjesparekonto

Investeringsuniverset er begrenset til å omfatte børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis og aksjefond. Det betyr at aksjer i private/unoterte selskaper ikke kan inngå på en aksjesparekonto. Rentefond må også holdes utenfor, uten at dette kan sies å være en direkte ulempe. Det vil imidlertid kunne være noe mer krevende å holde oversikten over den totale risikoeksponering man har i sin totale portefølje, avhengig av hvordan den blir rapportert.

Mens andre tidligere ulemper er fjernet

Da ordningen ble lansert var det noen ulemper som i senere tid har blitt rettet opp i. Utbytte som blir utbetalt på en aksjesparekonto er nå inkludert i ordningen, som betyr at det ikke skattlegges løpende. Man kan se på det som urealisert gevinst på lik linje som øvrig urealisert gevinst.

I tillegg kan man nå overføre verdipapirer mellom aksjesparekontoer uten beskatning.

3. Investeringskonto (fondskonto)

En investeringskonto, også kjent som blant annet fondskonto og unit link, er en kapitalforsikring med investeringsvalg. Forsikringsselskapet er den reelle eier av investeringsobjektene, mens kunden (forsikringstakeren) har en fordring mot det aktuelle selskapet. Saldoen kan fritt disponeres av forsikringstakeren, og er ikke bundet.

Slike produkter tilbys med dødsrisikodekning for at det skal kunne klassifiseres som et forsikringsprodukt og omfattes av tilhørende skatteregler. Forsikringselementet utgjør vanligvis 1 % av sparesaldoen, noe som har medført lave forsikringspremier og gjort dette til en populær ordning.

Investeringsuniverset er bredere enn tilfellet er for aksjesparekonto, da den også kan inneholde blant annet kombinasjonsfond, rentefond ETF-er. Utbytter kan også reinvesteres skattefritt. Ettersom det er en forsikringsløsing som følger forsikringsavtaleloven, kan arvelovens regler omgås dersom det er ønskelig, ved å oppnevne en begunstiget.

En ulempe med investeringskonto sammenlignet med aksjesparekonto, er at uttak fra kontoen vil anses som en delvis realisasjon fra første uttak. I tillegg er ikke forsikringstaker den reelle eieren av investeringsobjektene som står på kontoen, noe som gjør at man også er avhengig av det aktuelle forsikringsselskapets soliditet.

Les også: 

Slik fordeler du arven uten å risikere konflikter

Endrede skatteregler fra 2019

Tidligere ble inntekter fra investeringskonto skattlagt som kapitalinntekt. Dette er nå endret. Så lenge dødsrisikodekningen er lavere enn 50 %, vil det skattlegges på lik linje som verdipapirfond. Avkastningen som er knyttet til aksjer blir skattlagt som aksjeinntekt (sats er 31,68 % per 2020), mens renteavkastningen blir skattlagt som kapitalinntekt (sats er 22 % per 2020). Det opptjenes skjermingsfradrag for investeringene knyttet til aksjer.

4. IPS (Individuell Pensjonssparing)

IPS er en ordning med skattefavorisert individuell sparing til pensjon. Man kan spare i ordningen fra fylte 18 år til og med fylte 75 år. Det maksimale årlige sparebeløpet er begrenset opp til 40 000 kroner, og det årlige sparebeløpet gir en skatteutsettelse tilsvarende skattesatsen på alminnelig inntekt, som for inntektsåret 2020 er 22 %. Innestående beløp på en IPS-konto er unntatt formuesbeskatning, og det er ingen skatt på avkastningen i spareperioden.

All utbetaling av pensjonskapital som er tilknyttet IPS-konto beskattes som alminnelig inntekt, også de opprinnelig innskutte midlene. Den årlige skatteutsettelsen i spareperioden er derfor ikke å anse som et skattefradrag.

Hvem passer ordningen for?

Ordningen passer for de som ønsker å spare til pensjon og er innforstått med at pengene er bundet frem til fylte 62 år. Den passer også for de som ønsker en utsettelse av skatt knyttet til pensjonssparingen sin, samt mulighet til å redusere formuesskatten.

Det er viktig å merke seg at pensjonskapitalen ikke kan utbetales på noen annen måte enn som årlige eller terminvise pensjonsytelser. Det betyr at midlene som spares i en IPS-ordning er bundet frem til pensjonsalder. Man velger selv når man vil starte utbetaling av pensjonskapitalen, men man kan tidligst starte utbetalingen fra fylte 62 år. Pensjonskapitalen må også utbetales over minimum 10 år, og minimum frem til fylte 80 år. Det betyr at dersom man starter utbetaling fra fylte 62 år, må midlene som står på en IPS-konto utbetales over minimum 18 år.

Derfor er det også verdt å merke seg at dersom du havner på sykehjem før midlene du har spart i en IPS-ordning er ferdig utbetalt, kan opp mot 85 % av utbetalingen fra IPS-ordningen gå til å betale for sykehjemsplassen ettersom utbetalingen er å anse som inntekt.

Da ordningen ble lansert, ble det tidlig klart at den kunne by på noen utfordringer blant annet knyttet til fremtidige generasjonsskifter – selv om kontoen kunne overføres med skattemessig kontinuitet, så måtte den overføres i sin helhet. Dette er nå endret, slik at man kan overføre deler av kontoen til en annen aksjesparekonto. Det gjør kontoen enklere å håndtere ved eksempelvis et samlivsbrudd eller arveoppgjør med flere arvinger.

Markedskommentar for juni 2021

6 juli · 2021

Etter en usikker start på måneden endte risikable aktiva i pluss i juni. Lange renter fortsetter sidelengs og lar seg foreløpig ikke skremme av høye inflasjonstall. Delta-varianten av coronaviruset har blitt dominerende i store deler av verden, men begrenses av vaksinering i vestlige land. Aktiviteten tar seg opp i eurosonen i takt med gjenåpning av samfunnet.

Utvikling utvalgte indekser juni 2021.png

Gjenåpningen fortsetter, men delta-utbrudd skaper bekymringer

Vaksineutrullingen fortsetter for fullt i mange land, men samtidig har delta-varianten, som startet i India, spredd seg til 78 land og er i ferd med å bli den dominerende mutasjonen. Dette har ført til at enkelte land, som lenge har vært uten smitte, nå har fått en oppblomstring. Deler av Australia og New-Zealand, som har vært mer eller mindre smittefrie i en lang periode, blant annet på grunn av meget strenge innreiseregler, har igjen måttet innføre restriksjoner. Begge landene har gjort en god jobb med å kontrollere pandemien, men en svakere jobb med vaksineringen. Planen var å ha vaksinert litt under halvparten av befolkningen innen juli, men realiteten er færre enn fire prosent, hovedsakelig på grunn av begrensninger i bruken av AstraZeneca-vaksinen.

Også i Storbritannia er delta-smitten økende, og har blant annet ført til en utsettelse av den «endelige» gjenåpningen av samfunnet til 19. juli. Til tross for økte smittetall er en stor del av den britiske befolkningen vaksinert og majoriteten av de smittede er unge. Det har ført til at antallet sykehusinnleggelser ikke har vokst i takt med antall smittetilfeller.

Nye tilfeller Covid 19 juni 2021.png

Sysselsetting «helt ok», rekordhøy aktivitet

For første gang på tre måneder har amerikanske sysselsettingstall (non-farm payrolls) økt med flere nye jobber enn det økonomene har forventet, med 850.000 nye jobber i juni. Likevel er det fortsatt lav yrkesdeltagelse, 61,6 prosent, som er 1,7 prosentpoeng lavere enn for ett år siden, tilsvarende 4,4 millioner jobber. Amerikansk sysselsetting er derfor fortsatt et godt stykke unna det nivået det var før pandemien brøt ut, og det er dermed fortsatt gode grunner til at sentralbanken kan avvente en reduksjon i de månedlige støttekjøpene av obligasjoner (for å holde rentene lave) eller å heve styringsrenten.

Sysselsetting USA utenfor landbruk juni 2021.png

PMI-tallene for mai viste at aktiviteten i eurosonen fortsetter å stige i takt med gjenåpningen av stadig flere land. Samlet sett steg PMI-indeksen (produksjon + tjenester) fra 57,1 til 59,2 i juni, den høyeste observasjonen på 15 år. Gjenåpningen av Europa viser seg spesielt i PMI for tjenestesektoren, som gjorde et solid hopp i juni. Den samme tendensen ser vi hjemme i Norge, der økonomiske data viser at husholdningene nå vrir forbruket over fra varer til tjenester.

PMI-tall jini 2021.png

Høy inflasjon i det korte bildet

Markedet følger spent med på all kommunikasjon som kommer fra sentralbankene nå, spesielt fra den amerikanske sentralbanken, Fed. I en tale til representantenes hus i juni ble refrenget om «midlertidige effekter» gjentatt av sentralbanksjef Jerome Powell. I tillegg understreket han at inflasjonen antageligvis kommer ned på komfortable nivåer uten at Fed trenger å foreta seg noe. Samtidig kom det signaler om to mulige rentehevinger innen utgangen av 2023 samt at reduksjon i de månedlige obligasjonskjøpene kan bli tema for høstens rentemøter.

Til tross for nok en måned med høye inflasjonsavlesninger har amerikansk tiåring ligget og sluret på 1,5 prosent de tre siste månedene, noe som kan tilsi at rentemarkedet foreløpig er enig med Feds antagelser om at inflasjonen vil avta mot årsskiftet.

Globale statsrenter juni 2021.png

Inflasjon USA juni 2021.png

Aksjemarkedene

Aksjemarkedet har vært retningsløst gjennom måneden, men globale aksjer (MSCI ACWI) endte til slutt opp 1,3 prosent i lokal valuta. Fasiten for første halvår er dermed en oppgang på 12,3 prosent for verdensindeksen. Norske aksjer som var opp 1,3 prosent i juni, har siden årsskiftet steget med 14,6 prosent. Oljeprisen, som har steget med 45 prosent siden januar, har vært en viktig bidragsyter.

På bransjenivå var det IT og helse som var sterkest, og finans og materialer var svakeste sektor.

Utvikling aksjemarkedene juni 2021.png

Sidelengs for lange renter

Skal man tolke rentemarkedenes utvikling, og spesielt lange amerikanske statsrenter, så vil det være en bekreftelse på at inflasjonstallene som har blitt rapportert de siste månedene er midlertidige. Hadde rentemarkedet sett for seg løpsk inflasjon ville den amerikanske tiårsrenten ha tikket oppover, og ikke nedover slik den har gjort den siste måneden.

Lange renter og globale obligasjonsindekser juni 2021.png

Samleindeksen for Investment Grade-obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) steg i juni med 0,5 prosent, med positive bidrag fra både lavere renter og lavere kredittpåslag. Globale high yield obligasjoner, som er mer sensitive til kredittrisiko og i mindre grad rentebevegelser, hadde en positiv måned og steg med 0,8 prosent i juni. Kredittpåslaget for high yield-obligasjoner har falt videre og er nå på lavere nivåer enn før pandemien brøt ut.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Söderberg & Partners samarbeider med triatleten Lotte Miller fra Stavanger

En barndomsdrøm er i ferd med å gå i oppfyllelse; Lotte Miller skal delta i de olympiske lekene i Tokyo i sommer.

5 juli · 2021

Det hele startet med svømmekurs i 12,5m-bassenget på Eiganes skole i Stavanger da hun var syv år gammel. Ikke lenge etterpå klarte hun tusenmetersmerket og ble kastet inn i organisert trening i den lokale svømmeklubben, Madla svømmeklubb. Årene gikk og hundretusenvis av meter ble svømt, medaljer ble sanket under flere nasjonale mesterskap, og hun fikk oppleve hvordan det var å svømme mot Nordens raskeste under nordisk mesterskap. Da hun ble spurt av lokalavisen i 2011 i hvilken svømmedistanse hun skulle ta OL-medalje i, var svaret klart og tydelig: "Hvis jeg skal ta OL medalje - da ville det være som en triatlet, ikke som svømmer".

_3316671.JPG

Tilfeldigheter gjorde at hun ble kastet inn i triatlonverden. Som svømmer var hun en utøver som savnet flere utfordringer. Svømming var ikke nok, og som 14 åring var hun mettet på vann. 

Hva med triatlon? De første konkurransene var harde. Hva var dette for en idrett; Svømming, sykling og løping? Komfortsonen ble testet, og det tok tid å lære kroppen å tilpasse seg to nye disipliner.

Det er EM i Alanya 2013, og Lotte står nå på startbrygga i sitt første juniormesterskap. Startskuddet går, og litt under en time senere løper hun i mål som nummer fire. To år senere er det junior VM i Chicago, og Lotte løper inn til en bronsemedalje. En stor milepæl er nådd.

DSC_8746.jpg

I 2016 tar hun fergen over Skagerak til Odense, Danmark for å satse videre med idretten hun hadde suksess med som junior. Hun er nå i ferd med å konkurrere som senior. Her får hun muligheten til å fokusere 100% på å trene, samtidig som hun går på idrettsstudier ved det Syddanske universitet. Det viser seg å gi en viktig kompetanse hun tar med seg i utviklingen som senior.

- Det tar tid å komme seg til toppen. Det er årevis med hardt arbeid og tøffe valg. Det er som alt annet i livet, en blanding av både oppturer og nedturer, korte og lange steg. Idrett er brutalt. Det handler om å ville bli den beste blant spesialister innenfor et bestemt felt. Det er ingen lett oppgave. Det er ekstremt viktig å ha motivasjon nok til å gjøre jobben som kreves for å kunne nå toppen, sier Lotte

- Hva er det som driver meg? Å bli den beste utøveren jeg kan bli, å bli den beste i verden!

f5cf0deb78fcd3e3ef9983ab77787704.jpeg

I 2018 er hun i Abu Dhabi og konkurrerer blant de beste kvinnelige triatlene i verden. Hun avslutter på en imponerende 10. plass, og blir rangert som nummer 17 i verden mot slutten av sesongen.

Året etter befinner hun seg på den eksotiske øya, Bermuda. 2,5KM før mål er hun én av tre utøvere som har gått i brudd på sykkel, hvor det lenge ser ut til at gull, sølv, og bronse skal fordeles blant dem. Det holder ikke helt inn, og Lotte må ta til takke med en 8. plass, men hun har bevist for seg selv at hun har tatt riktig steg videre i jakten på å bli verdens beste.

Etter tre av åtte løp i VM-serien den sesongen, blir hun rangert som den 5. beste. Dessverre blir resten av 2019-sesongen preget av skade. Ønsket om å prestere blir for stort, og kroppen sier ifra.

2020 starter håpefullt - Lotte skal delta i OL til sommeren og realisere en barndomsdrøm. Studiene blir satt på vent, og alt av tid og krefter legges ned i forberedelser inn mot konkurransedag 27. Juli 2020. Koronapandemien blir så et faktum, og realisering av barndomsdrømmen blir satt på hold. Det blir et veldig spesielt år med mye trening, men få konkurranser. VM-serien blir gjort om til én mesterskapskonkurranse: VM i Hamburg. Det blir en solid 9.plass individuelt og 4. plass i mix stafetten dagen etter. Formen er nå på plass.

- Söderberg & Partners Wealth Management gleder seg over å kunne støtte Lotte videre i hennes satsing, og våre ansatte blir inspirert av hennes pågangsmot og langsiktighet i treningen. Vi er også imponert over hennes gode resultater. Vi er stolte over å kunne bidra slik at hun kan fortsette sin satsing og realisere hennes ambisiøse mål. Det blir utrolig spennende å følge henne i OL i Tokyo i sommer, sier daglig leder for Stavanger-kontoret til Söderberg & Partners Wealth Management, Sølve Mykletun. 

Vi er nå i 2021 og hun vet hva som venter; deltagelse i sitt aller første OL - en barndomsdrøm skal bli til virkelighet. Hun har nylig deltatt i verdenscupen på Sardinia, Italia, og «World Triatlon Championship» (WTS) series i Leeds, England.

27. juli deltar Lotte Miller i OL i Tokyo. Konkurransen starter 06:30 lokal tid, eller 23:30 norsk tid. Vi ønsker henne lykke til med forberedelsene og ser spent frem til OL!

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Markedskommentar for mai 2021

4 juni · 2021
Risikable aktiva fortsatte den positive utviklingen i mai. Lange renter har stabilisert seg etter å ha steget kraftig i starten av året. Flaskehalser på tilbudssiden, kombinert med økt etterspørsel etter varer og tjenester skaper inflasjonsbekymringer. Globale smittetall fortsetter å falle i takt med antall vaksinerte.

blobid0.png

Vaksineutrulling og gjenåpning

Utrulling av vaksiner og gjenåpning er fortsatt den viktigste driveren til økonomisk vekst, og forklaringen til at økonomiske nøkkeltall peker oppover. Europa, som har vært trege med å komme i gang med vaksinasjonsprogrammet, har nå kommet seg opp på et tempo som overstiger eksempelvis USA, der antallet daglige vaksinasjoner har begynt å avta. President Joe Biden ønsker å nå sommerens mål med å få 70 prosent av voksne amerikanere ferdig vaksinert innen uavhengighetsdagen 4. juli, og etterlyser en nasjonal dugnad for å få det til. Kreative tiltak som lotterier, gratis øl, barnepass og døgnåpne apotek er eksempler på lokkemidler for å komme i mål. Her hjemme i Norge har ca. 30 prosent av befolkningen fått minst én vaksinedose, og FHIs scenario viser nå at planen er å tilby den siste gruppen vaksine i august/september.

imageidcz4.png

 

Veien ut av pandemien har sine utfordringer

Det er ikke mangel på økonomiske prognoser som viser at veien ut av pandemien tegner en rett strek i retning nordøst, med kraftig økonomisk opphenting og et betydelig oppsving for global økonomi. Foreløpig er det mange nøkkeltall som underbygger scenarioet, med USA som beste eksempel. Der har sysselsettingen økt betydelig de siste to kvartalene, i tillegg til økt privat konsum og gode kvartalstall fra bedriftene. Bedrifter og husholdninger ser ut til å komme ut av den pandemiskapte resesjonen med betydelig mindre skade sammenlignet med nedturen i 2007-2009. Nye bedrifter dukker opp som paddehatter, gjeldsbetjeningsevnen er rekordgod og boligprisene er opp nesten 14 prosent. Nylige rapporter viser i tillegg at mange bedrifter planlegger å bruke mer penger på investeringer for å utvikle virksomheten, eller som ledd i mer langsiktige investeringsstrategier, i motsetning til å bruke overskuddslikviditet til å betale ut utbytter eller kjøpe tilbake aksjer. Om dette skal vise seg å stemme kan det markere en signifikant endring som vil slå positivt ut for produktivitetsveksten, som har vært svak i det siste tiåret.

De siste sysselsettingstallene fra USA viser likevel at alt ikke går i en rett linje. Tallene for april, som ble sluppet i mai, viste skuffende jobbvekst, der det «bare» ble lagt til 266.000 jobber. Dette er et tall som under normale tilstander ville vært tilfredsstillende, men ettersom bortfallet av jobber var så ekstremt i fjor var konsensus at det ville bli lagt til omtrent 1 million nye jobber i april. Forklaringen på de svake jobbtallene er sammensatt, men kan delvis forklares av at sektorene der det var ventet mye vekst allerede har hatt kraftig vekst de siste månedene, i tillegg til flaskehalser i mange produksjonsbedrifter på grunn av mangel på innsatsvarer, som gjør at ansettelsene blir skjøvet på. En annen mulig grunn er at de store kontantutbetalingene fra staten har gjort til at mange også velger å ikke gå tilbake i arbeid. Markedet følger derfor ekstra godt med på mairapporten for sysselsettingen, såkalte Non-Farm Payrolls, som vil kunne avsløre om april var en midlertidig hump i veien, eller om det er mer strukturelle utfordringer som ligger til grunn.

imagevhe9y.png

Inflasjonstall gir hodebry

Cocktailen av lave renter, ultraløs penge- og finanspolitikk, flaskehalser i tilbudssiden og en gradvis gjenåpning gir ikke uventet også forstyrrelser i prisingen av alt som kan kjøpes for penger. I mai ble de amerikanske PCE-tallene (Personal Consumption Expenditure, kjernedeflatoren for privat forbruk) for april sluppet. De viste et kraftig hopp og en årlig vekst på 3,1 prosent, og har med det vært det dominerende temaet blant markedsaktørene de siste ukene. Til tross for det var forventet en skarp økning, så var størrelsen på apriltallene betydelig høyere enn konsensusforventningene. Og det er fortsatt et spørsmål om vi har sett toppen, ettersom vi neste måned vi antageligvis vil se den fulle virkningen av baseeffektene (at tallet for ett år siden var unormalt lavt). Konsensus, støttet opp av sentralbankenes syn, er at dette er midlertidige effekter som ikke vil vedvare. Andre mener at vi beveger oss inn i en ny periode der normalen fra de ti siste årene med lavt inflasjonspress ikke nødvendigvis tegner veien for de neste ti. Dette begrunnes blant annet med at det penge- og finanspolitiske klimaet har endret seg, pandemien har skapt en trend der vi går bort fra globalisering og at sentralbankene ikke lenger virker så harde når det kommer til å slå ned på inflasjon ved første mulighet. I lys av dette kan vi forvente at inflasjon er et tema som vil fortsette å dominere nyhetsbildet fremover.

image6cfz.png

 

Aksjemarkedene

Mai ble nok en positiv måned for risikoaktiva. Innledningsvis skapte inflasjonsfrykten et tilbakefall for aksjer, men risikosentimentet snudde halvveis i måneden og samtlige av de større regionene avsluttet med positivt fortegn. Verdensindeksen (MSCI ACWI) endte til slutt opp 1,6 prosent i lokal valuta etter å ha vært ned nesten tre prosent etter de to første ukene. Europeiske aksjer var sterkeste region og endte opp 4,2 prosent, drevet opp av god utvikling i energi, finans og tradisjonell industri.

image6ix.png

Rotasjonen inn i sykliske aksjer har fortsatt i mai, og dette har bidratt til å løfte regioner som Europa og Norge høyest opp på listen når vi ser på avkastningen hittil i år. Differansen ned til amerikanske aksjer er likevel ikke stor, da mange av de store dominerende selskapene på S&P 500 indeksen har klart å levere gode inntjeningstall også i starten av 2021. Etter en periode med svært god avkastning i store deler av markedet ser vi tendenser til at investorene blir mer opptatt av å sannsynliggjøre fremtidige kontantstrømmer, og ikke bare rosenrøde historier om vekst som vil komme en gang i fremtiden. Nedgangen for flere av vekstselskapene og de grønne aksjene på Euronext growth hittil i år illustrerer dette godt. Folkefavoritter som NEL og Kahoot! har etter en vanvittig oppgang den senere tiden falt 30-40 prosent.

 

imagea0wvee.png

Sidelengs for lange renter

Til tross for inflasjonsbekymringer har lange renter, illustrert ved amerikanske statsobligasjoner med 10 års løpetid i grafen under, beveget seg sidelengs siden den brå oppgangen i første kvartal. Samleindeksen for Investment Grade obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) er hittil i år fortsatt ned over 2 prosent, mye på grunn av negativ avkastning knyttet til indeksens rentesensitivitet. Globale high yield obligasjoner, som er mer sensitive til kredittrisiko og i mindre grad rentebevegelser, hadde en positiv måned og er opp i underkant av 2 prosent hittil i år. Kredittpåslaget for high yield holdt seg relativt uendret i måneden og er fortsatt på veldig lave nivåer.

imagecxed.png

 

*****

 

 

Kontakt oss