Skip to main content Skip to main navigation

Markedskommentar for desember

Desember 2022

Markedskommentar

6 januar · 2023

2022 sluttet som det begynte, med fallende markeder. Amerikanske aksjer ledet an i nedturen og falt 5,8 prosent i desember (i lokal valuta). Markedet er preget av en viss usikkerhet og det spekuleres i hvorvidt økonomien får en hard eller myk landing i 2023. Samtidig er det tegn på at det mørke skylaget slår sprekker. Kina har forlatt nullsmitte-politikken, det er lyspunkter i Europas energikrise og stadig flere indikatorer tyder på at inflasjonen dempes.  

 

Makroøkonomiske forhold

Inflasjonen er på vei ned
Inflasjon og renteoppgang var de store temaene i markedet gjennom hele 2022, og fortsetter å prege markedene inn i det nye året. Mye tyder imidlertid på at inflasjonstoppen er bak oss og at rentetoppen dermed er nær. I USA har tolvmånedersveksten i inflasjon falt fra 7,7 til 7,1 prosent. Tilsvarende falt inflasjonen i Eurosonen fra 10,6 til 10,1 prosent. Her hjemme kom inflasjonen ned fra 7,5 prosent til 6,5 prosent.

Det er ventet at inflasjonsratene vil falle videre de kommende månedene. Fraktkostnadene for containerskip har stupt. Stadig flere selskap melder om store varelagre og at prispresset har avtatt. Det samme ser vi i råvareprisene som jevnt over er lavere i dag enn for et halvt år siden. For eksempel kan du i dag fylle tanken helt ned mot 17 kroner literen, kontra i sommer hvor bensinprisen på det verste var oppe i 27 kroner. En forskjell på smått utrolige 10 kroner literen.

Samtidig kommer stadig nye sterke makrotall fra arbeidsmarkedet. Og arbeidsledigheten er på meget lave nivåer på begge sider av Atlanteren. Næringslivet melder om mangel på arbeidskraft og at det stramme arbeidsmarkedet gir lønnspress. Lønnsveksten har steget 5,1 prosent det siste året i USA. Dersom dette vedvarer, vil det bli vanskelig for sentralbanken å få inflasjonen ned mot inflasjonsmålet på to prosent over tid. Sentralbankene ønsker derfor ikke å slippe opp på bremsen inntil de er helt sikre på at inflasjonen ikke «biter seg fast».

Lyspunkter i Europas energikrise
Den økonomiske aktiviteten i Eurosonen kjøles ned i møte med økte levekostnader, strammere pengepolitikk og lavere global vekst. Samtidig skaper krigen i Ukraina usikkerhet og økte produksjonskostnader, særlig i energiintensive industrier.  Som en konsekvens er forbrukersentimentet og industriindikatorer som PMI på lave nivåer. Den europeiske sentralbanken (ECB) forventer derfor en mild resesjon i løpet av vinteren.

Nedgangen er allikevel forventet å bli kortvarig og delvis motvirket av finanspolitiske tiltak, i form av for eksempel strømstøtte. Det har også kommet en rekke nyheter rundt den europeiske energisituasjonen som gir grunnlag for en forsiktig optimisme.

Ved inngangen til 2023 er fyllingsgraden i de tyske gasslagrene over 90 prosent. Det skyldes til dels uvanlig milde temperaturer i Europa så langt denne vinteren, men også tilpasninger og økt fokus på energieffektivitet i husholdninger og næringsliv. I tillegg så har man mye raskere enn ventet klart å bygge terminaler og rørledninger for å kunne ta imot flytende gass (LNG) inn til Europa. I sum så har det bidratt til at gassprisene har falt betydelig sammenlignet med sensommeren 2022.

Kinesisk gjenåpning gir et hopp i global etterspørsel
Når Kina åpner grensene 8. januar er det etter 1.016 dager med stengte grenser siden Covid brøt ut for snart tre år siden. Landets nullsmittepolitikk med drakoniske nedstengninger for å beskytte befolkningen, spesielt de svake, har kommet med en stor økonomisk kostnad. Kinesisk økonomi og ikke minst innenlandsk etterspørsel har vært meget svak. Det anslås at fjorårets BNP-vekst bikker under 3 prosent, betydelig lavere enn målsetningen om 5,5 prosent vekst.

I løpet av høsten har misnøyen med nullsmittestrategien stadig økt og protestene tiltatt. Xi Jinping har etter hvert lyttet til folket og foretatt en u-sving. I desember ble det derfor tydelig for omverden at Kina for alle praktiske formål er «gjenåpnet». Smittetall rapporteres ikke lenger, men «koronaen» raser nå gjennom landet. Men når støvet får lagt seg er det grunn til å forvente at etterspørselen tar seg kraftig opp. Tilsvarende det vi opplevde etter nedstengningen her hjemme. Det ventede hoppet i etterspørselen vil gi positive ringvirkninger over hele verdensøkonomien.

Pengepolitikk: Rentetoppen nærmer seg
Norges Bank satte opp renten med 0,25 prosentpoeng til 2,75 prosent i desember. Det er ventet at de vil øke renten med nye 0,25 prosentpoeng i mars, men allerede da indikerer sentralbankens prognoser at rentetoppen kan være nådd.  Inflasjonen er fortsatt langt over inflasjonsmålet, men ventes å avta i løpet av året. Samtidig faller boligprisene og Regionalt nettverk indikerer at norsk økonomi kjøles ned. Den nåværende rentebanen anslår at styringsrenten når toppen rett over tre prosent sommeren 2023. De beste utlånsrentene vil da ligge mellom 4-4,5 prosent.

Rentene tikker også oppover i våre naboland. Riksbanken økte renten fra 1,75 til 2,5 prosent. Bank of England økte renten fra 3,0 til 3,5 prosent. Og den europeiske sentralbanken (ECB) økte renten fra 2,0 til 2,5 prosent, samt varslet at renten måtte stige betydelig for å få inflasjonen tilbake til inflasjonsmålet på to prosent.

Den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve (Fed), hevet renten med 0,5 prosentpoeng til intervallet 4,25-4,5 prosent i desember, en reduksjon i takten etter fire hevinger på rad med 0,75 prosentpoeng. Jay Powell gjentok igjen sentralbankens forpliktelse til å dempe inflasjonspresset, selv om det kan bidra til økonomisk stagnasjon på kort sikt. Fed forventer nå at styringsrenten vil ligge i intervallet 5,0-5,25 ved utgangen av 2023. Vi må tilbake til tiden før finanskrisen i 2008 sist styringsrentene var like høye som i dag.

Aksjemarkedene

Globale aksjemarkeder snudde ned igjen mot slutten av året
De globale aksjemarkedene har vært som en berg- og dalbane gjennom året. Historisk har det kommet en korreksjon på 10 prosent om lag annethvert år, men i 2022 opplevde vi intet mindre enn fire korreksjoner på 10 prosent eller mer (målt i USD). Nedturene har vært etterfulgt av lettelsesrallyer, men dessverre har førstnevnte i sum vært større og verdensindeksen falt 16 prosent i 2022.

Norske investorer som ikke har valutasikret fondene sine har imidlertid hatt en betydelig mer behagelig reise. Kronen svekket seg mot USD gjennom årets ni første måneder og fungerte dermed som en støtpute mot fallet i aksjemarkedet. I årets tre siste måneder har imidlertid dollaren mistet noe av oppgangen gjennom året.

I lokal valuta falt amerikanske aksjer 5,8 prosent i desember og ledet dermed an nedgangen, slik de har gjort gjennom hele 2022 med et fall på 18,5. Oslo Børs falt 1,9 prosent i desember og viser en nedgang på 7,1 prosent gjennom året. Den relativt sett gode utviklingen på Oslo Børs gjennom året kan tilskrives to sektorer, energi og shipping. Særlig førstnevnte har bidratt i stor grad til å dempe fallet på Oslo Børs.

Fremvoksende aksjemarkeder falt mindre enn de globale
Det har vært en geografisk rotasjon de siste månedene i favør av fremvoksende markeder. De kom allikevel ikke helt unna nedturen i desember og falt 2,0 prosent, men altså relativt sett bedre enn verdensindeksen (målt i lokal valuta). Det er først og fremst oppgangen i Kina som bidro til å dempe fallet i desember. Optimismen i fremvoksende markeder de siste månedene kan knyttes til gjenåpning i Kina, svakere USD og tegn til at rentetoppen er nær. Fremvoksende markeder, og særlig Kina, fremstår som relativt billig priset basert på historiske P/E-multipler.

Renter

Økt rentenivå og nokså stabile kredittpåslag
Globale IG-obligasjoner snudde fra oppgang til nedgang midtveis i desember og falt 0,6 prosent. Nedgangen skyldes renteoppgang og kan delvis tilskrives sentralbankene som meldte om ytterligere innstramminger i 2023. Den viktige 10-års statsrenten i USA økte fra 3,60 prosent ved inngangen av måneden til 3,88 prosent per 30. desember. Renter med kortere løpetid har også steget. 2-års statsrente i USA var 30. desember hele 4,40 prosent, noe som gir en såkalt invertert rentekurve (korte renter høyere enn lange renter).

Kredittpåslagene har vært nokså stabile gjennom måneden. Unntaket er high yield segmentet i fremvoksende markeder hvor kredittpåslagene har falt. Fallende kredittpåslag indikerer at markedene blir mer risikovillig, dermed har indeksen for high yield i fremvoksende markeder steget 2,6 prosent i løpet av desember.

Når vi ser på 2022 samlet så har det vært et meget krevende år i rentemarkedet. Sentralbankenes hyppige renteøkninger har ført til uvanlig store kursfall. Globale high yield obligasjoner har falt 11,8 prosent, mens high yield i fremvoksende markeder har falt 14,8 prosent. Samtidig har globale IG-obligasjoner falt hele 14,6 prosent. Lengre durasjon forklarer hvorfor presumptivt sikre IG-obligasjoner har blitt om lag like hardt rammet av markedsnedgangen som mer volatile high yield indekser.

Det er uvanlig at både aksjemarkedet og rentemarkedet faller såpass mye i ett og samme år. Dette kan til dels forklares ved at sentralbankene holdt renten for lav, for lenge, før de normaliserte rentenivået etter pandemien. De lave rentenivåene har også bidratt til å presse investorer inn i aksjemarkedet, som over tid har ført til høy prising av spesielt vekstselskaper. Da sentralbanken først kom på etterskudd, skjøt inflasjonen fart og sentralbankene kom i en vanskelig spagat der de ble tvunget til å øke renten, samtidig som den økonomiske veksten dempes og aksjemarkedet reprises.

 

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Våre kontorer

Söderberg & Partners Wealth Management holder til mange steder i landet. Her finner du kontorene nærmest deg.

Se våre kontorer

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss
Kontakt oss