Söderberg & Partners Advokatene
Lønn eller utbytte?

11 apr. 2023
Som eier av et selskap kan du i utgangspunktet velge om du vil ta ut overskudd som lønn, styrehonorar og/eller utbytte. Det er en sammensatt vurdering, og avhenger blant annet av størrelsen på overskuddet, hvilke andre inntekter du måtte ha, og hvilken sats for arbeidsgiveravgift eventuell lønn utløser.

Har du kun lønn fra eget selskap så vil den nye ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 prosent[1] innebære at det er bedre å ta ut utbytte enn lønn over kr 750.000. Har du lønn fra annen arbeidsgiver bør samlet lønn ikke overstige innslagspunktet til trinnskatt 4, pt kr 926.800. Maksimal opptjening i folketrygden får du når samlet lønn overstiger 7,1 G, pt kr 791 400. 

Folketrygden

Styrehonorar skattlegges som lønn, og begge gir deg opptjening i folketrygden med tanke på trygderettigheter og pensjon. Det gjør også inntekter du måtte ha fra personlig næringsvirksomhet. Har du kun kapitalinntekter som utbytte, mottar du derimot kun eventuelle minimumsytelser fra Folketrygden, typisk minstepensjonen. Full opptjening i folketrygden, for det enkelte år, får du dersom samlet lønn, styrehonorar og/eller inntekter fra personlig næringsvirksomhet utgjør 7,1 G. 


Pr 01.01.23 utgjør folketrygdens grunnbeløp (1 G[2]) kr 111 477, hvilket betyr at 7,1 G pt er kr 791 400.

Ulik skatt på lønn og utbytte

Utbytte du mottar, skal for 2023 oppjusteres med en faktor på 1,72, og gir således en reell skattesats på 37,84 prosent (22 prosent x 1,72). Den delen som kan klassifiseres skattemessig som tilbakebetaling av innbetalt kapital eller som ligger innenfor skjermingsfradraget[3] ditt, er imidlertid skattefri. Muligheten for skattefrie utdelinger bør du således utnytte først, men monner i praksis lite for de fleste.

Når du skal vurdere skattebelastningen av å ta ut skattepliktig utbytte contra lønn, må du se på den samlede skatten for deg og selskapet ditt. Gitt at selskapet ditt går med skattemessig overskudd, er samlet marginal skattesats for selskap og personlig aksjonær på 51,5 prosent [4], mens den høyeste skattesatsen for lønn inklusiv arbeidsgiveravgift i sone I er på 55,8 prosent.

Den marginale satsen for lønn avhenger altså av (i) hvilket trinn den skal beskattes i, (ii) avgiftssone og (iii) om den skal med i grunnlaget for den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 prosent.

Eksempel

Selskapet ditt går med et overskudd etter skatt på 1 MNOK, og du lurer på om du skal ta det ut overskuddet som lønn, utbytte eller en kombinasjon. Svaret på det avhenger i utgangspunktet av hvor høy personinntekt du har fra andre;

 

Lønn fra andre

Lønn fra eget AS

Utbytte

Lønn over trinn 4 (> 926 TNOK) - 1 MNOK
Ingen lønn 791 TNOK[5]
 

209 TNOK
Lønn på 300 000 NOK 491 T NOK 509 TNOK

Markedslønn setter taket

Merk at lønnen uansett ikke kan settes høyere enn markedslønn, altså hva en utenforstående ville mottatt for samme kompetanse og arbeidsinnsats i selskapet. Det vil for mange begrense spennet du har for hvor høy lønn eller styrehonorar du faktisk kan beregne deg fra eget selskap.  

Må jeg ta ut lønn?

Dersom du mottar lønn eller styrehonorar fra andre eller har inntekter fra personlig næringsvirksomhet som uavhengig av utdeling fra selskapet ditt overstiger kr 926.800, er det altså skattemessig mest gunstig å ta ut overskuddet som utbytte.

Det er nemlig ikke et krav om at du skal ta ut lønn fra selskapet du er aksjonær i. Du kan altså velge fritt hva som fremstår mest hensiktsmessig for deg og din situasjon. Knytter imidlertid arbeids-innsatsen din seg til et underliggende driftsselskap, har du ikke samme valgadgang. Da skal du ta ut markedslønn, hvis ikke risikerer du at skattemyndighetene omklassifiserer utdelingen fra utbytte til lønn.

Vær oppmerksom på at dersom selskapet ditt er et rent holding-/investeringsselskap, kan lønn gi grunnlag også for 5 prosent finansskatt. Tilsvarende gjelder derimot ikke for styrehonorar. Har du et holdingselskap, bør du derfor vurdere å beregne deg et styrehonorar fremfor lønn.

Oppsummering

Det mest optimale er for de fleste å sikre seg full opptjening i folketrygden så langt som mulig, altså å ha en samlet lønn m.m lik 7,1 G (pt kr 791 400). Den øvre grensen går imidlertid skattemessig ved innslagspunktet til trinn 4 (pt kr 926 800) – forutsatt at lønn fra eget selskap ikke utløser ekstra arbeidsgiver på 5 prosent i sone 1.  For de fleste vil skatteøkningen ved å heve lønn fra eget selskap fra 750.000 til 7,1 G være god pensjonssparing. 

I praksis vil imidlertid grensen for hva som må antas å være markedslønn på innsatsen din kunne sette taket for hvor høy lønn du kan beregne deg i eget selskap. Merk også at lønnsutbetalinger administrativt er mer krevende, og innebærer blant annet krav om skattetrekk, innberetningsplikt og løpende betaling av arbeidsgiveravgift.

Artikkelen er utarbeidet av skatteadvokatene i Söderberg & Partners Advokatene AS. Den er generell og erstatter ikke individuelle rådgivning. Den er heller ikke ment å være uttømmende, men skal gi et overblikk over relevant regelverk. For konkrete beregninger, bør du rådføre deg med din regnskapsfører/revisor. Du kan også ta kontakt med oss eller din formuesrådgiver i Söderberg & Partners Wealth Management om du ønsker å diskutere spørsmålet nærmere.


 
[1] Gjelder fom 2023 for lønn over kr 750 000. Det gir i sone en samlet arbeidsgiveravgift på 19,1%
[2] 1 G reguleres årlig per 1. mai. 1 G justeres alltid med virkning fra 01.05 og ift 7,1 G er det gjennomsnittlige grunnbeløp for kalenderåret som legges til grunn. Hva som er 7,1 G for 2023 er først klart når ny G er fastsatt
[3] Skjermingsfradraget utgjør din skattemessige inngangsverdi på aksjene multiplisert med en årlig skjermingsrente. Skjermingsrenten for 2022 var 1,7 %. Renten for 2023 fastsettes først i januar 2024.
[4] Satsen forutsetter at midlene har vært skattlagt i selskapet med 22 %. På grunn av fritaksmetoden går rene holdingselskaper oftest med et skattemessig underskudd, og utløser således kun utbytteskatt på 37,84 %.
[5] Skattemessig går grensen ved 750 TNOK på grunn av den ekstra arbeidsgiveravgiften (gitt sone 1), men normalt anbefaler vi likevel å ta en lønn som sikrer maks opptjening i folketrygden om det kan forsvares.

Norge
NorskEnglish
Norge
NorskEnglish