Januar 2023 - Markedskommentar

Starten på 2023 har vært preget av positive nyheter og optimisme. Inflasjonen er på vei ned. Makrotallene er bedre enn fryktet. Og sist, men ikke minst så ventes gjenåpningen av Kina å gi positive ringvirkninger inn i verdensøkonomien. I sum så har det bidratt til sterk utvikling både i rente- og aksjemarkedet.
Christian Frengstad  Bjerknes
Christian Frengstad Bjerknes 
Senior investeringsspesialist

Makroøkonomiske forhold

Hard eller myk landing i verdensøkonomien?
Utsiktene for verdensøkonomien bedrer seg ifølge ferske IMF-prognoser (International Monetary Fund). Analytikere har lenge spekulert i hvorvidt vi får en såkalt «hard eller myk landing». Utviklingen de siste månedene gir grunnlag for optimisme og styrker troen på en myk landing.

Amerikansk arbeidsledighet falt til 3,4 prosent i januar og arbeidsmarkedet har visst seg å være overraskende robust. Vi må helt tilbake til 1950-tallet sist arbeidsledigheten var lavere enn i dag. Som en konsekvens har IMF oppjustert prognosene for amerikansk BNP-vekst fra 1,0 til 1,4 prosent inneværende år.

I Eurosonen har makrotallene generelt vært langt bedre enn fryktet. Gass- og energiprisene har falt betydelig og IMF tror nå at Eurosonen unngår resesjon i 2023. Også på denne siden av Atlanteren er arbeidsmarkedet sterkt og arbeidsledigheten er på det laveste nivået i Eurosonens levetid. IMF har oppjustert anslaget på BNP-veksten i 2023 fra 0,5 til 0,7 prosent.

Den største positive revideringen kommer imidlertid i(fra?) Kina som følge av gjenåpningen etter mer enn 1000 dager med Covid-nedstengning. BNP-anslaget for 2023 oppjusteres fra 4,4 til 5,2 prosent. Det betyr at den kinesiske økonomien står for om lag en tredjedel av ventet global vekst i 2023. Gjenåpningen etter Covid vil gi positive ringvirkninger for hele verdensøkonomien.

Samlet oppjusterer IMF anslaget for global vekst i 2023 til 3,1 prosent. Det er 0,2 prosentpoeng høyere enn anslaget fra oktober. Veksten er imidlertid fortsatt lavere enn det historiske gjennomsnittet siste 20 år på 3,8 prosent.

Renteoppgang, høy inflasjon og Russlands krigføring mot Ukraina ventes å legge demper på den økonomiske aktiviteten. En eskalering av krigen i Ukraina trekkes naturligvis også frem som en risiko for anslagene. Inflasjonen globalt er ventet å avta gjennom året fra 8,8 prosent i 2022 til 6,6 prosent i 2023, før den faller ned til 4,3 prosent i 2024 – fortsatt noe høyere enn gjennomsnittet på 3,5 prosent i årene før pandemien (2017-19).  

Inflasjonspresset avtar
Inflasjonspresset har avtatt flere måneder på rad nå. I Eurosonen falt tolvmånedersveksten i inflasjon falt fra 10,1 til 9,2 prosent. Tilsvarende falt inflasjonen i USA fra 7,1 til 6,5 prosent. Mens den her hjemme kom ned fra 6,5 til 5,9 prosent. Uten strømstøtten hadde inflasjonen ligget på 7,1 prosent i Norge. Med lavere råvarepriser og signaler fra næringslivet om at prispresset avtar er det ventet at inflasjonen vil dempes ytterligere de neste månedene.

Pengepolitikk: Rentetoppen nærmer seg
I september 2021 ble Norges Bank blant de første av sentralbankene til å øke renten etter pandemien. Året som fulgte forlot som kjent også internasjonale sentralbanker nullrenten, en etter en. Nå ligger Norges Bank igjen litt foran sine internasjonale kolleger når de i januarmøtet tok en pustepause og holdt styringsrenten uendret på 2,75 prosent. Sentralbanken forventer allikevel å øke renten til 3,0 prosent i mars, men da er det mulig at rentetoppen er nådd. De beste boliglånsrentene vil i så fall ligge mellom 4-4,5 prosent.    

Den amerikanske sentralbanken (Fed), økte derimot renten til intervallet 4,5-4,75 prosent i januarmøtet. Fed forventer å øke renten ytterligere både i mars og mai. Den amerikanske styringsrenten vil da ligge i intervallet 5-5,25 prosent. I tillegg fortsetter Fed med såkalt «Quantitative Tightening» (QT). Det innebærer at sentralbanken reduserer egen balanse med statsobligasjoner og strukturerte boliglånsobligasjoner (MBS) for 95 mrd. amerikanske dollar per måned. Når sentralbanken reduserer egen balanse kan det forsterke effekten av renteøkningene og bidrar isolert sett til at rentenivået (på lange renter) stiger og at likviditeten strammes inn ytterligere.  

Blant våre nærmeste handelspartnere økte både Bank of England og den europeiske sentralbanken (ECB) styringsrenten med 0,5 prosentpoeng. De har da en styringsrente på hhv. 4,0 og 3,0 prosent. Riksbanken har rentemøte først i februar, men også de er ventet å øke renten med 0,5 prosentpoeng.  

Oppsummert så har sentralbankene økt renten mye på kort tid. Det demper både presset i økonomien og inflasjonen. Sentralbankene er imidlertid ikke helt overbevist om at inflasjonskampen er vunnet. Den såkalte kjerneinflasjonen, som er justert for blant annet energi og avgiftsendringer, viser fortsatt inflasjonspress. Dersom dette vedvarer så kan det påvirke lønnsforventninger og gjøre det vanskeligere for sentralbankene å få inflasjonen ned mot to prosent over tid. Sentralbankene ønsker derfor ikke å slippe helt opp på bremsen inntil de er sikre på at inflasjonen ikke «biter seg fast». Finansmarkedene vil derfor følge inflasjonstallene med argusøyne også de kommende månedene.

Aksjemarkedene

Bred oppgang globalt
Aksjemarkedet har fått en meget god start på året. Oppgangen har vært nokså synkronisert med hele 6-7 prosent oppgang i både USA, Europa og fremvoksende markeder (lokal valuta). Oslo Børs har også hatt en betydelig, men noe lavere oppgang på tre prosent.

For norske investorer med globale porteføljer har avkastningen i tillegg fått ekstra medvind som følge av at kronen har svekket seg gjennom januar. Historisk sett er kronen svak sammenlignet med både euroen og amerikanske dollar.

På andre siden av Atlanteren er selskapenes rapportering av 4. kvartalstall godt i gang. Av de 250 selskapene på S&P 500 som i skrivende stund har rapportert, har 7 av 10 selskaper slått inntjeningsforventningene/konsensus. Det er imidlertid ikke uvanlig at selskapenes inntjening slår forventningene. Snittet de siste 10 årene har ligget på 73 prosent. Fortsatt god inntjening og topplinjevekst styrker allikevel markedets tro på en såkalt «myk landing».

Verdsettelsen varierer geografisk. Det amerikanske markedet prises til pris/inntjening (P/E) på 18,1, mens det europeiske markedet prises betydelig lavere på 12,8. På grunn av uvanlig høye inntjeningsforventninger i energisektoren prises Oslo Børs enda lavere med en P/E på 8,3.

Fra motvind til medvind i fremvoksende markeder
Fremvoksende markeder steg hele 6,5 prosent i januar, i lokal valuta. De siste månedene har fremvoksende markeder relativt sett hatt bedre avkastning enn utviklede markeder. Det er nærliggende å peke på tre motvinder i 2022 som snudde eller begynte å avta mot slutten av fjoråret. 1) Kinesisk økonomi har gjenåpnet, 2) fremvoksende økonomier har tradisjonelt gjort det relativt sett svakere når sentralbankene øker rentene, 3) kraftig dollarstyrkelse rammet fremvoksende økonomier i 2022. Kombinert med relativt rimelig verdsettelse av aksjemarkedene i fremvoksende økonomier med en P/E på 12,3, så øker derfor igjen interessen for å investere i verdens vekstmotorer.

Renter

Oppgang drevet av fallende renter og kredittpåslag
Den positive utviklingen i rentemarkedet fortsatte i januar med en oppgang på 3,3 prosent i globale Investment Grade-obligasjoner (IG). Også for rentepapirer med høyere kredittrisiko (high yield) så ga januar god avkastning. Globale high yield obligasjoner ga en avkastning på 3,8 prosent, mens high yield obligasjoner i fremvoksende markeder ga en avkastning på 4,2 prosent.

Oppgangen drives av både lavere rentenivå og at kredittpåslagene har kommet inn i alle deler av rentemarkedet. Markedet løper med andre ord foran sentralbankene som fortsatt forventer å øke renten ytterligere noen knepp i løpet av våren. Det gir en såkalt invertert rentekurve hvor korte renter er høyere enn lange renter. Ergo, markedet tror at rentene skal falle på sikt.

Norge
NorskEnglish
Norge
NorskEnglish